ORGAN FOR
NORSKE BAi<ERMESTRES RIKSLAUG I
NR.1,0
OKTOBER 1944
43. ÅRG . .
Bakerne og landhandlerne Det kommer stadig inn nye innlegg i den sak vi reiste i vårt julimnmer. Vi inntar også i dag to innlegg. Det ene fra en baker i Gauldalen og det annet fra en baker Stjørdal: «Jeg h.a r ll;!st artikkE!len «Bakeme og landhandlerne• i Bakermesteren nr. 7 i år, og er helt enig med fors,1aget fra bakeren i Trøndelag. Jeg har d·revet bakeri her i Gauldalen i over 30 år og har hatt akkurat samme tilfelle som bake.ren fra Utsira skriver om. Å levere brød til forretninger som ligger vegg i vegg er helt usmakelig for oss som er fagfol'k og ska:! Jeve av vårt håndverk enten det er i by eller på land, og_likeså at vi skal være nødt til å dele vår inntekt med en landhandler som ikke har det spor med faget å gjøre, og heller ikke tar hensyn til bygdens bakere; enten de tar sine brød her e1'1er d-er det kvitter et for dem! Jeg vir absolutt µenstille til Bakermestrenes Rikslaug at det _blir tatt en bestemmBlcse ved lov, at ingen landhandler k•a n selge brød hvis ha'll ikke er baker selv. Da det i hver bygd er ett a to bakerier skulde det ikke være nødvendig at fandhandJerne hadde noe salg av brød, når en kan få sine brød direkte fra bakeriet uten at det blir behandlet av de mange ·hender, som det ofte blir hos landhandlerne ved kassesalg .. B a k r i G a u-1 el a I c n, Sør Trøndelag.•
e
Deres artikkel om dette spørsmål i ur. 7 av «Bakermesteren, er i høy grad aktuell og de innlegg som allerede er kommet i nr. 8 viser tydelig at det er nødwndig at det .snarest blir truffet .e n ord'ning som kan sikre hå'!ld"Verkeren bakerne. - sunde og gode lev·e vilkår. Det i nr. 7 an.førte forslag ka:n godt. legges til grunn fqr videre behandl-ing.. Pkt. 2 må dog gjø.r es tydeligere så misforståels,er unngås og pkt. 3 må medta Samv'i,rkelag og Handelsforeninger. Disse forretninger drives på en sådan måte at de er mye far,ligere for håndverkeren enn de P':rsonJig d,revne handel~forretninger. Swmvi.rkelagene skal offisielt' være ba~rt p,a m e d l e m s s k a p og dette medfører at medlemmene føler seg bundet til å handde også sine brød"Varer der, selv om kvaliteten i,kke holder må.I med på stedet værende bakeres. Politiske forhold, løfte om utb ytte og særlig den økonomisk sterke landsorganisasjon medvirker så det er meget vanskelig for en selvstendig drivende fagmann, særlig i landdisttiktene, å kun-ne greie seg -i konku! ransen. Anførte avstand, 800 m, bør være betydelig lengere. .Samvirkelagenes skatteforhold i !llOlsetning til den private håndverkers har også stor betydning samfunnsmiessig s,ett, selv om dette ikke direkte har noe- med fagmessig konkurranse. Stjørdal 26 'septbr. 1944. •
Bakerne, landhandlerne, kjøpmennene Trøndelagbakerem; forslag i nr. 7 av Bakermesberen har foran<lediget flere gode inn,legg i diskusjonen, både -fra byene og ·aanddish•iklene, og det som er særl-ig interessant, fra så vidt forakjellige steder i det sydlige Norge. Alle innlegg i diskusjonen, unnlatt det fra Bergenslauget, viser at det er noe som er galt fatt med faget vårt, noe som det i aller høyeste grad - må rettes på. Det som går igjM i elet· hele t!r hantlelen. Handehms menn har fått overtaket, ikke bare •i· f,aget vårt i produk-sjon og omsetning, men i alt omsetningsiliv i samfunnet. V1 som produserer verdiene, enten det er hånd-verke~e, bønder eller fiskere må stå _med hatten i hånden ovenfor de mektige herrer og atlernådigst ta til takke med de betingelser de måtte finne for god-t å by oss. Eksemplene fra Halden og· Utsira er betegnende og de kan sikkert forfleres. Her i Oslo har vi også en mektig herremann, en i k k e f g m a 'Il n som er kommet inn i lauget grumnet kapitalens makt, har slått i bordet i selveste 1 aug s a J en og vist han var · fanden til ka,r. Selv den m~nste melker.nadam her i Oslo, kan fri.It ta sine bakervarer fra hvem rom helilt og fra hvor mange hun •vil, og bakermestrene flyr i bena på hverandre for om mulig å få en,
a
aldri så liten leveranse. Dette er helt uverdjg oss håndverksmestre og også upraktisk omselniug-smessig sett. Nå o~ v.el .tingen også den at kjøpmennene, landhandlerne ·og me1kemadamene har et aldri_ så lite tak på kundene når de handler med ett: «skal det ikke være noe brød i dag frue?• En vil nå så gjerne være i hitthuset hos sin kjøpmann og bli regnet for god kunde. Det er så mange en kan bli tilgodesett med hos de herrer, og i samvirkelagene. Husk å vite at de •som ikke hand-ler brød der nok får vite hvor David kjøpte øllet. Her i Sto:r-Oslo har vi orrilag 1500 utsalg ,av brødvarer, et mening-sløst ukontrollerbart klatteri. Jeg er sikker på al 300 a 400 bakeriutsalg fornuftig pl-asert viJ være til-strekkelig Hl fordel for publikum og fagets utøvere. Forslagets punk,t 1 er helt i flukt med Rikstaugets lover og det vi arbeider daglig med. Fylkesh:ånelverlæmestrene landet over og aJle hiåndverkerforeninger er også behjelpelige med å organisere laug dier det ennå ingen er. Og laug, selv på det minste sted, er av den aner største betydning for det nåværende og fremtidige faglige og -omtl'ett1ige arbeid.