INNHOLD
4 Leder
6 Siste nytt
8 Tema: Trafikkopplæring i et verdensperspektiv
10 Verdens beste kollegaer
12 Verdens mest ambisiøse trafikkopplæring!
16 – Ser til Norge når vi skal løfte standarden
20 Trafikkopplæring er også kulturarbeid
22 Trafikkopplæringen får mer plass enn noen gang i tiltaksplanen
26 EUs fjerde førerkortdirektiv – hva har EU vedtatt?
28 Trafikkskolen og tilsyn
32 Nye puljer – nye klassespesifikke etterutdanningskurs
34 Jus: Arbeidstid for trafikklærere
38 Nytt fra faggruppene
40 Nytt fra samarbeidspartner: Bilia
44 Kurskalender: Skal du ta etterutdanning i 2026?
46 Medlemsnytt
47 Kontakt og info
TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2026 | ÅRGANG 45
Utgiver
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 22 62 60 80
E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no
Sosiale medier
www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund www.facebook.com/veientilforerkortet
www.instagram.com/norgestrafikkskoleforbund
FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund
Redaktør
Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no
Redaksjon
Maria Hegland | maria@ntsf.no
Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no
Marius Bakke | marius@ntsf.no
Annonser post@ntsf.no
Grafisk design
Maria Hegland | maria@ntsf.no
Trykk Trykk Service AS
Forsidebilde: Shutterstock.com
(EL_Images, Miaron Billy, Kochneva Tetyana, Sobrevolando Patagonia)
MILJØMERKET
Svanemerket
Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.
ISSN: 1501-1909
Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad.
Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no/trafikkskolen
MC-fagdag
På side 36 kan du lese om årets MC-fagdag, som samlet rundt 150 MC-lærere fra hele landet.
Side
38
– Ser til Norge
når vi skal løfte standarden
I denne saken kan du lese mer om hvordan EFA jobber, og hvilke tanker visepresident Manuel Picardi har om opplæringen.
Side 16
Jus: arbeidstid
I årets første jus-spalte kan du lese mer om arbeidstid for trafikklærere, og hvilke regler du har å forholde deg til. Vår advokat Hilde Goflebakke-Dedic hjelper deg på vei.
Side 34
Følg oss i sosiale medier!
NorgesFacebook-sider:Trafikkskoleforbund
Veien til førerkortet
Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund» Instagram: @norgestrafikkskoleforbund
Trafikkskolen og tilsyn
I denne utgaven av Trafikkskolen kan du lese om tilsynets rolle i trafikksikkerhetsarbeidet.
Side 28
LEDER
Når den beste trafikkopplæring må gjøres enda bedre
I denne utgaven kan du lese om hvordan samarbeid på tvers av landegrenser hever kvaliteten på opplæringen morgendagens trafikanter får. Vi opplever at deling av kunnskap er utslagsgivende for å oppnå utvikling og heving av kompetansenivå, enten du tenker internasjonalt, nasjonalt eller på lokalnivå. I flere av våre naboland har deling og heving av kunnskap gjennom etterutdanning mellom trafikklærere foregått i mange år. Her i Norge startet vi i fjor, og siden starten har over 500 trafikklærere deltatt på etterutdanningskurs generell del, hvorav 400 hos oss. Vi har holdt det vi lovet i Norges Trafikkskoleforbund, vi tilbyr kurs over hele vårt langstrakte land. Tilbakemeldinger fra kursdeltakerne er: positivt, lærerikt, engasjerende og utviklende. Det står stor respekt av den jobben som blir utført av våre dyktige kursholdere i Norges Trafikkskoleforbund. Så kommer vi ikke utenom at når det legges så mye ressurser i etterutdanningen, så må vi også forvente at samfunnet måler vår innsats opp mot målene i 0-visjonen.
Jobb nr 1 er: «Ulykkene og drepte i trafikken må ned».
Vi hverken vil eller kan akseptere at fjorårstallet på 111 drepte skal være den nye normalen. Ser vi bak tallene så er det med stor uro vi registrerer at ungdomsgruppa har en økning i forhold til tidligere år, og her er det særlig menn som kommer dårligst ut. I tillegg er vi urolig over utviklingen blant 16åringene på kjøretøy med høy hastighet, den økningen vi ser i ulykker må vi gjøre noe med. Det er lagt ned store ressurser i form av utredningsarbeid og forskning rundt dette tema, en del svar har vi fått og noe mer svar vil vi få.
Norges Trafikkskoleforbund følger denne utviklingen tett gjennom arbeid i administrasjon, styret og faggrupper. Vi er inne i en faglig prosess for å finne hvilke tiltak som kan gi god effekt på både kort og lang sikt. Vi opplever at det er rom for endringer i både læreplan, krav til fører og mer vekt på foreldreinvolvering i trafikkskolens arbeid.
Norges Trafikkskoleforbund står last og brast med «Verdens beste trafikkopplæring» og har tro på individet og dets evne og vilje til å forbedre seg, i vårt yrke er det vår «læresetning». I det ligger
det også et krav til meg som utøver yrket, å jobbe hardere og smartere for å snu den trenden vi har sett over litt tid. Norges Trafikkskoleforbund har stor tro på et tettere samarbeid mellom trafikkskole og foreldre, og vi må i større grad ansvarliggjøre foreldregenerasjonen i hvilke utfordringer det er å ferdes i trafikken som 16 åring.
Vi har 0-visjonen som ledestjerne med sine grunnfundament, der kanskje den viktigste er: ANSVAR. Alle har ansvar, også foreldrene for sine barn og deres kjøretøy, dette må vi videreformidle. Derfor har Norges Trafikkskoleforbund fått ansvar for pkt 61. «Vil utvikle et standardisert opplegg for foreldremøter og informasjon til foresatte osv», i Nasjonal tiltaksplanen for sikkerhet på vei for 20262029.
Jeg utfordrer alle i TS-familien som arbeider med 15-og 16-åringer uansett førerkortklasse til å løfte i «flokk». Ta deg tid til den gode samtalen, vis at du bryr deg, ta ungdommen sine synspunkt og meninger på alvor – sammen med ungdommene skapes morgendagens trafikanter.
Styreleder var med på prosjekt Trygg MC Ungdom i Kvinnherad i januar. Et samarbeid på tvers mellom politi, ambulanse og Sunnhordland Trafikkopplæring.
jobben vår er å redde liv!
Per Ove Sercan Husevik Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund
Fordi
Skal du ta etterutdanning?
Norges Trafikkskoleforbund er både godkjent kursarrangør for kurs i den generelle delen og kurstilbyder av flere kurs på den valgfrie delen.
Kursene finner du i kurskalenderen – følg med og meld deg på!
Ønsker du kurs i ditt nærområde? Kontakt oss på kurs@ntsf.no.
Scan for å gå til kurskalenderen!
OPPDATERINGER I LÆREPLAN PÅ KLASSE B
Den «nye» læreplanen er publisert av Statens vegvesen, og er oppdatert i henhold til forskrift. Førerstøttesystemer får nå plass flere steder i læreplanen, og enkelte opplæringspunkter får nye navn.
Du finner alle oppdaterte læreplaner hos Statens vegvesen.
Førerstøttesystemer inn i læreplanen
Flere steder i læreplanen er nå førerstøttesystemer inkludert.
Under mål 2.8 om Grunnleggende kjøretøybehandling i områder med liten trafikk, er målet forlenget med «herunder når aktuelle førerstøttesystemer er aktivert eller deaktivert».
På 3.10 er det lagt til å «mestre å bruke de førerstøttesystemene som kan aktiveres og deaktiveres av fører på øvingskjøretøyet, og reagere riktig når systemene varsler eller griper inn i kjøringen».
Fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund, Anders Skaarer er positiv til at førerstøttesystemer nå blir en del av læreplanen, og ikke lenger er den
individuelle trafikklærers ansvar å implementere selv.
– Mange har brukt førerstøttesystemer som en del av opplæringen allerede. Gjerne har man tolket det selv, og lagt det inn der det passer. Nå får vi mer konkrete plasseringer i opplæringen hvor dette skal inn. Det stiller også noen krav til trafikklærere om å være oppdatert på de førerstøttesystemer som finnes i bilen, sier Skaarer.
Førerstøttesystemer er også lagt inn under trinn 2.2, som en del av «bilens oppbygging».
Endring i noen av trinnene Forskriften ble oppdatert i juni 2024, og læreplanen er nå oppdatert for å være i tråd med forskriften.
Ellers er det gjort en rekke mindre justeringer. En av de som er verdt å merke seg er at sikkerhetskurs på øvingsbane og trinnvurdering har byttet plass. Sikkerhetskurs på øvingsbane er nå 3.11 og trinnvurdering 3.12. Trinnvurderingen kan fortsatt gjennomføres før sikkerhetskurs på øvingsbane, selv med nye titler.
FORSKRIFTSENDRINGER
Statens vegvesen har vedtatt en rekke endringer i trafikklærerforskriften, som gjelder allerede nå. Fremtidig mopedopplæring og behandling av vandel og helseattest er blant de største endringene. Norges trafikkskoleforbund har kommet med flere innspill, og er blitt hørt på flere punkter.
Du kan lese hele den nye forskriften på www.lovdata.no.
Tydeligere krav på MC
For A-klassene er det gjort viktige presiseringer som i stor grad samsvarer med Norges trafikkskoleforbund sine innspill. Kravet om tre års førerrett i klasse A før godkjenning til å undervise som trafikklærer, videreføres og tydeliggjøres. Kravet fjernes for å tydeliggjøre at det også gjelder de med konverteringskurs.
Anders Skaarer fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund og leder av faggruppe MC er fornøyd med å ha fått gjennomslag for noen av forslagene.
– Vi støttet vegvesenets forslag om å fjerne kravet om bestått førerprøve i A1/A2/A fordi det var upraktisk å kontrollere, sier Skaarer. Klassene BE og T får også presiseringer av gjeldende praksis. Kravet om lastsikringskurs for BE ligger nå tydelig i forskriftsteksten, og opprydningen i klasse T er gjort uten materielle endringer.
Store endringer for AM146
For mopedopplæringen (AM146) valgte Statens vegvesen en annen retning enn det Norges trafikkskoleforbund anbefalte.
Muligheten for trafikklærere med godkjenning i A-klassene til å undervise i AM146 er nå fjernet. Fremover vil det kreves egen spesialutdanning for alle som skal undervise i moped, med unntak av lærere som allerede hadde godkjenning før virkningsdatoen – disse får en overgangsordning med krav om etterutdanning. De som i dag er godkjente på MC mister ikke godkjenningen på AM146.
Norges Trafikkskoleforbund ønsket at fremtidige trafikklærere
som underviser på MC, også skulle kunne undervise på AM146 slik som i dag. Endringene om AM146 trer i kraft fra 1. august.
– Vi var ganske tydelige i høringen på at å fjerne dette var noe vi var skeptiske til. Vi argumenterte for at det vil ramme kapasiteten på opplæringen, særlig i distriktene. Vi pekte også på at de aller fleste som driver opplæring på AM146 i dag, allerede har bakgrunn fra A-klassene, sier Skaarer.
– Vi hadde ønsket at flere var med på protestene våre her, sier Skaarer.
Trafikkskoler i offentlig skoleverk mister samtidig muligheten til å undervise i AM146 på trafikkskoler.
Krav til helseattest og vandel Krav til Helseattest og vandel får også endringer. Advokat i Norges Trafikkskoleforbund, Hilde Goflebakke-Dedic mener det er viktig for forbundet å fremme forslag som sikrer trafikklærernes rettigheter.
– Vi meldte inn at kravet om at trafikklærere selv skal melde fra til Statens vegvesen dersom de ikke oppfyller vandelskrav, var i strid med selvkrimineringsvernet. Vi var også tydelige på at bestemmelsen som krevde at faglig leder skulle innhente helseattest fra den enkelte trafikklærer var personvernstridig, sier Goflebakke-Dedic.
Både vandel-meldeplikten og helseattestkravet i § 6-15 første ledd
bokstav 1 er nå fjernet.
– Dette betyr at faglig ledere ikke lenger har et ansvar for og en plikt til ved behov å fremlegge legeattest som viser at fastsatte helsekrav er oppfylt for trafikklærerne. Ansvaret ligger nå fullt ut hos den enkelte trafikklærer, som selv må oppfylle helsekravene og kunne fremvise gyldig helseattest - som også gjelder ved regodkjenning hvert femte år, forteller Goflebakke-Dedic.
Det er også gjort en god del strukturelle grep, som blant annet at reglene om godkjenning, utdanning, etterutdanning og reaksjoner samles i en forskrift (trafikklærerforskriften).
NOE SKURRER – HVEM KAN JEG SI IFRA TIL OM HVA?
Norges Trafikkskoleforbund har flere muligheter for å si ifra, og det finnes flere ordninger avhengig av sakens natur. Juridisk rådgiving, rapportering av uønskede hendelser og organisasjonsutvalget, er alle mulige veier å gå for å involvere forbundet.
Fortsatt usikker på hvor du skal henvende deg etter å ha lest denne artikkelen? Ta kontakt med jus@ntsf.no for å få veiledning.
Rapportere uønsket hendelse
Det finnes en funksjon for å rapportere om uønsket hendelse til Norges Trafikkskoleforbund. Disse rapportene hjelper Norges Trafikkskoleforbund å skape et helhetlig bilde av reell risiko i trafikkskolebransjen. Dette gjelder hendelser som omhandler eksterne faktorer som kjøretøy, kunder eller etater. Ved mindre du spesifikt ber om det, vil rapporten anonymiseres og brukes som grunnlag for forbundets arbeid for å sikre trygge og gode rammer for trafikkskolebransjen. Du kan rapportere om uønsket hendelse nederst i saken.
Medlemmer kan få juridisk rådgiving Norges Trafikkskoleforbunds egne advokat Hilde Goflebakke-Dedic, kan uten kostnad hjelpe medlemmer med juridisk rådgiving i saker som omhandler arbeidslivet. Hun kan dog ikke ta saker i retten på vegne av medlemmer, eller bistå med privatsaker som ikke omhandler trafikkskolebransjen. Maler om angrerett, ansettelseskontrakt, GDPR, oppsigelse, HMS og leie av kjøretøy mm, er utarbeidet av Norges trafikkskoleforbund, og kan lastes
ned som en medlemsfordel i medlemsportalen. Du finner også artikler om vanlige spørsmål og problemstillinger i kunnskapsbasen under «drift av trafikkskole».
Varsling til organisasjonsutvalget
Organisasjonsutvalget ble opprettet som permanent organ på landsmøtet i 2024, og består av to representanter fra fylkeskoordinatorene, et styremedlem og et medlem fra organisasjonen. Organisasjonsutvalget fungerer som forbundets varslingsorgan, og kan motta og behandle eventuelle varslingssaker. Varslingen må gjelde kritikkverdige forhold i forbundet. Det vil si at medlemmer, fylkeskoordinatorer, styret eller andre tillitsvalgte som assosieres med Norges Trafikkskoleforbund opptrer kritikkverdig. Begrepet kritikkverdig innebærer at det er fare for liv eller helse, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, diskriminering, trakassering eller annen uetisk adferd, samt maktmisbruk eller uforsvarlig saksbehandling.
Juridisk rådgiving eller sak til organisasjonsutvalget?
Advokat i Norges Trafikkskoleforbund, Hilde Goflebakke-Dedic forklarer forskjellen slik: – Er det snakk om saker som omhandler Norges Trafikkskoleforbund, ved noen som har en aktiv rolle i forbundet, kan du varsle til organisasjonsutvalget. Handler det om arbeidslivet ditt, skal jeg hjelpe deg i riktig retning. Er du usikker, er det bare å ta kontakt, så gjør vi en vurdering på det sammen, oppfordrer Goflebakke-Dedic til alle medlemmer.
Tema: Trafikkopplæring i et verdensperspektiv
Norsk trafikkopplæring står sterkt, ikke bare hjemme, men også som inspirasjon for kolleger internasjonalt.
I denne utgaven ser vi på hvordan samarbeid over landegrensene løfter kvaliteten i føreropplæringen, hvordan trafikkopplæring fungerer ute i Europa og verden, og hva som faktisk gjør Norge til et foregangsland.
VERDENS BESTE KOLLEGAER
Les om den norske samarbeidseffekten og hva våre fagkonsulenter tenker om sine kollegaer. Vi topper trafikksikkerhetsstatistikken, hvorfor?
Side 10
AMBISIØS TRAFIKKOPPLÆRING
I denne saken kan du lese hva som skal til for å drive trafikkopplæring rundt om i verden, og hvilke krav som stilles til eleven for å få førerkort.
Side 12
EFA SER TIL NORGE
Visepresident i EFA ser til oss når han arbeider med å løfte standarden på trafikkopplæring verden over. Hva kan vi lære av hverandre?
Side 16
KULTURARBEID
PÅ hvilken måte spiller kulturen du er vokst opp i inn når du skal ut i trafikken? Les hvordan vi som trafikanter tolker situasjoner ulikt.
Side 20
TILTAKSPLANEN
Trafikkopplæringen får mer plass enn noen gang i tiltaksplanen. I denne saken kan du se hvilke tiltak Norges Trafikkskoleforbund eier.
Side 22
EU-DIREKTIVET
EUs fjerne førerkortdirektiv er vedtatt, som del av trafikksikkerhetspakken med mål om ”Vision Zero” innen 2025 – les mer om dette i denne saken.
Side 26
TRAFIKKSKOLEN OG TILSYN
Hvilken rolle spiller Tilsynsavdelingen i Statens vegvesen i trafikksikkerheten? Og hvordan kan trafikkskolene og tilsynet samarbeide?
Side 28
Verdens beste kollegaer
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Norges trafikkskoleforbunds fagrådgivere Oda Berger Engelstad og Anders Skaarer mener de har verdens beste trafikklærerkollegaer her til lands. Vårt langstrakte land blir ofte trukket frem som eksempel til etterfølgelse, og scorer jevnt høyt på trafikksikkerhetsstatistikker.
Den norske samarbeidsmodellen hvor hver enkelt tar sitt ansvar på alvor trekkes frem som en viktig faktor.
Norge topper trafikksikkerhetsstatistikken I europakommisjonens årlige rapport om trafikksikkerhet fra 2025 topper Norge statistikken om færrest dødsfall per million innbyggere. Rapporten publiseres av «European Road Safetly Observatory», og bygger på data fra EUs felles ulykkesdatabase «CARE». Rapporten omhandler 31 europeiske land, og sammenligner også tall fra 20 år siden, og viser at Norge har gått ned 41% i dødsfall i trafikken, som fjerde beste land.
Verdens helseorganisasjons globale statusrapport om trafikksikkerhet plasserer også Norge helt på toppen når det gjelder lav dødelighet i trafikken. Gjennomsnittet i verden ligger på 150 trafikkdrepte per million innbyggere. Norge har til sammenligning de siste årene ligget på rundt 20.
Den norske samarbeidsmodellen
For å bli best i verden må et stort og sammensatt samarbeid trekke i samme retning. Dette gjelder de som bygger, planlegger, kontrollerer, de som lærer opp og til syvende og sist; de som kjører. Trafikklærerens rolle i dette samarbeidet blir stadig mer anerkjent i Norge. Vegdirektør Ingrid Hovland pekte på trafikkopplæringen som et viktig tiltak da Statens vegvesen la frem ulykkesstatistikken for 2025. I høst proklamerte samferdselsminister JonIvar Nygård at trafikklærerne spiller en nøkkelrolle for nullvisjonen. Avdelingssjef i Statens vegvesen Guro Ranes skrøt av norsk trafikkopplæring fra scenen på Arendalsuka i sommer. Nå anerkjenner også Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei trafikkskolebransjens kompetanse, ved å gi Norges Trafikkskoleforbund ansvar for seks tiltak i planen.
Det er altså helt tydelig at trafikkopplæringen er en viktig del av dette samarbeidet.
Fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund Oda
Berger Engelstad mener samspillet mellom elev og lærer må få en del av æren for de lave tallene.
– Selv med dårligere veinett enn flere av landene vi sammenligner oss med, scorer vi bedre på trafikksikkerhet. Da vil jeg tenke at mye av det som hindrer dødsulykker er hvilke valg sjåførene tar. Hvilke valg man tar i trafikken kan også spores til hvilke holdninger vi har, så det å jobbe med holdninger tror jeg er utrolig viktig, mener Engelstad.
Påvirkningskraft
Vi vet allerede hvem som har mest innvirkning på kjørestilen. Transportøkonomisk institutt publiserte i 2024 en rapport på bestilling av Norges Trafikkskoleforbund om hvem som hadde mest innvirkning på kjørestil. Selv i tiden etter førerprøver oppgis trafikklæreren som den som har mest innvirkning på kjørestil; foran både familie og venner.
Fagrådgiver Anders Skaarer mener at tiden og oppmerksomheten norske elever får fra trafikklære-
ren sin, er en viktig faktor for påvirkningskraften.
– Jeg tror dette skyldes at vi er gode til å bruke riktig veiledning som tar utgangspunkt i elevenes erfaringer og bygger videre på disse som igjen legger til rette for refleksjon rundt egen kjøremåte. Det tar tid å utvikle gode holdninger, og det er ikke like effektivt å bare fortelle hva som er riktig og galt. Hvis målet kun var at eleven skulle bestå førerprøven, kunne vi brukt mindre tid. Men vi ønsker at de skal få et langt og trygt liv i trafikken, sier Skaarer.
– Vi er stolte av at arbeidet kollegaene våre gjør hver dag blir lagt merke til og faktisk utgjør en forskjell, sier Engelstad, som også uttrykker støtte til kollegaen sin.
– Jeg vil si at oppmerksomheten er en stor tillitserklæring, legger Skaarer til. La oss fortsette å minne oss selv på hvorfor vi gjør dette – og at det å være god krever kontinuerlig utvikling.
Verdens mest ambisiøse trafikkopplæring!
Vi liker å smykke oss med at Norge har verden mest ambisiøse trafikkopplæring, og at vi er best i verden på trafikksikkerhet. Det er mange faktorer som spiller inn på det siste, men opplæringen er en av de viktigste. Hva er det som gjør at resten av verden ikke klarer å holde følge med norsk trafikkopplæring? Hva skal til for å drive trafikkopplæring i resten av verden?
Hva skal til for å drive trafikkopplæring?
Våre kollegaer verden over har stort sett alltid krav til seg for å drive trafikkopplæring. Noen steder så lite som å ha førerkort, mens det vanligste er å ha gjennomført et kurs. Ingen andre land i verden har toårig universitetsutdannelse for å bli trafikklærer. Med det kan vi i Norge kalle oss verdens mest kvalifiserte trafikklærere?
ENGLAND
• Ha godkjent vandel.
• Ha godkjent et teorikurs om trafikkregler, pedagogikk, undervisningsmetoder mm.
• Gjennomført en kjøretest på 1t. De kan ha maks seks feil, og har kun tre forsøk.
• Gjennomført en instruktørtest.
Selv om det ikke er noen krav til utdanning, velger mange å øve til å bli trafikklærer ved en trafikkskole, som holder egne kurs. Kurset varer i ca 50 timer.
ARGENTINA
• Fullført videregående skole.
• 2 års sammenhengende førerkort i klassen du underviser i.
• Statlig teoretisk-praktisk kurs hvert 2. år.
• Kurset omhandler, trafikksikkerhet, pedagogikk, regler og lovverk.
NORGE
• Toårig universitetsutdannelse.
• Spesialutdanning for flere førerkortklasser.
• Etterutdanning hvert 5. år.
SVERIGE
• Fullført en regulert yrkeshøgskoleutdanning (YH) på ca. 1,5 år med praksis ved trafikkskole.
• Førerkort klasse B, relevant kjøreerfaring og bestå en praktisk kjørevurdering for opptak.
• Godkjent vandel. For MC, lastebil eller buss, kreves det egen tilleggsutdanning og kjøretester.
KENYA
• Førerkort i 5 år.
• Vandelsattest.
• 3 måneders langt intensivkurs hos høyskole.
• Praktisk og teoretisk eksamen.
• Egne kurs tas ved høyskole for forskjellige videre førerkortklasser.
JAPAN
• Oppholdstillatelse.
• Fullført videregående skole.
• Japansk førerkort i 3 år uten prikker.
• Ta et 4 uker langt instruktørkurs hos en trafikkskole.
NEW ZEALAND
New Zealandsk førerkort I 2 år.
• Få godkjent en «fit and proper person» check hos politiet.
• Ta et kjøreinstruktørkurs. Kurset varer i to uker, og koster ca 35 000 NOK.
• Praktisk prøve ved Waka Kohati (vegvesenet).
Hvordan få førerkort?
På samme måte som trafikklærernes kompetanse og utdanning varierer fra land til land, varierer også kravene man stiller til sjåfører. Noen land legger større krav til eleven, mens andre har mer fokus på trafikklærerens kompetanse.
Under får du noen smakebiter på hva eleven må gjennom for å få førerrett på klasse B i forskjellige land.
ENGLAND
England har 17 års alderskrav. Eleven skal gjennom to teoriprøver med 50 og 75 spørsmål. 35 minutters praktisk førerprøve som inneholder øyekontroll, forklaringer, sikkerhetsspørsmål, uavhengig kjøring og rygging. Anbefalt opplæring er på rundt 45 undervisningstimer og 22 timer privat øving.
ARGENTINA
Hver region i Argentina har egne bestemmelser for førerprøver og alder (som regel 18 år). Noen regioner har praktisk førerprøve på bane, mens andre har på vei. Det er ofte uten sensor i bilen, og med flere andre kandidater samtidig. Teoriprøven har også lokalt pensum. Felles for alle er en «psikofísico», som er en helsetest for syn, hørsel og psykologisk «skikkethet».
NORGE
I Norge er det 18 års alderskrav. Trafikalt grunnkurs, mørkedemo, trinnvurderinger, sikkerhetskurs på bane, sikkerhetskurs på vei, teoriprøve og praktisk førerprøve på cirka 1 time. De fleste elever bruker mellom 20 og 30 kjøretimer, i tillegg til privat øvelseskjøring.
SVERIGE
I Sverige må du være minst 18 år, ha gyldig kjøretillatelse (körkortstillstånd) og være fast bosatt i Sverige eller ha studert der i minst seks måneder. Du må gjennomføre obligatorisk risikoutdanning i to deler før du kan avlegge prøver. Deretter må du bestå både teoriprøve og praktisk førerprøve hos Trafikverket. Når alle krav er oppfylt og prøvene er bestått, kan Transportstyrelsen utstede førerkort klasse B for personbil og lett lastebil.
KENYA
Det er 18 års alderskrav i Kenya. Du søker om midlertidig førerkort som er gyldig i tre måneder. Du må ha opplæring hos godkjent trafikkskole, og gjennomføre praktisk og teoretisk førerprøve ved «transport og sikkerhetsmyndigheten». Det er vanlig å gjennomføre all opplæringen innen tre måneder.
JAPAN
Japan har 18 års alderskrav og synstest for fargeblindhet. Alternativ én er deretter å enten ha to til tre måneder opplæring ved trafikkskole, eller et intensivkurs på 14-16 dager. Tar du opplæring ved en trafikkskole får du lisens som fritar fra praktisk førerprøve. Det andre alternativet er å ta all opplæringen hjemme. Skriftlig prøve tar til slutt og fører til førerkort. Alle prøver, søknader og godkjenninger driftes av politidistriktet.
NEW ZEALAND
New Zealand har et gradert førerkortsystem fra 16 år. Du går fra «learner» til «restricted» til «full licence» med alder. Første nivå varer i minst 6 måneder og har en førerprøve på 60 min, andre nivå i 18 måneder med en førerprøve på 30 min. Du trenger ikke praktisk førerprøve for å få oppgradert til siste nivå. Det er strengere straffer om du har trafikkforseelser under første og andre nivå.
– Ser til Norge når vi skal løfte standarden
Manuel Picardi er visepresident i den Europeiske førerskoleunionen (EFA), og ser til norske trafikklærere når han arbeider med å løfte standarden på trafikkopplæring verden over. – Den norske modellen er et referansepunkt for et velfungerende system. Norske trafikklærere er svært profesjonelle, og det håper jeg vi kan bruke til å inspirere andre, sier Picardi.
EFA er en paraplyorganisasjon som består av trafikkskoleforbund fra 27 medlemsland, og har hovedkontor i Brüssel i Belgia. Hovedmålene til organisasjonen består blant annet av å løfte trafikksikkerhet gjennom trafikkopplæring.
Løfter standarden
Italieneren har jobbet med EFA siden 2013, og har mange prosjekter gående for å øke trafikkopplæringen i ulike land. Han jobber blant annet med et system for å standardisere hva en trafikklærer må kunne. – Vi jobber mye med en standard for trafikklærere som kan tas i bruk av alle EUs medlemsland. De forskjellige landene har ganske forskjellige utgangspunkt når det gjelder økonomi, så vi har sett på flere grader av trafikklærerstandard. Det kan rangeres som bronse, sølv og gull. Her har vi utviklet et standardisert pensum for hva en trafikklærer må gjennom for å oppnå en stan-
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM FOTO: SHUTTERSTOCK.COM/IB PHOTOGRAPHY
dard. Vi tror dette vil ha positiv effekt på trafikksikkerheten i mange land. Trafikkreglene er jo ofte relativt like, men dette går på profesjonalitet og kompetanse, mener Picardi.
– Det er til og med flere land utenfor EU som tar kontakt med oss for å be om hjelp. De lurer på hva de kan gjøre for å løfte trafikklærerne sine. Da ber de gjerne om noe som ligner kriteriene for bronse for EU-landene. Vi ønsker å hjelpe der vi kan, og har troen på å dele på tvers av landegrenser, sier Picardi. – Når vi ser på hva som er beste praksis innen profesjonalitet og kompetanse, er de norske trafikklærerne helt i toppen!
Dele på tvers av landegrenser – For å lære av hverandre og finne ut hva som er beste praksis for trafikkopplæring er vi simpelthen nødt til å dele med hverandre! Noen ganger kan vi bli for navlebeskuende, og glemme å dele hva som virker med
hverandre. Mange land er innovative og søker stadig nye måter å løfte trafikksikkerheten. Hvordan skal vi vite hva som virker om vi ikke deler? – Et eksempel på dette er et prosjekt jeg jobber med som handler om nettverk for trafikklærere som jobber med elever med spesielle behov. Her er det utrolig mange kunnskapsrike trafikklærere rundt om i Europa som definitivt har mye spennende å dele med hverandre, men som frem til nå har stått uten eget fora. Her bruker vi EFAs «paraply» for å jobbe med trafikkskoler, utstyrleverandører og eksperter, forteller Picardi.
Norge kan hente mye
Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund, Per Ove Sercan Husevik har deltatt på EFA sitt arbeid i flere år, og mener internasjonalt samarbeid historisk har ført med seg mye godt. – Norsk trafikksikkerhetsarbeid har en lang og god tradisjon i å lytte
til og samarbeide langt utenfor våre landegrenser. I Norge er vår ledestjerne innen trafikksikkerhetsarbeid Nullvisjonen. Denne visjonen har vi fått fra våre gode naboer i Sverige, som innførte denne i 1997. Så har vi nok tolket og lagt inn litt ulikt fokus i visjonen; Norge har opp gjennom årene lagt stor vekt på individets muligheter, der svenskene kanskje har lagt mer vekt kjøretøy og vei for å unngå ulykker, sier Husevik.
– Vi skal også huske det faktum at vår «nye læreplan» fra 2005 er bygget opp på Eu’s GADGET prosjekt som ga oss GDE Matrisen, prosjektet stammer fra 1970 tallet, men ble videreutviklet i Finland i 1996 til nærmere dagens nivå.
Dette er noen eksempel på hva internasjonalt samarbeid kan føre til, som også påvirker Norges Trafikkskoleforbund direkte.
– Når vi ser på vårt nære samarbeid med EFA og NTU (Nordisk Trafikkskoleunion) så er utveksling og samarbeide om informasjon av
opplæring, politisk arbeid, analyse av ulykkesstatistikker og rammefaktorer for bransjen viktige tema å være oppdatert på. Vi vet at verden på mange måter er mindre enn den var før og endringer kommer raskere nå enn tidligere, i den situasjonen er det viktig for styret og administrasjon i Norges Trafikkskoleforbund å kjenne til strømninger og være forberedt på å møte fremtidige endringer, forklarer Husevik.
– Jeg tenker at vi har en unik plattform i både NTU og EFA for å kunne påvirke hvordan EU tenker rundt trafikksikkerhet. Vi er allerede velkjent for vårt lave antall drepte i trafikken ettersom vi flere ganger har fått ETSC (European Transport Safety Council) sin PIN for «Road Safety Performance Index» og hvor vi blir trukket frem som ett eksempel til etterfølgelse. Slike utmerkelser og det faktum at vi har verdens beste trafikkopplæring forplikter også, vi kan i lys av FN sine bærekraftmål nr 3 «God helse og Livskvalitet» ikke
unnlate å videreformidle det vi lykkes med, sier Husevik.
Stolte av den norske modellen
Daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund, Ingunn Haavi Finstad mener det er viktig å delta i det Europeiske fellesskapet; både for å gi og hente inspirasjon.
– Vi er påvirket direkte av EU gjennom EØS-avtalen, og EFA jobber for trafikkskolenes interesser opp mot EU. Vi jobber for medlemmenes interesser her hjemme, og da er det viktig at vi deltar også på de største scenene, sier Finstad.
– I tillegg til dette er vi jo veldig stolte av den norske modellen, og alt det norske trafikklærere får til. Så om vi kan bidra med vår kompetanse ut mot våre internasjonale kollegaer er det et stort pluss. Så skal man ikke hvile på laurbærene, så vi lytter aktivt etter gode idéer fra våre mange søsterforbund der ute.
MØTES JEVNLIG:: Manuel Picardi og Ingunn Haavi Finstad.
Trafikkopplæring er også kulturarbeid
TEKST: MARIA HEGLAND
FOTO: MARIUS BAKKE OG OSLOMET
Norske sjåfører tar jevnt over trygge valg i trafikken. Hva gjør at nordmenn kjører annerledes enn mange andre? Og på hvilken måte spiller kulturen du vokser opp i en rolle i trafikkopplæringen?
”
– Vi som trafikanter tolker alle situasjoner gjennom kulturelle oppfatninger vi er oppdratt i, ikke bare gjennom reglene som finnes.
SIGURD EID JACOBSEN, FORSKER VED NOVA
Se for deg en elev som kan alle regler, behersker både kjøretøy og trafikkbildet, og består teori og førerprøve. Må denne eleven være en trygg sjåfør?
Hvordan oppfattes risiko?
Risiko oppfattes forskjellig i ulike kulturer, og hva som anses som «akseptabel risiko» varierer fra land til land. I noen land er for eksempel høy fart og tett kjøring normalisert, mens i andre land er dette regulert og bøtelegges ved regelbrudd.
Sigurd Eid Jacobsen er forsker ved NOVA, seksjon for helse- og velferdsforskning. Han har tidligere forsket på blant annet unge i trafikken. Han mener det å forstå trafikk som kultur innebærer at trafikk handler om normer og forventninger, ikke bare lovverk og struktur.
– Risiko er ikke universelt, det kan være kulturelt betinget. Vi som trafikanter tolker alle situasjoner gjennom kulturelle oppfatninger vi er oppdratt i, ikke bare gjennom reglene som finnes, sier han.
I Norge har vi lav toleranse for regelbrudd, og en forventning om forutsigbarhet og hensyn i trafikken. Elever skal derfor lære mer enn å kjøre bil, de skal også lære hva slags sjåfør samfunnet forventer at de skal være, forklarer Jacobsen.
– Hva som kan oppfattes som aggressivt og ikke varierer hos forskjellige mennesker, og hvordan vi tolker situasjoner som oppstår er ulikt fra individ til individ.
Risiko for eksempel er som tidligere nevnt kulturelt betinget, men varierer også mellom blant annet land, generasjoner, og folkegrupper. Over tid vil begrepet om risiko også
kunne endre seg.
– Et eksempel på dette er bruk av bilbelte. I Norge i dag blir det sett på som risikofylt å kjøre uten, mens det tidligere var helt vanlig. Dette handler også om kunnskap, som igjen er formet av hvordan man vurderer konsekvenser, og hvilke erfaringer man har fra tidligere. Mye kan være kultur, sier Jacobsen.
Hva gjør norsk opplæring annerledes?
Adferd i trafikken formes av blant annet kultur, normer og holdninger. Hvor og hvordan du er oppvokst påvirker deg også bak rattet. Den norske trafikkopplæringen bygger på dette, mer enn de fleste andre land. – De norske læreplanene bygger på gadget-forskningen, som kategoriserte bilføreradferd i ulike nivåer. Dette resulterte i GDE-modellen alle trafikklærere kjenner til, der de øverste nivåene i hovedsak styrer de under. I de øverste nivåene handler det om selvregulering, kontekstforståelse, egenvurdering og mentale prosesser. Dette skal kobles sammen med ferdigheter i trafikk og kjøreteknikk. De øverste nivåene i modellen styrer mye av adferden, og derfor er det en selvfølge at kulturell bakgrunn, miljø og personlighet har stor innvirkning på kjøreadferden, forklarer Anders Skaarer, fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund.
Det å påvirke holdninger innenfor trafikkopplæringen kan være en stor utfordring. Holdninger er noe som skapes over tid, men trafikkopplæringen har tro på at det å sette i gang noen prosesser som kan vedvare også etter eleven har fått førerkort kan være nyttig.
– Spesielt i forhold til det å bli bevisst egne holdninger og reflektere over egne valg. Det er også derfor norsk trafikkopplæring legger stor vekt på refleksjon og selvinnsikt, sier han. Det norske samfunnet er i stor grad basert på tillit, likhet og ansvar for felleskapet, noe som kan ha innvirkning på kjøreadferd.
– Vi har gjennom mange år hatt en grundig trafikkopplæring med fokus på holdninger og selvinnsikt, ikke bare det å bestå førerprøven. Det at vi har relativt strenge regler og høyt bøtenivå har muligens også vært med på å forme norsk trafikkultur, sier Skaarer.
Trafikklæreren som kulturbærer Trafikklæreren skal formidle normer og forventninger, og er en rollemodell for adferd i trafikken. Trafikklæreren kan også være en samtalepartner om risiko, ansvar og konsekvenser.
– Når det gjelder hvordan trafikklæreren snakker om for eksempel regelbrudd vil dette naturlig nok variere med elevtype. Men det å få eleven til å tenke konsekvenser av egne handlinger og hvordan elevens valg påvirker andre er vanlige innfallsvinkler. Bevisstgjøring av risiko forbundet med det er en annen, forklarer Skaarer.
Trafikklæreren er ofte den siste voksne som korrigerer holdninger før eleven skal ut på veien alene. Som trafikklærer jobber du ikke kun med opplæring, du jobber med holdninger og risikoforståelse. Du viderefører en trafikksikkerhetskultur.
Trafikkopplæringen får mer plass enn noen gang i tiltaksplanen
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM FOTO: SHUTTERSTOCK.COM / ALBERTO GONZALEZ
Denne våren ble ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei overlevert til samferdselsministeren. Tiltaksplanen er en rekke tiltak bygget på den norske samarbeidsmodellen, som skal gjøre at vi sammen når målet om null drepte og hardt skadde på norske veier.
– Vi ønsket å ta enda mer ansvar, fordi vi vet at opplæring virker, sier daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund, Ingunn Haavi Finstad.
Norges Trafikkskoleforbund er oppført med ansvar for gjennomføring av seks tiltak, og er samarbeidende aktør i ytterligere ett tiltak.
Trafikkopplæringen fortjener plass
Norges Trafikkskoleforbund har jobbet over tid for at trafikkopplæringen skal ta større plass i tiltaksplanen.
– Vi vet at trafikkopplæringens effekt er helt vesentlig for å komme nærmere Nullvisjonen. Trafikkskolebransjen sitter på mye kompetanse som gjør seg direkte gjeldende i trafikksikkerhetsarbeidet, både i opplæringsløpet og i lys av livslang læring. Vi er fornøyde med at dette får mer annerkjennelse og oppmerksomhet på nasjonalt nivå, sier Finstad.
Norges Trafikkskoleforbund har deltatt i planleggingsmøter i utviklingsperioden hvor tiltakene er blitt presentert. Det er også sendt inn forslag til en rekke tiltak på høringsrundene frem mot tiltaksplanen, hvorav en god del av forslagene er tatt inn.
Advokat og politisk rådgiver i Norges Trafikkskoleforbund, Hilde Goflebakke-Dedic er glad for at en lang prosess har resultert i flere oppnevnelser.
– Høringssvarene våre har som alltid vært åpent
for innspill fra våre medlemmer, og vi takker de som har tatt seg tid til å sende inn til oss. Vi har blant annet spilt inn at vi gjennom fylkeskoordinatorer og andre trafikklærere kan være medhjelpere på prosjekter som handler om lokale arrangementer som Trafikksikkerhetsdagen på Lillehammer og prosjektet «Eldre i trafikken Trøndelag», så håper vi at det kan vokse seg til. Det er også fint å se at vi er blitt nevnt i forhold til kompetanseheving gjennom etterutdanning og kurs om «Ungdomshjernen, rus og psykiatri», sier Goflebakke-Dedic.
Dette er tiltaksplanen
Tiltaksplanen er utarbeidet av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk og åtte storbykommuner. I tillegg har en rekke øvrige statlige aktører og interesseorganisasjoner vært involvert i arbeidet, herunder Norges Trafikkskoleforbund.
Formålet med tiltaksplanen er å operasjonalisere målene og innsatsområdene i Nasjonal transportplan. Planen viser et bredt spekter av omforente og faglig forankrede tiltak, som vil bidra til at vi når etappemålet i Nasjonal transportplan om maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maksimalt 50 drepte.
▶
Nysgjerrig på tiltakene våre?
Her kan du lese mer om de seks tiltakene Norges Trafikkskoleforbund eier i tiltaksplanen, og om tiltaket der vi er en samarbeidende aktør.
Tiltak 31
Trafikkforum og Norges Trafikkskoleforbund vil fortsette å jobbe aktivt med å formidle kunnskap om distraksjon og uoppmerksomhet i trafikken gjennom informasjon, lærebøker, føreropplæring, kurs og etterutdanning.
Tiltak 68
Norges Trafikkskoleforbund vil utvikle et kurskonsept for praktisk kjøring som supplement til de teoretiske kursene Bilfører 65+, som kan tilbys mot vederlag.
Tiltak 61
Norges Trafikkskoleforbund vil utvikle et standardisert opplegg for foreldremøter og informasjon til foresatte, med sikte på å legge til rette for at intensjonen i trafikkopplæringen ivaretas på en god måte, gjennom blant annet å gi konkrete råd om øvelseskjøring og mengdetrening som en del av opplæringsløpet.
Tiltak 106
Norges Trafikkskoleforbund vil utvikle veiledningsmateriell som trafikkskolene kan ta i bruk for å legge til rette for mer og bedre informasjon og samarbeid med elever og foresatte om risikoforståelse og opplæring knyttet til motorsykkel.
Tiltak 113
Norges Trafikkskoleforbund og Trafikkforum vil øke sikkerheten for MC-førere ved å utvikle etterutdanningskurs for trafikklærere, som vil bidra til enda bedre føreropplæring på motorsykkel.
Tiltak 171
Norges Trafikkskoleforbund vil utvikle et enhetlig kurs som kan tilbys av trafikkskoler over hele landet til bruk i virksomheters strategiske HMSarbeid.
Tiltak 111
Tiltak hvor Norges Trafikkskoleforbund er samarbeidende aktør:
MCSikkerhet.no vil, i samarbeid med Trafikkforum, Norges Trafikkskoleforbund, NMCU, NAF og Statens vegvesen, videreutvikle idéen med korte og lett forståelige filmer basert på kunnskap om ulykker.
EUs fjerde førerkortdirektiv – hva
har EU vedtatt?
TEKST: HILDE GOFLEBAKKE-DEDIC
FOTO: FABRIZIO MAFFEI / SHUTTERSTOCK.COM
EU vedtok i oktober 2025 et nytt førerkortdirektiv (Direktiv (EU) 2025/2205), som trådte i kraft i november 2025. Direktivet er del av trafikksikkerhetspakken med mål om “Vision Zero” innen 2050 og halvering av drepte innen 2030. Direktivet har som mål å styrke trafikksikkerheten, forbedre harmonisering mellom land og tilpasse regelverket til teknologisk utvikling. Nedenfor følger en oversikt over noen av endringene EU har vedtatt.
Digitalt førerkort
EU innfører et digitalt førerkort gjennom “European Digital Identity Wallet”. Fysisk førerkort kan fortsatt utstedes ved behov. Den digitale løsningen forenkler utstedelse, fornyelse og kontroller på tvers av landegrenser.
Ledsaget kjøring fra 17 år
Direktivet åpner for ledsaget kjøring fra fylte 17 år i klasse B. For tunge klasser (C1, C1E og C) kan medlemsland tillate ledsaget kjøring dersom eleven har yrkessjåførkompetanse (CPC).
Felles prøveperiode
Alle nye førere skal ha en prøveperiode på minst to år. Prøvetiden innebærer strengere reaksjoner ved blant annet brudd som promille og rus. Har føreren allerede et førerkort i en annen klasse, løper gjenstående del av prøvetiden videre, med unntak av AM, hvor ny full prøvetid på to år alltid innføres.
Opplæring og førerprøve Direktivet legger stor vekt på økt risikoforståelse og trygg atferd i trafikken. Det skal tas hensyn til sårbare trafikanter (barn, syklister og fotgjengere), som er i tråd med direktivets overordnede mål om å forbedre trafikksikkerheten. I tillegg
legger direktivet opp til at opplæring og førerprøve skal reflektere ny teknologi i moderne kjøretøy, som betyr at elever skal trenes i bruk av førerstøttesystemer (ADAS), sikker bruk av mobiltelefon og forståelse av digital distraksjon, kjøring i krevende værforhold og korrekt bruk av sikkerhetssystemer.
Nye vektgrenser i klasse B kode 96
Direktivet åpner for at førerkort klasse B med kode 96 kan gi rett til å kjøre bil med tilhenger med samlet tillatt totalvekt opptil 5 000 kg når kjøretøyet har alternativt drivstoff. Videre åpner direktivet for at utrykningskjøretøy og bobiler med tillatt totalvekt opptil 4 250 kg kan kjøres med klasse B, forutsatt krav om opplæring og/eller førerprøve. Disse rettighetene er differensiert gjennom tilleggskoder 96.01, 96.02 og 96.03.
Gyldighetsperioder
Gyldighetstiden settes til 15 år for lettere klasser (AM, A1, A2, A, B, B1, BE) og fem år for tunge klasser (C, D og tilhørende vogntogklasser). Medlemsland kan fastsette kortere gyldighet basert på objektive helsekrav.
Gjensidig anerkjennelse av tilbakekall
Tilbakekall av førerrett i ett EU/
EØS-land skal gjelde i hele området. Dette skal hindre at en sjåfør mister førerretten i ett land, men fortsetter å kjøre i et annet.
B1 førerkort
Direktivet åpner for at medlemslandene kan tillate B1 førerkort, tilsvarende A-traktor (EPA-traktor) i Sverige. Det stilles krav om at kjøretøyet ikke må veie mer enn 2 500 kg og ha en maksimal hastighet på opptil 45 km/t. Det er foreløpig uklart om dette er noe som vurderes innført i Norge.
Videre prosess i Norge (EØS)
Direktivet trådte i kraft i EU 25. november 2025. Medlemslandene har i hovedsak tre år på gjennomføringen. Reglene gjelder fullt i EU fra 26. november 2029.
Direktivet vurderes i EØS/EFTA-landene (Norge, Island, Liechtenstein), og er merket EØS-relevant. For å bli gjeldende i Norge må det innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk rett. Det ligger an til at Norge vil følge EUs nye førerkortdirektiv. Gjennomføringen vil i så fall kreve endringer i nasjonalt regelverk, samt sentrale forskrifter (trafikkopplæringsforskriften og førerkortforskriften) og læreplaner. Her vil det være mulig å påvirke gjennom blant annet høringsprosesser.
Trafikkskolen og tilsyn
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Trafikksikkerhet er et felles ansvar hvor mange aktører bidrar på hver sin måte. I arbeidet med å sikre kvalitet og like konkurransevilkår for trafikkskolene, spiller Tilsynsavdelingen i Statens vegvesen en viktig rolle.
– Det handler om samarbeid, veiledning i forskrift og felles innsats for nullvisjonen, sier Lene Varlo, fagrådgiver for tilsyn i Statens vegvesen.
Innhold, omfang og metode
De fleste trafikkskoler har hatt tilsynet på besøk, enten gjennom systemtilsyn eller produkttilsyn. Når du får besøk på trafikkskolen er det som regel for å drive produkttilsyn på innhold, omfang og metode (IOM). Hva ser Statens vegvesen etter når de er på tilsyn?
– Da ser vi etter om opplæringen drives i samsvar med forskrift. Vi kan for eksempel se til at innholdet er i samsvar med det som er bestemt i forskrift, videre at metoder og arbeidsmåter er i samsvar. Og til slutt at omfanget av undervisningen er i samsvar med forskriftens krav, sier Varlo. Med seg har hun kollega Randi Skarstein som er operativ på tilsyn på Østlandet. Hun legger til at det også blir vurdert hvordan det er lagt opp til elevens eget arbeid.
– Det er eleven som skal vurdere og reflektere, og ikke trafikklæreren som skal gjøre denne delen av opplæringen for dem. Selv om eleven er flink til å kjøre, så er det ikke dermed sagt at lærer sine arbeidsmetoder samsvarer med krav stilt i forskriften. Refleksjon er en viktig del av livslang læring og holdningsskapende arbeid, som det er bestemt at de skal gjennomføre, sier Skarstein.
Like vilkår for drift og gjennomføring En viktig funksjon tilsynet har er å sikre like konkurransevilkår for alle trafikkskoler. Tilsynet skal sikre at det ikke lønner seg å ta snarveier som går på bekostning av elever, andre trafikkskoler og trafikksikkerheten.
– Alle elever skal gjennom et opplæringsløp. De skal få den oppfølgingen, opplevelsen og tid til refleksjon som forskriften har bestemt. Det handler om trafikksikkerhet, og at vi skal få så trygge sjåfører som mulig, forteller Skarstein.
– Noen kan velge å ta snarveier som å kutte
”
– Tilsyn skal føles rettferdig og det skal ikke lønne seg å gjøre ting halvveis.
RANDI SKARSTEIN, OPERATIV PÅ TILSYN
tiden som er satt, eller ha for mange elever med på kurs. Det går ut over utbyttet eleven får, samtidig som det går på bekostning av de trafikkskolene som ønsker å gjøre en grundig og god jobb. Tilsyn skal føles rettferdig og det skal ikke lønne seg å gjøre ting halvveis, sier Skarstein.
– Tilbakemelding på tilsyn handler ikke om vår synsing, men om å følge de kravene som myndighetene har satt. Så vi skal alltid føre tilsyn etter forskriften, og ikke etter dagsform. Vi forsøker alltid å sette opp en samtale i etterkant, slik at man kan få forklart nøyaktig hvilke punkter i trafikkopplæringsforskriften som ikke stemte over ens med det som ble observert, forklarer Varlo.
Samarbeidspartnere eller motparter?
De begge understreker at vi alle er mennesker, og at det kan være bakenforliggende årsaker til at undervisningen ikke gikk som den skulle akkurat den dagen da Tilsyn kom på besøk.
– Dersom det et noe som gjør at dagen tilsynet har vært der ikke er som den pleier, er det lurt å melde ifra til tilsynet om dette, slik at det kan legges inn som en del av totalvurderingen, forteller Varlo.
Varlo understreker at de fleste trafikkskoler gjør en veldig god jobb, og reaksjoner er ikke noe vi ønsker å benytte. Hun håper tilsynet også kan være en ressurs og samarbeidspartner, ikke en motpart. – Vi håper jo at terskelen kan bli litt mindre for å ta kontakt. Ta en telefon eller henvendelse i dersom det er noe man lurer på, så vil vi veldig gjerne være behjelpelige med å svare på spørsmål.. Det er mye bedre for oss alle å være i forkant og gjøre det riktig fra start, enn at vi må løpe etter for å rette opp, sier Varlo.
På den måten kan man kanskje gjøre samarbeidet for trafikksikkerheten knyttet enda litt tettere sammen.
Nye puljer – nye klassespesifikke etterutdanningskurs
KURSHOLDER: Terje Nordvold er én av kursholderne for kurset i klasse BE og B96.
PRAKSIS: Deltakerne på kurset får prøve seg på ulike løsninger.
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM FOTO: JØRGEN HERNÆS GRØDEM, MARIUS BAKKE
I 2026 er det pulje 1 og pulje 2 som skal gjennomføre etterutdanning for trafikklærere. Pulje 1 har ut året 2026 på å gjennomføre, mens pulje 2 har ut 2027 på å fullføre.
Norges Trafikkskoleforbund jobber hardt med å levere høykvalitets etterutdanningskurs uansett hvor i landet du befinner deg!
BE og B96 i gang
Det første etterutdanningskurset i klasse BE og B96 ble denne vinteren gjennomført i Sandvika. Både i klasserom og på den praktiske delen var en ivrig gjeng trafikklærere med på «verdenspremieren». Kursholder og medlem i faggruppe BE, Terje Nordvold beskriver de første deltakerne som kunnskapsrike, positive og fulle av initiativ.
– Dette var en gjeng som var utrolig flinke til å involvere seg og bidra til diskusjonene. På dette kurset er vi jo en del praktisk rundt «hengern», og da var folk med på løsninger og løft. Når det er sånn tror jeg alle får mer ut av det, og det gjør det gøy å holde kurs!
MC på vei!
Det er mye spenning knyttet til etterutdanning i A-klassene. Fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund og leder av faggruppe MC, Anders Skaarer, er spent på å komme i gang etter å ha jobbet med innholdet i lengre tid.
– Når det gjelder etterutdanning på MC så har vi planlagt både innhold og form på kursene. Innholdet er basert på retningslinjene for etterutdanning og innspill fra faggruppe og medlemmer. Kursene kommer blant annet til å inneholde både kjøreteknikk og taktiske valg med mye fokus på sikkerhetskursene. Ulykkesrapporter og teknologi på mc er andre tema vi kommer til å ta opp. De første kursene ligger nå
ANDERS SKAARER, FAGRÅDGIVER, NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND
ute i kurskalenderen, jeg gleder meg veldig til å komme i gang, forteller Skaarer.
Tungbil, traktor, snøscooter, moped og mopedbil i kikkerten
Nasjonal kompetanseansvarlig Odd Thomas Hansen jobber stadig med faggruppene, fagrådgiverne og Statens vegvesen med å få de klassespesifikke kursene i gang.
– Vi har allerede noen tanker om hva fagpersonene ønsker å ha med, men det er Statens vegvesen som kommer med retningslinjer for de forskjellige etterutdanningskursene. Når vi får det på plass, vil vi starte med planlegging av kursinnhold og søknad til vegvesenet for kursene. Vi håper å sette i gang med kurs for tunge klasser i løpet av vår/ sommer 27 og for snøscooter vinteren 27/28, sier Hansen.
Utviklet av fagfolk
Faggruppene til Norges Trafikkskoleforbund består av et knippe engasjerte trafikklærere som er aktive og har særdeles kunnskap om sin klasse. Faggruppene støtter sitt meningsgrunnlag på kollegaer og fagpersoner når de bistår med å utvikle etterutdanningens utvikling og innhold. Norges Trafikkskoleforbund utvikler kursene etter retningslinjer fra Statens vegvesen, som også godkjenner innholdet. Når du kommer på kurs har altså tre instanser; faggruppene, forbundet og Vegvesenet vært involvert for å sikre at du får et gjennomarbeidet og godt opplegg.
ODD THOMAS HANSEN, NASJONAL KOMPETANSEANSVARLIG, NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND
JUS: ARBEIDSTID
Arbeidstid for trafikklærere
TEKST: HILDE GOFLEBAKKE-DEDIC
FOTO: MARIUS BAKKE
Arbeidstid handler om langt mer enn antall timer på jobb. I trafikkskolebransjen er arbeidstid tett knyttet til sikkerhet, konsentrasjonsevne og kvaliteten på undervisningen. Lange og uforutsigbare dager kan påvirke både trafikklæreren og eleven, og i verste fall øke risikoen for ulykker.
Arbeidsmiljøloven stiller tydelige krav til hvordan arbeidstiden skal organiseres. Her får du en oversikt over hvilke regler som gjelder, og hva trafikkskoler bør være spesielt oppmerksomme på.
Lovens rammer for arbeidstid
Arbeidstidsreglene følger av arbeidsmiljøloven (aml.) kapittel 10. Som hovedregel kan alminnelig arbeidstid ikke overstige 9 timer per dag og 40 timer per uke. Mange virksomheter opererer med kortere arbeidstid enn dette, for eksempel 37,5 timer, som da vil være regulert gjennom tariffav-
tale eller arbeidsavtale.
Merarbeid og overtid – hva er forskjellen?
I bransjen oppstår det ofte spørsmål om når ekstra timer faktisk er «overtid». Merarbeid er arbeid ut over avtalt arbeidstid, men innenfor lovens ramme på 40 timer per uke. Overtid er arbeid som overstiger lovens grense for alminnelig arbeidstid.
dersom de kjenner til at en ansatt systematisk jobber utover tiden uten å gripe inn. Som trafikklærer er det altså ikke fritt frem å jobbe så mye overtid som man selv ønsker.
Arbeidsmiljøloven setter også noen grenser for hvor mye overtid en ansatt kan jobbe. Overtidsarbeidet kan ikke overstige 10 timer i løpet av en uke og 25 timer i løpet av en måned. Samlet arbeidstid (inkludert overtid) skal ikke overstige 13 timer per dag.
Overtid kan bare brukes når det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov», jf. § 10-6. Det må avtales eller pålegges, men arbeidsgiver kan likevel bli pliktig til å betale overtid ▶
Overtid skal kompenseres med et tillegg på minst 40 prosent.
Pauser og nødvendig arbeidsfri
Arbeidstaker har rett til pause hvis den daglige arbeidstiden overstiger 5,5 timer. Pausene skal til sammen være minst 30 minutter hvis den daglige arbeidstiden er minst åtte timer. Hvis trafikklæreren ikke har mulighet til å forlate arbeidsplassen, skal pausen regnes som arbeidstid.
Trafikklærere har også rett på minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager.
Pause- og hviletidsreglene skal sikre restitusjon og forebygge feil og ulykker. For trafikklærere med varierende arbeidsdager er det særlig viktig at pauser faktisk gjennomføres, og at arbeidsgiver legger til rette for dette. Loven sier ikke eksplisitt at arbeidstaker har en plikt til å ta
pauser når arbeidsgiver tilrettelegger for det, men i § 10-9 står det at man “skal ha” pause. Arbeidstaker har også en generell medvirkningsplikt til å bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø, og det forventes da at trafikklærere benytter seg av de tilrettelagte pausene for å ivareta egen helse og sikkerhet.
Risikokartlegging av arbeidstid
Arbeidstidsordninger er en del av skolens HMS-ansvar. Arbeidstidsbestemmelsene skal både beskytte liv og helse, og bidra til et bærekraftig arbeidsliv. Arbeidsgiver skal sikre at arbeidstidene ikke utsetter ansatte for uheldige belastninger eller økt ulykkesrisiko.
Lange eller uforutsigbare dager kan gi tretthet og redusert reaksjonsevne. Stress, uoppmerksomhet og
lange dager trekkes ofte frem som faktorer som kan øke ulykkesrisikoen i bilen.
Trafikkskolen bør gjennomføre en risikovurdering ved økende bruk av kvelds- eller helgeundervisning, ved sesongmessig høyt arbeidspress og ved funn i vernerunde som viser høyt stress, tretthet eller tidspress blant de ansatte. Mulige tiltak kan være tydelige grenser for overtid, tak på antall undervisningstimer per dag, eller rullering av kveldsøkter.
Les mer i kunnskapsbasen
Du kan lese mer om arbeidstid i vår artikkel «Hvor mye overtid er det egentlig lov til å jobbe, og hva kan du kreve å få betalt for?» som du finner i kunnskapsbasen på ntsf.no.
HILDE GOFLEBAKKE-DEDIC Advokat og politisk rådgiver
Hilde bistår med juridisk veiledning innen trafikklovgivning, arbeidsrett og organisasjonsrett, og jobber med politisk påvirkning og utvikling av rammevilkår for bransjen. Hun har ansvar for høringsarbeid, oppfølging av Tiltaksplanen for trafikksikkerhet og er administrasjonens ressurs i Organisasjonsutvalget.
KONTAKT: hilde@ntsf.no | 952 58 547
Du finner flere jus-artikler i kunnskapsbasen på www.ntsf.no!
Sistenyttfra faggruppe klasseA
Fagdag
på MC samlet 150 deltakere på Lillestrøm
TEKST: ANDERS SKAARER / FAGRÅDGIVER FOTO: MARIUS BAKKE, SHUTTERSTOCK.COM
I forbindelse med MC-messen på Lillestrøm 27. februar ble årets fagdag for MC-lærere arrangert. Rundt 150 deltakere møtte opp til en dag fylt med faglig påfyll, diskusjoner og nye perspektiver på MC-opplæring. Det gode oppmøtet viser tydelig at MC-lærere er opptatt av faglig utvikling og av å styrke kvaliteten på opplæringen.
Temaet for årets fagdag var: Hvordan kan kunnskap fra ulike aktører gjøre MC-opplæringen enda bedre? Målet med dagen var å hente inn erfaringer og innsikt fra flere aktører innen trafikksikkerhetsarbeid, og se hvordan denne kunnskapen kan bidra til å videreutvikle opplæringen av motorsykkelførere.
Første innlegg kom fra Statens havarikommisjon ved Endre Kristiansen og Vibeke Grimstad. De presenterte resultater fra en temaundersøkelse om ungdom på lett motorsykkel og hva vi vet om ungdomsulykker på MC. Presentasjonen ga flere interessante funn og læringspunkter som kan være nyttige å ta med videre i opplæringsarbeidet. De var også innom spørsmålet om en mulig heving av aldersgrensen for lett motorsykkel, noe som skapte engasjement og diskusjon blant deltakerne.
Fokus på risikoadferd
Deretter tok UP-sjef Knut Smedsrud ordet. Han satte fokus på risikoadferd hos motorsykkelførere og hvordan politiet har observert utviklingen på dette området. Smedsrud fortalte også at politiet i årets MC-sesong vil prioritere kontroller av MC-førere. Samtidig vil politiet arbeide forebyggende ved å stoppe motorsyklister for dialog og informasjon om
kjøreadferd.
Jan-Petter Wigum presenterte deretter resultater fra tre ulike forskningsrapporter om kjøreadferd hos motorsykkelførere. Her ble det blant annet belyst hvilke vurderinger og valg MC-førere gjør i kurver og i kryss. Funnene gir viktig kunnskap som kan brukes i opplæringen. Wigum var også innom ulike tiltak som kan bidra til å redusere antall drepte og skadde på MC, og løftet frem spørsmålet om tiltak bør komme gjennom reguleringer eller gjennom utvikling av opplæringen og førerprøven.
Nytt rammeverk
Etter lunsj holdt Tore Johannessen og Terje Stokka fra Norges Trafikkskoleforbunds faggruppe MC et innlegg om det nye rammeverket for førerutviklingskurs. De presenterte bakgrunnen for rammeverket, innholdet i det og hvordan kursene kan gjennomføres i tråd med retningslinjene.
Dagens siste innlegg ble holdt av Tore Johannessen, som ga deltakerne en gjennomgang av aktuelle førerstøttesystemer på motorsykler. Han forklarte hvordan systemene fungerer og reflekterte rundt hvordan slik teknologi kan tas inn i opplæringen. I den forbindelse ble det også takket for bidrag fra Jesper Hansen Paus.
Faggruppen for MC er godt fornøyd med årets fagdag og håper deltakerne sitter igjen med nyttig kunnskap og inspirasjon til videre arbeid. Samtidig oppfordres alle MC-entusiaster til å komme med innspill til temaer og innhold til neste fagdag for MC. Sammen blir vi bedre!
KONTAKT
Ønsker du kontakt med en av faggruppene i Norges Trafikkskoleforbund?
Gå til www.ntsf.no/ organisasjon/faggrupper
sdfdsfsdfsdf
Teknologikappløpet som sender XPENG til topps
OG FOTO: BILIA
Det kinesiske techselskapet XPENG lager biler som tar det norske markedet med storm. Fokus på ladehastighet, luksusfølelse og verdi for pengene har gjort at bilene selges unna nesten like fort som de kommer inn.
TEKST
Hva er det den kinesiske utfordreren har skjønt som gjør at de drar fra de amerikanske og europeiske konkurrentene?
XPENG ble etablert som selskap i 2014 og den første bilen ble produsert i 2018. Siden har det gått i et forrykende tempo med en rekke nye modeller introdusert i markedet i løpet av kort tid, som blant annet bestselgerne XPENG G6 og XPENG G9.
XPENG utvikler all teknologi in-house og det skjer gjerne raskere enn hos andre bilprodusenter. Tech-bakgrunnen til grunnleggerne av selskapet gjør at teknologi er en av grunnpilarene og ligger til grunn for all utvikling med fokus på å gjøre bilene og bilkjøring smartere, bedre og tryggere til det beste for kundene. Hos XPENG jobber faktisk 40 % av de ansatte med forskning og utvikling. Selskapet er svært dynamisk og har i løpet av kort tid etablert seg som ledende innenfor teknologiområder som blant annet selvkjøring (foreløpig kun i Kina) og ladeeffekt. XPENG har satt en ny standard for hurtiglading ved at de nye bilene våre kan lades fra 10-80 % på kun 12 minutter. Med et slikt tempo elimineres ladekøer og forflytningshastigheten, altså den tiden det totalt sett tar fra man reiser fra A til B, blir raskere med XPENG. Fordi bilene i utgangspunktet har god rekkevidde og bransjeledende rask ladetid ved hurtiglading, tar ladestoppene underveis kortere tid og du kommer
raskere frem.
Gode resultater
XPENG som selskap har vokst enormt fort og mens Norge var det første markedet merket etablerte seg i Kina tilbake i 2020. I 2024 hadde antall markeder merket var etablert økt til 30 og ved utgangen av 2025 var våre biler tilgjengelig i 60 land. En interessant utvikling er at verdens neste største bilprodusent, Volkswagen, har kjøpt seg inn i XPENG med 4,99 % og videre har de to selskapene inngått et forretningssamarbeid. Det går ut på at XPENG utvikler teknologi og nye modeller for Volkswagen til det kinesiske markedet.
I Norge har XPENG-modellene høstet meget gode resultater i tester og XPENG G9 ble kåret til Folkets Favoritt i Årets Bil da den ble introdusert. Både XPENG G6 og XPENG X9 gjorde det sterkt i Årets Bil-kåringene, og i 2025 endte salget på totalt 4466 biler. Det er en meget sterk prestasjon for et såpass ferskt merke. Det understreker hvor godt bilene har slått an, og særlig det at så og si alt utstyr er inkludert, vet kundene å sette pris på.
Skepsisen til kinesiske biler er i ferd med å forsvinne
Hos Bilia merker de tydelig hvordan XPENG har endret bildet av hva norske kunder forventer. Plassjef for XPENG hos Bilia, Rizah Konjic, har fulgt merket tett, og ser utviklingen
fra innsiden.
– XPENG er et teknologiselskap som lager biler. Det merker du med én gang, sier Konjic. De er unge, men har fått til utrolig mye på kort tid. Vi snakker fremtidsteknologi, selvkjøring, raske systemer og en helt annen interaksjon mellom bil og fører enn det man tradisjonelt har sett. Han peker på at XPENG ligger helt i front når det gjelder grensesnitt, brukeropplevelse og appintegrasjon – og at det særlig appellerer til nye generasjoner av bilbrukere.
– Forventningene har endret seg. Folk spør ikke lenger hvordan bilen ligger på veien. De spør hvordan appen fungerer. Er bilen alltid på nett? Hvor mye kan du styre fra mobilen? XPENG har forstått dette og bygger både hardware og software for fremtiden. De er allerede i førersetet på den utviklingen.
At store aktører legger merke til det, er ikke overraskende. Konjic trekker frem et eksempel fra USA. – Ford har vært innom for å låne XPENG-biler og vise dem til sine egne ansatte for å demonstrere hvorfor dette lykkes. Det sier litt om hvor langt XPENG har kommet på kort tid.
Teknologikappløp, lynlading og luksusfølelse
Konjic understreker at bilmarkedet i dag er blitt et teknologikappløp. Og her mener han XPENG har tatt et kvantesprang.
FOTO: MARIUS BAKKE
– Bare på de to årene siden jeg gikk fra BMW til XPENG, ser jeg hvor raskt utviklingen går her. Interaksjonen mellom bil og fører er på et helt annet nivå. Det er intuitivt, det er smart, og det er laget for en hverdag der du alltid er koblet på.
Når han snakker om ladehastighet, blir han ekstra engasjert.
– I tillegg til rekkevidde, satser XPENG på ladehastighet. Det er det som betyr mest for folk når de faktisk er på tur. Vi snakker markedsledende teknologi med 800-volts arkitektur, 5C-lading og reell toppfart på hurtigladerne. Da jeg kjørte G9 gjennom Sør-Europa med familien, var det helt tydelig. Kortere stopp, raskere lading, mindre stress.
Selv komforten er knyttet til teknologi.
– Det er luksusfølelse – ekte skinn, massasje i setene, kjøling, alt du forventer av premium. Og likevel til en pris som gjør at alle kan være
med. Value for money, helt enkelt.
XPENG kan være den perfekte skolebil
Mange trafikkskoler vurderer nå XPENG når bilparken skal fornyes. Og Konjic mener det er gode grunner til det.
– Hvis du sitter mange timer i bilen hver dag, enten som elev eller som trafikklærer, så betyr komfort enormt mye. Å få massasje gjennom hele kjøretimen – det gjør noe med hvor uthvilt du er. Teknologien hjelper, appen hjelper, og sikkerhetsnivået er skyhøyt.
– Vi får mange tilbakemeldinger fra Taxisjåfører som er veldig fornøyde. Når bilen lader fra 10 til 80 prosent på 12 minutter, da slipper du unødvendig lange pauser i arbeidsdagen, når du egentlig er klar til å ta imot kunder.
I tillegg peker han på at driftsøkonomi og praktiske fordeler kan være
avgjørende for skolene. – XPENG har 160 000 kilometer eller 7-års garanti. Det gir forutsigbarhet. Og hurtigladingen gjør at bilene kan brukes mer effektivt. Det passer perfekt for trafikkskoler som har tett program og lite tid å miste.
En ny generasjon bilkunder – og et merke som tar dem på alvor
Det er ingen tvil om at XPENG har truffet en nerve i markedet. Teknologi, design, ytelse og pris utgjør en kombinasjon som både elever, trafikklærere og vanlige forbrukere legger merke til. Selskapet har etablert seg i kappløpets fremste posisjon – og viser ingen tegn til å bremse.
– Vi ser at skepsisen til kinesiske biler som var for kort tid siden blir hvisket bort, sier Konjic. Folk ser hva de får for prisen.
Samarbeidspartner: Bilia
Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til fordelsavtale med Bilia. Les mer om samarbeidsavtalen i medlemsportalen på www.ntsf.no.
Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no
Skal du ta etterutdanning i 2026?
Norges Trafikkskoleforbund er godkjent kursarrangør i den generelle delen og som kurstilbyder av flere kurs på den frie delen. Se alle kursene på www.ntsf.no/kurskalender!
MAI
Fri del – Førstehjelp Stavanger 11.
Fri del – Ungdomshjernen, rus og psykiatri Tromsø 11.
Fri del – Førstehjelp Haugesund 13.
Fri del – Førstehjelp Kristiansand 19.
Fri del – Førstehjelp Porsgrunn 20.
Fri del – Førstehjelp Tønsberg 21.
27.
Fri del – Språk, klarspråk og kommunikasjon samt konflikthåndtering Stavanger
JUNI
1.-2.
Klassespesifikt kurs MC Hønefoss
Klassespesifikt kurs BE/B96 Stavanger 1.-2.
8.-9.
Faglig leder Narvik
Faglig leder Bodø 9.-10.
10.
11.
Fri del – Førstehjelp Sandvika
Fri del – Språk, klarspråk og kommunikasjon samt konflikthåndtering Fredrikstad
Fri del – Ungdomshjernen, rus og psykiatri Ålesund 12.
Fri del – Ungdomshjernen, rus og psykiatri Bergen 22.
AUGUST
Klassespesifikt kurs MC Gjøvik 16.-17.
Generell del Sandvika 18.-19. Faglig leder Tønsberg 19.-20.
Klassespesifikt kurs MC Våler 18.-19.
Klassespesifikt kurs MC Bergen 24.-25.
Klassespesifikt kurs BE/B96 Askim 26.-27.
SEPTEMBER
Fri del – Førstehjelp Narvik 2.
Fri del – Førstehjelp Bodø 3.
Fri del – Førstehjelp Tromsø 4.
Klassespesifikt kurs BE/B96 Tønsberg 15.-16.
Faglig leder Sandvika 21.-22.
Generell del Trondheim 22.-23.
Generell del Haugesund 22.-23.
OKTOBER
Faglig leder Fredrikstad 8.-9.
Faglig leder Lillehammer 12.-13.
Klassespesifikt kurs MC Molde 12.-13.
Fri del – Førstehjelp Lillehammer 14.
Klassespesifikt kurs BE/B96 Førde 15.-16.
Fri del – Førstehjelp Trondheim 15.
Fri del – Førstehjelp Ålesund 20.
Fri del – Førstehjelp Sandane 21.
Generell del Sandvika 20.-21.
Klassespesifikt kurs BE/B96 Haugesund 21.-22.
Fri del – Førstehjelp Sandvika 26.
Fri del – Førstehjelp Askim 27.
Klassespesifikt kurs BE/B96 Narvik 27.-28.
Faglig leder Bergen 27.-28.
Faglig leder Stavanger 28.-29.
Med forbehold om at datoer kan avvike. Gå til www.ntsf.no/kurskalender for å se oppdatert kursliste.
NOVEMBER
Klassespesifikt kurs BE/B96 Bergen 3.-4.
Klassespesifikt kurs BE/B96 Gjøvik 4.-5.
Faglig leder Trondheim 10.-11.
DESEMBER
Faglig leder Haugesund 1.-2.
MEDLEMSNYTT
NYHETER
Nye medlemsavtaler
Vi jobber kontinuerlig for å ha de beste samarbeidsavtalene for våre medlemmer – og disse oppdateres jevnlig. Nå har vi inngått to splitter nye avtaler: XPENG og Digiflow.
XPENG
Avtalen med Bilia for XPENG gir rabatt på kjøp og leasing av bil, samt rabatt på verksted- og reparasjonsarbeider.
Digiflow
Avtalen gir medlemmene våre tilgang til rabatterte priser på IT-partneren Digiflows tjenester.
Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for å alle avtalene!
MEDLEMSFORDELER
Scanforåsealle medlemsfordelene!
Har du sjekket ut medlemsportal-appen?
I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine, og du kan få tilgang ved å laste ned appen Getynet Insider, eller via nettsiden.
Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby!
Husk også å sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?
Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer!
Læremidler og rekvisita
Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.ntsf.no/veien-tilforerkortet for utvalget.
Kurs og arrangementer
Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.
Avtaler og rabatter
Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene.
Medlemsportalen
I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.
FYLKESKOORDINATORER
AGDERFYLKENE
Cris Refstie cris@kvaddatrafikkskole.no
BUSKERUD
Kristian Brandenberger post@brandenberger.no
FINNMARK
Marius Andersen marius@andersentrafikkskole.no
HORDALAND
Anders Arntzen hordaland@ntsf.no
INNLANDET
Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no
MØRE OG ROMSDAL
Hege Hustad hegehustad@hotmail.com
NORDLAND
Barbro Husjord barhus@yahoo.no
OSLO OG AKERSHUS Marius Kristiansen marius@askerbilogmc.no
ROGALAND
Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no
SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår malena.skar@hotmail.com
ADMINISTRASJONEN
NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND post@ntsf.no | 22 62 60 80 www.ntsf.no
DAGLIG LEDER
Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no | 922 01 843
NASJONAL KOMPETANSEANSVARLIG
Odd Thomas Hansen oddthomas@ntsf.no | 902 12 797
ORGANISASJONSSJEF
Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no | 926 68 461
STYRET
STYRELEDER
Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no 913 33 875
NESTLEDER
Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no 916 02 702
STYREMEDLEM
Arnt Petter Myrann arntm@viken.no 405 36 010
STYREMEDLEM
Geir Cato Grøn Kristiansen geir.cato@learn.no 905 36 560
KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT
Malin Wee malin@ntsf.no | 928 85 392
FAGRÅDGIVER
Anders Skaarer anders@ntsf.no | 478 72 915
FAGRÅDGIVER
Oda Berger Engelstad oda@ntsf.no | 404 64 563
ADVOKAT OG POLITISK RÅDGIVER Hilde Goflebakke-Dedic hilde@ntsf.no | 952 58 547
STYREMEDLEM
Jannike Bondevik jannike@tsro.no 957 02 401
VARAMEDLEM
Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com 414 93 413
VARAMEDLEM
Hege Pedersen hp@nnts.no 982 40 506
TELEMARK
Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com
TROMS
Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no
TRØNDELAG
Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no
VESTFOLD Per Christiansen pctrafikkskole@hotmail.com
ØSTFOLD Christina Tangen christina.synnove@gmail.com
MARKEDSFØRINGSANSVARLIG OG NETTREDAKTØR Maria Hegland maria@ntsf.no | 957 92 287
INNHOLDSPRODUSENT Marius Bakke marius@ntsf.no | 902 44 885
KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Jørgen Hernæs Grødem jorgen@ntsf.no | 479 43 336
ANNONSEPRISER
HELSIDE
1 innrykk 10.500,2 innrykk 19.750,3 innrykk 26.250,4 innrykk 31.500,-
HALVSIDE
1 innrykk 6.300,2 innrykk 11.550,3 innrykk 15.750,4 innrykk 20.000,-
Medlemmer og samarbeidspartnere får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.
