t\ RSK C ONDITORTI D TI\D T
FAGSKR'FI FOR DEN AI.I-SIDIGE COND'IOR
NR.7-8
AV INNHOLDET: fabrikl<is. Konditoris Internasjonal konditororganisasjon.
Landsmltet i Oslo 1953.
A/S Margarinsentralens stipendiefond 1952.
Konditorlerli ngeskol e n
i G@,tebors^. Svar til herr Thormodsen.
Age Hansen 30 ir som
faglarer. SmAnytt.
Landsforeningens hursvirksomhet.
Fra kond,itorprodukter til sjokoladefabrikasjon.
NORSK CONDITORTIDENDE utgis av Norges Conditormestres Landsforening,
Formann: John NIOIIhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redakt/r: Cand. jur. Borge Svihus. Redaksjon og annonser:
Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80. Telegramadresse:
Landsconditor.
Ekspedisjon: trIarius Stamnes Boktryhkeri,
Rldhusgt. 30, Oslo.
JULI - AUGUST I953
'Xondlfocis
z g. AnolNo
$o6nlrLtu
Den beste is-sesongen er vel n5r allerede over. N{en det har vprt et godt flr, og isomsetningen har i flr sAvidt vi har brakt i erfaring antalielig satt rekord. Dette skyldes da selvfolgelig den sterke varmen vi hadde i juni rnFrned. Men det har heller ikke varrt s& verst omsetning de siste par mfinedene. I\Ian kan snart si at ogsi nordrnennene cttcr hvert er blitt et isspisende folk, selv om vi ikke p6r noen mFrte stAr hoyest p5l listen over dc storstc isspiserne og isprodusentene. Flerc og flere har innsett at isen ikke bare er for barna, men likc meget for de voksne. Det skulle da ogsfl bare rnangle nAr man tar i betraktning isens store narringsinnhold. Okingen i dessertis-otnsetningen er ogsfi et gledelig trekk i konstatere i utviklingen. Det gjelder da barc for isprodusentene i holde pi publikums good-r'vill her. Iscn er i dag slett iklie fullkommen, og ennir finncs det mange muligheter for variasjon i innhold o3 konsistens. I den senerc tid er tnan da ogsi flere steder gfltt over til fi plodusere fruktis pi forskjellige mflter i storre mAlestokl<, orn enn neppe ennir med serlig suksess. Publikums reaksjon er jo som vanlig noksi treg. Det holder seg helst til floteisen og vaniljeisen. Og det kanskje med god grunn, idet rnan sikkert forbincler denne isen med den tidligere gode, gamle ltonditorisen. Og her cr vi ved l<jernen. Isen var tidligere et mer utpreget konditorprodukt, noe som den senerc tids industrialisering av produksjonen har gitt et folbart linekk. Konditorisen sto far hayt i publikums bevissthet. SporsmErlet er sA om den gjor det i dag. Vi kan berolige vflre lesere med at enni er det sikkert ingen akutt fare her. Men det stAr ikke til fl nekte at mange konditorer som tidligere sA sin ere i i lage den riktige og gode konditoris, etter hvert er buhket under i kampen mot de store isprodusentene. Det er kanskje ikke sfi alminnelig ennfl utover landet, men i byene er det dessverre et faktum at mange konditorer ilike finner det regningssvarende ft produsere sin is selv, men kjoper denne hos de store iskremprodusentene. Siledes blir disse konditorer bare et ledd i omsetningen. Dette er etter vflr mening ikke noe tilfredsstillende for faget. Det er klart at konditorene her mfl ta opp konkurransen, slik at ikke faget til syvende og sist vil miste et av sine tidligere spesialprodukter. De spesielle dessertiser som krer,er konditorarbeid, har de storre fabrikker cnnfl il.^ke i sin hflnd, men man vet jo aldri hvordan utviklingen vil bli. Hcldigvis har flere av de storre konditoriene tatt opp hampen rned de spesielle iskremfabrikker og meieriene, slik at flere av disse etter hvert produserer is i storre mAlestokk etter moderne prinsipper. Hva som her er sagt mfl selvfolgelig ikke forstfies derhen at vi vil iskremfabrikkene til livs. Disse fabrikkene fyller utvilsomt et stort behov i vflr moderne tid. Det vi vil ha frem er bare at de konditorene som ikke sclv produserer sin is, bor holde seg mest mulig til fagets utsvere. Ved 5 kjope den is man sclv onsl<er i forhandle til publikum hos de storre konditorprodusenter, vil man indirekte stotte opp om faget og bidra til A holdc konditori sens kvalitet pi toppen. Pi denne mfiten vil betegnelsen konditoris stadig v&re en realitet som andre produsenter mA regne med. Betegnelsen konditoris f orplikter og setter vel fi merke ogs& de storste krav til de bedrifter som mener seg kvalifisert til fl lage den.