Baker & Konditor 12. utg. 1999 98. Årgang

ccWors1 Case>>

snart skal vi glemme at det på sykehusene kjempestore til alle de samme problemene 19-tallet og begynne kan oppstå virkelig al- mulige bortforklaring- fordi de ikke følger å bruke 20 foran årstal- vorlige «cases», ja til og er samme kalender som let Det burde gå greitt, med «worst» sådanne Dessuten kan man oss. Forhåpentligvis for det er vel mindre selv om de neppe vil forklare hvorfor bruker de ikke vår teksjanse for å glemme ramme hele samfunnet man ikke ringer til ven- nologi heller. seg etter dette årsskif- som sådant. ner og kjente - en vil tet enn etter det forri- jo ikke overbelaste te- Mal urten i begeret ge År 2000-probleme- Kanskje man skulle lenettet i krisetider for oss bakere og ne eller «Y2K»- pro- se positivt på det? Ikke bør man besøke konditorer er vel at vi blemene som det heter Nå kan alle skylde på noen heller, for flyturer hører med til dem som på dataspråk, får vi år 2000 om noe ikke sånn rett etter over- møter eventuelle prosnart se om eksisterer fungerer I 00% som det gangen fra 99 til 00, blemer ganske tidlig på i virkeligheten eller om skal. Brente brød, nei, det bør man ikke året. Det er vel nok av det er en form for kri- sprukne brød, flate risikere. Togturer er dem som skal starte semaksimering i hode- brød, forsinka brød, ikke mye bedre i så bakeriet i I 0-tida på ne våre. smakløse brød, råe måte, og hvem vet om kvelden første nyttårsbrød - vel, du skjønner ABS-bremsene på bilen dag. Lykke til. Mens

Myndighetene har år 2000-problemene virker på nyåret? ennå alt er normalt, bedt fylker og osv . . .

Nyttårshelga bør bli trygt og godt: ha en kommuner om å forbe- slik kan alle svare, den virkelig store riktig god jul og et rede seg på «worst hver og en utfra sin hjemmesitterhelga . godt nyttår .Vi sees case» og de fleste på- stand og stilling. Endelig Hver og en i sitt eget neste år «if the Good står at de har gjort det kan det forklares hvor- isolat Jeg bare håper på Lord is willing, and the Men hva er «worst for det tar så lang tid å at det ikke er mange creeks don't rise» - og case»? Atomkrig, over- få svar fra det offentli- som sitter isolert i hei- ingeniørene har gjort svømmeise, jordskjelv? ge eller fra andre for sen fordi en databrikke jobben sin. Langt ifra. Det menes den del. Endelig kan sy- ikke kan telle lenger ' ·1 at vi kanskje er uten kehuskøer forklares. enn til 99. \ ___( strøm eller vann i noen Endelig kan det forkla- g timer Uten gatelys, res hvorfor det er så Det får være en bankforbindelse, heiser, vanskelig å få summe- trøst at den førInternett, e-post, faks tone, taxi, penger ut av ste dagen i år 2000 er og telefon. Det er vår minibanken, konsertbil- en helligdag Det får oppfatning av «worst letter og avisa på døra i være en trøst at mange case» Jeg er klar over rett tid. Mulighetene er andre samfunn ikke har

HELNORSKE VARELINJER

BRØDFAKTA KOMMENTERER

med brød og bakerivarer? Eddi Eidsvågs uttalelser

Notater fra BAKO-messen BEDRIFTSBESØK på Vestlandet

Har Helgesen satt seg inn i

«ØKOLOGISK TANKEGANG»?

SYKEFRAVÆRET til debatt

(D a) MULTER ER ANVENDELIG til mangt BKLFVARVERTSKAP for UIB

4D DET DUFTER av jul

a, Rugbrød med LANG HOLDBARHET

Forsidebildet: En av nyhetene på BAKO-messen var Odenses kransekakesett.

TIL DET SUNNE LIV

Heimiks for å produsere et smakfult flerkornbrød med dokumenterte sunn hetsfordeler

Interessen for mat som passer

inn i et bevisst og sunt levesett øker raskt. I mange tilfelle gjelder dette også mat som alltid har vært regnet som sunn. Et godt eksempel er yoghurt som stadig lanseres i nye varianter. Det samme gjelder brød.

Men - produktene må være gode og sunne.

Prokorn 's dokumenterte sunn hetsfordeler

• Smakfult og nydelig flerkornbrød

• Høyt innhold av kalsium (gir sterk benbygning og sterke tenner)

• Rikt på magnesium (antistress mineralet)

• Lavt innhold av salt (men med fyldig god smak)

• Inneholder nesten ikke kolesterol

Dessuten inneholder Prokorn mer fosfor (viktig for stoffskiftet) og jern (viktig for å transportere oksygen rundt i kroppen) enn de fleste andre grove brød.

Prokorn er svært fiberrikt og det har høyt innhold av flerumettede fettsyrer (gunstig for kolesterolnivået).

Kan de11e skje i Norae1

Direktøren i Bager- og Konditormestre (BKD), Carsten Wickman går nå sterkt ut mot at en rekke varehus og supermarkeder har fått dispensasjon til å selge uemballerte brød fra spesielle montre i Danmark. Han mener det er i strid med gjeldende lovgivning og direkte uhygienisk. I følge danskenes fagblad ble dette tilfeldigvis oppdaget da en slak-

termester registrerte at det ble solgt uemballert brød fra selvbetjeningsmontre i et supermarked. Der kunne han se at kundene uhindret kunne famle med brødene, og endatil legge dem tilbake hvis de ikke kjøpte. Den lokale næringsmiddelkontrollen ble kontaktet og da kom det frem at flere forretninger hadde søkt de lokale næringsmiddelkontrollene for å

få dispensasjon fra lovens klare hygienekrav: - Vi forstår ikke bakgrunnen for de dispensasjoner, der er blevet givet. Og da vi er vidende om, at indretning af salgsmontre til forhandling af uemballeret brød i langt de fleste tilfælde er ulovlig, går vi nu efter at få et klart forbud mod disse montre, siger BKDdirektør Carsten Wickman til fagbladet.

01 bakerivarer1

93 prosent av årets norske hveteproduksjon blir klassifisert som mathvete Noe som betyr at matmelmøllene får tilført 220.000 tonn

Stiftelsen Godt Norsk mener at ettersom prisforholdet mellom norsk og importert er så gunstig så ligger det til rette for å utvikle flere helnorske varelinjer frem til forbrukermarkedet.

I sitt internblad skriver Godt Norsk at grunnlaget skulle være til stede for økt innsats

fra alle aktører og sterkere oppslutning om Stiftelsen Godt Norsks arbeid for å øke verdiskapningen med basisen i denne råvareressursen. Målet må være å få frem flere helnorske varelinjer med brød, bakerivarer og etterhvert forbrukerpakninger med Godt Norskmerket matmel til forbrukermarkedet.

I forhold til andre bransjer innenfor landbruksproduksjonen har bakeribransjen opplevd en annerledes markedsutvikling

på 80- og 90-tallet. Det norske brødmarkedet endret seg fra et overveiende billig «kneippbrød-marked» midt på 80-tallet, til et marked med stort mangfold der forbrukerne betaler ofte godt over 20 kr pr. brød: - Bør ikke næringen kjenne sin besøkelsestid i dette markedet der forbrukerprisene har hatt en slik utvikling? spør Stiftelsen som etterlyser sterkere «trøkk» og interesse fra næringen.

Bakeriene betaler mest for kraft

Det er den kraftkrevende industrien som betaler minst for den elektriske kraften her i landet. Mens aluminiums- og ferrolegeringsprodusentene betalte henholdsvis I 0,7 og 12,3 øre pr. KWh i fjor, måtte bakeriene og fiskeindustrien betale hen-

holdsvis 31,5 og 29,8 øre pr. KWh, viser en oversikt fra Statistisk Sentralbyrå. Med en samlet el-kostnad på 4.682 mill. kroner, betalte den kraftkrevende- og treforedlingsindustrien i gjennomsnitt I 2,8 øre pr. KWh, mens gjen-

nomsnittet for næringsmiddelindustrien var 26,8 øre pr KWh. I alle disse kraftprisene er også nettleie medregnet.

www.cakerecipe.com har en utrolig mengde kakeoppskrifter. «Cake OfThe Day» er kanskje ikke så interessant som å søke etter kakeoppskrifter på «internasjonale» kaker. Du kan søke på grunnlag råvarer også. Søk på nutmeg ga 93 oppskrifter på kaker med muskat!

Nyttig kan det være å vite at her finner du også omregningstabeller fra US-mål til europeiske.

http://fp.enter.net/~rbu rk sender deg hodestups inn i nye oppskriftssider. Her kan du finne oppskrifter på klassikere (f.eks brownies) og mer uvanlige kaker. Hva med Øl-kake, eller Øl & Surkålkake? Velbekomme.

http://home.sol.no/~asporsto/oppskrift.htm er en norsk jentes oppskriftsamling. Mange gode kaker her

http://SOAR.Berkeley.EDU/recipes/desserts/cakes er den siste denne gangen. Her finner du både oppskrifter, nesten 4000 av dem, og lenker som tar deg videre inn i den mystiske Internett-verdenen

(Har du lenketips? Send dem til reidar.helgesen@trondheim.online.no)

BAHO 99 - en messe for f

De kom fra nær og fiern. Aldri har så mange norske bakere/konditorer, samt leverandører til bransjen, vært samlet til en norsk bakermesse.

Arne W Wisth

Med omlag 50 utstillere og utallige produkter ble dette en messe som tilfredstilte de fleste. Selv om vi også traff bakere som kom med uttalelser som; «her var det da ikke så mange nyheter» så er vi ikke enige. Faktisk syntes vi det lå nyheter på lur ved de fleste stands.

Hva med å sprøyte rugbrød-

deigen inn i formene, som danskene demonstrerte med Iduns råvarer og Unibaks maskiner og utsryr? Hva med den tredimensjonale utnyttelsen av luften i diskene ril Machine Products AS? Som kjølte nedover og undersiden, samt lyset over varene og undersiden av hyllene. Dermed tørker varene mindre på grunn av luftgjennomstrømmingen: - Et Columbi egg, som bare møringer kan finne på, sa bakermester Hans Nervik fra Verdal ril oss. Eller hva med Dynatecs mange nyvinninger. Ny ovn som tar 2 meter traller. Som gir flere bakerformer pr. tralle. De viste også en vertikal pakkemaskin som tar mindre plass under pakking og et sryringsanlegg for siloanlegg som er

utviklet i samarbeid med bakere. Der fant vi også en nærmest lydløs snittemaskin for kutting av deiger som vi så samlet mange interesserte.

Hans Nervik var imponert over den «tredimensjonale» utnyttelsen i disken som Helge A. Korsnes demonstrerte.

Loftheims kremmaskin fra Mussana burde kanskje være et «must» i et hvert konditori?

Firmaet hadde også lagt seg i selen og laget en egen messeavis basert på sine produkter. At Loftheim i dag har en rekke kvalitetsprodukter av interesse ble understreket på denne messen. Blant annet en maskin beregnet på fylte bakverk. Når vi er inne på fylte bakverk var Matforsks stand verdt et besøk. Der hadde

Jon Egil Filtvedt, Dynatec, med vertikal pakkemaskin, som tar liten plass.

de tatt for seg forsøk gjort i deres laboratorier med forskjellige varianter av deiger og fyll Produkter som inneholdt både brød, grønnsaker og kjøtt eller fisk. Noe de kalte «Kombinasjonsprodukter». Smakfulle produkter som kan gi et raskt og godt måltid og spises kaldt eller varmt.

Innledningsvis nevnte vi Unibak AS og deres utsryr for tilvirkning av rugbrød. Deres

Dansk ekspertise, Iduns produkter, Unibaks utstyr og interessert norsk baker.

stand var meget velfrisert og gode servicefolk alltid til tjeneste. I disse juletider er det også verdt å merke seg den maskinen de viste som lager «Mann og kone-kaker». Den maskinen var alltid omkranset av interesserte bakere.

Lund & Horni er kjent for god service og kvalitetsprodukter. I tillegg ril ovnene la vi merke ril deres løftebord for gryter og ursryr. Er lignende bord fattet også stor interesse på K. Hovdens stand.

Pals legger stor vekt på kaffebarer i disse dager, og blant bakerier og konditorier ligger de nok et hakk foran andre i bransjen når det gjelder utsryr og produkter ril denne delen av servicetilbud.

Fremos utstilling av disker var av den stilrene sorten. Oppfinnsomheten er alltid i forgrunnen i den bedriften og

mange la nok merke til deres «Prisklyper». Enkle og praktiske å montere i enhver disk eller andre steder i utstillingen.

Food Tech Gruppen har, som kjent, nå under sin paraply H&E Teknikk, lnter-Koba og Bakeriautomasjon. Sistnevnte med høyt utviklede tekniske norske produkter, og lnter-Koba hadde noen kjøle- og arbeidsbord som vakte stor interesse.

Sigurd Ecklund AS hadde en svære så aktiv stand, med marsipan-modellering og presentasjon av mange produkter. Spesielt fra Norlander og Braun. Størst oppmerksomhet vakte kanskje kakedekorasjonene vi beskrev i BK 10/99. Tro det eller ei. Mange av de besøkende kunngjorde at dette kunne de godt tenke seg å prøve i sine kondicorier!

Denne helga var det som kjent cup-finale i Oslo, så Ecklund & Co unnlot da selvsagt ikke å dekorere en av kakene med en fotball i Rosenborgs farger.

Idun er alltid den stand hvor det skjer mye. Denne gang hadde de assistanse av Pascal Dupuy, danske coppfolk og fremfor alt sine egne dyktige medarbeidere. Vi vil fremheve det nye kransekake-settet fra Odense En «banker» salgsartikkel!

«Sjove Fødselsdagskager», beregnet på barneselskaper og barnslige sjeler som de sa, er også noe vi tror kan fenge stort her hjemme. Fargerike marsipankaker med sjokoladebunn laget som fargestrålende dyr som ape, hund, krokodille, bjørn, gris, kanin og løve. Eller som en klovn.

Heimdal sjokolade har en tid vært på markedet med sin hjemmelagede sjokolade. Denne gang hadde de våget seg til å delta på messen. Det hele vitnet om kvalitet, og vakte oppsikt hos publikum. Muffins - Donut-bølgen

«Mann og kone-kaker» med Unibaks utstyr.

er fremdeles over oss og Storms hadde hentet over visedirektøren i Dawn Foods, Bill Thurston, for å presentere det siste og beste på markedet.

Kampen om messens beste stand sto mellom Norgesmøllene og stand nr. A 07, hvor Bakerimaskiner AS og Regal Mølle delte oppgavene.

Fortjent var det til slutt Bakerimaskiner AS og Regal Mølle AS som ble valgt. For det-

te ble de tildelt en litografi «Møt Høst» av RolfNerum. Juryen sa i sin begrunnelse for utdelingen: Standen er preget av trivsel og miljø, hvor man kan følge produksjonsprosessen fra råvare til ferdig produkt med smaksprøve. Publikum kan selv forsøke sine bakekunster.

Helhetlig var vel de flestes oppfatning at dette var nærmest en perfekt messe for norske forhold.

Christian Ubbesen fra Odense med deres «sjove fødselsdagskager».

BAKO 99

( ter•koba

Markedslederen på alt innen Bake-off utstyr!

Fra rimelige og driftsikre 2 vifters ovner...

Priseks. Arianna ovn

m/2 vifter: Kun kr. 7. 990,... til computer/-pictogramstyrte ovner

Anaående ccØkoloøiske

(BK 9/99)

Leste med stor interesse artikkelen, hvor Helgesen gjør seg tanker om økologi - økologiske bakverk

Jeg vet ikke hvor mye Helgesen har satt seg inn i «økologisk tankegang». Er det kvalitetsforskjellen på brød?. Er et brød fremstilt i et industribakeri noe forskjellig fra et brød fremstilt i et håndverksbakeri - stekt på herreovn? Er et brøds kvalitet avhengig av metoden det er fremstilt på? Er et brøds kvalitet

tid forholde seg til der politikerne bestemmer. De som har litt alder vet hva DDT er - er av de mest giftige stoffer som er lager. Dette var i mange år godkjent av statlige kontrollinstanser og ble brukt fritt. Vi vet i dag konsekvensene av dette. Nå er det genmodifisering, hormonbehandling, bestråling og lignende ting som godkjennes.

Innenfor økologisk produksjon er det ikke tillatt med hormonbehandling, genmodifise-

- Stort utvalg i tilbehør - Smøredisker og prosessorskap - Konseptutforming av brødmiljøer - Eget prøvebakeri

Mht. hva en putter i brødet av råvarer, liggetid, osv?

avhengig av tanken bak brødet? ring, osv. Det er krav til etisk dyrehold - plass, lufting, osv. Smaker et egg fra storproduksjon med burhøns annerledes enn et egg fra en høne som har gått fritt og spist økologisk for?

Økologisk landbruksproduksjon setter fokus på å få høyest mulig kvalitet på sluttprodukter. Dyrkningen foregår ut fra hva som gir best kvalitet mht. smak, lagring, hva som er best for planten , osv. Det er bevise at økologisk dyrkede varer har en høyere andel tørrstoff i forhold ril vann enn konvensjonelt dyrkede. Det kan jo bli smaksforskjeller når en fremstiller økologiske produkter ved naturlig vekst - ikke tilsette vekstfremmende hjelpemidler som for eksempel kunstgjødsel, osv.

De som enda har smake vill laks i forhold ril oppdrettslaks vet hva som er forskjellen.

Helgesen spør om hvor Statens Næringsmiddeltilsyn, Ernæringsrådet og andre kontrollinstanser er. Disse statlige kontrollinstanser må ril enhver

Jeg vil ikke påstå at norske bakervarer er usunne, men at forbrukere bør ha et valg ril å kunne få bakervarer hvor kvalitet ligger ril grunn fra frøet er i jorden til bakverket er på forbrukernes bord, og hvor hensyn til naturens kretsløp er ivaretatt. Helgesen eller andre som vil vite mer om økologisk baking, er herved invitert til å komme på besøk i et av de bakerier som er godkjente økologiske bakerier. Vi spanderer økologisk kaffevelkommen!

Vennlig hilsen

bakermester Johan Fuglår, Vidaråsen Bakeri, Andebu

Synd at konditorkonkurransen ble avlyst

At så mange meldte avbud i siste liten førte som kjent til at NM i konditorkunst ble avlyst. Noe vi håper ikke skjer neste gang noe slikt skal arrangeres. BAKO 99 ble dermed en stor attraksjon fattigere.

Heldigvis ble noe av dette rettet opp ved at det ble laget en improvisert utstilling av to av dem som skulle delta i konkurransen. De to var Sverre Sætre fra Trondheim og Line Mosebekk. Sætre er kjent av bladets lesere fra tidligere innslag i bladet, ettersom han ofte er med i konkurranser og utstillinger både i Norge og i utlandet.

Line Mosebekk er et navn vi skal legge merke til. Hun er utdannet både som kokk og konditor. Blant annet har hun vært to år hos Erichsens Konditori i

Transportkasse for brød

Vi følger opp den fantastiske suksessen fra BA-KO 99 og tilbyr våre EU godkjente transportkasser til (messepris) til og med 15.01.1999.

Praktisk og solid transportkasse utført i rødbrun slagfast plast. Plasten tåler inntill -20C.

Med perforerte sider og tett bunn er den perfekt til brødtransport.

Kassen er stablbar slik at tommkasser kun krever halvparten av plassen når de er tomme

Når man snur kassen 180 grader kan den stables på hverandre slik at innholdet i kassen nedenunder ikke blir beskadiget.

Utv Innv

Bredde: 62 cm 55 cm

Dybde: 49 cm 44 cm

Høyde: 36 cm 34 cm

Romminnhold: 80 liter

Pris kr. 89,00

Trondheim. I dag er hun dessertkokk ved Bagatelle Restaurant i Oslo. Den eneste restauranten i Norden med to stjerner i Michelin! På bildet ser vi sjokoladefiguren hun stilte ut på BAKO 99.

bollemaskin Twin Star 2 rader

KvaliJe_t og f~eks1b1litet

BJ~rn piskemaskin ulike størrelser leveres i mange stort utval og utførelser· Et g er en f d · Ilsk or el for de raperenll g.

Nye og gamle s·ø leveres h J rn piskemask· "sk vis ønskelig m d mer raperen" 0 e · pt1m resultater lkk erer piskeM d e masse 0 in re pisket id Hø pa kantene. og bedre løft på d yer_e kapasitet masse. en piskede

Ring i dag 67 07 30 00

www.unibak .no

UIB mø1e i Oslo

BKLF var vertskap for UIB (Union lnternationale de la Boulangerie et de la Boulangerie-Patisserie) samtidig med avviklingen av BAKO-messen. De som var med på Halloween-festen i forbindelse med messen på lørdag, fikk også anledning til å treffe våre utenlandske kolleger. Gjestene brukte også store deler av lørdag formiddag på messen. De uttrykte stor begeistring for messen, og som en kollega fra Nederland sa: Endelig en utstilling hvor du føler at du har sett alt, og fått tid til å se detaljer. Jeg tror til og med han bestilte noe til sin egen virksomhet på messen!

Morten Samson

Hva er så UIB? UIB er organisasjonen for håndverksbakeriene og «bakeri-konditorene», nærmest vår Konditori- og finbakerigruppe. Spennvidden på medlemmene i de forskjellige landene er store: I Frankrike er det mest svært små, gjerne 1-4 mannsbedrifter som utgjør majoriteten,

mens i Tyskland er det medlemmer med opptil 1.000 (ett tusen) filialer som er med. Alle Europeiske land unntatt England, Belgia og de baltiske landene er medlemmer Russland og USA er medlemmer, mens New Zealand og en del sør-amerikanske land er assosierte medlemmer. Sekretariatet er i Sveits, og generalsekretæren i det sveitsiske forbudet er også generalsekretær i UIB.

I Oslo var selve møtet på søndag formiddag. Mange saker ble gjennomgått, blant annet markedsføring, utdannelse, organisasjonsforhold og ikke minst strukturendringer i hvert enkelt land og Europa som helhet drøftet.

Et område som det arbeides med i felles regi er utveksling av nyutdannede bakere og konditorer. Det er tenkt organisert gjennom en Internett database administrert av UIB sentralt. Meningen er å etablere et enkelt system hvor ungdom kan fa et studie- eller trainee-opphold i utlandet, hvor vertslandet er ansvarlig for bolig og livsopphold, mens den enkelte student kun sørger for egen reise. Jeg tror dette er en spennende mulighet for norske ungdommer, og ar slike muligheter etter endt utdannelse kan være med på å gjøre yrkesvalget enda mer attraktivt. Samtidig kan det være en inspirasjon for norske bakerier å la utenlandsk ungdom hospitere i bedriften.

I rammen rundt arrangementene er det også god tid til uformelle samtaler og erfaringsutveksling på både forenings-, bransje- og bedriftsnivå. Blant de mindre tips som ble fortalt oss var hvordan man i et rysk bakeriutslag kastet vann med kanel i bake-off ovnen for å skape lukt i butikken når man ikke bakte. Flere håndverksbakerier i Sveits brukte ikke lenger utlanger. Alle brødene ble slått opp for hånd. Dette var bedrifter med en brødproduksjon på mellom 3 og 5 tusen enheter pr dag. De mente bestemt det ble bedre brød av det, og at det var viktig at kvalitetsforskjellen mellom industri og håndverk ble opprettholdt.

På spørsmål ble det også bekreftet at dette nok var en trend blant sveitsiske håndverksbakerier. Det er spennende, Sveits er ikke akkurat noe lavkostland det heller, med mel- og landbrukspriser samt arbeidskostnader minst på høyde med Norge. Dette var et lite innblikk i hva UIB står for, og siden dette er det siste BK i dette årtusen, benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig god jul(ehandel), og et fremgangsrikt neste årtusen.

Din/e verand, v autem· 'Ør merik tske k anske emikser øyenenga

Det dufter av jul

julen er en høytid hvor fantasi og bakeglede blomstrer mer enn ellers i året. Det skal være kaker og søt gjærbakst til jul. For de aller fleste forbrukere har tiden blitt utrolig knapp, men takket være bakeren får allikevel de fleste hjem den lukten og smaken som hører til på denne tiden. For det skal du~e av julekrydrene kardemom___ -....me og kanel.

KARDEMOMME OG

KANEL HØRER TIL

'--...:::::,

Både kardemomme og kanel er krydder som vi i Norden forbinder med jul og som vi her oppe i nord hovedsakelig bruker i kaker og gjærbakst Begge krydderne kommer opprinnelig fra Asia hvor det er kjøttrettene som smaksettes med disse velduftende urtene. Men det er uendelig mange andre bruksområder hvor både kanel og kardemomme også gjør sin m1s1on.

FAVORITTKRYDDER TIL

SVENSKER

OG ARABERE

Der finnes mange varianter av kardemomme og alle har sin spesielle smak. Ikke noe annet krydder har harr så ulike skjebner i forskjellige deler av verden, og ingen av de klassiske krydderne har en så ujevn geografisk fordeling og så spesielle anvendelse som kardemomme. Der er tre områder i verden hvor halvparten av det totale forbruket av kardemomme nytes, India, Saudi-Arabia og Skandinavia. Her oppe i nord er der spesielt svensker og finner som er store kardemommespisere. En svenske setter i seg nesten 60 og en finne 25 ganger så mye kardemomme som en engelskmann eller russer, som nøyer seg med mindre enn et halvt gram om året. Mens vi

nordboere heller knust kardemomme fremfor alt i hvetebrød, så rygger araberen kardemommefrø i seg til kaffen. I sitt hjemland, India, er derimot kardemomme dels en viktig ingrediens i curry, dels krydder i kjøttretter.

ET DYRT KRYDDER

I mange år ble kardemomme ansett for å være et av de mest kostbare krydder som fantes, med unntak av safran og vanilje. Men det finnes et erstatningskrydder for kardemomme som er billigere og som bærer navnet amomum. Kardemomme ble omtalt i medisinske tidsskrifter allerede 1000 år før Kristus som er utmerker middel ril blant annet slanking og for å bedre fordøyelsen, og som den tids Viagra, et yndet afrodisiaka som ble blandet i store mengder i kaffen. Fra kardemommefrøene kan man også presse ut en meget eksklusiv olje som brukes i konfektfyllinger og likører. Forklaringen på den sistnevnte bruken kan være at kardemomme påståes å dekke over lukten av sprit, et knep mange menn brukte i gamle dager etter en rangel.

Men her i Skandinavia er det den finere hvetebrødbaksten som får nyde godt av kardemommens vellukt.

KANEL, KRYDDERET SOM IKKE LENGER FINNES

Kanel var en gang en av de mest brukte av alle kryddere, man heire kanel i der meste av både mat og drikke. Men ettersom tiden gikk fikk den en mindre plass i våre kjøkken, og i dag brukes kanel mest i søtsaker, i kaker, desserter og likører.

Det vi kaller kanel i dag kommer fra barken fra treet Cinnamomum cassia, mens den ekte kanelen egentlig kommer fra en busk av samme familie. Mens buskene har tynn bark har treets bark betydelig rykkere, noe resulterer i en mindre kon-

sentrert smak. Den malte kanelen som vi vanligvis finner i butikken, kommer fra treets bark. Finner man derimot en rull av to tynne barkruller, er det mest sannsynlig den «ekte» kanelen Kanel ble tidligere brukt ofte for å skjule uønskete lukter, en skikk det som faktisk ennå finnes rester av. «Gliihwein» smaksettes vanligvis med kanel for å skjule at vinen er dårlig, noe vi også gjør med julens gløgg I pepperkakedeigen finnes kanel blandet med ingefær og nellik. I noen resepter inngår dessuten kardemomme. Man må derimot gå langt tilbake i historien for å finne pepper som ingrediens.

Og hva var vel julen uten kanel, med nybakte kanelboller, pepperkaker, brunbestrødd risengrynsgrøt og kanelduftende eplekake? Så om man i dag ikke lar duften fylle huset for å vise sin rik r den uren tvil appet akverk.

Fra det helt enkle

til den totale innredning

cf> Uthengskringler

cf>

Jøss, er de1 de11e du we1 om Brødfak1a, Eddi 1:he Baker1

statsbudsjettet og ikke fra bakere eller leverandører.

* Brødfaktas forretningside er å arbeide for et høyest mulig forbruk av norskbakt brød og bakervarer ved å spre matglede og produktkunnskap.

Tor-Herman Næss, informasjonssjef Brødfakta

Eddi Eidsvåg gir i novembernummeret av BK uttrykk for:

* at Brødfakta bruker sine midler på en feilaktig måte

* at leverandører som betaler inn til felleskassa Brødfakta Par for lite igjen for de pengene de betaler inn

* at det må til nytenkning og sprekere markedsføring fordi bakerens kunder er på vei til å dø ut

* at BKLF, leverandører, industribakere, detaljbakere og konditorer sitter og ser på at bakverk ikke Par den fortjente oppmerksomhet

* at Brødfakta gjør for dårlig jobb.

Takk Eddi, vi blir gjort oppmerksom på at vi gjør for dårlig informasjonsjobb internt i bakerorganisasjonen så lenge en av de mest profilerte bakerne ikke vet hva Brødfakta holder på med. Du er feilinformert. Du har ikke informasjon om Brødfaktas mål og arbeidsoppgaver. Du vet ikke hva vi gjør og hvorfor vi gjør hva vi gjør. Men takk for at du hopper Eddi.

La oss oppklare for Eddi hva Brødfakta er og hva oppgavene er:

* Brødfakta er opprettet av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Statens kornforretning og Baker- og Konditorbransjens Landsforening.

* Brødfaktas informasjonsarbeid finansieres over

Eddi er bekymret for hvem som nyter godt av brødomsetningen. Det Par ikke Brødfakta bekymre seg for. Eddi er bekymret for om hvem som har fremgang på markedet. Brødfakta arbeider for alle! Alle brød er like mye verdt for Brødfakta uansett hvem som selger dem og hvem som baker dem og hvem som spiser dem. Brødfakta skal arbeide for at folk spiser brød. Vi har blitt bedt om å ikke tenke på hvem som baker brødene Slik er det Eddi. Der er vi helt nøytrale.

Har brød fremgang i markedet eller går det den veien Eddi sier at det går? Brød har fremgang på mange områder:

* Brød og grynforbruket har økt fra 68 kg i 1968 til 83 kg i dag.

* Nye serveringssteder med brødmat kommer til.

* Nordmenn stiller stadig høyere krav til brød og bakervarer, med mer fokus på våre sterkeste salgsargumenter, nybakt, ferskt, velduftende og smakfulle.

* Flere og bedre brødtyper i dagligvarehandelen.

* Bedre eksponering og større plass i dagligvarehandelen

* Større og bedre bakeriutsalg i kjøpesentra

* Oppvarmingsurstyr i dagligvarehandelen (bake-off).

* Gode brødtilbud i kantiner.

* Baguetter ferdigsmurt på bensinstasjoner og andre nye konsepter.

Det skjer mye positivt. Ikke alt kommer bakerne tilgode, det skjer mye utenom de tradisjonelle konditori- og bakerforretning-

Hva er Brødfak1as arbeidsopp9a,er1

I og med at Eddi ikke vet, er det vel en rekke andre som ikke vet, så her er de:

I • Bidra til å etablere gode matvaner hos barn og ungdom og deres foreldre.

2. Vise at brød er sunt og det viktigste næringsmidlet for folk som skal pr~stere det ypperste. Bf'?!dfakta har avtale topp idrettstjerner om bruk av deres navn i markedsføringen.

3. Påvirke storhusholdningsbransjen til å servere bedre brød og bakervarer i restauranter, institusjoner, osv.

4. Holde brød på topp i pressen.Aktuelt, friskt, ferskt, sunt, godt og duftende

S. Overvåke trender og utviklingstendenser for mat- og spisevaner,

Brødfakta har nok av planer og prosjekter, men vi mangler penger. Brødfakta blir avspist med 3,8 millioner kroner årlig. Til frukt og grønt blir det organisert I~ IS millioner kroner. Til kjøtt vet vi ikke, men det kjøres kampanje r,_ for titalls millioner hvert eneste år: Det er en skam, Eddi the Baker, at vi ikke har midler til å gjøre mer for brød. Det var kan~!:je det du mente?

er. Brødfakta må holde fingrene fra disken. Vi har ikke Patt i oppgave å favorisere noen i internkonkurransen mellom den vanlige baker og industribakerne. Men vi gleder oss over at det skjer mye positivt med brød. Brød har en sterk posisjon i det norske kostholdet og det må vi bevare. Vi vil slett ikke ha «potettilstander».

Eddi sår tvil om Brødfaktas hovedsatsing: Skoleaksjonen «Spis med hodet! Spis brød!». I denne sammenheng påpekes at det er foreldrene som kjøper brød til barna. Barn kjøper ikke brød. Det Brødfakta baserer sine strategier og tiltak på, er hvordan spisevaner dannes og endres. En av våre læresetninger er «vond vane er vond å vende». Det betyr for oss at gode vaner beholdes hele livet, og omvendt. Det er forsket på dette og det foreligger undersøkelser som beviser påstanden. Skoleaksjonen «Spis med hodet»! Spis brød» er for å etablere gode brødvaner i ung alder. Vi er etablert som et godt tiltak i skoleverket. Brødfakta har Patt brød ril å bli pensum blant norske skolebarn. Skolebarn lærer i dag om hvor bra og godt brød er. Det er vi fantastisk stolte av. Vi tror mer på å Pa inn brødkunnskap som flere timers undervisning enn en annonse eller to i Donald eller avisen. Mener du virkelig at vi skal kaste på båten hva-vi der har bygget opp i skolen?

Som du heller ikke er orientert om, er skolebarn og deres foreldre målgruppen. Foreldrene som kjøper brød, fyller kjøleskapet med mat og sørger for at matpakker blir smurt til barna, er en viktig del av skoleprosjektet og blir påvirket sammen med barna. Eddi the Baker er faktisk den første vi har hørt om som vender tommelen ned for Brødfaktas skoleaksjon! Vet Eddi noe som ikke andre vet? Eller kan Eddi noe som ingen andre kan?

CALIFORN1 Alt Godt l

ten - benytt rosiner fra kalifornia ar flott f arge, er faste og saftige. e er fu Ue av næring og I 00 % na turlige.

Bakeguiden om kaliforniske rosiner er rettet mot både kokkelærlinger og elever. Den inneholder ny informasjon om baking og appskrifter.

For å få din GRATIS

bakeguide fra Kalifornia Rosiner, vennligst fyll ut vedlagte postkort og appgi ønsket antall kapier.

ROSINER

1der Solen

(Forsette/se fra side 19.)

Eddi sår tvil om verdien av Brødfakcas satsing på sport og idrett. Greie nok. Men Brødfakcas inntreden i denne verden var for at vi hadde noe å tilby de som drev med sport og idrett. «Drivstoff» til løperne og kunnskap om energi, trening og kosthold til hele støtteapparatet. Plutselig var vi mer i media enn noengang tidlig ere i historien. En gang laget vi en helstøpt vinteraktivitetskampanje med eget fellesprodukt for bakerne«VM -brød!» Det resulterte i at «VM -brød» ril 15 kroner solgte mer enn kneippbrød i kampanjeperioden. Hva Brødfakta har investert i sport og idrett , har ennå ikke overskredet hva bakerne fikk i fortjeneste på «VMbrød »-salger. Det kan også legges cil at samarbeidet med Norges Skiforbund har gitt oss mulighet til å benytte forbilder som Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og Bente Martinsen for sko lebarna. Det mener vi det ligger verdi i. Eller gjør dec ikke det Eddi? Andre organisasjoner betaler

millioner for å kunne bruke disse forbildene.

Eddi etterlyser mer nytenkning i markedsføringen. Eddi har rett. Vi får aldri nok nytenkning. Heller ikke sprek nok markedsføring , hvis Eddi med det

Systemet har en rekke funksjoner spesielt beregnet på bakerier

• 4 priser pr vare

• Automatisk prisendringsrutine

• Faste/repeterende ordre

• Produksjonslister m.m.

Ja takk, send oss snarest GRATIS demoversjon av Økonomisystemet - NETT2000 for Bakerier.

Firma :

Adresse :

Postnr/sted:

Tlf/fax:

Datalink AS Postboks 16 - 1851 Mysen

Tlf. 69892833 - fax: 69892868

E-mail : firmapost@data-link.no

mener effektive tiltak som gir endring i matvaner og spisevaner i retning av mer brød i kosten. Men nytenkingen må ikke resultere i «Hopp og sprett -kampanjer». For det er viktig å sortere ideer og forslag til tiltak etter

viktighet og hva vi skal utrene i markedet. Det gjelder å våge å satse. Samtidig skal man ha evne til å hoppe lange og lande på bena. Kråkehopp vinner man ikke med. I Brødfaktas styre har det i en årrekke vært med kloke bakere som har drevet sunne forretninger, hatt gode ideer og evnen til å tenke strategisk og langsiktig. De er valgt av bakerne og har vært med på å ta kloke beslutnin ger for Brødfakta. Det er vi glade for. Det gjelder å forvalte de små ressursene vi har fått ril rådighet på en fornuftig måte. Vi tror at styremed lemmen e fra bakersiden sammen med Ernærings- og aktivitetsrådet og representantene fra møllene, har bidratt til at vi har fått opp en langsiktig tenkning i vårt arbeide som tar utgangspunkt i en strategisk plan som det jobbes etter. Det er ikke bare å sette utfor og få oppmerksomhet.

Kjempeutvalg

~utstyr og maskiner til bakerier, konditorier og bake-off

Topp overhalte maskiner med garanti.

Kjøp og salg av komplette bakerier.

ABTEK

SILOANLEGG HOEFERT/HE FELE

BIG BAG STASJONER BOKU

EL TEMASKINER GRYTE LØFTERE KONIG

BOLLEMASKINER

EL TEMASKINER RASKESKAP MECATHERM

BAGUETT-ANLEGG BERTUETTI

CIABA TT A-MASKINER HOBART

PISKEMASKINER

OPPVASKMASKINER HURTIGHAKKERE FOSTER

KJØLESKAP / BENKER FRYSESKAP / BENKER HAGESANA MUSSANA

KREM-MASKINER TECNOMAC

FRYS , KJØL & RASKESKAP HEUFT

THERMO-OLJE OVNER HERT-OVNER EUROFOURS

BAKE-OFF OVNER

(2,4 , 8 , 10 PLATERS] TRALLEOVNER HERTOVNER PUTZ

PLATEPUSSERE JONGERIUS

SKJÆREMASKINER SCHMIDT LONEN

FORMBRØDANLEGG VULGANUS

KJØLE & RASKE SPIRALER FRYSE -SPIRALER RHEON

MASKIN FOR FYLTE PRODUKTER ISMAR

SURDEIG , FORDE IG (HEV]. RESTBRØD

BLØTLEGGING IBONHART

BAGGER TROMP

SMÅKAKEMASKIN

J. Loftheim AS leverer alt fra Siloanlegg til pakkemaskiner Vi legger vekt på kvalitet hele veien, og tør si at vårt produktspekter består av topp kvalitet ! J. Loftheim AS, Nessetveien 75, Postboks 33, 1407 Vinterbro Telefon+ 47 64 97 69 40, Fax:+ 47 64 97 69 41

Innholdsrik- bedrif•sbesøk

Vestlandske Bakerforbund

er er aktive laug og ser verdien i å aktivis e re sine medlemmer og følge med i eiden. I forbindelse med deres distriktsmøte i Ålesund i september benytter de an ledning ril å besøke Machine Producrs A/S på Bingsa Industriområde D er var det omv isn in g, hvor nyheter og interessante produkter for bransje n ble vist. Ved samme besøk var det også demonstrasjon av Pals' produkter, så d ette gav dobbelt lærerikt utbytte. De som demonstrerte fra Pals var Per Otto Nedrel id og O laf Si lsand.

Deltagerne &a Vestlandske Bakerforbund viste stor interesse for Pals' mange produkter.

Adm. dir. for Machine Products A/S, Kjell H. Korsnes og bakermester Magnor Garte &a Surnadal betrakter bedriftens nye varespekter av kjøledisker og annet utstyr.

Om bark 09 BAHO

Jeg leste med interesse artikkelen om barkebrød i BK nr I0/99 . Har en kommentar; det ser idyllisk ut med barkebrød, men sannheten er at bark i brødet resulterte i forstoppelse hos mange, spesielt hos barn - og på den tiden var det små muligheter for behandling og ofte vanskelig å få tak i legehjelp, så mange døde

Ellers vil jeg som baker og

besøkende på BAKO-messen 1999 rette en TAKK til utstillere/arrangører for et kjempeflott arrangement.

Vennlig hilsen

Ragnar Olsen, Sauland Bakeri

- llå tør vi snakke om sykefravær

- Vi var redde for å snakke om sykefravær. Vi kviet oss for å bevege oss inn i den private sfære. Men 90% av alle sykdommer er jo sånt som folk vil snakke om. Etter at vi har jobbet systematisk med sykefravær i 1,5 år, er vi blitt tryggere og tør å snakke sammen, medarbeidere og ledelse. Det er snakk om å vise interesse for sine medmennesker og for vårt felles arbeid.

Gunnar T Jacobsen, NBL

FRAVÆRET NOE NED

Morren Samson er daglig leder i bakerbedriften W. B. Samson AS i Oslo. For to år siden ble han

SYKEFRAVÆRS-

ARBEID:

Bakerbransjens u1fordr•naer

• Det er vanskelig å få bedriftene til å ta sykefraværsarbeidet alvorlig.

. Bedriftene ser ikke den bedriftsøkonomiske nytten av å investere i HMSarbeid.

• Lederne i mange bedrifter er mest opptatt av produksjonen fra dag til dag og føler de ikke har tid til mer langsiktige og «luftige» HMS-prosjekter.

. Det har vist seg vanskelig å fl bakeribedriftene til å bli med på sykefraværsprosjekt for bransjen. En årsak er dårlig eid, en annen kan være nattarbeid som gjør det vanskelig for ledelse og ansatte å møtes.

Daglig leder Morten Samson i W. B. Samson AS.

med på et NNN/NBL-prosjekt

ret. Etter hvert konsentrerte vi sammen med 4 andre bakerbe- oss om korttidsfraværet også , for drifter der målet var å få ned sy- det utvikler seg ofte til la ngtidskefraværet. fravær, hvis det ikke blir fulgt - Vi har fått ned sykefraværet opp. Det blir tyngre og tyngre å noe, forteller Morten Samson. komme tilbake på jobb etter hvert sykefravær hvis man har BEDRIFTSHELSETJENES vært hele uten kontakt med kolTEN AKTIVT MED leger og ledelse.

- Vi fikk med tillitsvalgte og ver- Vi har kjørt noen kurs for neombud. NNN var også repre- mellomlederne i hvordan de skal sentert. Og ikke minst viktig: gjennomføre medarbeider-samBedriftshelsetjenesten ble med, taler. Og de har fått kompetanse som aktiv deltaker. Noe av det i det å snakke om sykefravær. første vi gjorde, var å lage en rnanual for hvordan vi skulle holde MER FORSTÅELSE kontakten med folk som var Nå er det eget utvalg i bedriften borte fra jobben. som styrer prosjektet. I utvalget sitter daglig leder, personalanFRYKTEN FOR svarlig, tillitsvalgt samt verneomMISTENKELIGGJØRING bud.

FORSVANT

- Jeg føler ikke der er særlig Vi bestemte for eksempel at vi mange konflikter mellom ansatte skulle ringe hjem til folk etter så om sykefravær. Men likevel: Jeg og så lang tid. De følte faktisk at tror enslige, unge mødre møter de ble fulgt opp på en positiv større forståelse nå enn før hos måte og at vi savnet dem. barnløse kvinnelige kolleger. Der Frykten for å bli kontrollere og var det nok en del mistenkeligmistenkeliggjort forsvant fore. gjøring før, i forbindelse med fravær på grunn av barns sykKORTTIDSFRAVÆR BLIR dom. Åpenheten har hjulpet. De LANGTIDSFRAVÆR forstår hverandre bedre. Først rok vi fatt i langcidsfravæ- Og nå vet vi hvorfor folk er

borre. Vet når det har med jobben å gjøre, og når det ikke har det.

- SETT I GANG!

Hvilke råd vil du gi til bedriftsledere som kvier seg for å snakke om sykefravær med sine medarbeidere?

- Det er bare å begynne, ingen vei utenom. Det blir mindre «farlig » når man først har begynt å snakke om det , sier Morten Samson.

- For oss var det dessuten fine å få inn folk utenfra, som ikke hadde noe med bedriften å gjøre. De kunne på en måte snakke friere , og de hjalp oss igang.

Dnr du 11Jensel pi djsse 1ankene1

SJEFEN TENKER:

Jeg vet ikke hvorfor folk er borte

Dette diskuterer vi ikke

Det kan vi ikke gjøre noe med

Dette får Verne- og helsepersonalet eller personalavdelingen ta seg av Nå har jeg ikke tid til mer, jeg må finne en vikar!

MEDARBEIDEREN TENKER:

Sykefravær er en privat sak

- Snakke med sjefen?

- Sjefer går det ikke an å snakke med

Ingen bryr seg om jeg er borte

- Hadde jeg bare kunnet gjøre noe annet i en periode!

(Fra heftet: Hva kan du gjøre for å redusere sykefraværet/ NHO, 1999)

Fak1a on1 syke,rawærsarbeid:

LO og NHO har siden 1991 samarbeidet om å redusere sykefraværet.

Sykefraværsarbeidet blir mer effektivt dersom det blir en del av bedriftens HMS-arbeid.

Alle arbeidsgivere skal føre statistikk over sykefravær (Folketrygdloven § 18-2 tredje ledd og Arbeidsmiljøloven §20 siste ledd). Fraværet skal analyseres.

Redusert sykefravær betyr fornøyde kunder, bedre helse og mer effektiv produksjon.

Gjennom HMS-arbeidet bør bedriften bl.a. sjekke om arbeidet gir muligheter for 1 variasjon

2 læring og utvikling

3 kontakt med andre

4 selvstendige avgjørelser

5 kontroll over egen arbeidssituasjon

Forskning viser at sykefraværet er lavere og trivselen er større når arbeidet gir disse mulighetene.

PSYKOSOSIALE OG ORGANISATORISKE

FORHOLD BETYR MEST

Bedriftene har kommet lengst med HMS-arbeidet når det gjelder sikkerhet, ytre miljø og fysiske belastninger

Når det gjelder det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet derimot, er det langt igjen.

Samtidig er det nettopp psykososiale og organisatoriske tiltak som har størst betydning for sykefraværet. Her er noen eksempler på slike tiltak som erfaringsmessig fører til lavere sykefravær:

• Endring av det organisatoriske arbeidsmiljøet med sikte på å reduserer stress og press

• Leder tar ansvar og tillitsvalgte er medspillere

• Utvikling av en helhetlig, forebyggende strategi for - å bedre arbeidsmiljøet - å oppdage og forebygge

sykdom på et tidlig tidspunkt - oppfølging av fravær

- tiltak for langtidssyke

Kilde : Mindre stress og sykefraværmer effektiv produksjon Tiltakshefte for industribedrifter NHO 1998

Sykefrawær Itt i-1 ttl

Fordelinga,· fravær N BL-bedrifter 1993-1998

NHOs fraværsstatistikk

nesten alt blir bedre med ost

Vi leverer blant annet:

Kombinasjonen ost og bakverk gir muligheter for å produsere velsmakende produkter, som er tilpasset nye spisevaner.

Disse produktene gir deg som baker meget gode fortjenestemuligheter.

Basert på våre oster har vi utviklet spesialingredienser til bakeriindustrien.

• TINE Bakefast Ostesaus til produksjon av fylte bakverk.

• TINE strøost for topping på bakverk.

• TINE rivost til pizzaprodukter.

• TINE Kremostbase for produksjon av ostekaker og desserter.

tlul1er åre1 rund1

Mul ter - et norskere bær finnes vel ikke? Litt frekt har vi «adoptert» dette høyfjellets gull og mener at det er vårt eget nasjonale bærslag, ikke sant? Skjønt høyfjell og høyfjell, mange steder kan du plukke multer helt nede i sjøkanten om forholdene ellers tilsier det. Så veldig norsk er det heller ikke. Svenskene elsker hjortron eller mylta som de kaller multebæret og mener at det nok er en svensk spesialitet. Da skal de passe seg for finnene, for muurain, hilla eller lakka er et av de aller «finskeste» bærene som finnes. Er det ikke finnene som har foredlet dette bæret til Lakka-likør, kanskje? Av de nordiske landene er det bare «stakkars » Danmark som ikke produserer multebær selv, skjønt Grønland? Hva med Grønland?

Det finnes kanskje der? I hvertfall finnes det på Island hvor de kaller det hreinsber. Trekker vi tråden til svenskene så forbindes multer tydeligvis med både hjort og rein. For ordens skyld: i Danmark heter det multebær, i Tyskland Multenbeeren, og engelsktalende spiser det som cloudberries («very exclusive, exotic and expensive», heter det i en kokebok). Om vi så legger til det franske muron så kan vi avslutte med at botanikerne kaller det rubus chamaemorus på latin. Det rar være nok

Hvorom allting er. Multer er et fremragende bær å bruke i konditoriet om man kan ra fatt i det til en overkommelig pris. Vi har hentet spennende oppskrifter fra fjern og nær til glede og inspirasjon til den som vil by sine kunder noe som er «exclusive, exotic and expensive».

MULTESORBET

6 dl vann

6 dl sukker (ca 500 g)

6 dl multer

2 ss glukose (ca 40 g)

Kok opp vann, sukker og multer. Kjør alt i en foodprosessor og sil massen. Tilsett glukose og kjør dette i en ismaskin eller rør under innfrysingen for å unngå isnåler.

MULTEPARFAIT

3 dl mosede multer

4 eggeplommer

1 dl farin (ca 80 g)

1 dl vann

4 dl kremfløte

4 el multelikør (evt. mulcelikøressens, men i så fall mye mindre) Garnering: fløtekrem - multer

Bland eggeplomme, sukker og vann og varm det over vannbad til det tykner. Avkjøles, rør i kremen under avkjølingen. Pisk krem av fløten og rør forsiktig inn eggekremen og bærene. Fryses. Garneres før servering.

EN ANNERLEDES MULTEKAKE

Butterdeig legges i små pai-/rerceformer.

I hver form:

ca 5 multer, I ss rømme (lagjerne multene, gjerne med litt ekstra multesaft, «trekke» i rømmen noen eimer, Godt lagret/evt mellomlagret revet ost, ca. I ss blandes med multene og rømmen. Kok hvitløksfedd og legg i ett fedd i rømmeblandingen. Ha fyllet i formen.

4 blader fra sitronmelisse (evt. andre friske urter) legges oppå fyllet, og ale etter tid til rådighet rives litt ost på eller legges et lite pailokk på som prikken over ien. Så settes tertene inn i ovnen på ca. l 70°C.

VARM MULTESUPPE

(Engelsk oppskrift)

0,5 kg mulcer

0,5 liter fløte eller melk sukker etter smak.

Varmes sakte cil kokepunktet. Skal ikke koke.

OGSÅ EN GOD DESSERT

Vaniljeis med sukrede multer og eggelikør.

EN SVENSK

ANBEFALING

Vannbakkels fylt med multer (eller multesyltetøy) og pisket fløte

EN SVENSK

«SPESIALITET»

Vaniljeis og varmt multesyltetøy

REDAKTØRENS

FAVORITT

(takk cil Annemor Johansen)

Del en vanlig sukkerbrødbunn, dynk den og fyll den med multer, multesyltetøy og seterrømme som er pisket med litt sukker cil den er nesten så stiv som pisket fløtekrem. Pyntes med mer rømmekrem og multer.

MULTEKAKE

Bunn:

100 g malce, brune mandler 1 dl farin 3 eggehviter

Bland sukker og mandler og vend blandingen inn i stivpiskede eggehviter. Legges opp på bakepapir til to bunner. Stekes på l 75°C.

Fløte piskes cil krem og smaksettes med mulcelikør/-essens.

Legg sammen bunnene med mulcesylcecøy og krem Pynt med krem og friske multer, eller lag et speil av mulcesyltetøy, gar-

ner med krem og revet sjokolade.

Og til sist unner vi oss en svensk/finsk oppskrift på Multelikør: SIRKA-LIISAS

HJORTRONLIKOR

Lagg hjomonen i en glasburk med lock. Slå på renat så det tacker baren. Låt stå och dra i 3 veckor. Sila. Till varje liter silad vatska kokas en sockerlag av 2, 5 dl stri:isocker

2, 5 dl florsocker

1,5 dl vatten

Låt den kallna. Hall sockerlagen i den silade vatskan och hall liki:iren i flaskor. Lagra garna svalt - det ger annu godare smak!

Frivillis prøve1

Det kan nå bli opptil hver enkeit kommune å ta stilling til hvorvidt den skal kreve avlagt etableringsprøve for de som ønsker å etablere eller overta en virksomhet som krever serveringsbevill ing Det fremg å r av et lovendringsforslag som Nærings- og handelsdepartementet har oversendt

Stortinget

Da Server ingsloven trådte i kraft 1 1 98 , inneholdt §5 et krav om at styrer må ha gjennomført en etableringsprøve , og at depertemenett kunne gi nærmere forskrifter for dette Forskr iftene kom , men gjennomføringen trakk ut

Stortinget vil trolig behandle saken til høsten, slik at reglene vil gjelde fra å rsskiftet.

Na1nreallersi/• in1oleranse

Norges Astma- og

Allergiforbund har gitt ut en b r osjyre med informasjon om matvarealle rgi/ - intoleranse til næringsmiddelindustri og storhusholdning Bros jyren viser hva produsentene kan gjøre for allergi kere Den gir en kort beskrivelse av matallergier og -intoleranse og hvilke varer det vanligvis reage r es på. Den tar ogs å for seg tryggings t iltak i produksjon og merking Brosjyren er gra tis

Henv.: Norges Astma- og

Allergifo r bund , tlf 22 93 37 30, faks 22 93 37 50.

Statens r åd for ernæring og fys isk akt ivitet har også en informasjonsbrosjyre for personer som lager mat til noen med allergier og intoleranse tlf 22 24 90 61.

BAHO• kommen1arer:

Inntrykket jeg sitter igjen med etter messa , er bare positivt Ikke for stort, slik at en fikk med seg det meste av nyhetene innenfo r maskiner, utstyr og de siste nyhetene av brød/ kaker Av nyhetene innenfor varesortimentet, er det vel Norgesmøllene som imponerte meg mest, med de nye brødsortene som de presenterte

Ogs å det å treffe andre kollegaer fra andre kanter av landet, synes jeg er veldig lærerikt og hyggelig

Per H olm Rosenborg Bakeri AS, Trondheim

Jeg var godt fornøyd med besøket på BAKO-messen Den hadde det meste jeg var ute etter, og kval iteten på utstillerne var stort sett veld ig bra Men enkelte bø r bli flinkere til å være oppmerksom på kundene , og se hva de er ute etter, istedetfor å komme med ett ferd ig innøvd foredrag nå r man fø r st få r kontakt Ellers savnet

jeg bransjens IT-leverandører brødvarer og kaffe og kaker i og leverandører av etikettsy- butikken Alle bakervarene blir steme r. Men alt i alt, veldig godt produsert i bakeriet fornøyd

Øy__stein Hamstad, Namsos

Porssrunn

Ellen Kristine Vale (22) avla i Fornøyd? Ja, - litt vel industri- slutten av oktober svenneprø- fokuser t men det er vel ikke ve i konditorfaget Hun har bak annet å vente segVK2 baker/konditor og læØy__stein Løvlie, Bergen ret id hos Hovenga Baker i N å blir hun avdelingsleder i samme

Trondheim

Rita Danielsen ( 19) fra Orkanger avla i oktober sven-

bedrift.

Nandal

nep r øve i konditorfaget Hun Knut Magne Helle (20) avla 27 har hatt lærlingeplass som elev september fagprøve i bakerfaved Trondheim kokk- og get med beste karakter. Han Stue r tskole Mesteparten av læ- ha r som faglig veileder under retida har hun vært utplassert opplæringen ved Edgars Bakeri ved Goman-bakeriet på og Kond itori hatt Rune Fann r em Vindsetmo. Helle er nå i gang med læretiden for konditorfa-

Bra«vås

get ved samme bedrift

Siv Pedersen (26) har hatt lærlingekontrakt med Marlens Bakverk så sun1 Bakeri i Brattvåg i tre år Hun 11 de må seises leste teorien på fritiden og i oktober tok hun fagprøven i på apo1eke1 bakerfaget med svært godt re- (BH 10/tt) sultat

Kond itorlærling Ter je Skaar ved

SelJe

Jørgensen AS Det Lille Baker i & Kond itor i i Bergen , opplyser Ette r at Selje har vært uten ba- om at de lager grove boller ker noen må neder har de en- med ekstra godt med rosiner delig få tt tilbake et etterlengtet Bollene lages av en havreblant ilbud I november åpnet nem- ding og litt sukker og smør lig Geir Bjørnerud, opprinnelig «for å få den gode bollesmafra Telemark «Geirs Bakeri» ken » forteller han.

Bakeriet ligger midt i Selje sentrum og Bjørnerud lover ferske

B·K

BAKER•KONDITOR

Manusfrist 2/2000: 21. januar

Oo ]Ro ØDEGAAJRDEN A§

'Baf(f,ri og /(9ncfitori

0. R. Ødegaarden AS er en velrenomert Bakeribedrift beliggende midt i Peer Gynts rike. Bedriften ble etablert i I 898. Den drives nå av 4. generasjon, og har 9 ansatte. Bedriften leverer bakerivarer til butikker og turistbedrifter i hele regione n. I tillegg har bedriften eget utsalg

Vi har stor ordremengde og trenger:

Baker/Produksjonsleder

Ansvar og oppgaver: Ho vedarbeidsoppgavene er arbeidsog produksjonsledelse i bakeriet, i nært samarbeid med daglig leder.

Kvalifikasjoner: Vi søker en person med fagbrev, relevant arbeidserfaring og evne til åta ansvar. Du bør være voksen, selvstendig og serviceinnstilt, og ha evnen til å trives med varierende arbeidspress.

Vi tilbyr: Selvstendig ansvar og ordnede arbeidsforhold. Lønn etter kvalifikasjoner.

For nærmere informasjon, kontakt Rune Ødegaarden, tlf. 61 29 04 06.

Søknad med CV og kopi av attester og vitnemål sendes: O.R. Ødegaarden AS, Nedregate 46, 2640 Vinstra.

Innen 30. desember 1999.

Baker og Konditor søkes (og bakerlærling)

Vi er et lite håndtverksbakeri som produserer til 3 egne butikker. Både produksjonsavdeling og butikker er lokalisert ca. 2 mil nordfor Oslo.

Vi søker personer:

• Med stor interesse for sitt fag

• Med gode samarbeidsev ner

• Med sans for effektivitet og nøyaktighet

• Som er se lvstendige i si n arbeidssituasjon

• Gjeme nyutdannede

Arb. tid. 06.00 - 14 .00

NB. Konditorstillingen er et års vikariat.

Er dette av interesse, ta kontakt med Stian på tlf. 63 81 48 40/906 88 125.

A/S Favorit Konditori, Støperiveien 5, 2010 Strømmen

G.A. Seewer kjevlemaskin, mod. 6/4 - 604, syn. aut. , serie 67, lite brukt, 5 år gammel, ønskes solgt snarest mulig. Pris diskuteres. Jøa Hjemmebakeri v/ Ann-Karin Sandvik , 7856 JØA, tlf. 74 28 69 74.

Utdannet Baker og Konditor , ønsker å leie/kjøpe Bakeri m/utsalg, gjerne serveringskonditori. Alt av interesse.

Bill mrk : Ar 2000

Har du en sann - aod his1orie fra bakerens hwerda91

Nødvendigvis behøver den vel ikke å være helt sann - nesten i alle fall! Fortellergleden vet vi er ihvertfall stor når bakere og konditorer samles. Skriv til oss, og mens vi venter på ditt bidrag kan vi komme med en etter sigende sann historie som sto i Romerike Blad i november. De beretter om at nå foreligger boken «Gardermoen før hovedflyplassen». I kapittelet «Selvforsynt med brød og brus» kan det leses om Heimdal Bakeri og om bakeriets fremste merkevareStompen . Folk kom langveisfra for å kjøpe dette grovbrødet Brødet var billig og svært godt. Det fortelles om to av bakeri-

ets bakere som hadde vært på en solid rangel dagen før de skulle på jobb.Ved et «uhell» hadde de kastet opp i deigen. Dermed fikk Heimdal Bakeri en ny delikatesse Folk kom helt fra Nannestad og ville ha mer av stompen med fleskebiter, for makan til brød hadde de aldri smakt Bakeriet tok oppfordringen og en ny vare var lansert - Stomp med fleskebiter. Siden det ble bakt få brød av denne typen var det nærmest tilløp til kø på trappa foran bakeriet hver gang kundene visste at nå var det Stomp med fleskebiter å få. Skal vi betvile bokens sannhetsgehalt?

•••••••••••••••••••••••••••••••••

Sam. Bers AS 75 år

Bakeriet ble etablert i 1924 på Ruffen i Grimstad av Samuel Berg og hans kone Jalma. Senere flyttet bedriften til Storgaten 9 der de fortsatt har bakeriutsalg, kafe og kontorer.

I 1984 over tok Tore Sam Berg ledelsen av bedriften og

siden den gang har de flyttet produksjonen til Guldmandsveien på Vesøya. I 1987 gikk Jon Magnus Berg inn som medeier og i dag sysselsetter bedriften 30 personer. Netto omsetning i fjor var på I S millioner kroner

Vi løser de fleste driftsproblemene

Vi utfører:

- Renovering av produksjonsmaskiner

- Tilstands- og vedlikeholdsrapporter på hele tunnelovnslinjer

- Kalibrering og justering av temperatur-regulatorer

- Demontering/montering/flytting av bakerimaskiner

Vi leverer:

- Komplette raskerom og raskebaner

- Regu leringsu tstyr for tunnelovner, raskerom og raskebaner

- Vannkjølere og vannblandere

- «Freonfrie» kjøleanlegg for raskerom , samt mindre kjøle- og fryserom

Ho, edkontor: Borevege n 213. 4352 KLEPPE Tlf 514216 60- Fak s 514264 60

aaen li

Brødfakta markerte dagen med turarrangement for matskr ib enter fra tidsskrifter og informasjonskontorer. Er tjuetalls del rakere sta rtet i buss fra Oslo S med kurs for Hadeland Glassve rk. På turen dir fikk man servert både kaffe og kåseri Ivar Villas kåseri: Utvikling av storhusho ldnin gsmarkedet, sørger for ar de som ikke var blitt våkne av kaffen, ble det n å. På Hadel a nd var det frokost hvor Narve Narum både

fortalte om brød og serverte et utvalg fra sitt bakeri. Flere foredrag fikk man under ruren videre ril Norske Potetindustrier.

MMI presenterte «den typiske urespiseren », en rype som kanskje ikke fair helt i smak ho s alle «Potetfolker » fortalte om sine produkter, serverte og omtalte potetprodukter i mange versjoner. Spesielt for en baker var det se lvfølgelig å høre om potetens egenskaper i bakverk. Her li gger der mye spennende å oppdage

for vår bran sje.

Etter lunch (me d pote ter av alle slag) gikk ruren ril Norsk Skogbruksmuseum på Elverum h vo r det ventet en helt spesie ll v iltbuffer e tt er omvis nin g p å museer. I bussen dir ble d e lt agerne «plager » med kåseri om vin og vi lt. Hoderystende måtte vi konstat ere at så godt som air vilt man far servert på norske res t auranter er importert. Vi trengte nok en smu le vin for å fordøye den opp lys ningen En helt fan-

Adm.dir. Ivar Villa fra Scandic Hotels Norge tok for seg utviklingen av Storhusholdningsmarkedet.

tastisk viltbuffer avsluttet er perfekt arrangement, men hvor var ventebrød et og b løtkaken? I I t...,......r g

Narve Narum holdt foredrag i Andersgården på Hadeland Glassverk for matjournalistene.

Bakverk som wak~e oppsikt

Like ved inngangspartiet til BAKO 99 var denne « kjøredoningen » plassert. Den var laget av Ann-Mari Hattmyr og Knut Hammeren , som begge er norgesmestre i « Ung Bake r» - og er ansatt hos Sørensens Bakeri på Fjellhamme r Det hele er laget av hvetedeig og flettet sammen, og var blitt til et praktfullt kunstverk som alle måtte gå forbi på sin videre vei inn på messeområdet To som lot seg imponere av « kunstverket» var Tore Lindstad fra Gran og Kå re Haugan fra Tromsø som velvillig stilte opp til fotografering

æ[K§

tJ§

Kjøp - Salg - Innbytte - Brukt - Nytt

Prosjektering - Taksering Tlf.: 71 57

Vi har alt av utstyr innen bakeri, konditori og storkjøkken

Priseksempler på noen av våre ferdigstilte maskiner:

• Bj ørn I 00 L Pisk e mask in

• Jeros Platepusser

• Record 3/4 aut. bollemaskin

• Record 1/2 aut. bollemaskin

• Rondo kjevlemaskin

kr. 35 000 , -

kr. 24.000 , -

kr. 32 000 , -

kr. 23 .000 , -

kr. 35 .000 , -

• Rex bollemaskin automat 5 rader m/av se tter kr. 160 000 , -

Alle maskiner er overhalte og nylakkert.

6 måneders garanti.

Er også behjelpelig med konsulenttjenester for planløsning av dere s Bakeri.

Ru9brød med lans holdbarhet

På BAKO-messen viste vi frem forskjellige typer rugbrød. Det var scor interesse for produktene, og vi vil i denne artikkelen presentere oppskrifter og fremgangsmåter på hvordan man kan oppnå lang holdbarhet på rugbrød uten bruk av konserveringsm iddel. I oppskriften bruker vi en 10% rugbrødbase fra Boehringer. Basen bruker vi for å få riktig deigsyring og saltmengde, og vi trenger derfor ikke andre tilsetninger. På messen ble det demonstrere en rugbrødmaskin, og deigene kunne da kjøres meget løse. Ved å justere deigen licc stivere, så går det fint å kjøre rugbrød gjennom deigdeler, og deigemnene legges dereccer direkte i formene

STERILISERING AV

RUGBRØD

Sete brødene ferdig pakket inn i

ovnen ved 100°C. Det bør være licc avstand imellom brødpakkene. Brødene må oppnå en kjernetemperatur på 80°C i 10 min.

Decce vil erfaringsvis ca ca. 1 eime Posene som brukes ril sterilisering er av typen

Polypropylen. Det kan også brukes Polypropylen fra rull.

Klipsene som brukes til å lukke posene må tåle varme.

Produktene kan skaffes fra BaKo Serviceprodukter NS.

Forslag til to typer rugbrød:

VESTERHAVSBRØD

4.000 g vann, 4.000 g kuccec rug *, 1.000 g rugbrødbase*, 500 g Solsikkefrø* og 220 g linfrø * (* Bløclegges dagen før.)

5.000 g vann, 2 000 g hvetemel, 2.000 g sammalt hvete fin , 2 000 g sammalt rug grov, 400 g Malczyrol og 150 g gjær.

Deigcemp: 28 - 30°C

Eltec id : 10 pluss 2 min.

Hviletid: 30 min.

Rasketid : 50-60 min

Dampetid : 3 0 sek.

Scekecemperacur: Skyv 250 °Cstek 190 °C.

Steketid: 50 - 60 min.

Deigveke pr. enhet : 1 000 g

Odd Cederkvist.

DANSK RUGBRØD

8.500 g vann, 6.000g sammalt rug grov *, 3.000 g sammalt hvete fin, 1.000 g rugbase* og 150 g gJær.

(* Bl øtl egge s i ca. 2 eimer.)

Deigcemp : 28-30°C

Eltecid: 10 p lu ss 2 min.

H viletid : 30 min.

Rasketid: 50 - 60 min.

Damp etid : 30 sek

Scekecemp: Skyv 250°C - stek

190 °c

Steketid: 50 min.

Deigveke pr. e nhet 1.000 g

Svensk-norsk skolesamarbeid

For omlag et år siden var lærere ved baker- og konditorlinjen på Dyremyr videregående skole, Kongsberg, på faglig visitt på Vipeholm skolan i Malmø. Vipeholm skolan har et mangfold av yrkesfag-linjer med over 1.000 elever. Deres bakerog konditorlinje er omtrent på størrelse med Dyremyr.

Opprinnelsen til dette første møtet var at lærerne ved skolen i Malmø hadde forsøkt å ra opp kontakt med skoler i Norge for å

innlede et samarbeide skolene imellom. Og Dyremyr tok kontakt.

Et halvt år senere kom de svenske lærerne på gjenvisitt, og da ble det bestemt at en elevutveksling skulle prøves.

I november kom de første tre elevene fra Vipeholm-skolan for et 14 dagers opphold i Norge. Opprinnelig skulle det være fire , men den ene meldte forfall. På Kongsberg har elevene vært utplas sert hos Sørensen AS og Lampeland Bakeri og Konditori AS, samt fulgt undervisningen

ved Dyremyr videregående skole. Det ble også rid ril bedriftsbesøk , og da vi fant dem var de på besøk i !duns prøvebakeri, hvor de fikk en god innføring i produkter som kommer derfra De tre jentene som deltok fra Sverige kommer fra 2. klasse ved deres skole (der er det 3-årig skole), og de var overstrømmende i sine uttalelser over verdien av dette besøket.

I februar er det Dyremyrs tur til å sende 4 elever til Malmø. Som faglærer Øyvind Martinsen ved Dyremyrs Baker - og kondi-

Sven ske og n orske elever, faglærer Øyvin d Marti nsen og fageksperter fra Id un samlet i l d uns prøve baker i.

torlinje sier: - Dette er noe vi håper skal bli permanent. Vi er glad for at svenskene tok initiativet til dette, og håper dette vil vare mange, mange år fremover.

Sor1:e luer oa

s1:ore

5111111

Det var mange reaksjoner på lduns sorte lu e r, som de gikk med rundt på m esse n. De fikk mange b åde positive og ironiske bemerkning er på grunn av sine hodeplagg så lenge messen varte. For vår del syntes vi luene var flotte - i hvert fall oppsiktsvekkend e. På messen møtte Geir Ol se n fra Idun sin tidligere kollega Kirsti Ulvang , som i dag jobber hos Storms Noe som selvsagt avstedkom en klem når de møtte s igjen

ANNONSE

«Ny» automasjonsløsning til Tunolds Bakeri

Tunolds Bakeri på Norfjordeid fikk levert en automasjonsløsning av BakeriAutomasjon rett etter Baka-messen.

Anlegget besto av trallelaster med dekorlinje og tralletømmer med pakkemaskin.

Denne annonsen er 2 år gammel, og vi har snakket med Leif Tunold om innholdet fra den gang.

Nå som anlegget har vært i drift i 2 1 I 2 år, kan han bekrefte at besparelsen har vært på 3 årsverk og at tempoet har blitt roligere.

De ansatte er meget fornøyd med selve bruken og det har vært lite etterservice

BakeriAutomasjon har til nå levert 14 anlegg i Norge og

samtlige er fornøyd med besparelser og funksjon.

Vi ønsker å gratulere følgende nye kunder med kjøp av automasjon for levering 1999:

- Baker N arum, Hønefoss

- Henriksen Bakeri, Gjesåsen

- Wes tre Bakeri, Ørsta

- Baker Hansen, Oslo

- Nøtterø Bakeri, Nøtterø

- Bakehuset Sigernes, Asker

- Findals Bakeri Rjukan

- Bud Bakeri

- Rosenborg Bakeri

- Mesterbakeren

-Samberg

BKLF feiret for litt over ett år siden sitt I00 års jubileum. Nå skal organisasjonen inn i et nytt årtusen. Alle har vi vel forventninger til hva fremtiden vil bringe - og ikke minst, hva vil skje når kalenderen passerer fra 99 til 00. Har man forberedt seg godt nok til årtusen ski~e?

Hvilke problemer vil oppstå og hvordan takler vi det! I følge media den siste tiden, er forskjellige leverandører (av bla. strøm, vann, osv.) godt forberedt og har testet ut eventuelle problemer som vil kunne oppstå. Jeg vil tro at de aller fleste vil være nysgjerrige på hvordan det vil være på jobb den første dagen etter nyttår.

Æ2000 , vil bli et spenende år for BKLF. Frem or landsmøte i Loen 19. - 21. mai vil en ny plan for organisasjonen bli diskutert og forhåpentligvis vedtatt av medlemmene. Målet vårt er hele tiden å bli en mest mulig effektiv organisasjon til beste for medlemmene.

Vi i administrasjonen, stiller oss hele tiden spørsmål: hva ønsker medlemmene vi skal jobbe med, har vi en hensiktsmessig organisasjon, hva kan vi gjøre bedre/annerledes, hvordan kan vi bli en mer attraktiv organisasjon også for de som hittil har valgt å stå utenfor. Det må være

Carl E. Rønneberg Dir. tlf. 23 08 87 07 carl.ronneberg@nbl.no

e t felles mål for oss alle å få flere medlemmer både i de lokale foreningene og i BKLF.

Noen av sakene som BKLF vil følge opp i første halvår neste år, er allerede blitt presentert i medlemssirkulære. Det er to nye forskrifter som mest sannsynlig vil bli vedtatt den

Nina Skjelbred Dir. tlf. 23 08 87 04 nina.skjelbred@baker.no

konditor, og dere vet derfor hvor vanskelig det er å få kvalifiserte søkere til den ledige stillingen.

Det er blitt et stort problem å få tak i fagarbeidere. Derfor er det desro mer viktig at også din bedrift tar inn lærlinger og utdanner for fremtiden.

Bare for noen ra år siden, hadde vi for mange elever i skolene og fikk myndighetenes godkjennelse for å kunne utdanne bakere i Danmark. I løpet av kort eid, er utviklingen snudd og vi har selv beho v for de unge som går på skolen.

Har du spørsmål innad i BKtF er adm. dir. Carl E. Rønneberg og

Nina Skjelbred de rette å henvende

engas1erer seg 1 dette!

uten samtidig å få økte kostnader svært viktig. Dersom vi skal klare å begrense den økte importen må vi begrense kostnadsveksten til et minimum. I NBL har forberedelsene til vårens tariffoppgjør allerede begynt. Det er viktig at medlemmene i BKLF nærmeste tiden; prismerking gjeldende fra 01.01.2000 og ny merkeforskrift muligens fra 14.02.2000. Så snart disse blir vedtatt vil vi sende ut informasjon om dette.

C: seg til... ..

En viktig sak neste år blir tariffoppgjøret. Vi har allerede sett at arbeidstakerorganisasjonene har signalisert krav når det gjelder økt ferie eller mer fritid, kompetansereformen kan bli et annet viktig stikkord og vi vet at den voldsomme økningen i kostnadene til AFP (avtalefestet pensjon) må diskuteres. Fra vår side blir behovet for økt fleksibilitet for bedriftene

En annen av BKLFs og bedriftenes viktigste arbeidsområder den nærmeste eiden vil bli rekrutteringen til fagene våre Vi har hittil ikke

hatt problemer med søkningen til skolene og rekrutteringen. Det har derfor ikke vært behov for noen tiltak i den saken. Men vi ser det kommer! Ungdomskullene går ned. Det er vanskelig å få læreplasser til de som går ut av skolen og de aller flest e vil bli konditorer. Mange av dere har det siste året har hatt annonser hvor dere søker etter faglært baker eller

BKLF vil selvsagt gjøre en innsats for å presentere fagene og gjøre det mer attraktivt å bli baker og/eller konditor. Vi tror at konkurranser kan være et nyttig hjelpemiddel. Vi har spesielt det siste året sett den enor me mediaoppmerksomheten Ung Bakerkonkurransene har Patt og håper at vi med eiden kan se resultater av dette i form av økt rekrutt ering ril faget. Det er derfor viktig at vi opprettholder konkurransene for både bakere og konditorer.

Vår erfaring er at media generelt sett ønsker stoff/opplysninger om fagene våre.

Vår oppfordring til medlemmene er, - ta kontakt med oss dersom det er saker dere trenger hjelp til eller har behov for å diskutere.

Vi benytt er anledningen til å ønske alle en riktig god jul og et gode nytt år!

Bager- og Konditorfaget i Danmark har mistet en afsine store faglige profiler

Carsten Wickmann, direktør Bager- og Konditormestre i Danmark

Bagermester Arvid

Sørensen, Bondebageriec i Gladsaxe ved København, døde i sic hjem tirsdag den 26. oktober, efter kore tids sygdom.

Arvid Sørensen havde været i over 30 år i branchen. Han nåede i disse mange år udover at drive en blomstrende forretning i København - at være en meget aktiv organisationsmand.

Arvid Sørensen havde adskillige år bag sig som besryrelsesmedlem i Bager- og Konditormestre i Danmark, men det han holdt mest af var jobbet som viceoldermand i Københavns Bagerlaug.

Her var han en af de drivende

kræfter i bagerlaugets markedsmæssige tiltag overfor de københavnske forbrugere. Ved et af disse tilfælde spillede Arvid Sørensen endog med i et TVspot, hvor han utklædt som munk slo et slag for salget af hveder op til Storebededag.

Arvid Sørensen var også en af de drivende kræfrer bag arrangementet «Kagens Dag» på Københavns Rådhus. Her inviterede Københavns Bagerlaug 2.000 københavnske forbrugere til et kæmpemæssigc kagebord med over I 0.000 kager, krydret med musik og anden underholdnmg.

Selvom Arvid Sørensen ikke var den mand der slag om sig med store ord, så kunne man aleid regne med en hjælpende hånd når det kneb.

Ikke alene de danske hagere har ved Arvid Sørensens bortgang mistet en god ven og kollega. Også i udlandet var Arvid Sørensen en kendt og agtet person. Ikke mindsc i Norge, hvor han tit var på besøg sammen med sin kone, Kirsten. Dec var også Arvid Sørensen, der i sin eid stod bag projektet med at importere kildevand fra Vest-Norge til København.

Mange norske kollegaer har besøgt Arvid Sørensen både i hans forretning og i hans og Kirstens hjem.

Vi vil alle savne Arvid Sørensen.

BAKERI ~ MASKINER

På vegne av medlemmene i «den gamle ERFA-gruppe 9», hvor Arvid var med, lyser jeg fred over hans minne. Vi har mistet en god kollega og venn En som alltid var opptatt av faglig kvalitet og alltid hadde nye ideer å inspirere oss norske med. Arvid vil alltid leve i våre minner som vår danske venn og kollega.

Reidar Helgesen

Italiensk blanding

Italiensk blanding er en base -til å lage et stort utvalg av smakfulle italienske brødvarianter.

Indisk blanding

Indisk blanding er en base hvor du med enkle variasjonsmuligheter kan bake gode indiske brød , fulle av smaksopplevelser.

Mexicansk blanding

Mexicansk blanding er en base for baking av brød med sterk og god kryddersmak, velegnet til retter fra det mexicanske kjøkken