N ORS K C
ONDITORTIDTI\DT
FAGSKR'FI FOR DEN AI.I.SIDIGE COND'IOR NOVEMBER I953
NR. II
AV INNHOLDET: Lieretidens lengde. Ohr. Jflrgensen, Arendal. N. C. L. Konditorskolt' 1953.
I(avringfabrikkene tnA betale. I) rarnnrenserncs
<R0hnr> feirer (j() Errs
jubileum. Festmiddas- og stipcndicr hos M0llhausen.
Adolf Larsen & SPnn, Tdnsbe'rg, runder 100 Ar. Verdcns eldste br@d.
Dypfrosnc wienerbr/d. Svenncutvehsling metl Norge og andre land.
Avbrl'telse av laretitlen grunnet militertj c nest c'.
NORSK CONDITORTIDENDE utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John MOllhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redaktlr: Cand. ittr. Borge Svihus. Redaksjon og annonser:
Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80. Telegramadresse:
Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri,
R[dhusgt. 30, Oslo.
2 9. ARGAN G
Q,*rnLidens lnngdn ved opplering b6de i konditorfoget og i bokerfoget Som dc fleste vil kjenne til, har sporsmelet om la:retidens lengdc ntir det onskes opplitring i begge fag, vrcrt frertrrne til hehandling og diskusjon ved flere anledninger. I landsforeningen har denne saken vrcrt til behandling bfide i arbeidsutvalget og i horedstl'remote. Ogsi her i bladet har vi ved forskjellige anledninger streifet problernene, og 1ri virt landsmote i september ble det gansl<e stor diskusjon orn clette. Sorn vi hadde ventet var det stor interesse for sporsrnfilct. Det I'ar innlcgg bide for og imot en redusering a\r den nfivrerende lnretid i faget. Selv orn diskusjclnen kanskje bar preg av en viss amperhct og avskrrte en del mer eller tnindre hjente og ukjente kontroverser rnellom den henholdsvis nter bakerbetonte fraksjon, og den mer honditorbetonte, \'ar det gledclig ir lionstatere at de aller fleste innleggene pi rnotet gikk inn for en kortere lreretid enn den som offisielt gjelder
i dag. Nir vi hcr spesielt fremhever den laretid som offisielt gjelder i dag, cr clet fordi vi har erfaring for at lreretiden i praksis ikke alltid har vart eller blir overholdt. Problernet er som alle let vanskeligst i de kornhinerte bedrifter. Det er jo hcr nesten ikke til fl unng& at opp-
la:ringen vil kunne blandes salnLlnen, sarlig da hvis rnestrene ikke har hlare linjer fl gi etter. Resultatet har i mange tilfelle vtrt at opplrcringen i begge fag endog er gjort unna pA et minimum av tid. For en del flr siden opplevde en faktisk at dellartementet ansir en felles opplrcringstid pfi 3 ir for fl r'a.,re tilfredsstillende til fl lose svcnnebrev
i begge fag
I
Dette cr en 5'tterlighct hadde vi nter sagt i den annen retning. NIen dette er igjen et resultat av de uklare retningslinjer man har hatt. Synspunktet bor varre at oppla:ringstiden hverken bsr vare for kort eller altfor lang. I\'Ian bor finne en mellomt'ei slik at ikke lrcretiden vil virke skrernrnende pi dem som er interessert i fl skaffe seg den beste utdannelse i begge fag. Disse problerner har man i begge landsforeninger vart opllmerksom p&, og rnan har anbefalt for de respektive riks5rrkesutvalg en sammenlagt lrcretid pi ikke over 6 5rr. Hovedstyret i N.C.L. har foreslAtt 5 flr, mens B.L. holder p6r 6 flr. Hva det endelige resultat vil bli er i'kke godt fl si i dag, da svennenes rel)resentanter i riksyrkesutl'algene holder pi 7 &rs la:retid. De hevder bl. a. at en kortere la:retid betyr en nedvurdering av fagene. Dette er selrfnlgelig en innvending sotn har en viss tyngde, rnen selv om det er tale om helt selvstendige fag, tor det likevel va:re nol<sA klart at rirvarekunnshapeue, h&ndferdigheten og kjennskapet til de forskjellige bakeprosesser etc. sotn lrrlingen crver\.er i det ene av fagene, i il.^ke liten utstrekning ogsfl r'il komme larlingen til gode ved den senere opplrring i det annet fag. Lrrlingen blir etter hvert sotn opplreringen skrider frem, bedre o,g hedre rustet til fl greie arbeidet og modenheten blir strzrre. N{an sltarer inn llir det clernentare begynnerarbeid sorn det ikke er nodvendig fi gjenta, sirsom f. eks. rengjoring, llttss etc. Ja, endog bruken av mange maskiner og rrnnet verktnl, r-il oftc va're felles for begge fag.