-.t
t\ RSK C ONDITORTI D TI\D E FAGSKR'FI FOR DEN ,AI.I.SIDIGE COND'IOR
NR.2
FEBRUAR 1953
2 9. ARGAN G
AV INNHOLDET: Ny redaktl4r. Norsk (lontlitortidcrtdc
i n1' skiklielse. Litt onr kttrsvirksomhcten i janttar. Litt orn suhkerlioking. A.s Pals stipcndium I 952.
(ijcnsidig utveksling av lr 6 nd verkssvcnnt:r.
HAnrl verksklrnl<urranse
i OsLi. ,
Arsberetnirrg r[952 for BcrgenS i tlarhrlirtr,rrlaug
Irl4rste i nlornasj rlrrral c conditorf ag-ntesser i I )ii sselrlorf.
(lonrlitorcnc og littnl
:l
NORSK CONDITORTIDENDE utgis av Norges Conditormestres Landsfori
ening.
Formann: John X{0llhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
[lerlakt/r: Cand. jur, Borge Svihus. Redahsjon og annonser:
Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80. Telegramadresse :
Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri,
Ridhusgt. 30, Oslo.
dlg,ndoLL* Som de fleste kanskje allerede har lest i januarnurnmeret, har tidsskriftet nfl ffltt ny redaktor. Undertegnede er fra 1. januar ansatt som landsforeningens sekretter, og har fra og med dette nurnmer overtatt redaksjonen, forretningsforselen etc. for Norsk Conditortidende. Som det ogsfl ble nevnt i forrige numrner, er det landsforeningens hAp at dette skritt med sel<retpr og redaktnr i samrne person, ikke bare skal vrcre en okonolnisk besparelse, men at det o54sA rned tiden ril komme tidsskriftet som sidant til gode og heve dets alntene og fagligel nivi.
Det er jo ogsA ganske klart at dennc kornbinasjonen med sekretar i sarnrnc l)crson har stort-' uruligheter. Men som alltid ellers i lir,et, avhenger jo dc everntuclle utr,iklingsmuligheter av den ansattes personlige innsats og arbeidsvilje, og begrenses og utvides jo ogsti for sfl r,idt av dennes kvalifikasjoner i det hele. o54 rerclaktnr
Nir jeg nfl er ansatt i denne stilling, vil jeg forsnke i gjore rnitt bestc for at iallfall noen av forhipningene sorn er satt skal kunnc innfries. Tidsskriftet har fanget min interesse og faget interesserer rneg, rnen icg rni nok tilstA at jeg rent faglig sett mA melde pass. Men jeg hiper jo etter hvert A ffl iallfall et rent utvendig kjennskap til faget. For rlvrig troster jeg meg rned at jeg pfl',dette oinride kommer i samme birs som rnine forgjengere pEr redaktdrkrat<1ren. fa tross av dette beklagelige faktum rned de tidligere redaktdt'drsi'faglige ukyndiglret. har det heldigvis risL seg al" tidsskrifLet stadig er hlitt bcdre. Det cr derfor mitt hAp at jeg vil l;'kkes'i rnitt arbeid rned ri fore den avgtittc rcdaktors gode rirke viderc og freihover. Sorn landsforeninged"s sekretrcr' r'il jeg jo cllers hli godt kjent med forcningens lopende saker og skal nok vite i holde medlemmene i jour. For rneg lrersonlig ville det utvilsornt \,icre en fordel ont flest rnulig conditormestre ville innse at det kreves fagfolks medvirkning for A skape et virkelig godt fagtidsskrift. Det ville lette mitt arbeid hetraktelig. AIle rAd og oppfordringer om aktuelt stoff som kunne interessere fagets utovere, mottas rned takh. Jeg vil slutte med A si at jeg neppe hadde kunnet pflta meg redaksjonen hvis jeg ikke hadde f6tt de herrer Mollhausen og Tobiassons tilsagn om all mulig stotte i den fsrste tiden. Dessuten har herr AIf Nicolaysen lovet rneg faglig stoff og oppskrifter fra den gang det etter hans eget utsagn virkelig var conditorer til. Det er fl h&pe at flere vil folge hans eksempel. Borge Suiftrrs.