N
RSK
C ONDITORTID TI\D T FAGSKR'FI FO R D EN AI.I.S IDIGE COND'IOR
NR. 12
AV INNHOLDET HAndverksmestrene og
lrerlingeloven. God jul og godt nvtt Ar
lskrcm og baktcricnc. Otto lltich-Holtn 75 flr.
Ala"d,c ocfz.sme.sLceno o q I
2 9. ARGANG
oen
Larlingeloven vil snart hli gjort gjeldende for faget. Som hjent har det vrert adskillig diskusjon om loven og dens virkninger. Vi gjengir nedenfor direktor Hostmarks greie og utmerkede redegjorelse til dagsavisene, sorn p;ir uttrykk for N.H.F'.'s syn: <tlnder clen offentlige debatt om den nye larlingeloven i den selrerc
tirl er det blant annet blitt sagt at h&ndverksmestrenes holdning arter
seg som sabotasje ar, loven. SAledes sees at forretningsforer Ernil Torkilclsen i Norsk centralforening for Boktrykkere i en artikkel i Arbeiderbladet for lordag den 7. ds. har brukt dette uttrykk.
-
Julen 1953. Bakermester Eidheim emigrcrer.
Ritz Conditorier utvider. Grev Moltke-kaker.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Condi-
tormestres Landsforening.
Formann: John MOllhausen,
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redakt0r: Cand. jur. Borge Svihus. Redaksjon og annonser:
Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80. Telegramadresse
DESEMBER I953
:
Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri,
Rldhusgt. 30, Oslo.
, Nflr det i dag nesten ikke inntas lrcrlinger i de hflndverhsfag som er lagt inn under lrcrlingeloven, er arsaken hertil fsrst og frernst at hAndverksbedriftene ikke har okonomisk evne til fl pfrta seg byrdene rned opplreringen. Hflndverksbedriftene er stort sett smfl, de beskjeftiger gjennornsnittlig bare 2-3 personer utenorn mesteren' I den overveiende del av hflndr,erksfagene vil det alltid bety et skonomisk offer for bedriftene i utdanne lrerlinger, et offer som naturlig nok vil vrere rner fnlbart jo mindre bedriftene er. Allerede det ansvar og den okonorniske forpliktelse som hflndverkslovens lir:rlingekapitel har pfllagt hAndverl<sbedriftene i forbindelse med larlingenes utdannelse, har r,atrt si betydelig at mange bedrifter kviet seg for eller direkte avsto fra ir inpta larlinger. Den nye lrcrlingelovs bestemmelser, som har skjerpct alsvaret og oket pliktene og byrdene for bedriftele har fprtt <llegeret til fi flyte over>>, slik at de i enda rnindre utstreknitrg c1n tidligere ser seg utvei til fl innta lrcrlinger. Det gflr i all anstendighets navn ikke an i beskylde de mestere for sabotasje som ved en enkel |edriftsokonomisk vurdering har funnet at de ikke har anledning til ri pflta seg det tap som er forbundet med fi anta lzurlinger. Innen hAndverksmestrenes organisasjoner finner man det meget behlagelig at utviklingen har tatt denne retning, iklie minst fordi jo nettopp de sm6r bedrifter, hvor mesteren selv gflr med i det daglige arbeid, ofte byr de beste opplaeringsbetingelser. AIIe er pi det rene med at det er like frem en livsbetingelse for hirndverksnrcringen i fi den nr.rdvendige rekruttering. Situasjonen er i dag meget hekymringsfull, og alle ansvarsbevisste krefter bor derfor ta saken opp til alvorlig og grundig overveielse istedenfor fl nytte ukvemsord. Grunnlose og urettferdige beskyldninger om motarheidelse og sabotasje vil bare forverre en i forveien mer enn vanskelig situasjon, og hindre en saklig og tillitsfull droftelse mellom de parter som en praktisk og rasjonell Iosning virkelig betyr noc for. Dct vil kreve for stor spalteplass 5l gfl nalrtnere inn pir tlen karnp sorn har st6rtt orn tilblivelsen av den lerlingelov som ni etter hvert settes ut i livet. Norges H&ndverkerforbund har for sin del aldri gitt imot at det ble vedtatt en egen lrerlingelov, men vi advarte sterht imot clen form som forslaget fikk i lrerlingelovkomit6ens innstilling, og som dessverre i alt vesentlig ble vedtatt av Stortinget.