DU ELL- FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
og det er vel ikke minst med lanke på dem at de er opprettet. Jeg står som de fleste i el helt personlig forhold til « min bank » , og frykter det verste når statsfunksjonærene skal overta. Nå bør vi brukere av banktjenester våkne. Stol ikke på den offentlige forbrukeromsorg så vesentlige ting . Oslo.
TYGE FILSETH
Om daglig brød • I Halden Hr. redaktør.
Det var ikke ekte honningkake, nei, Herr Red . Både min familie og jeg har i alle år, som en tradisjon, kjøpt honningkaker på Skiensmarken. Jeg gjorde det også i år i en bod som reklamerte med « Ekte honningkaker» . Den kom fra en bakerforretning i Stokke i Vestfold. Men koken var nok ikke ekte. Det kunne jeg konstatere temmelig fort. Og Skiens-bakere som jeg har vist kaken til, sier at den er bakt på Sunda og andre ting men neppe på honning. Så det var ingen ekte honningkake jeg kjøpte til tross for reklamen. Dette er lureri som vi her i Skien burde protestere mot. Konservativ abonnent SKIEN
Villedende veiledning? Herr Red. Jeg leser i annonser: Koteletter; veiledende pris kr. 17,50, vår pris 11,90, ti kg sukker: veiledende 57,00, vår pris 39, helkornbrød: 2,45, vår pris 1,40 osv. De med « veiledende priser» må lo ila bra avanser, men de med «vår pris» må vel også tjene en del? Hva med grossistene, som nadvendigvis må selge sine varer en god del under « vår pris» ? Prismyndighetene blir bønnfalt fra det velsignede næringsliv om å få heve prisene. Jeg tror mange av oss er mer villedet enn veiledet. ARNE THORESEN OSLO
Er norske forbrukere spurt? Hr. redaktør! Når begrepet sosialisering har mistet populariteten finner man en ny betegnelse. Man kaller det deprivatisering. Det tar litt tid før folk skjønner hva det st&r for. I dag lanseres det som el nytt begrep som skal innebære «samfunnsmessig kontroll » , hvilket i praksis betyr mere makt for færre mennesker.
Reelt sett er vel samfunnet blitt svært «deprivatisert» i de siste &rtier. Avstanden mellom den byråkratiske makt og den jevne borger blir større dag for dag. Nå er det bankene som st&r for tur. Det er i dag minst en million nordmenn som har konto i en bank. Hva kan nå de vente seg? Har noen interessert seg for det? Det ser ut til at våre offisielle institusjoner til forbrukernes beskyttelse har valgt å ligge lavt. Ingen der bryr seg om hva banken betyr for den enkelte, om den tradisjon av kontakt og tillit som eksisterer mellom bank og menigmann. Vi er nokså mange som forstår hva banken har betydd for lokalsamfunnet og for den enkeltes økonomi, og ikke minst for villigheten til å ta en risiko på meg og titusener av andre som trengte et sted å bo, en traktor eller hjelp i en krisesituasjon. For politikerne er bankvesenet utelukkende et spørsmål om penger og makt. For den enkelte småborger er det faktisk noe mer. Man stiller seg uvilkårlig spørsmål om fra hvilket tidspunkt Statens tjenestevirksomhet ga bedre service enn private bedrifter. Og på hvilke områder er det? Er statsfunksjonærer hyggeligere, mer omtenksomme, enn si mer hjelpsomme? Som småsparer, husbygger, familiefar, etterlyser jeg opplysninger om hvordan jeg gjennom deprivatisering oppnår bedre banktjenester. Postsparebanken er neppe noe overbevisende eksempel . Banken, slik vi kjenner den, spiller en vesentlig rolle i de fleste privatpersoners liv,
241
Maten er halve fø'a, heter el gammelt ord. Og av denne halvdel utgjør det daglige brød en meget viktig del. Bokstavelig talt: bred olts&. Vi starter opp med dagen med brød !li frokost, vi har brød med som skolemat. Svært mange bruker flatbrød til middagsmaten . Og de fleste av oss avslutter dagens næring med en skive brød eller fem . Av denne grunn er vi temmelig kresne når det gjelder brød . Noen liker det hvite, næringsfattige, andre foretrekker det groveste, eller iallfall helkornbrødet. Eller kneipp. Men forøvrig er det utallige varianter av halv- eller heikorn, sunnhetsbrød, surbrød, gangbrød og hva de nå m&tte ha som be tegnelser. Personlig er jeg kommet til det resultat at man skal variere. Bruker man en brødtype for lenge ad gangen, så blir man muligens kjed av den, og så en dag liker man den kanskje ikke lengere. Saken er jo den, med brød som med alle fødemidler , at man skal ikke overdrive. Alle bakere har sin egen resept, det blir som regel forskjell i de ingredienser man lager deigen av, det blir forskjell på elting og steking. Og denne lille forskjell utfordrer våre smaksnerver. Det kan gjøre hver smørbrødpakke til en oppdagelse, en ny kulinarisk nytelse. Undertiden kan brødet danne grunnlaget for studium og ettertanke. Ikke minst var det så i krigsårene, hvor de mange variasjoner av helkornbrød gjorde brødet til gjenstand for daglig konversasjon: « Har De hørt det nye brødet?» Nå, så ille er det jo ikke i fredens tider, men man kan ganske ofte høre folk diskutere bakere med samme ærbødighet, som vi omtaler våre leger. Men jeg er altså kommet til det, at man skal variere. Dog er det allikevel en brødsort, som jeg hele mitt liv har forsøkt å ha permanent i min husholdning, og det er baker Alf Hanssens mørke grovbrød. Det kan høres som tekstreklame og gid det var så vel. Men Alf Hanssens bakeri er nedlagt, så dette brødet er ikke lenger på markedet. Dette saftige, fasle neslen sorte brødet, som kunne skjæres i løvtynne skiver og som med ekte gjetost på , var en av ukens kulinariske høydepunkter. Tarmtottene åpnet seg beredvillig, og viderebefordret næringsstoffene til krappens fjerneste kanaler. Hjernen registrerte et velvære i topp form. Alt var såre vel . Og så kommer jeg da til konklusjonen: Er resepten på dette Alf Hanssens brød