F
ENES
AN5VARLIG FIEDA,KT@trI :
OFIGAN FOFI LONDITOR5TANDEN
Nr. 1l
Cano Jun.losen Hmlcne
oSLO
November 1928
4. aarg.
Grensen mellem conditor- og bakerfaget. Av Paul l4elhorn. kuchen, Rodon og mange, mange andre sorter ar,
Herr redaktor!
Hefendeig bakverk.
I Deres arede blad <Norsk Conditortidende> nr 10, for oktober maaned d. a. er der en artikel: <Gran-
sen mellem conditor og bakerfaget> som det har interessert m,ig meget at lase. Da jeg som ung conditorsvend arbeidet i nord, syd, vest og ost-Tyskland blev der i alle conditorier
tilvirket <Hefendeig>, d. v. s. gjardeig og fremstillet i de forskjelligste faconer eftersom publikum vat' vant til i hver av landsdelene. Ilvilken autoritet f. eks .i Sachsen vilde vove at negte en conditor i Dresden eller andre byer at bake <Stolln>, de meget bekjendte Sachsiske <Stolln> eller julekaker som bakes hele aaret rundt, eller i Ber-
lin og Hamburg de bekjendte Berliner-Pfannkuchen som bakes hvert nytaar i mangfoldige tusener, -i Rhinland. Butterforresten hele aaret igjennem
-
Ordet <bakverk> har conditorfaget ret til at bruke om sine produkter, og deriblandt er ogsaa de her om-
stridte wienerbrad kun under mange andre benar. nelser.
Ilvis den tyske conditorstand av idag skulde negtes at tilberede Hefendeig, og gjar bestemmes som granseskjel mellem conditor- og bakerfaget vilde det vare meget interessant at faa vite resultatet av en saadan bestemmelse. Det er simpelthen umulig. At wienerbrd har sit fsdested i Danmark kan vistrrok ingen bevise; men at dette finer,e Hefendeigbakverk i ethvert land blir tillempet efter-pub'likums smak og behag er let forstaaelig og navnet har ingen betydning. I min tid som forretningsmand oplevet jeg flere ganger at paagaaende herrer av bakerstanden an-
Bruk
,\C or og
I akep ul t) er
Gi @r fra
DE NORSKE GJIER- & SPRITFABRIKKER %