Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
INNHOLD: TRENGES DER EN REVISJON AV BAKERLOVEN?
- 100 ARS FORRETNINGSJUBILEUM - 60 ARS FIRMAJUBILEUM - NORGES KONDITORMESTRES LANDSFORENING - GASSFYRING AV RØROVNER - MELTRANSPORT UTEN SEKKER - SMAKSPRØVING AV BAKERVARER - HVORLEDES SKAL DET ENDE - M.M.
Trenges der ;en revisjon av baker/oven?
et har i den senere tid vært referert atskillige tilfeller hvor kontrollører av arbeidstiden i bakerier har funnet folk iferd med å arbeide før kl. 6 om morgenen. Kan det bevises at vedkommende virkelig har arbeidet, er saken klar, forholdet er ulovlig og dermed straffbart. Ganske nylig var en slik s ak oppe i Trondheim, og vi gj e11gir etter Adresseavisens referat : E11 Lakermester i Trondheim og en av hans svenner sto for dommer Bjørtuft i byretten tiltalt for å ha overtrådt arbeidstidsloven for bakerier, som forbyr arbeid i bakerier mellom kl. 18 om aftenen og kl. 6 om morgenen. De var av politiet ilagt en bot på he11holdsvis 100 og 20 kroner, men hadde nektet å vedta forelegget.
En kontrollkomite hadde foretatt en kontroll mellom kl. 5 og 6 om morgenen den 25. april i år. De kom til tiltaltes bakeri kl. 5.38 og hadde truffet bakermesteren og ovnsvennen i bakeriet. Til politiet rapporterte komitee11 at ovnsvennen var beskjeftiget med å flytte plater fra en såkalt tobL til et rai:ikeskap.
De tiltalte hevdet at ovnsvennen , som i:iaken gjelder, idet mesteren har adgang til å arbeide også før kl. 6, bare hadde flyttet på en tobb for å lese av temperaturen i den elektri ske bakerovnen. Det måtte han ha adgang til, idet ovnsf yring er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsen.
Et medlem av kontrollkomiteen hevdet imidlertid som vitne at han som ovnsvenn flyttet på en plate med wienerbrød fra tobben til raskeskapet.
Bakermesteren opplyste at det ikke lot seg gjøre å flytte de enkelte platene inn i skapet. Et annet medlem av kontrollkomiteen forklarte
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
OKl'S VELKJENTE SPESIALITETER
WIENERMASSE, KARDEMOMME-AROMA, KRYMMEL, GLASURMASSE, ESSENSER OG AROMAER, PULVERE, CHELLIES PYNTEfRUKTER.
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
Tidligere F. C. Balling & Co.
DARRES GATE 3
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 4274 20 41 4706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og:største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 I 1 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f 1ex.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
Ree. varemerke
imidlertid at han hadde sett bakersvennen flytte platene fra en «tobb» til en annen.
Retten kom til at de tiltalte måtte felles etter forelegget, idet det ble funnet bevist at platene ble flyttet. Foruten bøtene, som ble opprettholdt, må hver av de tiltalte betale 25 kroner i saksomkostninger.
Det fremgår av referatet, at en ovnsvenn har lov til å være tilstede i bakeriet før kl. 6 av hensyn til fyringen. Står en tralle med wienerbrød iveien for hans avlesing av ovnstermometret , må han også ha adgang til å flytte den. Men hvis han flytter den så langt at den kommer inn i raskeskapet, er det en ulovlighet.
Ja, slik er loven idag. Men er vi egentlig tjent med en så stivbent lovgivning ? Vi vet at i alle bakerier er det en skrikende tidsnød i morgentimene. Det gjelder å få flest mulig varer ferdig til butikkene åpner, så er det fristende å presse deigene frem med kortest mulig liggetid, vrient oppslag av de umodne deigemner, «koking» med damp i raskeskapet og kortest mulig steketid i en overhetet ovn, så varene kommer ut i butikken med stygg fasong, et tynt skinn istedenfor skorpe og uten den riktige aroma. Er det noen som kjenner situasjonen igjen ?
Slike varer er dårlig servise overfor publikum og bidrar til å bringe bakeryrket i vanry. Og det eneste som skal til for å rette på det, er litt bedre tid om morgenen. Mange bedrifter er fullt oppmerksomme på dette og omgår vanskelighetene med de lovlige midler som idag står til rådighet. En nattautomat er en glimrende hjelp, men den forutsetter bedrifter av en viss størrelse. Har man to eltemaskiner, begge forsynt med automatisk igangsetting, er man godt rustet og kan ha velmodne deiger både av hvete og rug fullt klare til oppslag når svennene begynner arbeidet kl. 6. I andre bedrifter er det mesteren selv som er tidlig på ferde, setter igang eltemaskinen og lager deiger, flytter wienerbrød fra kjøleskap til raskerom og legger allting til rette, hvilket han har lovlig adgang til. Det er en stor tjeneste disse mestre yter sine kunder ved å ofre morgensøvn. Men hvis nå mesteren blir syk en dag - ja, det hør han altså helst ikke bli. På den annen side går altså ovnsvennen der og ser til fyringen, kanskje har han en ledig stund iblant, kanskje må han flytte en tralle, men nåde ham om den kommer inn i raskeskapet ! På en utenforstående virker slike rigorøse lovbestemmelser komplett latterlig og smaker av det tørreste paragrafrytteri. Det er slett ikke til å undres over at man kan
fristes til å bryte loven, og det er vel ikke mere enn menneskelig om en svenn, som kanskje har vært mange år i bedriften og står på en fortrolig fot med mesteren, gjetne gir ham en stilltiende håndsrekning.
Vi skal imidlertid ikke glemme bakgrunnen for at vi fikk bakerloven i dens nåværende form. Forbudet mot nattarbeid er en rettighet, som svennene omsider fikk tilkjempet seg etterat d e tidligere hadde stått i et umenneskelig slit nær sagt døgnet rundt uten noen begrensning. De t er ingen idag som vil Ønske slike tilstander tilbake igjen. Det er neppe heller noen som vil ta til orde for skiftarbeid i bakeriene, selvom d e t er vanlig i mange andre yrker, det er heller ikke behov for det. Men en liten lempning i den någjeldende, helt stivbente lovgiving, ville i virkeligheten bety en stor lettelse i bakernes arbeid i morgentimene. En mann i en time før arbeidstidens begynnelse ville være nok til at meget kunne legges til rette for en rask og glidende produksjon og resultere i bedre kvalitetsvarer for publikum. Skulle det ikke være mulig, på frivillig basis, å komme frem til en overenskomst mellom de interesserte parter om et forslag til forandring av bakerloven på dette punkt , slik at alle var tjent med det ?
KRISTIANSANDS BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG
holdt sin årlige generalforsamling i Håndverkerforeningens lokaler torsdag, den 17. september 1953. Av laugets 25 medlemmer var 17 fremmøtt.
Årsberetning og regnskap ble godkjent. Likeledes styrets forslag til kontingent og budsjett for 1953 / 54.
Valgene fikk følgende utfall : Oldermann : Bakermester Trygve Axelsen. Bisittere Konditormester 0. Wiborg Thune og bakermester Hans Liebermann. (Gjenstående i styret : Disponent Klaus Kristensen og bakermester Lars B. Kullerud.)
V.-bisittere : Bakermestrene Knut Moseid og Rolf Torgrimsen.
Kalk.nemnd : Bakermestrene Thomas Hodne, Johan Pedersen. og konditormester Kai Arntsen.
Etter generalforsamlingen var deltakerne Sørlands Margarins gjester til en «Paltosk»-aften. Det var stor stemning og det hyggelige samvær fortsatte langt utover kvelden. Sekretæren.
er aktivisert, tørket hønse-eggehvite. Uovertruffen til marengs og skumboller.
100 gr Mareng-hvite til 1 liter kaldt vann, ferdig til bruk etter 10 minutters svelletid. Gir ca. 20 % større volum enn rå hønse-eggehvite.
Marengs fremstilt med marenghvite tåler forholdsvis fuktig luft uten å slå seg.
kr. 25. - pr. kg.
Våre representanter og vi selv står gjerne til tjeneste med oppskrifter og nærmere opplysninger.
).,~AlJ"
OSLO
Baker- og konditorartikler
1 0 0 ÅRS FORRETNINGSJUBILEUM
Johann Møllhausen, firmaet s grunnlegger.
Blant de populære steder i Oslo by ruver Møllhausens navn sterkt. Det er likesom blitt et miljø i det pulserende Karl Johan -liv, stedet Karl Johansgt. 17, hvor Møllhausen driver sin store bedrift, og ærverdigheten betegne s den 13. oktober ved at firmaet da feirer s itt 100 års jubileum.
Georg Møllhausen,/. 13 / 10 1866, d. 23/10 1941.
Hvorfra datoen 13. oktober egentlig skriver seg e r ikke helt lett å konstatere. Det er på det rene at den opprinnelige Johann Friedrich Carl Møllhau se n kom til Norge i 1849, men han slo seg opprinnelig ned i Moss og startet et bakeri der den 24. april 1852. Men i Moss sy nes det ikke
J oh n E d:v,: rd G eorg M~llh:m ~en.
Birger M øllhausrn.
Stavanger Grunnlagt 185 5
del bes le mel I
SPISEFETT - TEKNISK FETT /0-t mar(Ja,in OfJ tåpeindu.tl,ien SAN DA R FA B R I K K E R A/s SANDEFJORD TLF. 3232
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
:L ha vært tilstrekkelige utvidelsesmuligheter for den unge Møllhausen so m da var bare 25 år gammel, for han leiet et bakeri på Grønland 26 i Christiania etter at han hadde tatt borgerbrev som bakerm es ter den 29. april 1853 hos Magistraten. Men a llerede etter 1,5 år flyttet han til Dronningen sg t. 24. Den 20. ap ril innl eve rte han i gj en si tt bor ge rbrev til Magi straten i Christiania og flyttet til Dramm e n, kanskje n ettopp fordi han s spesia lit e t den gang var honnin g kaker, og Drarnmen s bak e rn e var b ekj e nt for s ine honnin g -
ill 1ll!uu scns gård, Karl Johan sgt. 17 , Oslo.
kak e r som de hvert år fraktet i store kister til Chri s tiani a -marken. Men allerede i 1856 igjen syn tes den urolige Møllhausen ikke å kunn e fi nn e seg til r e tt e i Drammen og d en 19. mar s 1856 får han i g jen fornyet s itt borg e rskap som bakermester i Christiania. Han ka s tet seg aller e de den ga ng over man ge ting ved s iden av bak e riet, som bonbons og sukkertøy og konditorartikler.
I april 1857 kom han til å overta nåværend e Karl Johan sg t. 17 ( den gang het gaten Østr egade), og he r har da firmaet Møllhausen gjennom 3 gene ra s jon e r utviklet en an see lig bedrift omfattende b a ke ri og konditori med servering. D e er uttallig e d e hi stori e r s om kan trekk es frem om d e t event y r som bedriften Møllhausen e r og h vo rledes den på mange måter både bevisst og ub evi ss t kjeder seg inn i Christianias Byhistorie.D e t har vært s kiftnin ge r i eierforholdene, båd e på mann s id e n og kvinnesid e n, men alle har vært initi a tivrike folk so m hver for seg har vært e t ledd .i den stadige ut viklin g frem til den storbedrift som Møllhausen i dag repre se nterer.
Johann Møllhausen overlot s in sønn Johannes Møllhausen l edel se n i 1880, men denne sønnen døde forhold svis ung , bare 30 år gammel, og derved kom d en nest eld s te av grunnleggerens sønner
Geor g Møllhau se n til å overta forretningen, og det er han som fort se tt er å føre firmaets tradis jon er v id ere frem til vå r tid sa lder hvor John og Bir ge r Møllhausen n å h a r overtatt ledelsen.
Møllhausen er en be drift som er så omfattende og som har så man ge underavdelinger og bakerier pla se rt rundt i bye n at d e ns produksjons ~ apparat kan virke relativt komplisert, og det er derfor ved 100 å r s jubileet s tore planer om å kon sen tr ere bedriften på den æ rv e rdige eiendomµ1en ved Skøyen s om intonerer de kommende 100 å r.
Firma et h ar et utall filialer og har et renome og et navn i Oslo hy som søk e r sin like.
Vi be n ytte r a nl edningen til , gjennom dette bl a d s spalt e r, å hil se f irma e t. Som et kuriosum kan vi nevne at firmaet er d e t eldste medlem av O slo Bakerlaug, idet firma e t ble innmeldt i 1853 og h ar oppr e ttholdt sitt m e dlem skap i alle di sse 100 år. - J oh a nnes Møllhausen var også lau gets old e rmann fra 1864-66 og John Møll~ hau se n såve l som Geo r g Møllhausen har gjort en betyde li g inn sa ts i No r ges Conditormestres Landsforenin g o g har sa tt dype spor etter seg som effektive administratorer og formenn.
Vi f~5ler oss overb ev i st om a t de 100 år ikke har formådd å leg ge noen d e mper p å tiltakslyste n o g e kspan sjon stran ge n for d e t firma hvi s parol e a lltid har vær t på hø y d e n og vel så det av den t e kni ske og sa l gsmessige utvikling av faget, et firma som er en pryd for den s tand det repr ese nt e r er .
A. de C. Daw e s.
Arki t ekt e ne Bj e r ck e og Eliasse ns skisse ti l Mø l/h ausens jr em tidige sto rbygg på skøyen.
ET STRÅLENDE
RESULTAT
Med EMCE KREMPULVER
kan De være sikker på å få en fast del ikat og kort vaniljekrem med utsøkt smak og passe farge. Pulveret inneholder bare førsteklasses råvarer.
60 ÅRS FIRMAJUBILEUM
Et av Drammens mest kjente og velrennomerte firmaer i vår bransje, Gustav Bø hm & Søn A/ S har 60 års jubileum 18. oktober.
Firm ae t ble grunnlagt av Gustav Bø hm i 1893 , han hadde da i 4 år oppholdt seg i Norge og han arbeidet såvel i Drammen som i Christiania, men i 1893 overtok han Sommerstads konditori i Drammen. I starten hadde han sitt verksted på Strømsø og forretning på Torvet, ved siden av der firmaets hovedut sa lg nå ligger. I 1898 kjøpte han gården på Torvet og innredet nytt bakeri og konditori. Han drev da også kafe og restaurant. I 1904 kjøpte han naboeiendommen og i 1914 flyttet firmaet hele bakeribedriften over i helt modern e bygg i Nordre Torvgaten.
Sønnen Fritz Bøhm ble utlært i 1914 hos W. B. Samson i Oslo og reiste deretter på studietur i Danmark og Tyskland og kom tilbake til firmaet i 1918. I 1923 overtok han ledel se n av be drift en.
Nå e r firmaet en av byens største be drifter me d tipp topp moderne ut styr og beskjeftiger ca 30 personer.
Firmaets grunnlegger, Gustav Bøhm var en kj e nt, aktet og avholdt koll eg a, usedvanlig interessert i si tt fag og en initiativrik forretningsmann. - Sønnen, Fritz Bøhm lar farens rennom e int e t tilbake å Ønske. Han har ved s iden av sin vinnende personlighet og omgjengelighet den sa mm e gl ødend e inter esse for s itt faglige område. Ved s iden av bakeriet dyrker han sin bridge som hobby, og det e r s ikk er t mang e som gleder seg ved å møte en så jovial type som Fritz Bøhm ved det grønne bord.
«Norsk Bakertidende» benytter anledningen til å bringe firmaet sine lykkønskninger til jubil ee t, og alt t y der på at de 60 årene som hittil har gått ikke har formådd å stanse tiltakslysten og ekspansjonstrangen i firmaet. - Det vil nok gjennom mange år figurere på listen blant de m es t ansette bakeribedrifter her til lands.
A. de C. Dawes.
I DANMARK
er det nå vedtatt en lov som forbyr all bruk av flytende parafin i bakerier. Man får ikke en · gang bruke det til å smøre plater med.
NORGES KONDITORMESTRES LANDSFORENING
holdt sitt landsmøte i Oslo i begynnelsen av sept. Den viktigste post på dagsorden var yrkesutdannelsen, og konditorme ster John Møllhausen, Landsforeningen s formann, uttalte herom til dagspre sse n :
Yrkesutdannelsen har ikke alltid utover landet vært tilfred ss tillende , noe både våre myndigheter og land sforening e n har vært oppmerksom på. Særlig i bygdene og i de mindre byer har utdannel se n vært mangelfull. Det er dette man nå vil søke å avhjelpe ved opprettelse av konditoravdelinger ved d e planlagte yrkesskoler, som etterhvert vil bli oppført utover landet.
Konditormestrene har tidligere faglig sett, hatt vanskelig for å tenke seg opplæringen ordnet som en forskole, men forholdene endres jo med utviklingen, og det kan bli nødvendig å revidere denne oppfatning.
Kontorsjef Chr. R øm min g ved yrkesopplærin gs råd e t orienterte d e ltak e rne om di sse spørsmål ved s itt foredrag om «oppbyggingen av den skolemessige y rke sopp l ærin g i håndverk og industri. Skolemessig opplærin g for konditor e ne».
I forbindelse me d land s møtet var det av Oslolauget arra n ge rt en ut s tillin g i Bøndernes Hu s som viste d e n yes te te knisk e hj e lp e midler innen faget, kombinert med d e mon stra sjo ner for publikum. Utstillingen va kt e stor berettiget intere sse, og man ge fagfolk utefra reiste inn for å få et innblikk i de s is te fin esser.
TØNSBERG OG OMEGNS BAKER- OG KONDITORMESTRES FORENING
har holdt årsmøte i Håndverkerforenin ge ns lokaler. De t fremgikk av årsberetningen at tilgangen på r åva r er er blitt bedre. Pris en på mel har holdt seg s tabil , og det driv es fortsatt forhandlin ger om strømtariffen. Foreningen har 33 medlemmer.
Formannen Lar s Jør ge nsen fraba se gjenvalg og som ny formann valgtes Erik Spæren. Som ny sekretær etter Sveinung Thorstensen, som nektet gjenvalg, valgtes P. Bjune Frantzen. Kasserer ble Odd Nygård Sørensen og styremedlemmer Knut Firing og Oddvar Sæther.
Valgkomiteen består av Chr. Rab e, Årstein Vigulf og Knut Flagstad. Festkomiteen av Leif Nielsen, Georg Nordgård og Lars Jørgensen. Fanebærer : Karsten Larsen og fanevokter Norman Westgård og Olav Hebbe Svendsen.
Gassfyring av rørøvner.
Rørovnene er, som vi vet, egentlig beregnet for kullfyring, men de lar seg uten større vanskeligheter ombygges til fyring med olje eller gass. Man oppnår herved flere fordeler. For det første vinner man plass ved at kullbingen blir overflødig, for det annet slipper man en mengde arbeid med den manuelle fyring og slagging, for det tredje er det ikke nødvendig å feie så ofte, og hertil kommer de hygieniske fordeler ved at kullstøv, sot og røk uteblir. Mens oljefyringen lar seg praktisere hvorsomhelst, er man for gassens vedkommende bundet til de byer som har gassverk, hvis man da ikke skal gjøre som det har vært praktisert enkelte steder i utlandet, hvor man selv fremstiller gassen av kull i en egen gassgenerator som er felles for hele anlegget. Fyringsarbeidet blir her innskrenket til et minimum, men systemet passer naturligvis bare for store bedrifter.
For gass- eller oljefyring av rørovner er man selvsagt avhengig av at man får spesielle brenn e re, so m egner seg for disse ovner. Det gjelder at man får jevn varmetilførsel til alle rørrekker, og fremfor alt at man ikke risikerer lokal overhetning med sprengning av rør og katastrofale ø<leleggelser. Dette problem er imidlertid for lenge s iden løst og byr ikke på noen vanskeligheter. For gassfyringens vedkommende kan det gjøres på to måter, enten ved en rad brennere som le gges på risten i bunnen av fyren, og som alt så g ir felles varme for alle rørrekker. Hver br e nner må her ha en ganske stor flamme når ornen skal fyres opp. Eller man kan legge et gass r ø r under hver enkelt rørrekke, med en rad av tett s ittende, små bluss. Det siste system er det mest elastiske, idet man lett kan holde forskjellig varme på over- og underherden om man så måtte ønske. Ellers er begge sys temer prøvet i praksis og funnet godt brukbare.
Ved all gassfyring er det nødvendig med visse sikringsanordninger for å unngå eksplosjonsfare Blandinger av gass og luft i visse forhold er som kjent eksplosive, og hvis man lar gassen strømme en tid f Ør den tennes, ken det lett oppstå slike eksplosjonsfarlige blandinger. Man må derfor benytte seg av et eget tennbluss som må være tent før gassen settes på, slik at den utstrømmende gass Øyeblikkelig tennes såsnart den strømmer ut av brenneren. Det er imidlertid nu konstruert «idiotsikre» tenningsanordninger, som er slik innrettet at hovedkranen for gassen overho-
218
det ikke kan åpnes før det er åpnet for tennblusset. Til sikringsutstyrel hører også en gasstrykkkontroll, som automatisk stenger gassen av hvis gasstrykket skulle synke under en viss grense. Kjeden til spjellet er også forbundet med gasstilførselen, så at gassen hare kan tennes når spjellet er åpent. Skulle dette av en eller annen grunn bli stengt, lukkes også gasstilførselen med det samme En viss lufttilfør se l til gassen er nødvendig forat forbrenning en skal bli fullstendig. Tenner man en gassflamme rett fra kranen, er denne flammen lysende og soter. Derfor innføres alltid en viss mengde luft sammen med gassen i brenneren. Denne gass-luftblanding, som ikke må ha så meget luft at man kommer nær eksplosjonsgrensen, brenner med blå flamme som ikke soter. Lufttilsetningen kan enten skje ved at gasstrømmen river luft med seg, når den strømmer forbi en åpning like foran brenneren, slik som det er ved de fle s te husholdningskokeapparater, eller ved at en vifte presser en regulerbar luftmengde inn i gasstrømmen. Dette siste brukes mest i forbindel se med s tore brennere. Begge systemer kan brukes på bakerovner. Er det vifte, må også lufttilførselen s ikres, slik at gasskranen stenger hvis viften skulle stanse . Med disse sikringsanordninger er gassfyring av rørovner helt betryggende.
I hvilken utstrekning det lønner seg å legge om rørovner til gassfyring, avhenger først og fremst av prisene på kull og gass sett i forhold til begges brennverdi. Man regner at ett kilo kull gjennomsnittlig g ir 7000 kalorier og en kubikkmeter gass ca 5000, men der kan være store variasjoner i kullenes brennverdi alt etter kvaliteten og askeinnholdet. Også gas se ns brennverdi kan variere noe fra s ted til sted. Det blir da et regnestykke hvor meget man må betale for kaloriene med den ene eller annen fyring sa 1t. Til fordel for gassen må man regne det minskede fyringsarbeide, og ta i betraktning at gassforbruket kan følge bakingen ennå nøyere enn kullfyringen, idet gasskranen kan stenges i samme Øyeblikk det ikke lenger er bruk for den. Hertil kommer de fordeler som er vanskelig å måle i penger, såsom innspart plass og lettere renhold. Disse forhold tilsammenlagt har gjort at man såvel i Danmark som i Sverige mer og mer går over til gassfyring av rørovnene på de steder hvor gass er tilgjengelig. Hva gassforbruket angår, rapporteres fra en bedrift et forbruk på 22 m~ pr. 100 kg brød. Dette tallet, som anses relativt høyt, henger angivelig sammen med en temmelig variert produk-
Plalepussemaskiuen
gjør pussingen av plater til en lek.
Den pusser platene på begge sider, fetter oversiden hvis De Ønsker det og holder platene rette.
Tar rette plater og plater med kant på en eller to sider.
Maskinen gjør et perfekt arbeide.
PLATEPUSSEBORD
Levering fra lager.
/Uandleue er /ri
VALSEMASKINER med kapslet kileremsdrift.
SKALLEMASKINER for mandler og peanøtter.
MANDELKVERNER for tilkobling til piskemaskiner.
Levering fra lager.
DAMPKJELER MASKINER
av deigen er en vesentlig betingelse for godt bakverk.
Når det gjelder tertedeig, har De et ypperlig hjelpemiddel i KONDITORI margarin. Den har en delikat smak, og den er lett å rulle inn i deigen. KONDITORI margarin egner seg også utmerket til wienerbrød.
sjon med mange forskjell ige slags bakverk Ved mere ensartet produksjon kan man komme lenger ned, det nevnes at ved innskuddsovner hvor det bare bakes brød skal man kunne komme ned i 13- 15 m 3 pr. 100 kilo. Gassfyringen er forøvrig ikke begrenset til rørovner, den skal også med fordel kunne tillempes både for direkte fyrte vedovner og for kanalovner.
Hos oss later det til at man har viet mulighetene for gassfyring liten oppmerksomhet. Vi har jo den store fordel av billig elektrisk kraft, som man ikke har noe sidestykke til i de andre nordiske land, og de elektriske ovnene har alle de fordeler og mer til enn gass- og oljefyringen byr på. Men det finnes fremdeles en god del rørovner i de byene hvor der er gassverk, hvor mange er det dog ikke så godt å ha noen mening om. Og her turde det mange steder være regningssvarende å legge om til gassfyring Systemet er prøvet på en ovn ved en større bedrift i Oslo og viste seg så fordelaktig at man gjerne også skulle legge om de øvrige ovner, forutsatt at man var sikret gassleveranse. Men her kommer den merkelige politikk inn, som Oslo Lysverker har praktisert overfor sitt gassverk. Man
KAKEBRETT
av duraluminium (flymateriell).
Ekstra sterke og lette .
62 x 40 cm i bunnen m/ 4.5 cm høye skråkanter.
Di~ e brett er av mange brukt i 5 år uten slitasje eller skade.
Lette som fjær - Sterke som stål.
Lette å holde rene.
Delikate varer på delikate brett.
Kr. 15.- pr. stk.
DRAMMENSVEIEN 20 - OSLO - TLF. 55 16 52
har rolig latt forbruket gå ned og sett på at antall abonnenter er sunket fra år til år, tydelig i den hensikt å nedlegge gassverket helt med den begrunnelse at det er ulønnsomt. Man kan heller ikke vente at det skal lønne seg når man ikke gjør noe for å holde omsetningen oppe. Ved å gå inn for et samarbeid og søke å få bakerne til å interessere seg for gassfyring ville man kunne øke gassforbruket meget, vel å merke uten å gå til kostbare nyanlegg, og basert på den produksjonskapasitet som allerede er for hånden. Men sålenge man stadig har truselen om gassverkets nedleggelse hengende over hodet, vil selvsagt ingen Laker tenke på å gå inn for gassen.
I Stockholm finens det for tiden ca. 250 gassfyrte bakerovner i forskjellige størrelser, som angis å svare til 50 000 tonn bakt brød pr. år med et gassforbruk på omkring 5 millioner kubikkmeter. Bare en brøkdel av dette forbruk ville bety et merkbart pluss her hos oss. Det er på tide at de norske gassverk blir oppmerksom på hvilke muligheter de har for å øke sine leveranser og bedre utnytte sin produksjonskapasitet ved å søke kontakt med de bakere som har kullfyrte ovner.
Meltransport uten sekker.
Sekker brukes nå Lare i liten utstrekning til transport og oppbevaring av korn. Den aller største del av korn fylles løst i skipenes lasterom, suges eller blåses opp i siloer, og transporteres over land løst i jernbanevogner eller spesialbygde lastebiler. For melets vedkommende derimot har sekkene stort sett holdt stillingen og kommer også til å gjøre det, sålenge det finnes bakeribedrifter hvor sekken, vanligvis på 50 kilo, er en passende størrelseenhet. Men hvor brødfremstillingen er gått over til storindustri har man forlengst sett seg om etter andre metoder for transport og oppbevaring av mel, som faller billigere og passer bedre for de store forhold. I disse storbakerier er mellageret erstattet av siloer, og arbeidet med å tømme tusenvis av sekker over i disse blir uforholdsmessig kostbart og tidskrevende. Særlig i Amerika er man kommet langt i arbeidet med å rasjonalisere stortransporten av mel. Fra det store møllesentrum i Buffalo f. eks. kjøres det ut tusenvis av spesialbygde jernbanevogner, enslags meltankvogner, til de store kunder. Disse vognene er bygget av stålplater og må være helt glatte innvendig, så at intet melstøv kan sette seg fast og gi grobunn for utøy.
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI WIENERMASSE
den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Vognene fylles fra egne melsiloer, likeledes av glatte stålplater og utstyrt med anordninger som ikke bare sikter melet, men underkaster det en særskilt behandling som dreper insektegg og liknende som senere ville kunne utvikle seg . Melet renner som en annen veske fra disse siloer ned i tankvognene. Disse tømmes over i storbakerienes siloer ved hjelp av trykkluft, som blåser melet gjennom rørledninger, og de blåses så fullstendig rene at ikke et gram mel blir igjen. Det finnes jernbanevogner som kan ta 45 tonn mel eller mree.
Men vognene må sendes tomme tilbake igjen, og dette passer ikke amerikanerne De har derfor begynt å eksperimentere med sammenleggbare melbeholdere, som kan klappes sammen når de er tomme og dermed tar meget mindre plass på jernbanen. Man har for eksempel laget beholdere av gummi med stoffinnlegg, bygget opp etter mønster av bildekk, og med en fasong som kan minne om kjempemessige fotballblærer. Disse lastes på vanlige godsvogner, som er fri til annen transport når de ikke brukes til mel. Disse gummibeholdere kan lukkes lufttett og gir en fullstendig beskyttelse mot regn og sne, så de kan lagres i friluft, om ønskes De tømmes med trykkluft likesom tankvognene, så ikke et melkorn blir igjen. Man begynte forholdsvis forsiktig, med beholdere som tok vel en tonn mel, men eksperimenterer nu med størrelser helt oppimot 7 tonn, eller nærmere 14 kubikkmeters innhold. Begge systemer, både faste tanker og løse, kan også tillempes for lastebiler.
For kortere avstander har man også begynt å arbeide med å sende mel gjennom rørledninger ved simpelthen å blåse det avgårde gjennom røret med en kraftig luftstrøm. For meltransport fra møllen til siloen f. eks. ligger dette systemet godt
DARRES GATE 3
tilrette, og likeså for bakerier som ligger i umiddelbar nærhet av en mølle. Man har laget rør for meltransport på etpar -tr e hundre meter, og det er teknisk sett ikke noe iveien for å lage ennå lengre rør. Men jo lengre en slik ledning blir, desto kostbarere fa Uer den i anlegg og drift i forhold til annen transport, og det er dette som setter en praktisk grense for lengden av slike rør.
Smaksprøving av bakervarer.
Smaksbedømmelsen er en meget viktig og meget vanske lig del av prøvingen av næringsmidler. Smaken er forskjellig, heter det for det første, og smak og behag kan ikke diskuteresmen det blir man nu allikevel nødt til å gjøre hvis man vil gjøre seg opp en begrunnet mening om hva det kjøpende publikum synes om en vare Skal man få en noenlunde sikker orientering, nytter det ikke å nøye seg med hva en eller etpar personer sier etter et tilfeldig inntrykk. Man må sette igang systematiske prøveserier med et større antall forsøkspersoner , som såvidt mulig må representere et tverrsnitt av det kjøpende publikum, og la dem foreta sammenlignende prøver uten å vite hva som er hva, og uten at de kan konferere innbyrdes. Noen utenlandske forsøk med bakervarer ga resultater som også har verdi for oss. Man prøvet blant annet hvetebrød, bakt av henholdsvis 72 og 80 % utmalt mel, og disse ble bedømt likt, hva smaken angikk. Men, bedømt etter utseende, så ble brødet av 72 % mel, altså det lyseste, foretrukket. Dette har stor interesse, fordi 72 % meget nær svarer til den utmalingsgrad vi hadde før krigen, mens 80 7c er den utmaling vi har idag. Det viste seg videre, at om utmalingsgraden ble øket til 82,5
og 85 1i~, så var brød av disse mel betraktelig dårligere likt.
En annen undersøkelse gjalt spørsmålet om hvordan melets utmalingsgrad innvirker på smaken av andre tilsatte ingredienser. Det ble laget bakverk med henholdsvis margarin og tørrede e o-o- oo- natursmør plus friske e 0 o- Det var ikke bb' b bb' så lett for prøverne å kjenne forskjellen hvis det mel som ble brukt var utmalt til 80 %, men hvis man brukte 72 % utmalt mel, så var det atskillig flere som kunne kjenne forskjellen. Endelig prøvet man sandkaker som representant for bakverk med meget fett, og de ble laget med henholdsvis smør og margarin Her var det meget tydelig at kakene med smør ble utpekt som de beste. Det gikk forøvrig igjen i hele undersøkelsen, at folk med godt utviklet smakssans overalt var de som best evnet å peke ut de beste kvaliteter, som rimelig er.
Hvorledes skal det ende?
Etter at bakerne i ca. seks år har drevet sine forretninger med underskudd kan man sikkert stille seg dette spørsmål.
En kan jo begynne å gjette. Er det et ledd i vedkommende statsråds uttalelse om at man kan, eller må, skatte og avgiftsbelegge på en slik måte at de små bedrifter som består av f. eks. eieren pluss et par tre mann ikke skal kunne klare seg, men langsomt og sikkert må gå ifra det yrke man engang i tiden var så dum å velge som levevei ?
Hvis dette er tilfelle kan jeg forsikre statsråden om at målet er nådd for bakernes vedkommende.
Endel bakere har allerede gitt opp, og etter hva som er blitt meg fortalt, er det flere som mener at de ikke klarer det en vinter til.
Dette gjelder alle som driver sitt yrke på landsbygden og spesielt der hvor industrien er lite utbygd, da bønder og jordbruksfolk ikke er ivrige etter å gå på konditori i sin egen bygd.
Muligens er det annerledes når de er på bytur, folk flest er gjerne litt mere raus når de er ute og reiser. Det merker jo vi som driver kombinert bakerivirksomhet på landsbygden. Så snart feriegjestene kommer er det en merkbar stigning i omsetningen av småkaker og bestillingskaker. Men dessverre hadde jeg nær sagt, samtidig øker også storbrødomsetningen, og som de som dikterer prisene vet, og alle bakere har fått erfare,
er storbrød direkte tapsbringende. Følgene blir da at innehaveren av bedriften må tØye arbeidstiden for seg selv opp til både tolv og fjorten timer pr. dag. Og det på en tid av året da andre mennesker nyter sin velfortjente ferie.
Apropos ferie : Alle arbeidstakere er sikret tre ukers feire for året. Det kunne være av interesse om Norsk Bakertidende ville innhente en statistikk over hvor lang ferie bakermestrene har hatt pr. år i gjennomsnitt i f. eks. de siste tre år. Det ble nærmere tre dager enn tre uker kan jeg tenke.
Så har vi problemet arbeidshjelp.
På grunn av dårlig lønnsomhet for faget må arbeidsstokken til enhver tid holdes så lav som mulig. Resultatet blir at i sesongen, som gjerne er i ferietiden om sommeren - med en eller flere mann på ferie, må de som er igjen arbeide i et tempo så hardt at andre arbeidere ikke engang kan tenke seg maken, og som dessuten ville sprenge alle akkordtariffer som finnes i landet i de fag hvor akkordarbeid er alminnelig. Og resultatet av dette igjen er at flere og flere svenner søker seg over i annet arbeide så snart de får en anledning. Og jeg har ennå ikke truffet en bakersvenn som har Ønsket seg tilbake igjen.
Så har vi læreguttproblemet.
På grunn av det som foran er nevnt er det idag nesten umulig å oppdrive læregutter. Og dette er ikke rart når man tar i betraktning at som svenn må de arbeide mere enn andre arbeidere, og som mester må de arbeide mere enn svennene . Foruten å være både den første og den siste i verkstedet er det ikke lite av tid og arbeide som går med til administrasjon, og attpå til risikerer han å miste det han har satt inn av sparepenger og eventuelt lånt.
Det er blitt meg fortalt, men jeg håper at det er en skrøne at det tenkes satt igang en vervingskampanje for nyrekruttering til faget blant skoleungdom. Hvis det er tilfelle vil jeg bestemt fraråde dette, da det etter min mening er bortimot forbrytersk å lede ungdommen inn i et yrke som vi eldre i faget hver dag angrer at vi valgte. Nei, er det så dårlig med bakerfaget da må saken gripes annerledes an.
Enn om vi lot publikum ved kalkyler offentliggjort i presse og publikasjoner få rede på vår økonomiske stilling, samt hvor lite det i grunnen skal til for at vi kan fortsette å eksistere Sett at vi anmodet om et pristillegg på ti øre på vanlige storbrød. Det skulle utgjøre mel-
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt på basis av 30 % kjerner og mandler sam t 70 % sukker. Massen har fast konsistens og er beregnet på tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 % ) og eventuelt margarin og smuler.
God holdbarhet. Ypperlig smak og drøy i bruk.
Kr. 3.10 pr. kg cif. i kartonger a 25 og 10 kg.
lom en og to kroner pr. uke for en gJennomsnittsfamilie på fem medlemmer.
Jeg tror publikum ville gi oss det selv om dets økonomi idag takket være verdens verste skatte- og avgiftspress ikke tåler særlig mere belastning.
Dessuten vil jeg henstille til hovedstyret snarest mulig å innlede forhandlinger med myndighetene om en prisforhøyelse på storbrød, og denne gang ikke la seg avspise med å få legge på prisen på wienerbrød og andre småkaker, noe som bare fører til stagnasjon i salget av disse varer og dermed gjør det hele ennå mere fortvilet.
Innhent opplysninger om stemningen blant medlemmene, og jeg tror at styret har en enig bakerstand bak seg. Og vil ikke herrene som dikterer vise forståelse, så måtte det gå an å bruke deres egne våpen mot dem : Nemlig hardt mot hardt. Det gjorde de engang, og se, idag sitter de på toppen.
Eller er det kanskje myndighetenes mening at bakeryrket er overflødig, at hu smødrene selv kan bake sine brød og sine kaker ? - Ja mon det, i et land hvor snart hver eneste husmor må sette barna bort i barnehave for selv å ta arbeide utenfor hjemmet bare for å få endene til å møte s Det kan selvfØlgelig ansettes husmorvikarer, men blir brødet eller noe annet med for den saks skyld billigere av den grunn. All erfaring har vist at erstatning ikke er billigere, men alltid dårligere.
Bakerne er vel de som fikk føle prisloven s virkninger ennå før den var vedtatt, nemlig ved at de ble pålagt å selge sine hovedprodukter til en pris som ligger under produksjonskostnaden. Likeledes når det gjelder «Skatte og avgiftsbelegget». Hvem har fått føle det hardere enn bakerne når vi tenker tilbake på den tiden vi måtte betale over dobbelt så meget som andre for rasjonerte varer. Altså meget verre enn i andre velferds-stater, hvor det så vidt jeg vet må betales overpris bare på det som selges utenom rasjonene. Man kunne fristes til å tro at det var bakerne følgende bevingede ord var myntet på : Riktignok skyter vi ikke slike mennesker idag : Men jeg bare spør : Hvorledes skal det ende ?»
J. B.
Etter hva det ble opplyst på styremøtet i B.L.F. i september er det visse tegn til at Prisdirektoratet nå begynner å få den oppfatning at noe må gjø-
res for å øke lønnsomheten innen bakerfaget. Det rapporteres fra mange hold at omsetningen av konditor- og finvarer, som man egentlig skulle leve av, er gått sterkt tilbake, og bedringen må derfor nødvendigvis komme innen den maksimalprisbelagte sektor. Er tilstanden så alvorlig som ovenstående innlegg tilkjennegir, er det på høyeste tid at det blir skaffet en bedring.
Håndverkerne hor være representert på Stortinget!
Norges Håndverkerforbund rettet isommer en henvendel se til de lokale håndverkerforeninger og faglige sammenslutninger med oppfordring til å arbeide for at standen må bli best mulig representel't på Stortinget. · Det heter i skrivet blant annet :
Gjennom forbundets arbeid med å ivareta håndverkernes interesser erfarer vi stadig hvor nødvendig elet er for håndverksnæringen å få flere talsmenn på Stortinget. Vårt arbeid er så omfattende og mangesidig at vi til s tadighet må tre i kontakt med myndighetene, og det er også nødvendig å gå helt opp til Stortinget for å hevde håndverkernes syn. Spesielt i forbindelse med den forestående revi sjon av håndverksloven, som vi regner må bli tatt opp på det kommende Sto. ting, er det påkrevet å ha flest mulig talsmenn blant stortingsrepresentantene. Det er ingen andre som tar seg av denne oppgave hvis ikke håndverksmestrene gjør det selv.
Det peke s videre på at N.H.F. og de tilsluttede foreninger ifølge sine lover er upolitiske organisasjoner, og at henvend e lsen således ikke har noen partipolitisk hensikt. Uansett politisk standpunkt bør håndverkerne møte opp på sine respektive partiers møter, der hvor utsendingene til nominasjonsmøtene skal utpekes, for å gjøre sm innflytelse gjeldende.
Sirkulæret kom oss for sent ihende til at det kunne bringes frem for lesekretsen i tide, og når dette leses er stortingsvalget allerede over. Men saken har stor og almen ,interesse. Det vil alltid være saker som angår handverkerne, og de har ingen bedre vei til å gjøre sine synspunkter kjent enn gjennom stortings menn som selv er håndverkere og kjenner forholdene. D et e r altså all grunn til å erindre dette også for fr e mtiden, og som det heter tilslutt i sirkulæret :
Skal håndverket få sine talsmenn på Stortinget må vi selv bruke de midler som det e r adgang til for å nå dette mål. Våre medl e mmer må,
lRANSPORT INNENDØRS
PRAKTISK
HYGIENISK
SPØR
SANDVIKSBAND
av herdet stål eller rustfritt stål har en glatt, porefri overflate som sikrer effektiv rengjøring. Overflaten forandres aldri ved sprekkdannelse.
SANDVIKSBANDET
forlenger seg ikke under driften og det tåler varme.
A.S. MYRENS VERKSTED
BOKS 4200, OSLO TELEF.371820
hver i sitt valgdistrikt og ved å gjøre seg gjeldende innen sitt arbeid, bidra sitt til at en lenge påkrevet bedring av forholdene kan oppnåes.
ARSMØTE I VESTLANDSKE BAKERFORBUND
22. september ble det holdt årsmøte i Vestlandske bakerforbund under ledelse av formannen Bjarne Bakke, Vågseide.
Til behandling forelå de vanlige generalforsamlingssaker, beretning som ble godkjent og regnskap som styret fikk ansvarsfrihet for. Ved valgene fraba formannen seg gjenvalg, og i hans sted ble valgt Sigurd Dalland, Strandvik, mens den avgåtte formann fortsatt ble sittende i styret, som videre består av Sigurd Kjerland, Granvin, I. Sumstad, Måløy, M. Thorsen, Vik i Sogn, Harald Henriksen, Fitjar og Ths. Dalsøren Askvoll. Foreningens sekretær er overrettssakfører Hanselmann.
Etter forhandlingene var man Vestlandsmøllenes gjester til middag på Grand og neste dag beså man Margarinfabrikken Bjørgvin med etterfølgende lunsj etter innbydelse av Margarinsentralen.
MASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
Kvalitet - Rimelige priser
DIDR. ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
C. ( • i-i~ <<,R .~1 9 ( ('~ ~'&'~ , arj; dag 8no"
Farsdag igjen 8. november.
Bakermestren e s Landsfor e n i ng har fra komiteen for farsdag mottatt følgende :
Vi tillater oss å anmode Deres forening om å anbefale medlemmene å bestille plakater til årets Farsdag - utstillinger og matriser til Farsdagsannonser i god tid før Farsdag søndag 8. november. Bestillingene bør helst sendes gjennom de lokale foreninger, men kan også sendes direkte til Farsdagskomiteen, Torget 13, Oslo. Fellesbestillinger ekspederes raskere og reduserer porto- og emballasjeomkostninger.
Farsdagen er nå grundig innarbeidet og alminnelig kjent over hele landet som en fast og hyggelig tradisjon. Hvert år har det vært stor publisitet om dagen i bransjetidsskriftene og i tekstog annonsespaltene i de fleste av landets aviser.
Omsetningen av typiske Farsdags-presanger har vært betydelig i en lang rekke bransjer.
Komiteen for Farsdag, Torget 13, Oslo, har også i år utgitt en kunstnerisk utført plakat, som vil tjene som et utmerket blikkfang i enhver Farsdagsutstilling og -annonse. Den er trykt i 6 farger og i 3 formater : 70 x 100, 50 x 70 og 25 x 35 cm og koster henholdsvis kr. 7 .-, kr. 6.- og kr. 5.-. Annonsematriser leveres i 2 formater : 49 x 73 og 25 x 38 mm for henholdsvi s kr. 6.- og kr. 5.-.
Komiteen anvender inntektene av salget av Far sd a gsmateriell til propaganda for Farsdagen. Alle kjøpmenn som fører Farsdags-artikler hør snarest be stille materiell da opplaget er begrenset. En rekke landsforeninger og lokale bransjeog kjøpmannsforeninger har medvirket til å fremme Farsdag, som gir en ekstra omsetning i en ellers stille tid.
De av Deres medlemmer som komiteen har notert før har kjøpt Farsdags-materiell eller har Fa r sdags-annonsert, vil motta bestillingsseddel i posten.
Med hilsen
KOMITEEN FOR FARSDAG
Tor W. Kildal formann.
NOTISER
DET INTERNASJONALE BAKERFORBUND
holdt iår sin kongress i Holland og Belgia. Ved siden av diverse festligheter og utflukter ble det holdt en rekke møter, hvor det ble nedsatt komiteer som diskuterte forskjellige saker av felles interesse. Blant de anbefalinger som var konklusjonen av disse komiteers arbeide hitsettes :
a ) Handelen med mel og gjær bør være fri.
b ) Kontrollerende forholdsregler fra myndighetenes side hør være innskrenket til det minste nødvendige.
c) Bakeren hør kunne kjøpe sitt mel hos møllerne etter eget frie valg.
b) Møllene hør selv kunne bestemme utmalingsgraden for sitt mel.
e) Den tvungne fremstilling av blandede mel av hvete og rug hør ikke tåles. Bakeren må selv kunne regulere blandingsforholdet etter sine kunders ønske.
f) Tilblanding av tørrmelk og andre ingredienser i melet er ikke tilrådelig.
g) Passende emballasje for mel er jutesekker med 50 kg innhold.
h) Ettersom brødprisene ikke innrømmer bakeren annet enn en meget knapp fortjenesteteriellet, hør staten til dette formål yte langsiktige lån med lav rente.
i) Økonomiske forholdsregler til hjelp for landbruket må ikke være av den art at de kan ha noen skadelig innflytelse på brødkvaliteten.
k) Kontrollen med brødpriser og vekter hør knyt. tes sammen med en kvalitetskontroll.
1) For å motvirke nedgang i salget av brødvarer hør der fremfor alt etableres en virksom og intens propaganda til fordel for bruken av brødvarer.
Denne listen viser at forholdene ute i Europa på mange måter er meget forskjellige fra våre. Den fri handel med mel, møllenes adgang til selv å bestemme utmalingsgraden osv. er tilstander som det for lenge siden er slutt med hos oss, og det er vel neppe noen her hjemme som for alvor vil tro at de noensinne kommer igjen . Men den tanke at Staten skulle gi langsiktige og billige 'lån til modernisering av bakeriene, den skulle nok våre bakere gjerne være med på !
liÅDDV€RK€Rnes
SPAR€BAnK
Øvre S/ottsgt. 11 - Oslo
Telefon sentralbord 415682
VERDENS ELDSTE BAKEROVN
er formodentlig en som arkeologene nylig har gravet ut etsteds i Irak. Man regner at den må være bygget ca. 4000 år før Kri s tus.
Sverige undersøker mulighetene for tvungen l egeundersøkelse av visse grupper av næringsmiddelarbeidere.
Man er i Sverige iferd med å nedsette en komite av sa kkyndige som skal utrede spørsmålet om å innføre bestemmelser om obligatorisk legekontroll innen grupper av næringsmiddelindustrien hvor risikoen for smitte gjennom produktene er særlig stor. Det gjelder arbeidere som fremstiller iskrem , konditorvarer, ferdiglaget mat samt kjøtt- og pølsevarer. Det samme gjelder personalet i kjøkken- og konditoriavdelingene på restaurantene og andre serveringssteder. Komiteen skal ha full adgang til å prøve hvorvidt også andre grupper hør komme inn under bestemmelsene. For personalet i meierier og melkebutikker finnes det allerede bestemmelser.
LYSERE BRØD I ENGLAND
England er ett av de land som lengst har fått føle ettervirkningene av krigen i form av en fortsatt og tildels streng rasjonering. For brødets del har man av økonomiske grunner bare hatt det såkalte «national flour» som råstoff, et hvete. mel som er utmalt til 85 % og som gir et atskillig mørkere brød enn det engelskmennene vil ha. Nå blir båndene slaknet. Man skal riktignok fremdeles fremstille dette nasjonalbrød, og dette skal også være underkastet priskontroll, men ved siden av får man nå også hvitt mel, idet møllene befries fra alle bestemmelser med hen sy n til utmalingsgraden for dette , og bakerne får adgang til å lage det bakverk som publikum ønsker, således at man overalt har fritt valg. Men man beholder altså det billige nasjonalbrød, forat det ikke skal kunne sies at man har gjort brødet dyrere for de fattige.
DE FINSKE BAKERNE VENTER VANSKELIGHETER
Finnland er for tiden inn e i en alvorlig ø komisk kri se på grunn av de syn kende pri se r på en rekke av landets viktigste eksportartikler, blant annet cellulose, samtidig som produksjonsomkostningene ligger så høyt at mange bedrifter s rentabilitet er truet. Landet har siden krigen hatt tunge byrder å trekkes med, og inflasjonen har
228
f Ørt til et meget høyt prisnivå, også målt med norske penger. Myndighetene søker på den ene siden etter nye skatteobjekter, og har derunder vært inne på tanken om å legge en særskatt på konditorvarer, noe konditorene på det sterkeste fraråder, da de mener at en slik skatt vil virke helt ødeleggende på salget. På den annen side har myndighetene søkt å motvirke inflasjonen ved å holde prisene på de viktigste liv sfo rnødenheter nede, og dette har i høy grad gått ut over bakerne. Siden oktober 1950 har bakernes andel i brødprisen bare blitt forhøyet med ca. 6 prosent, mens i samme tidsrom lønningene er steget med 34 %, brensel med 108 %, husleien med 50 % og andre omkostninger med 30 . % Det er derfor ikke å undres på at ingen annen næring i den senere tid har vist slike tapssiffer som bakernes.
MØLLHAUSENS FESTSKRIFT
I anledning av 100-års jubileet har firmaet utgitt et vakkert illustrert festskrift En nærmere omtale av boken må grunnet pla ssma ngel ut stå til neste nummer.
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
1 «Teichmann» deigdeler + langruller
1 grovbrø dsprø yte til sa lgs
W. B. SAMSON
Gyldenl øve s gt. 8, Os lo - Tlf. 44 94 96
NORSK BAKERTIDENDE
Redaktør , dr ing. Arne Schulerud
Postadresse : Teknologisk Institutt, Ake rsvn. 24 c, Oslo Telefon 33 08 80
