Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
INNHOLD: TANNRÅTEN, SØTSAKENE OG BRØDET - OM HARSKNING - BAKERMESTER E . J. BERG 80 ÅR - KONDITORMESTER JOHN G. MØLLHAUSEN 60 ÅR - KONDITORKURSUS I KRISTIANSAND - LITT OM SYLTING OG SYLTE TØY - KUNDESERVICE OG ARBEIDSTID -
52. ÅRGANG
Tannråten, søtsakene og brødet.
NUMMER
8
ine tenner er vi vant til å regne med at svenskene har. Ingen steder brukes det så meget hårdt brød som der, de er jo fremst i verden når det gjelder knekkebrødforbruk. Imidlertid står det slett ikke bra til. Her hjemme har vi gjennom mange år fått høre om hvor voldsomt tannråten herjer , så vi har nesten ervervet oss et visst mindreverdighetskompleks i denne h_e nseende. Det kan da nesten være som en· trøst å høre at man i Sverige ser minst like mørkt på situasjonen. Man regner derborte med at tannpleien koster noe slikt som 150 millioner svenske kroner om året, og enda rår de ikke med alt det som burde gjøres. De har heller ikke tannlæger nok til å overkomme alt arbeidet ( akkurat som hos oss), og helsemyndighetene har inntatt det standpunkt at for å komme ondet tillivs må man prøve å forebygge istedenfor å kurere. Det har lenge vært kjent at tannråten på en eller annen måte må ha forbindelse med kostholdet , og de raffinerte kullhydrater har lenge vært mistenkt. «Sukkeret og det hvite mel » er en ordklisje som er velkjent også hos oss lenge før man ennu hadde noe konkret å fare med. Under krigen inntraff det nu at tannråten gikk sterkt tilbake i de land som var direkte rammet. og hvor kostholdet ble merkbart forringet. Dette var således tilfelle i Finnland og i Norge , men i Sverige, som gikk fri. var nedgangen i tannråtehyppighet neppe merkbar. Det mest karakteristiske ved kostholdet i de krigsrammede land var at sukkerforbruket gikk ned til en brøkdel av det vanlige , mens svenskene knapt hadde noen innskrenkning av betydning. Dette måtte vekke til eftertanke, men for å være trygge på å stå på helt sikker grunn fant de svenske myndigheter det nødvendig å sette igang store eksperimentelle undersøkelser over kostholdets betydning før de gik~ til 165