N ORSK C ONDITORTID TI\D T FAGSKR'FI FOR DEN AI.I.SIDIGE CONDITOR
NR. IO
OKTOBER I953
2 9. ARGANG
AV INNHOLDET: Hva er i veieu med hAndverket ?
Anoo ec L ooien med frdndoncfzeL?
l'lndclis- cn norsk l'agIlok.
Iin restartrat0rs (i0 irs clag.
Kr.sands Baker- og Konditormesterlaug.
Danmarks Konrlitorforening.
G. Nl6llhausen, Oslo, jubilerer. Farsdag igjen.
Krager/mann lager hjempebl0thake.
Hugo Tobiasson 70 flr. Bakerne krever l/nn under sykdom. .Iohn M0,llhausens fored,rag pfr landsm@tet.
NORSK CONDITORTIDENDE utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John Mpllhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Redahtdr: Cand. iur. Borge Svihus. Redaksjon og annonser:
Rosenkrantzgt, 7, Oslo.
Trf. 33 05 80. Telegramadresse :
Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri,
RAdhusgt. 30, Oslo.
Hva er det egentlig i veien med hAndverket? Dette er et sporsmil
som mange hAndverkere har stilt seg selv i de siste 6r. Ikke mins,t de hAndverkere som gjsr sitt beste i hindverkets egne organisa,sjoner vil
ganske sihkert ha merket en viss trctthet, eller skal vi si at passivitet cr det rette ordet. Ja, dette er ikke engang sterkt nok. For det er ikke hare en mistrostig passivitet i dct mer interne organisasjonsarbeid, men en merker ogsi en ettergiven utad mot myndighetene. Hva vi forst og fremst kan sette fingeren pA er at hirndverherstan'den som sfldan slett ikke har noen innflytelse pfl de beslutninger som blir truffet. Hflndverket er kanskje dfrrligere representert f. eks. i Storting og styringsverk, i forsamlinger o. l. enn andre n:eringsgrupper. I hAndverkernes sentralorganisasjon Norges HErndverkerforbund, har en lenge hatt disse problemer for oye. Gjennom forbundets arbeid med A ivareta hAndverkernes interesscr, crfares det stadig hvor nodvendig det er for hflndverksnreringen i ffl flere talsmenn pi Stortinget. Hvis ikke hflndyerkerne selv tar seg av dcnne oppgave, er det ingen andre som gjor det. Vi tror at hindverkerne trenger en folelse av 6 stA srammen i et stort kal,l. Som forholdene n6r er kan man nesten ikke lenger snakke om hfindverkerne sorrt en egen stand. Det er nesten som i laugstiden, idet det den gang ikke eksi,sterte noen egentlig hindverkerstand. Hvert fag var nemlig strengt isolert med sine egne problemer, og samarbeid var det lite eller intet av. Av den grunn sto h6ndverkerne svakt ved neringsfrihetens innforelse under liberalismen. Fsrst nfl startet man hflndverkerforeningene som gikk pfl tvers av de gamle laug. Man fikk sAledes etter hvert den gang en fellesrepresentasjon, sfl sammensveiset at man virkelig hunne snakke om en hflndverkerstand. IVIen en utglidning har funnet sted siden den gang. Igjen er det blitt
slik at de enkelte faglige sammenslutninger er blitt de viktigste. Dette har da som resultat at fagene etter hvert glir lenger og lenger fra hverandre. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at hflndverket i dag stir noks6 passivt overalt og kanskje endog er p[ vei til Er sette
overstyr alt hva den gamle hfln,dverkergenerasjon har utrettet.
Pfl vflrt landsmste var det en del deltag,ere som dessverre ikke syntes
5r se d,isse problemer klart ,nok. Det er klart at hfrndverkerne trenger
en sterk organisasjon. Pfl denne mflten vil kanskje h&ndverket igjen fi storre innflytelse i ,landets styre og stell. Dette vflrt hflp har selvfolgelig ingen partipolitisk tendens. Dernest mener vi ogsfl at mester og svenn bsr finne hverandre i et bedre samarbeid. Enn6r tror vi at det er hip for smflbedriftene. Industrien loser nok de store pro,duktive oppgaver, men nettopp vAr ensrettede verden har bruk for smibedriften. Det vil igjen si at h6rndverkerstanden vil bli den stand som i lengste laget virl kunne holde stand mot tidens tiltagende avindividualisering og dens ensrettede mennesketype.