ORGAM
FOR MO~SKE BAKERMESTRES RIKSLAUC
NR. 11
NOVEMBER 1944
4;3. ÅRG.
Oslo Bakerlaug 100
INNHOLD: -1. Oslo Bakerlaug 100. 2. Oslo Condltor Laug 50 år. 3". Bakermester Karl Flein 75 år. 4. Bakerne og landhandlerne. 5. Sukkertlldellngen tll bakerier og konditorier. 6. Bakerne og landhandlerne I Nordland. 7. Gassgeneratorer. 8. Det nye regnskapssystem. 9. Yrkesopplæringen går sin Jevne gang også I krigstiden.
Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd. ♦
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. 30880. ♦
Norske Bakermestres Rikslaug H. Heyerdahlsgt. 1, Oslo. ·Tlf. 10523.
Den 5. desember 1944 . er en merkedag i den ,n orske bakerstands historie. Det er da 100 år siden Bagerforeningen i Christiania ble stiftet. Bakerfaget i Christiania hadde på mange måter en kummerlig lid i slutten av 1700-årene og begynnelsen av forrige århundre. Allerede { 1701 hadde bakerne i Christiania fått sine egne laugsartikler, vesentlig byggende på laugsartiklene fra 1683, gitt for bakerfaget «i Vor Kongelige Residents-Stad Kiøbenhavn, som over alt udi begge Vore Riger Danmark og Norge». Laugsartiklene beskrev nøyaktig bakernes rettigheter og plikter, og hadde også utførlige prisbestemmelser i de inntatte takster. Det viste seg imidlertid at bakernes rettigheter i Christiania i løpet av .J700-årene ble stadig mer uthulet, og bakerne hadde mange kontroverser med myndighetene i den anledning. Særlig var det hjemmeværende hustruer og etterlatte etter sjømenn, som av myndighetene hadde fått særlig tillatelse til å bake brød for salg, og disse ble merkbare konkurrenter til laugs,bakerne Dengang - som i alle tider både før og seinere - var det brødprisene, og forståelsen av laugsartiklene i den anledning, som gav årsak til den største strid med myndighetene: Laugsartiklene foreskrev blant annet at bakerne skulde holde lager av korn, og brødprisen ble stipulert eiter kornprisen 4 ganger om året. På grunn av kornvanskeligheter og dermed stadig fluktuerende priser i slutten- av århundredet, og ikke minst isvanskeligheter i Oslofjorden som i vinfa1?71ånedene hindret transporten til hovedstaden, fant bakerne det umulig å holde de lagre som laugsartiklene forpliktet dem {il. Stridighetene kulminerte i 1795 og 1796, og endte med at magistraten foreslo lauget opphevet og næringen frigitt, 10. juni 1796 ble lauget opphevet, og opphevelsen ble endelig stadfestet ved reskript av 1. desember 1796. Dermed inntrådte den situasjon for bakerfaget i Oslos
Sentra I bo r d.: 2 0. 6. 5 0
.I