Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
Forening
INNHOLD:
OMKRING DET NYE BRØDET. - DITLEF MARTENS A/ S, BERGEN , 200 ÅR. - PÅ LA NDEVEIEN lGJEN. - VI FÅR FORSKRIFTER. - GENERALFORSAMLING I OSLO BAKERLAUG. VESTFOLDFORBUNDETS ÅRSMØTE. - ROGALANDSSAMMENSLUTNINGENS ÅRSMØTE. - HVA SKAL BARNET HETE? - BERGENS BAKERMESTERLAUG. -
52. ÅRGANG
Omkring det nye ·brødet
NUMMER
4
å er påsken overstått, og det er på tide å ta et overblikk over hvordan det er gått med det nye, holdbare brødet, hvordan det er blitt mottatt av publikum, og hvilke erfaringer bakerne har gjort. La det være sagt straks, at fremkomsten av den nye typen har vakt stor interesse, og skapt forventninger hele landet over, og dagspressen, som har viet saken megen omtale, har skaffet bakeryrket adskillig publisitet. F Ørst forhistorien : Allerede før jul bragte direktør Dawes på bane spørsmålet om det skulle være mulig å lage en mere holdbar brødtype med henblikk på påskelukkingen, som man måtte regne med ville komme, og Bake- og mellaboratoriet ved Statens teknologiske institutt satte igang forsøk for å finne ut av dette. Man visste fra før at visse tilsetninger under egnende forhold kunne øke holdbarheten hos enkelte brødsorter særlig hvetebrød, og i alminnelighet var det så at jo rikere oppveiing, desto bedre ble også brødet. Man har også adgang til de eldningshemmende stoffer, som efter tidligere forsøk kan være meget virksomme i hvetebrød, mens de ikke ga noen synlig effekt i rugbrød. Nu er det grenser for hva man kan gjøre med hvetebrødet, jo mere man putter i det, dess dyrere blir det, og da saker som fett f.eks. er en normal bestanddel av loffen, kunne det bli vanskelig å få kompensasjon i prisen for en eventuell øket tilsetning. Helst burde man altså finne frem til en helt ny brødtype, et spesialbrød om man vil, hvor prisen kunne bli satt overensstemmende med omkostningene. Det lå nær å ta rugbrødet som utgangspunkt. Det er kjent at rugbrød blir saftigere hvis man kan øke veskemengden noe i deigen, og svenskene har lenge benyttet seg av dette med sine «skållingar» hvor endel av stivelsen blir
69