Fokus Politikk og menneskerettigheter

Dag Einar Thorsen

Evy Jøsok

Martin Søyland

F kus

POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER

Dag Einar Thorsen

Evy Jøsok

Martin Søyland

F kus

POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER

Innhold

Del 1

Politikk og demokrati

1 Hva er politikk?

Hva er politikk og menneskerettigheter? 9

Åpne og lukkede samfunn 10

Menneskerettigheter og demokrati 11

Hva er statsvitenskap? 11

EKSEMPEL Kunne samfunnet vært annerledes? 12

Forskning på politikk 14

Teorier og modeller 15

Kritisk tenkning 17

Kunstig intelligens 22

FORDYPNING Fra påstand til begrunnelse 26

OPPGAVER 28

2 Demokrati og menneskerettigheter

Hva er et demokrati? 31

Flertallet, og mindretallets rettigheter 33

Ytrings- og religionsfrihet 34

Stemmerett 36

Organisasjonsfrihet 37

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 37

Rettigheter og plikter 38

Mindretallets rettigheter 39

Demokrati eller diktatur? 41

EKSEMPEL Kan vi ha demokrati uten menneskerettigheter? 42

FORDYPNING Autoritære og totalitære stater 44

OPPGAVER 46

3 Makt og demokrati

Maktens tre ansikt 49

EKSEMPEL Aksjehandel fra statsministerboligen 52

Demokratiets utvikling 54

Demokratidimensjoner 57

Begrunnelser for demokrati 62

FORDYPNING Hvordan måle demokrati? 63

OPPGAVER 66

Del 2

Politiske prosesser og institusjoner

4 De politiske institusjonene

Hva er en institusjon? 70

Maktfordeling og parlamentarisme 72

Stortingets sammensetning 74

Regjeringen 76

Den parlamentariske styringskjeden 80

Den parlamentariske styringskjeden i Norge 81

EKSEMPEL Medborgerskap utenfor valg 84

Forholdet mellom regjeringen og ministrene 86

Regjering og byråkrati 86

Styringsnivåer 87

Lokalt selvstyre 90

Sametinget 90

FORDYPNING Uthuling av demokratiet 92

OPPGAVER 94

5 Valg og velgere

Hvorfor har vi valg? 98

EKSEMPEL Kunstig intelligens og valg 100

Variasjoner i demokratiske valg 102

Valg i Norge 106

Utvikling av stemmeretten 114

Hvorfor holdes det valg i diktaturer? 115

FORDYPNING Stemmerett og valgdeltakelse 117

OPPGAVER 118

6 Politiske konfliktlinjer

Høyre–venstre-aksen 121

Politiske ideologier 121

Politiske ideologier og politiske konfliktlinjer 123

Historisk utvikling av konfliktlinjene i Europa og Norge 124

Framveksten av nye konfliktlinjer og partier etter 1970 130

EKSEMPEL Fra opprør til partipolitikk 132

GAL–TAN-modellen 134

Konfliktlinjene i norsk politikk siden 2010 135

Politisk samarbeid eller polarisering 136

FORDYPNING Hvilke saker og skillelinjer

skaper samarbeid – og hvilke skaper utfordringer? 138

OPPGAVER 140

7 Demokratiets utfordringer

Hva er demokratiske utfordringer? 145

EKSEMPEL 22. juli 2011 149

Tilstanden til det norske demokratiet 152

FORDYPNING Folkepanel 164

OPPGAVER 167

Del 3

Internasjonal politikk

8 Det internasjonale samfunnets spilleregler

Hva er et internasjonalt samfunn? 172

Felles regelverk 174

Realisme og idealisme 175

EKSEMPEL Strategisk sårbarhet i nord – kabelbrudd og sikkerhetspolitikk på Svalbard 178

Når er det lovlig å angripe en annen stat militært? 180

Hva vil det si å bli angrepet? 181

Ansvar for å beskytte 181

Maktstrukturene i det internasjonale samfunnet 182

Unipolart, bipolart og multipolart verdensbilde 185

Hva skjer når et land bryter folkeretten? 186

Et samfunn i utvikling 189

Andre virkemidler 189

FORDYPNING Når prinsipper møter makt 192

OPPGAVER 194

9 Aktørene i internasjonal politikk

Andre aktører enn stater i internasjonal politikk 198

Stat og nasjon 199

EKSEMPEL Statsløse nasjoner og etniske grupper 202

Mellomstatlige organisasjoner 204

Andre mellomstatlige organisasjoner: G7 og BRICS 207

Ikke-statlige organisasjoner 209

Samhandlingen mellom aktørene 217

FORDYPNING Hva er en nasjon? 219

OPPGAVER 221

10 Den europeiske union (EU)

Hva er EU? 225

Den europeiske integrasjonsprosessen 225

EKSEMPEL EU – overnasjonal organisasjon eller på vei mot føderasjon? 229

Samarbeidets tre grunnpilarer 230

Schengen-samarbeidet 233

EUs institusjoner 234

EUs demokratiske underskudd 238

Norge og EU 241

FORDYPNING Maktbalanse og stemmesystemer – hvem får mest innflytelse? 246

OPPGAVER 248

Del 4

Internasjonale samarbeidsformer og konflikter

11 Konflikt, sikkerhet og fred

Hvorfor oppstår konflikter? 252

Konflikter og makt 254

Spilleregler for konfliktløsning i verdenssamfunnet 256

Ulike konflikter – ulike løsninger 259

EKSEMPEL Libya: borgerkrig, intervensjon og ny borgerkrig 260

Hva kan FN gjøre for fredelig konfliktløsning? 266

Hvorfor væpnede konflikter? 268

FORDYPNING Rettferdig krig? 269

OPPGAVER 271

12 Internasjonal handel, økonomisk utvikling og bistand

Hvordan handler vi med resten av verden? 274

Hvorfor globalisering? 275

Hvilke konsekvenser har globaliseringen? 276

Hvem styrer det globale markedet? 278

Holdninger til globalisering 282

Hvilke forhold fremmer økonomisk utvikling? 284

Bistand 287

EKSEMPEL Skaper bistand utvikling? 288

Forutsetninger for utvikling 290

FORDYPNING Hvordan måle utviklingen? 291

OPPGAVER 293

13 Miljø og klimaendring

Et felles miljø? 296

Industrisamfunnet og klimaproblemet 297

Effekter av klimaendring 298

Hvor kommer utslippene fra? 299

Hva er bærekraftig? 300

Hva kan gjøres med utslippene? 300

EKSEMPEL Internasjonale avtaler for miljø og utvikling 302

Internasjonalt samarbeid om klimapolitikk 303

Hvorfor er klimapolitikk så vanskelig? 304

Endring av atferd? 306

Hvor stor er risikoen – og hva er rettferdig fordeling? 307

FORDYPNING Allmenningens tragedie 308

OPPGAVER 310

Del 5

Menneske r ettigheter i politisk praksis

14 Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Hva er menneskerettigheter? 314

Menneskerettighetenes etiske verdigrunnlag 315

Rettslige menneskerettigheter – fram til 1948 322

Menneskerettigheter og livssyn 327

EKSEMPEL Når rettighet står mot rettighet 328

FORDYPNING Bør vi tåle brudd på menneskerettighetene? 330

OPPGAVER 332

15 Menneskerettighetene i verdenssamfunnet

FNs menneskerettighetsavtaler 335

Er menneskerettighetene universelle? 338

Blir menneskerettighetene respektert? 339

Tusenårsmålene 342

Årsaker til brudd på menneskerettighetene 344

EKSEMPEL Frykt og framgang i Kina 347

Hva kan FN gjøre for å beskytte menneskerettighetene? 349

Menneskerettighetene i internasjonal politikk 353

FORDYPNING Det åpne samfunnet 354

OPPGAVER 356

16 Menneskerettighetene i Europa

Europarådet og det europeiske menneskerettighetsvernet 359

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 362

EKSEMPEL Ukraina – et demokrati uten demokrater? 365

Hvilken betydning har det europeiske menneskerettighetsvernet? 367

Det regionale samarbeidet om menneskerettighetene sammenliknet med det globale 368

Menneskerettighetenes betydning i internasjonal politikk 369

Hva betyr det europeiske menneskerettighetsvernet for Norge? 370

FORDYPNING Eksperimentet Europa 371

OPPGAVER 373

Begrepsliste 375

Litteraturliste 387 Register 392

Forord

FOKUS politikk og menneskerettigheter er skrevet til faget politikk og menneskerettigheter, som inngår i programfaget politikk, individ og samfunn på programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi i studiespesialiserende utdanningsprogram. Læreverket omfatter lærebok, elevnettsted og lærerressurs på nett.

Målet med boka er 1) å gi elevene kunnskap om politikkens innhold, politiske aktører og politiske prosesser, 2) å lære elevene å bruke sentrale begreper på en presis måte som grunnlag for å forstå politikk og menneskerettigheter og 3) å legge grunnlag for at elevene kan bli handlende medborgere for seg selv og samfunnet de er en del av.

Framstillingen er derfor bygd opp omkring grunnleggende kunnskapsstoff og nøkkelbegreper, som er forutsetninger for forståelse og handling. For å gjøre fagstoffet mer levende og relevant for elevene er det skrevet eksempeltekster som illustrerer sentrale faglige og teoretiske poenger i hvert kapittel. I tillegg er det til hvert kapittel skrevet fordypningstekster som skal bidra til å vise hvordan elevene kan drøfte et faginnhold ved hjelp av teorier som er presentert.

Læreboka åpner med et metodekapittel som skal gjøre elevene bedre rustet til å tenke kritisk om hvordan vi skaffer til veie kunnskap. Kapittel 2 tar for seg demokratiets utvikling og fundament knyttet opp mot menneskerettighetene. Siste kapittel i del 1 tar for seg maktutøvelsens ulike former og hvordan demokratiet setter begrensninger på og fordeler denne makten.

Del 2 er viet det norske politiske systemet og viser hvordan det norske demokratiet fungerer i dag. De to første kapitlene presenterer politiske institusjoner og valg, i de to neste ser vi på de politiske partiene og grunnleggende skillelinjer i norsk politikk og utfordringer i demokratiske samfunn.

Del 3, 4 og 5 tar for seg internasjonal politikk og de mange områder av samfunnslivet som blir preget av avgjørelser på den internasjonale arenaen. I del 3 ser vi nærmere på internasjonal samhandling og presenterer aktørene som deltar i spillet. I det siste kapittelet i del 3 har vi trukket fram EU som den internasjonale aktøren som har mest å si for norske forhold.

Del 4 tar for seg konflikter og ulike former for internasjonalt samarbeid. Vi ser på hvem som har mulighet til å gå inn i konflikter, og med hvilket mandat de kan gjøre det. Vi tar også for oss miljøproblematikken og viser hvorfor det er vanskelig å komme til enighet om en felles miljøog klimapolitikk i verdenssamfunnet.

Den avsluttende delen drøfter menneskerettighetenes plass i det internasjonale samfunnet. Det første kapittelet i denne delen setter menneskerettighetene inn i en historisk kontekst, og vi ser på verdigrunnlaget for rettighetene. De neste kapitlene kaster lys over i hvilken grad menneskerettighetene blir akseptert i ulike land, og hvilke sanksjonsmuligheter det internasjonale samfunnet har mot dem som bryter menneskerettighetene.

Til hvert kapittel er det satt opp ett eller flere kompetansemål. Det betyr at fagstoffet her er av direkte betydning for å kunne oppfylle målene i læreplanen. Samtidig gir LK20 lærerne vide rammer for valg av faginnhold, noe denne boka tar høyde for ved å presentere ulike eksempler, fordypningstekster og ikke minst oppgaver som peker i retning av annet relevant innhold som kan være aktuelt å ta opp under de ulike kompetansemålene. LK20 har også ferdighetsmål, som er innarbeidet i fordypningsoppgavene.

Det er lagd et supplerende nettsted til boka med varierte undervisningsopplegg og oppgaver, lagd med tanke på å lette innlæringsarbeidet og skape faglig forståelse.

Forfatterne

Lesetips

For å lære mer og få mer ut av lesingen av denne boka finner du nedenfor tre viktige før-, underveis- og etterlesingstips. Den som leser bevisst, lærer mer. Læring og lesing er langsomt og hardt arbeid. Men det lønner seg å gjøre det skikkelig første gang, for da holder det kanskje med én gang. Vær aktiv, nysgjerrig og spørrende, da blir det lettere å lære.

Før du begynner å lese

1 Tenk over kompetansemålene – hva skal du kunne etter å ha lest teksten? Hvis du vet det, har du noen knagger å feste det du leser om, på.

2 Jobb med førlesingsoppgavene – da blir du bevisst på hva du alt kan om emnet, og det blir lettere å hekte på ny kunnskap.

3 Gå raskt gjennom kapittelet du skal lese, for å få oversikt over hva det handler om.

• Les ingressen.

• Les underveisspørsmålene.

• Se på ordene i kursiv.

• Les oppgavene. Da får du en pekepinn på hva du bør kunne etter å ha lest kapittelet.

Mens du leser

1 Ta notater med blyant og papir mens du leser. Skriv ned nøkkelord, eller kanskje du foretrekker å ordne informasjonen i tankekart eller tokolonneskjemaer.

2 Slå opp alt du er usikker på (ord, begreper, forkortelser, organisasjoner o.l.). Bruk begrepslista bak i boka.

3 Bruk underveisspørsmålene. Stopp opp – tenk over – noter tanker. På den måten får du tatt i bruk og bearbeidet det du nettopp har lest.

Etter at du har lest

1 Bruk skjemaer til å ordne informasjonen i kapittelet:

• tabeller med argumenter for og imot

• tidslinjer for å sette hendelser i riktig rekkefølge

• hvilke perspektiver som trekkes opp: økonomiske, religiøse, samfunnsmessige, individuelle, bærekraft og så videre

• notater som viser årsaker og konsekvenser av temaer som tas opp

2 Forklar innholdet høyt til deg selv, en medelev, venner eller familie.

Hvis du klarer å bruke egne ord når du forklarer, har du forstått innholdet. Diskuter innholdet med den du deler med.

3 Les og skriv mye. For å skrive godt er det lurt å lese og skrive mye.

Les aviser, tidsskrifter, bøker, kronikker, artikler og essayer.

Hør på podkaster, og se dokumentarer og debatter på tv.

Del 1 Politikk og demokrati

Hva er politikk? 1

I dette kapittelet tar vi opp følgende kompetansemål:

▶ vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

▶ bruke statsvitenskapelige teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger

LESETIPS: Tenk over hvordan kunnskap om samfunnet blir til, og hvordan du vurderer informasjon.

Russefeiringen er hvert år en del av det offentlige ordskiftet i Norge, men de siste årene har diskusjonen om russebusser fått en særlig politisk klang. Skal det innføres strengere regler for lydnivå, kjøretider og sikkerhet? Skal kommunene få mer myndighet til å gripe inn, eller bør slike spørsmål styres nasjonalt?

Eksempelet om regulering av russebusser viser hvordan en tilsynelatende liten og enkel sak raskt utvikler seg til et større politisk spørsmål. Her møtes ulike interesser: ungdommens behov for feiring mot naboers krav om ro, politiets vurderinger av ressursbruk mot politikernes ansvar for fellesskapets trygghet.

Når en debatt som dette vokser fram, beveger den seg gjerne gjennom flere faser før det eventuelt blir fattet et vedtak: Først kommer et forslag – kanskje fra en lokalpolitiker, en interesseorganisasjon, for eksempel Elevorganisasjonen, Foreldresamarbeidsutvalget (FAU), organisasjonen MOT eller et departement. Deretter følger høringer, medieoppslag og politiske drøftinger der ulike aktører legger fram argumenter og forsøker å påvirke beslutningen. Til slutt ender saken i et vedtak, for eksempel i kommunestyret eller på Stortinget, som avgjør hvilke regler som skal gjelde. Denne

prosessen illustrerer hvordan politiske beslutninger ikke bare er et spørsmål om hvem som bestemmer, men om hvordan informasjon vurderes, veies og omformes til politikk.

For å forstå hvorfor slike saker utvikler seg som de gjør, og hvorfor politiske beslutninger får ulike utfall, trenger vi verktøy som kan hjelpe oss å analysere mer systematisk. I dette kapittelet lærer du derfor hva en problemstilling er, og hvordan du kan formulere faglige spørsmål som lar seg undersøke på en klar og presis måte. Du blir også kjent med sentrale statsvitenskapelige teorier og modeller som kan brukes til å analysere politiske prosesser, som hvordan makt fordeles, og hvordan beslutninger påvirkes av interesser, institusjoner og verdier. Å formulere problemstilling, bruke teorier og modeller er kunnskap du trenger når du skal drøfte og analysere ulikt faginnhold – både muntlig og skriftlig. Eksempelet med russebussreguleringene fungerer dermed som en inngang til å se hvordan teorier og modeller kan brukes i praksis til å forstå konfliktlinjer, vurdere argumenter og undersøke hvorfor politiske forslag blir vedtatt, endret eller forkastet.

Hva er politikk og menneskerettigheter?

Siden dette faget handler om nasjonal og internasjonal politikk og menneskerettigheter, starter vi med å si noe om hvordan begrepene politikk og menneskerettigheter kan forstås både historisk og som fenomen.

Politikk er det som skjer når vi – eller noen andre – forsøker å lage, bevare eller forandre de reglene som styrer livene våre. Sagt på en annen måte så er politikk ulike forsøk på å besvare spørsmål om «hvem som skal få hva, når og hvordan» (Lasswell, 1936).

I et samfunn som Norge i vår egen tid betyr det som regel en form for offentlig beslutningsaktivitet der det fins overordnede regler om hvordan nye lover og regler skal lages, hvem som skal lage dem, og i mange tilfeller også hva nye lover og regler kan og skal inneholde. Når Stortinget lager nye lover, må disse stemme overens med Grunnloven og menneskerettighetene. Når departementer, etater og kommuner skal lage forskrifter, instrukser og retningslinjer, må disse ha grunnlag i de lovene som Stortinget alt har bestemt, og de kan ikke være i strid med Norges lover.

Slike begrensninger gjelder alle slags offentlige myndigheter, også når en skole skal lage nye ordensregler, eller når en kommune lager nye regler for når og hvor russefeiringer kan skje. Da kan man ikke bestemme noe som er i strid med norske lover og menneskerettighetene – skolen kan for eksempel ikke legge begrensninger på elevenes religionsfrihet og ytringsfrihet og må også ta hensyn til elever med funksjonsvariasjoner. Kommunen kan heller ikke behandle russens fester og arrangementer forskjellig fra konserter eller andre sammenkomster for eldre aldersgrupper. Det er det samme regelverket for blant annet støy og alkoholservering som gjelder for alle arrangementer, og som kommunen må tolke når de gir tillatelse til et arrangement.

politikk

offentlig beslutningsaktivitet

åpent samfunn rettigheter

Politikk fins i alle menneskelige samfunn, fra de minste og mest ensomme landsbyene man kan tenke seg, til store land med flere hundre millioner innbyggere. Det er også politikk når ulike samfunn møter hverandre og bestemmer hvordan de skal forholde seg til hverandre.

Med litt andre ord handler politikk om å bestemme seg for å gjøre noe på en viss måte, prøve å påvirke hva andre eller samfunnet rundt oss bestemmer seg for å gjøre, og noen ganger å forandre hvordan tingene vanligvis er blitt gjort, slik man nå ønsker å endre russefeiringen.

Åpne og lukkede samfunn

Kunne samfunnet rundt oss vært organisert på en helt annen måte? Hva ville konsekvensene være om vi lagde andre lover og gjorde ting på en annen måte? Dette er spørsmål som har undret menneskeheten i minst to tusen år og sannsynligvis enda lenger.

Mange samfunn opp gjennom historien har imidlertid vært lukket for slike spørsmål og de svarene vi kan gi på disse spørsmålene. Det har vært – og er – forbudt eller tabubelagt å tenke seg at samfunnet kunne vært organisert på en annen måte enn det faktisk er. I mange sammenhenger ville det vært dødsstraff for å kritisere makthaverne eller de lovene og reglene som bestemmer hvordan samfunnet er satt sammen.

Et åpent samfunn vil på sin side tillate og oppmuntre til høyttenkning og diskusjon om både lover og makthavere. Tanken er at saklig og seriøs kritikk av måten vi organiserer oss på, er en måte å finne fram til nye og bedre måter å organisere samfunnet på (Popper, 1945). For å få til et slikt åpent samfunn trenger vi rettigheter; friheten til å tenke selv og gi uttrykk for meningene våre – ytringsfrihet – er en slik rettighet. Det er altså en sammenheng mellom hvordan et samfunn organiserer sin politikk, og samfunnets åpenhet til menneskerettigheter (se også side 354).

Som borgere trenger vi reelle muligheter til å tenke fritt og åpent om hvordan samfunnet rundt oss bør være. Da trenger vi retten til utdanning, fri forskning og retten til å høre eller lese det andre har tenkt før oss, slik at vi kan inngå i en samtale med andre. Ingen vitenskap eller systematisk bygging av kunnskap er noe en person kan gjøre alene. Det er alltid et større kollektiv som bygger ny kunnskap om verden, og til det trenger vi skoler og bibliotek.

Vi trenger også å være fri fra bekymringen om vi kommer til å overleve den neste dagen – da trenger vi retten til et miljø som ikke skader helsen, og vi trenger trygghet og frihet fra trusselen om sult og voldsom død. Folk som frykter for sitt eget liv, tenker som regel ikke fritt.

Rettigheter til den enkelte er altså nødvendig for å få til et åpent samfunn, et samfunn der vi fritt – og uten frykt for å bli straffet for det – kan fremme forslag om hvordan samfunnet kan bli bedre. I vår tid er det gjerne menneskerettighetene vi da snakker om.

Menneskerettigheter og demokrati

I Norge har menneskerettighetene en spesiell beskyttelse i Grunnloven og i et sett av internasjonale avtaler som Norge har signert. Dette er rettigheter som vi har i kraft av at vi er mennesker; de gjelder for alle mennesker, og det er ikke snakk om at de bare gjelder for norske statsborgere eller for bestemte grupper av mennesker.

Menneskerettighetene gjelder altså for alle, men de er samtidig også et utgangspunkt og en bunnplanke for det norske demokratiet, selv om bare norske statsborgere har stemmerett i stortingsvalg. Uten at disse rettighetene blir respektert, kan ikke et demokrati i vår egen tid fungere, i hvert fall ikke særlig lenge før det blir et lukket samfunn der flertallet hersker over mindretallet uten begrensninger. Menneskerettighetene er altså et sett av overordnede regler som gjør et representativt demokrati som det vi har i Norge, mulig.

Vi har nå pakket ut begrepene politikk og menneskerettigheter og sett at det er en sammenheng mellom begrepene. I dette faget er det selvsagt en forutsetning å forstå at begreper kan forstås og brukes ulikt, men like viktig er det å kunne besvare spørsmålene knyttet til hvordan samfunn kan organiseres på forskjellige måter, og hvilke konsekvenser dette vil få for enkeltindivider, grupper og befolkningen som helhet.

Hvilke rettigheter kan en eventuell innstramming av russefeiringen komme i konflikt med?

Hva er statsvitenskap?

Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk (Østerud, 2014, s. 22). Statsvitenskap er den greina av samfunnsvitenskap som studerer politikk og politiske prosesser. I dette faget er det nettopp politikk du skal lære å studere.

Ordet vitenskap sier noe om ambisjonene i faget. Målet er ikke bare å beskrive hva som fins og foregår, men også forklare eller forstå hvorfor noe skjer, eller hvorfor noe har blitt slik det er. Faget har altså, som de andre samfunnsfagene, et ønske om å finne fram til en mer generell forståelse, en dypere forklaring som identifiserer de mekanismene som styrer offentlige beslutninger. I eksempelet om russefeiring er det nettopp svaret på hvorfor feiringen har blitt som den er, og hvilke konsekvenser dette får for samfunnet, man ønsker å få mer kunnskap om.

Faget kan også deles inn i flere områder. I faget politikk og menneskerettigheter er vi spesielt opptatt av norsk og internasjonal politikk og i forlengelsen av det lokalpolitikk og politikk i andre land enn Norge. Studiet av norsk politikk kan være reint beskrivende, men som da Aristoteles (384–322 f.Kr.) skrev om politikken i Athen, så kommer vi ikke spesielt langt i våre beskrivelser uten å skjele til hva som skjer i andre land eller politiske systemer. For å forstå hva som skjer i ett land eller ett politisk system, må vi sammenlikne det med det som skjer andre steder, eller sammenlikne med det som har skjedd før, og det som er mulig å tenke seg.

vitenskap

EKSEMPEL

Kunne samfunnet vært annerledes?

Samtidig som at menneskerettighetene er bunnplanken i demokratiet, er det ikke alltid at de blir respektert, selv i gamle demokratier som Norge. Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som Norge har sluttet seg til, og som er gjort til en del av den norske menneskerettsloven, sier for eksempel i artikkel 11 at enhver har rett til en tilfredsstillende levestandard og trygghet mot sult.

Likevel er Norge også et samfunn der mange ikke alltid har råd til mat og er avhengig av at veldedige organisasjoner deler ut gratis mat og andre livsnødvendigheter til dem. Det man har i inntekt, er ikke nok for å kjøpe det man trenger av mat, klær og bolig. Norge er imidlertid også et samfunn der mange er rike, og der en god del eier penger, bedrifter og eiendommer som er verdt mange tusen ganger det et menneske trenger for å leve et langt og godt liv.

Spørsmålet blir da om det er rettferdig at den aller rikeste ene prosenten av Norges befolkning i 2022, ifølge Finansdepartementet, eide 22,3 prosent av den samlede formuen i landet (Meld. St. 31 (2023–2024), side 119).

I tillegg kommer nyere tall fra Oxfam International, som viser at de rikere har blitt enda rikere, og at ti prosent av befolkningen i 2026 eier over halvparten av all formue i Norge (Gimse, 2026). Er det riktig at forskjellene mellom de aller rikeste og resten av oss skal fortsette å øke, slik den har gjort de seinere årene?

Går vi tilbake til eksempelet med russefeiring, blir spørsmålet om det er riktig at 13 års skolegang skal feires på en måte der russebuss, billetter til russearrangementer og russeklær koster så mye at bare de med god råd kan være med. Overordnet ligger spørsmålet om rettferdighet: Er det riktig og rettferdig at vi skal ha et økonomisk system som gjør dette mulig? Eller bør vi i stedet lage et

system som i større grad sikrer at alle har en god levestandard, og der forskjellene mellom rike og fattige blir mindre, ikke større, for hvert år som går?

Spørsmål knyttet til ulike økonomiske systemer har opptatt mange tenkere og forfattere de siste tiårene. En av dem, den canadiske filosofen G.A. Cohen (1941–2009), observerte at vi noen ganger, for eksempel når vi drar på telttur med venner, organiserer livene våre annerledes enn det vi vanligvis gjør. Cohen kalte det vi helt naturlig gjør på en telttur, for sosialisme, og spurte om det kunne være et økonomisk alternativ til den kapitalistiske økonomien som styrer størstedelen av verden (Cohen, 2009).

Når en gruppe venner drar på telttur i villmarka, så dannes det et lite og midlertidig samfunn. Det betyr at det foregår politikk eller beslutningsaktivitet også her. Det er mange oppgaver som må løses på en slik tur. Det kan kanskje være lurt å la dem som har mest erfaring med slike turer, bestemme en del ting, for eksempel hvor man skal slå opp teltene sine, mens det er mindre naturlig at den mest fjellvante eller mest veltrente skal styre og bestemme alt under turen, som hvor langt opp en bratt fjellside man skal gå.

Strengt tatt faller det seg ganske naturlig å lage relativt få formelle beslutningsprosedyrer for et slikt lite og midlertidig samfunn og heller stole på at de fleste avgjørelser som må fattes, blir tatt på grunnlag av en bred enighet, der ingen må bruke makt eller sette fram trusler for å få viljen sin. Noen ganger vil det kanskje være nødvendig med en avstemning, men ofte vil man i stedet diskutere seg fram til en enighet om hvordan resten av turen skal være.

Ikke på noe tidspunkt i løpet av turen faller det seg heller naturlig for vennene å kjøpe eller selge varer eller tjenester seg imellom. De som sanker ved til bålet og graver latrine,

eller de som lager mat og vasker opp, de har ikke først solgt sin arbeidskraft til de andre turdeltakerne, og de forlanger heller ikke noe i retur. Noen står for den praktiske tilretteleggingen, og andre står for underholdningen rundt leirbålet om kvelden. Det er ikke slik at alle gjør nøyaktig like mye for å få dette lille samfunnet til å fungere, men alle gjør det de kan, og utfører de oppgavene som de kan best. Gratispassasjerer ville fort blitt upopulære i en slik sammenheng, så det er heller ikke mye rom for latskap.

Det ville imidlertid undergrave mye av hyggen og trivselen om leirplassen ble organisert etter kapitalistiske og markedsøkonomiske prinsipper. Om vennegjengen hele tiden måtte ta fram telefonene sine og overføre små kronebeløp til hverandre, og ikke minst måtte forhandle om disse beløpenes størrelse hver gang noen utførte en oppgave som andre turdeltakere hadde nytte eller glede av, ville det ikke bli mye tid til å dyrke vennskapet i løpet av turen. Mye ved turen ville blitt oppgaver deltakerne utførte i den grad de fikk betalt for det, og ikke fordi de ville hverandre godt.

Hvorfor er det da slik at vi organiserer store og permanente samfunn helt annerledes enn de små og midlertidige? Er måten vi organiserer det norske samfunnet på, virkelig det beste vi kan få til? Eller fins det rom for forbedringer?

I 2025 var det mer enn fire hundre milliardærer i Norge (Nærbøberg & Branæs, 2025), mens nesten ti prosent av befolkningen levde i en tilstand av det som heter vedvarende lavinntekt (SSB, u.å.), eller det som i klartekst kalles fattigdom. Både antallet milliardærer og andelen fattige har økt de seinere årene.

De siste årene er det også en god del som tyder på at ikke bare fordelingen av penger og rikdom, men også fordelingen av evnen til å kunne påvirke politikken og innholdet i politiske vedtak har vokst seg skjevere (se kapittel 7), også i land med lange

tradisjoner for å ha en omfordelende velferdsstat som Norge. Er det det beste vi kan få til? Eller kan vi tenke oss noe annerledes og bedre?

For det er nemlig slik et demokrati som det norske kommer seg videre; ved å stille kritiske spørsmål om hvorfor vi er organisert som vi er, og om noe kan gjøres på en annen måte. Kanskje vil vi komme fram til at det vi gjør i dag, er det beste vi kan få til, men det vet vi neppe før vi har brukt litt tid på saken og undersøkt den litt grundigere.

Og det er nettopp det vi skal gjøre i denne boka.

I teksten står det at muligheten til å påvirke politikk og beslutningsprosesser stadig har blitt skjevere fordelt i samfunnet. Hva menes med dette, og hvilke grupper tenker du har fått henholdsvis mer og mindre makt til å delta?

problemstilling

Forskning på politikk

Forskning i samfunnsvitenskapelige fag, som statsvitenskap, har som mål å forklare hvorfor noe skjer i samfunnet. For å finne svar bruker forskere ulike metoder. Hvilken metode som velges, avhenger blant annet av hva slags spørsmål man ønsker å undersøke, og hvilket vitenskapsfilosofisk syn forskeren har. Noen mener at samfunnet kan forklares gjennom målbare årsak-og-virkningsammenhenger, mens andre er mer opptatt av å forstå menneskers tolkninger og meninger. Forskningen er også avhengig av hvilke kilder som er tilgjengelige. Disse kildene kalles empiri og kan for eksempel være intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk eller dokumenter. Selv om det fins mange ulike måter å forske på, vil en forskningsprosess i statsvitenskap ofte følge noen felles hovedtrekk.

Forskningsprosessen

Forskeren starter med en problemstilling, definerer sentrale begreper, bruker en modell og/eller teori til å skissere hvordan hen forventer at verden ser ut, før hen kopler begrepene i teorien til empiri, altså observasjoner og erfaringer fra verden. Til slutt analyserer hen empirien og trekker slutninger på grunnlag av det teorien eller modellen forventer, og det hen finner. Nedenfor skal vi gå nærmere inn på de ulike delene.

Problemstillingen er starten på all forskning. Uten å vite hva vi ønsker svar på, kommer vi ikke særlig langt. Det er problemstillingen som gir retning og formål til forskningen.

Problemstillinger kan også ha ulike former. La oss gå tilbake til russefeiringeksempelet. Når en forsker tar for seg noe som ikke er godt nok utforsket fra før, så vil problemstillingen gjerne være et tema, for eksempel russefeiring og karakterer

Om vi mener at det fins kunnskap vi kan bygge videre på, så vil problemstillingen ofte være et spørsmål, for eksempel: «Hvordan påvirker russefeiringen skoleresultatene til elever på videregående skole?» Slike forskningsspørsmål vil være den vanligste formen på en problemstilling i samfunnsvitenskapene.

hypotese

Noen ganger, når vi vet mye om et tema fra før, men vil teste om det vi tror vi vet, faktisk er riktig, kan problemstillingen være en påstand eller en hypotese. Det kan for eksempel være «deltakelse på russebuss fører til svakere eksamensresultater», eller «det er en negativ statistisk sammenheng mellom deltakelse på russebuss og eksamensresultater».

Deretter må vi definere sentrale begreper. Russefeiring kan for eksempel forstås som deltakelse på fester, arrangementer og sosiale aktiviteter i russetiden, mens «skoleresultater» kan måles gjennom karakterer, fravær eller selvopplevd læringsutbytte.

Videre bruker vi modeller og teorier til å skissere hva vi forventer å finne. En enkel forklaring kan være at økt deltakelse i russefeiringen fører til mindre tid til skolearbeid og søvn, noe som kan føre til svakere skoleresultater. Samtidig kan en alternativ forklaring være at sosial tilhørighet og trivsel i russetiden kan ha en positiv effekt på motivasjon og dermed på skoleresultater.

For å undersøke dette kopler vi begreper til empiri, for eksempel gjennom spørreundersøkelser blant avgangselever, karakterstatistikk eller fraværsstatistikk. Til slutt analyserer vi empirien, altså svarene fra spørreundersøkelsen, og vurderer om funnene samsvarer med det vi forventer, eller om resultatene utfordrer antakelsene våre.

Vi har nå sett på hvordan vi går systematisk til verks for å bygge ny viten. Å forstå hvordan forskning på politikk foregår, gjør deg som elev bedre rustet til å vurdere påstander om politikk, enten de kommer fra politikere, medier, lærebøker eller læreren din.

Teorier og modeller

I forrige avsnitt brukte vi begrepene teori og modell. Disse begrepene brukes mye i forskning, men forstås ofte på ulike måter. Noen forskere bruker begrepene om hverandre, men i denne boka skiller vi mellom dem.

En modell er en forenkling av virkeligheten som gjør det mulig for oss å systematisere og analysere et fenomen. Modeller lar oss sette verden i et slags analytisk kart, der visse trekk framheves og andre trekk tones ned. For å fortsette eksempelet vi diskuterte ovenfor om russefeiring og resultater, kunne vi sagt at sammenhengen mellom deltakelse i russefeiring og resultater er bestemt av tre ting: tidsbruk, fravær og søvn. Du tenker kanskje at for eksempel alkoholkonsum også kan spille en rolle her, men vår modell av russedeltakelse og resultater tar ikke hensyn til alkohol, på samme måte som et kart ikke tar hensyn til at jorda er rund.

Russefeiring var opprinnelig knyttet til opptak ved universitetet, men har utviklet seg til å bli en feiring av at 13­års skolegang er avsluttet. Her ser vi russ fra Hamar Katedralskole 17. mai 1946.

Med modellen som bakgrunn kan vi utvikle en teori. En teori består av

• én eller flere påstander om årsakssammenheng (hypoteser)

• en forklaring på hvorfor årsaken fører til virkningen (mekanismer)

I vårt eksempel kan hypotesen vår være:

Elever som deltar aktivt i russefeiringen, får dårligere karakterer enn elever som ikke gjør det.

teori

Mens forklaringen på sammenhengen er at russerfeiringen sammenfaller med eksamensperioden, og resultatene blir påvirket av mindre tid brukt på skolearbeid, mindre søvn og mer fravær.

Kan du skissere en hypotese for hver av forklaringene: skolearbeid, søvn og fravær?

Du kommer til å få god bruk for både teorier og modeller når du skal jobbe med dette faget. Å klare å skille mellom disse og bruke dem på riktig måte og til å støtte hverandre vil ofte gjøre drøfting lettere fordi modeller og teorier er forenklinger som må knyttes til noe du kan drøfte, for at det skal gi mening.

Måling og analyse

For å undersøke om en teori stemmer, må forskeren observere både årsak og virkning i den virkelige verden. Her varierer tilnærmingene mye, og vi skiller ofte mellom kvalitative og kvantitative studier.

Kvalitative studier

Kvalitativ forskning går i dybden og undersøker få, men rike kilder. Dette kan være dybdeintervjuer, tekstlesing eller dypdykk i historiske arkiver, litteratur og mediemateriale.

Hvis vi skulle undersøke hypotesen vi skisserte ovenfor, kvalitativt, kunne vi intervjue et mindre antall elever – både de som deltok på russefeiringen, og de som ikke gjorde det. Gjennom slike intervjuer kan vi avdekke nye årsaksforhold som også påvirker karakterer, som skolemotivasjon, gruppepåvirkning eller fritidsaktiviteter.

Viktige begreper i statsvitenskapelig forskning

Problemstilling: Det forskeren ønsker å finne svar på. Kan formuleres som et tema, et spørsmål eller en hypotese, avhengig av hvor mye vi vet fra før.

Modell: En forenkling av virkeligheten som gjør det mulig å systematisere og analysere et fenomen. En modell identifiserer hvilke faktorer som er relevante å se på, uten å påstå hva som forårsaker hva.

Teori: En påstand om at noe forårsaker noe annet (hypotese), kombinert med en forklaring på hvorfor (mekanisme).

Hypotese: En påstand om en årsakssammenheng som kan testes mot empiriske data.

Mekanisme: Forklaring på hvorfor en årsak fører til en bestemt virkning.

Empiri: Kunnskap innhentet gjennom systematiske observasjoner og undersøkelser av verden.

Kvalitativ metode: Undersøker få, men rike kilder i dybden, for eksempel intervjuer eller tekstanalyse.

Kvantitativ metode: Måler årsak og virkning i tall, gjerne basert på et stort datamateriale som spørreundersøkelser.

Kvantitative studier

Kvantitativ forskning forsøker å måle årsak og virkning i tall, gjerne basert på et stort datamateriale. Data kan samles inn gjennom spørreundersøkelser eller kartlegging av bestemte fenomener over en gitt tidsperiode og på et gitt sted. For å undersøke hypotesen knyttet til sammenheng mellom karakterer og deltakelse i russefeiring kunne forskeren samle inn karakterer fra store elevgrupper over flere år og deretter statistisk teste om det fins en sammenheng mellom deltakelse og karakterutvikling.

En felles utfordring

Et sentralt problem i både kvalitativ og kvantitativ forskning er å knytte abstrakte begreper – som makt, demokrati eller russefeiring – til observerbar empiri. I kapittel 3 tar vi for oss hvordan vi kan operasjonalisere begrepet demokrati, det vil si hvordan vi går fra et teoretisk begrep til en målbar variabel.

Kritisk tenkning

Som det ble nevnt innledningsvis i dette kapittelet, er det å stille kritiske spørsmål til samfunnsstrukturen en sentral del av det å forske på politikk. I likhet med begreper som demokrati og makt må også begrepet kritisk tenkning operasjonaliseres for at vi skal forstå både hva som er ment med det, og hvordan vi kan jobbe for å få til å tenke kritisk.

Kritisk tenkning er evnen til å stille spørsmål, vurdere informasjon og reflektere over egne og andres påstander. Å være kritisk er ikke det samme som

Viktige begreper i kvantitativ metode

Enheter er personene eller fenomenene forskeren vil finne ut mer om. I russeeksempelet er enhetene avgangselevene på videregående skole, men for å svare på andre problemstillinger kan det også være skoler, land, valg, tekster og så videre.

Variabler er egenskaper som varierer på tvers av enheter. I russeeksempelet er deltakelse i russefeiring og karakterer variabler som varierer fra elev til elev. Alder, kjønn, fravær er også eksempler på variabler.

Verdier er de mulige utfallene en variabel kan ha. Variabelen deltakelse i russefeiring kan for eksempel ha verdiene aktiv deltaker, passiv deltaker og ikke deltaker. Variabelen karakterer kan ha verdier fra 1 til 6.

Operasjonalisering er å gjøre et begrep målbart. Begrepet deltakelse i russefering er abstrakt fordi det kan bety flere ting. Én operasjonalisering av deltakelse i russefeiring kan være antall russearrangementer eleven deltok på i perioden 1. april til 17. mai

Representativt utvalg brukes når det ikke er mulig å undersøke alle enheter. Da velger forskeren ut et utvalg som skal speile hele gruppa. For å si noe om norske avgangselever generelt holder det ikke bare å spørre elever ved én skole fordi én skole kan være systematisk forskjellig fra andre skoler. Utvalget må derfor gjenspeile variasjonen i landet som helhet.

å være negativ eller å motsi alt, men å undersøke hva som ligger bak det vi lærer og møter av informasjon. Spørsmål som «Hvor kommer denne informasjonen fra?», «Hvem står bak?» og «Hvilke interesser kan prege framstillingen?» er sentrale.

I faget politikk og menneskerettigheter er kritisk tenkning en del av selve kompetansebegrepet. Det vil si at du først har oppnådd høy kompetanse når du evner å tenke og reflektere kritisk rundt kunnskapen knyttet til alle fagets kompetansemål. Du skal ikke bare lære fakta, men også forstå hvordan kunnskap blir til, hvem som står bak den, og hvordan den kan brukes i ulike situasjoner. Dette er avgjørende i et samfunn der vi daglig møter enorme mengder informasjon gjennom medier og digitale plattformer, ofte i et tempo som krever raske svar og umiddelbare standpunkter. Når vi ikke får tid til å tenke gjennom og bearbeide informasjon før vi svarer, svekkes muligheten til kritisk tenkning.

Kritisk tenkning innebærer også empati: evnen til å leve seg inn i andres ståsted, forstå ulike interesser og maktposisjoner og tåle uenighet uten å redusere motparten til en fiende. Uten slik refleksjon risikerer vi å ende i polariserte posisjoner eller «skyttergraver», der dialog og demokratisk meningsutveksling bryter sammen. Kritisk tenkning hjelper oss å skille mellom pålitelig kunnskap, meninger og feilinformasjon, samtidig som den gir oss verktøy til å håndtere komplekse framtidige utfordringer som ikke har ferdige svar.

Kritisk tenkning gjør det mulig å se saker fra flere perspektiver, samtidig må vi være bevisste på grensene; ikke all kunnskap er åpen for diskusjon. Vitenskapelig etablerte fakta, som at jorda er rund, er ikke et spørsmål om mening. Derimot gir politiske valg, etiske dilemmaer og samfunnsutfordringer rom for uenighet og kritisk drøfting.

For å lykkes med kritisk tenkning må vi kombinere kunnskap, refleksjon og ansvar. Det handler om å stille spørsmål på en faglig og respektfull måte og å forankre kritikken i fakta, ikke i synsing eller konspirasjonsteorier.

Flere forskere har forsøkt å operasjonalisere kritisk tenkning, noen av operasjonaliseringene de har kommet fram til, er følgende:

• sammenhengsforståelse

• empati

• maktkritikk

• perspektivmangfold

• å se at en sak kan ha flere løsninger

• kildebevissthet

Videre i teksten skal vi nå gå gjennom kanskje de tre viktigste operasjonaliseringene av kritisk tenkning når det gjelder å studere politikk, og til å kunne tenke kritisk i faget politikk og menneskerettigheter.

Maktkritikk

Maktkritikk står helt sentralt i statsvitenskapen og i dette faget. Å ha et maktkritisk blikk betyr å stille spørsmål ved hvordan makt utøves, fordeles og legitimeres i samfunnet. Dette kan skje på flere nivåer.

Det mest synlige nivået er når enkeltpersoner med makt misbruker sin posisjon. Et eksempel er saken fra Stortinget i 2021 (Venli & Langved, 2021) der flere politikere ble tatt for å jukse med pendlerboliger. Her er det både legitimt og relativt enkelt å rette et kritisk blikk mot maktpersoner som utnytter systemet til egen fordel.

Et annet nivå, som ofte er vanskeligere å oppdage, handler om hvordan grupper i samfunnet blir diskriminert eller oversett. Dette kan skje som enkeltstående hendelser eller være mer systematisk, og det kan være tilsiktet eller utilsiktet. Et eksempel er inntaksreglene til videregående skole. Ved første øyekast kan systemet virke rettferdig fordi alle konkurrerer på like vilkår. Men ser vi nærmere etter, kan vi kritisere ordningen for å bidra til «vinnerskoler» og «taperskoler», noe som igjen kan forsterke sosiale forskjeller og polarisering i stedet for å fremme inkludering.

Det tredje nivået er det mest komplekse: diskurser. Diskurser handler om de underliggende normene og tankemønstrene som preger språket og argumentasjonen i samfunnet. Vi kan for eksempel lese en nyhetsartikkel som virker nøytral og informativ, men ved å analysere ordvalg kan vi avdekke underliggende antakelser. En nyhetsartikkel om arbeidsinnvandring som bruker ord som tilstrømning eller bølge, framstiller det som at innvandringen er en naturlig kraft som skjer med oss, og ikke at individer tar valg om å flytte for å arbeide. Slike skjulte maktstrukturer er vanskelige å oppdage, men svært

maktmisbruk

diskriminering diskurser

perspektiver

viktige å være bevisst på. Å forstå disse ulike måtene makt kan utøves og opprettholdes på, er en kjernekompetanse i statsvitenskap – og det vil også hjelpe deg i møtet med faget politikk og menneskerettigheter.

Perspektivmangfold

Maktkritikk henger tett sammen med perspektivmangfold. For å kunne belyse og drøfte en sak på en god måte må vi være bevisste på at den kan forstås fra ulike ståsteder, eller perspektiver. Ta for eksempel debatten knyttet til russefeiring. Her fins det mange perspektiver: En elev som er med i en russegruppe, en elev som står utenfor, en lærer, foresatte, politiet – alle har ulike erfaringer og interesser. Ved å skifte mellom disse perspektivene får vi et mer helhetlig bilde av saken.

strukturelle perspektiver

religiøse perspektiver

I tillegg kan vi løfte fram strukturelle perspektiver: sosioøkonomiske forhold, helse og sikkerhet, sosial inkludering, kjønn og mangfold. En annen måte å løfte fram perspektiver på er ved å se på saken fra mikro-, meso- og makronivå. Går vi tilbake til russefeiringseksempelet, kan et argument for russefeiring på mikronivå være at det er viktig for ungdoms psykiske helse å dyrke sosiale relasjoner, og at ikke alt i livet er seriøst og målrettet.

Et argument imot russefeiringen på mesonivå, som handler om organisasjoner, kan være at det er uheldig at salg av russeprodukter som klær, russelåter og russestevnebilletter kontrolleres av profesjonelle aktører som tjener seg rike på ungdom som ikke har sjanse til å vurdere eller stå imot det kommersielle presset.

På makronivå, som handler om det nasjonale eller globale samfunnet, kunne et argument imot russefeiring være at staten har lagt ned mye penger i gratis skolegang for norske barn og ungdom i 13 år, og da er det uheldig for samfunnsutviklingen og landets økonomiske vekst at mange elever ikke presterer på topp i siste halvdel av skoleløpet. Perspektivmangfold handler altså om å se både individets ståsted og de større systemene som påvirker situasjonen, som organisasjoner og globale og nasjonale institusjoner. Dette gir rom for mer nyanserte diskusjoner og bedre forståelse av komplekse samfunnsspørsmål. Et tema som vi stadig kommer tilbake til i denne boka, er ulike kriger og konflikter. Om vi tar konflikten i Gaza som eksempel på perspektivbruk, blir det særlig viktig å løfte fram økonomiske, religiøse og historiske perspektiver. Økonomiske forhold kan for eksempel påvirke hvordan ressurser fordeles, og hvem som får mulighet til å utvikle seg. Religiøse perspektiver kan forme identitet, tilhørighet og opplevelsen av hva som er rettferdig. Historiske erfaringer, som tidligere kriger, koloniale strukturer eller langvarige maktforhold, kan prege hvordan grupper tolker dagens hendelser. Når du lærer å se alle disse perspektivene samtidig, blir det lettere å forstå hvorfor konflikter oppstår, hvorfor de varer, og hvorfor ulike aktører handler som de gjør. Slik kan du utvikle evnen til å tenke kritisk og til å skrive kritiske og reflekterende tekster om komplekse politiske spørsmål.

Kildebevissthet

På grunn av digitaliseringen av samfunnet er kildebevissthet viktigere enn noen gang. Sosiale medier og spredning av falske nyheter (fra engelsk fake news) gjør det nødvendig å vurdere både hvilke kilder vi bør unngå, og hvilke vi kan stole på. Det handler om å stille spørsmål som: Hvem er avsender? Har avsender politiske, kommersielle eller økonomiske interesser som kan påvirke innholdet?

Forskning viser at elever ofte er flinke til å gjennomskue reklame, men har større utfordringer med å være kritiske til påvirkere (Elvebakk et al., 2018, s. 81–106). Dette illustrerer at kildebevissthet ikke bare handler om å avsløre åpenbare kommersielle budskap, men også om å forstå påvirkningsmekanismer, der budskap framstår mer hverdagslige, personlige og derfor lettere å godta uten kritiske spørsmål.

I arbeidet med kildebevissthet kan det derfor være nyttig å sammenlikne ulike typer kilder. Fagbøker og lærebøker blir vanligvis til gjennom en omfattende kvalitetskontroll. De er skrevet av fagpersoner med solid kunnskap på feltet, og tekstene gjennomgår vurdering av redaktører, språkvaskere og eksterne fagkonsulenter før de publiseres. Dette sikrer at faglige begreper, fakta og forklaringer er kvalitetssikret på en helt annen måte enn innhold som deles på sosiale medier. Samtidig er det viktig å være klar over at også bøker formidler perspektiver: Fagbokforfattere kan legge vekt på bestemte teoretiske tradisjoner eller faglige tolkninger, selv om innholdet er grundig faglig gjennomarbeidet. Å forstå hvordan slike redaksjonelle og faglige prosesser påvirker en tekst, er derfor en viktig del av kildevurderingen.

I tillegg til bøker er det nyttig å bruke kilder fra redaktørstyrte medier, som artikler fra forskningsmiljøer samt kronikker, kommentarer og ledere i aviser. Slike kilder er kvalitetssikret gjennom journalistiske og redaksjonelle prosesser, og de gir innsikt i ulike perspektiver, ikke bare fakta. Mange elever bruker først og fremst oppslagsverk som refererer til fakta, men arbeid med kilder som også argumenterer, tolker og vurderer, gir deg trening i å forstå hvordan kunnskap blir presentert, og hva slags interesser som kan ligge bak. Dette kan gjøre deg bedre i stand til å vurdere både innhold og avsender kritisk.

Samtidig som du skal forholde deg til tradisjonelle kilder som bøker, medier og påvirkere, står vi nå midt i en teknologisk utvikling som endrer hva en kilde kan være. Kunstig intelligens, som kan skape tekster, bilder og analyser på sekunder, gjør kildebevissthet enda mer kompleks. KI-verktøy kan produsere innhold som ser troverdig ut, men som ikke nødvendigvis bygger på verifiserbare data, faglig vurdering eller redaksjonell kontroll. Overgangen fra menneskeskapte til maskinskapte kilder utfordrer oss til å tenke bredere om hva kunnskap er, og styrker behovet for kritisk vurdering.

Mener du det er forskjell på å være kildebevisst og kritisk tenkende i møte med kunstig intelligens og i møte med andre kilder? Diskuter dette.

falske nyheter

Kunstig intelligens

Da internett ble allemannseie fra slutten av 1990-årene og starten av 2000årene, ble mange bekymret for at det kunne ha negative effekter på læring. Den samme diskusjonen har også utspilt seg siden selskapet Open AI slapp den første versjonen av ChatGPT høsten 2022.

Generative språkmodeller som ChatGPT har veldig fort endret hvordan vi søker og tar til oss kunnskap. Teknologien er fortsatt helt ny, og forskningen på hvordan språkmodellene påvirker læring, er derfor begrenset. Men forskningen som foreligger, viser at måten vi bruker språkmodellene på, er viktig for læringsutbyttet.

Kort oppsummert har forskningen så langt vist at integrering av språkmodeller i undervisning kan skape positive læringseffekter gjennom både høyere motivasjon og mestring. Forskningen peker på at det er når elever ikke sitter alene med samtaleroboten, men i grupper der svarene fra samtaleroboten diskuteres med medelever og informasjonen sjekkes mot andre kilder, at den positive læringen skjer. Samtidig viser også flere studier at overbruk kan hindre læring på lang sikt. For eksempel tyder forskning på at studenter som lener seg for mye på slike verktøy, både utsetter arbeidsoppgaver mer og oppnår dårligere resultater (Abbas et al., 2024).

Det er særlig bekymring rundt at elever som bruker språkmodeller i stedet for å tenke selv, ikke vil utvikle de kritiske «tankemusklene» på lang sikt (Kosmyna et al., 2025). Det er mye tanketrening i å gruble over et spørsmål

Digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) har ambisiøse mål knyttet til bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Her er hun fotografert sammen med administrerende direktør i Nvidia Jensen Huang, kronprins Haakon og daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i Santa Clara, California 16. april 2024.

før du får et svar. Når du starter arbeidet med en oppgave med å få innspill fra en språkmodell, blir du gjerne ledet i en bestemt retning som du ikke hadde tatt om du tenkte over spørsmålet selv først.

Så svaret på god bruk av språkmodeller er: først tenke selv, så samtale i grupper, så stille spørsmål til språkroboten, diskutere svaret den gir, i gruppa, og deretter sjekke informasjon man er usikker på. Her vil kulepunktene fra avsnittet om kritisk tenkning på side 19 være til god hjelp, både med tanke på å formulere gode spørsmål til samtaleroboten og innad i gruppa for å vurdere informasjonen samtaleroboten gir.

Kildebevissthet i arbeide med språkmodeller

Tilgangen på ulike kilder til informasjon har eksplodert på grunn av internett. Dette har gjort kildebevissthet til en viktig egenskap. I kapittel 2, som tar for seg demokrati, kan du lese mer om hvor viktig det er med rom for å ha ulike meninger, og at friheten til å ytre disse skal være bred (men ikke ubegrenset).

Kildebevissthet er også viktig i møte med generative språkmodeller. Disse modellene er trent på data fra hele internett og gjetter seg til hva et sannsynlig svar på det du har spurt den om, kan være. Modellen i seg selv bryr seg ikke om sannferdigheten i det den skriver, den er bare programmert til å gi et sannsynlig svar på spørsmål. Dette kan språkmodellene hallusinere, altså gi informasjon som er usann eller oppdiktet. Derfor er det alltid lurt å sjekke det språkmodellen skriver, med andre mer troverdige kilder.

Videre er språkmodellene trent på et skjevt utvalg tekstdata. Nord-Amerika og Europa har produsert mye mer tekst som ligger åpent på internett, enn det andre verdensdeler har. Siden det stort sett er disse tekstene språkmodellene er trent på, vil de også gi et svar som likner mer på vestlige perspektiver eller diskurser.

Etisk bruk

Selv om du er oppmerksom på hvordan bruk av generative språkmodeller påvirker læring, og at det er viktig å sjekke svarene den gir, mot andre kilder, er det også mange etiske problemer med bruk av alle former for generativ kunstig intelligens. Det gjelder for å få framstilt tekst, men også bilde, lyd og video.

Manuell arbeidskraft

En av de første kritiske nyhetene som kom i kjølvannet av lanseringen til ChatGPT, var at OpenAI hadde brukt mennesker til å trene modellen til å ikke gi uønskede svar. Dette har alltid vært et problem for generative språkmodeller, som har en tendens til å svare med vold, rasisme eller seksualisert innhold om de ikke blir holdt i sjakk.

En modell har altså ikke et etisk kompass og må derfor trenes til å ikke gi svar på spørsmål vi ikke vil gi svar på. For eksempel er det ikke ønskelig at modellen skal gi svar på spørsmål om hvordan du kan lage en bombe. Måten modellen trenes til å nekte å svare på slike spørsmål, er at mennesker flagger uønskede svartekster og modellen trenes ved å ta hensyn til disse flaggene i neste runde.

Oversiktsbilde som viser hvor datasenteret i Time kommune på Jæren skal ligge.

Problemet med måten dette ble utført på av OpenAI, var at det ble brukt billig arbeidskraft, særlig i Kenya, der de som utførte arbeidet, ble eksponert for grusomme bilder og annet innhold for å hjelpe selskapet med å luke ut uønskede svar fra modellen. Arbeiderne fikk ikke tilbud om hjelp til å prosessere det de gikk gjennom, og flere beskrev arbeidsforholdene som dårlige (Perrigo, 2023).

Slike eksempler viser hvordan noen selskaper kan tjene store penger på arbeid som utføres av mennesker langt fra offentligheten, ofte for en svært lav betaling.

Ressursbruk

Et annet problem med bruk av generativ kunstig intelligens er at datasentrene som huser modellene, krever mye ressurser i form av energi, vann og areal. For eksempel har bare datasenteret på Hamar makskapasitet på nesten én prosent av Norges totale energiforbruk. Samtidig er det stor etterspørsel etter å etablere datasentre i Norge, og strømbruken hos disse er forventet å øke kraftig i årene som kommer (Guttormsen & White Martinsen, 2023). Vi har ikke utømmelige mengder energi, særlig ettersom fossile energikilder må erstattes med fornybare om vi skal nå klimamålene Norge har forpliktet seg til.

Internasjonalt har det også blitt et stort problem flere steder at datasentre bruker store mengder vann til kjøling av serverne. Et typisk datasentrene har nemlig tilsvarende vannforbruk som en by med mellom 30 000 og 50 000 innbyggere (Kleinman & Wheeler, 2025). I flere land er det derfor gryende uro for om vannbruken kan bidra til vannmangel for innbyggerne rundt datasentrene.

Datasentre trenger ikke bare strøm og vann, de må også bygges en plass. I Norge har det vært et politisk spørsmål med påfølgende diskusjoner rundt

hvor datasentre skal ligge. I Time kommune i Rogaland er det planlagt et datasenter på om lag 1200 dekar, eller rundt 170 fotballbaner, der store deler er skog, dyrket og fulldyrket mark (Torgersen, 2020). Andre steder i Norge og Europa har utbygging av slik industri ført til store tap av natur (Nyborg Strøstad et al., 2025).

Eksempelet har mange perspektiver; etableringen av datasenteret i Time kan være med på å skape arbeidsplasser i Norge, noe som igjen kan skape økonomisk vekst, mens det på den andre siden er både etiske dilemmaer og bærekraftperspektiver som må løftes fram. I kapittel seks i denne boka tar vi for oss ulike perspektiver og politiske konfliktlinjer som ofte oppstår når spenningen mellom økonomisk vekst kommer i konflikt med vern av naturen.

Samlet sett gir dette god grunn til å tenke over egen bruk av digitale tjenester som generative språkmodeller. Vi har løftet fram flere kritiske perspektiver på språkmodeller, både når det gjelder læring, kildebevissthet og etiske hensyn. Til sjuende og sist er det du som selv må reflektere over hvordan du bruker verktøyene som er tilgjengelige, i egen læringsprosess.

Digital dømmekraft handler ikke bare om hvordan vi bruker KI, men også om hva vi bruker teknologien til. Robotene kan produsere realistiske bilder og videoer også av innhold som kan være misvisende eller skadelig, men den samme teknologien kan samtidig bidra til forskning, problemløsning og ny kunnskap som kommer mange mennesker til gode. Å reflektere over hvilken bruk som faktisk gagner samfunnet, og hvilken bruk som først og fremst skaper støy, risiko eller profitt for noen få, er derfor en viktig del av å være en bevisst digital medborger. digital medborger

digital dømmekraft

FORDYPNING

Fra påstand til begrunnelse

Politikere presenterer stadig påstander om årsak og virkning for å underbygge at deres politiske løsninger er best. Ofte aksepterer vi det de sier, uten å tenke oss om. Et eksempel er når lederen av Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sier at kommunesammenslåing ikke gir mer effektive kommuner. Men hvis vi pakker ut denne påstanden, er det uklart hva den egentlig inneholder. Gjelder påstanden alle kommunesammenslåinger? Hva betyr det at en kommune er effektiv? Er det korte sykehuskøer? Kvalitet på grunnskoleutdanning? Slike spørsmål er avgjørende for å vite hva grunnlaget for påstanden til Vedum er, og om den er riktig.

Politikere må ofte ta snarveier for å få fram sitt budskap. Vedum kan ikke gå detaljert inn i debatter om hvordan vi skal måle kvaliteten på grunnskoleutdanning eller sykehuskøer. Derfor er det viktig at vi vet hvordan vi kan pakke ut påstander om hvordan samfunnet virker.

Logikk

Når du presenterer en påstand, er det viktig at argumentene dine er logiske. Et logisk argument inneholder et sett premisser og en konklusjon. For at argumentet skal være gyldig, må konklusjonen følge nødvendig fra premissene. Et logisk argument settes gjerne opp i en liste av premisser og konklusjon:

Premiss 1: Hvis P så K

Premiss 2: P

Konklusjon: Derfor K

For eksempel kan vi ha som første premiss at kommunesammenslåing gir en mer effektiv kommune, og som andre premiss at vår kommune blir slått sammen med en annen kommune. Da er en gyldig konklusjon at kommunen vår blir mer effektiv:

Premiss 1: Hvis kommuner slår seg sammen, blir de mer effektive.

Premiss 2: Kommunen vår slår seg sammen med en annen kommune.

Konklusjon: Derfor blir vår kommune mer effektiv.

Derimot er det ikke en gyldig konklusjon fra disse premissene å si at fravær av sammenslåing gir en mindre effektiv kommune. Hva konklusjonen er når kommuner ikke slår seg sammen, sier ikke premissene noe om. Du kan heller ikke bruke konklusjonen til å si at premissene er til stede. I vårt eksempel vil det være å si at fordi kommunen vår er effektiv, må den ha blitt slått sammen med en annen kommune.

Du tenker kanskje at det ikke gir mening å si at dette er et gyldig argument, fordi vi ikke vet om kommunesammenslåing er effektivt eller ikke, og at det er et for upresist premiss. Men hvor mye og hva som er sant i premissene, er ikke en del av logikken, det er et spørsmål om empiri. Det som er viktig å huske når du skal presentere et logisk gyldig argument, er at konklusjonen nødvendig følger av premissene.

Empiri som bakgrunn

Vi har allerede diskutert hvor viktig empiri er i samfunnsvitenskapelig forskning. Vi observerer og erfarer hvordan verden utspiller seg, finner systematiske sammenhenger og trekker logisk gyldige slutninger på grunnlag av dette. Fordi samfunnet og menneskelig samhandling er så komplekst, er det likevel ofte vanskelig å isolere om, og eventuelt hvor mye, en årsak påvirker en hendelse eller handling.

Derfor bruker nesten all vitenskap (bortsett fra fysikk) sannsynlighet, eller probabilistiske slutninger. Slike slutninger skiller seg fra deterministiske slutninger, som sier at en årsak alltid fører til en virkning. Probabilistiske slutninger handler om sannsynligheten for at en årsak fører til en virkning.

Statsviteren Tore Wig drøfter årsakssammenhenger i lys av påstander om hvorfor vi har sett økt gjengkriminalitet de siste årene. På den ene

siden viser høyresiden i norsk politikk til at innvandring er årsaken til økt gjengkriminalitet, ved å si at åtte av ti gjengkriminelle er innvandrere. På den andre siden legger venstresiden vekt på frafall i skolen, fattigdom og arbeidsledighet som årsaker, ved for eksempel å peke på at to av tre gjengkriminelle har vært under fattigdomsgrensen (Wig, 2025).

Som Wig poengterer, er problemet med begge disse påstandene at de kan være riktige samtidig. Det kan til og med være en sammenheng mellom sosioøkonomiske problemer og innvandrerbakgrunn. Å finne seg til rette i et nytt land kan være krevende og ta lang tid. Du må kanskje lære et nytt språk, ny kultur og hvordan samfunnet henger sammen. Forskningsstiftelsen Fafo har blant annet funnet at mangelfull språkmestring er en viktig grunn for arbeidsgivere til å avvise jobbsøkere. Og selv om vi skulle gjort en analyse med både sosioøkonomiske problemer og innvandrerbakgrunn, er det lite trolig at disse forklarer gjengkriminalitet. Andre bakenforliggende faktorer som kjønn og alder kan også forklare hva som fører til at noen havner i gjengkriminalitet, og andre ikke.

Eksperimenter i samfunnsvitenskap

Fordi det alltid er så mange faktorer som kan gi oss feil bilde av et årsaksforhold, har det blitt vanlig å gjøre eksperimenter i samfunnsvitenskapelig forskning. I et eksperiment kan vi på en bedre måte isolere årsak og virkning enn vi kan gjøre gjennom bare å observere verden.

Dette gjøres gjennom tilfeldig uttrekking av respondenter og tilfeldig tildeling av det vi kaller manipulerte betingelser. Hvis vi vil undersøke hvordan propaganda påvirker hvordan vi stiller oss til en politisk påstand, kan vi gjøre en spørreundersøkelse der vi utsetter den ene halvparten av deltakerne for propaganda, før vi spør om deres mening om et politisk tema. Den andre halvparten blir ikke presentert propaganda, men en vanlig nyhetssak.

Det er også viktig at sammensetningen av begge gruppene er så lik som mulig. For eksempel er det vanlig å dele inn gruppene slik at de har samme fordeling når det gjelder alder, kjønn, utdanning og så videre. Når vi får resultatene fra undersøkelsen, kan vi sammenlikne om gruppa som ble presentert for propaganda, forholder seg annerledes til den politiske påstanden enn den gruppa som ble presentert for en vanlig nyhetssak.

Ved å utføre eksperimenter kan vi altså langt på vei isolere årsak og virkning. Samtidig er det også problemer med denne måten å forske på. For det første kan det være etisk problematisk å utføre eksperimenter. I vårt eksempel er det ikke sikkert at de som får presentert propaganda, forstår at den er en del av et eksperiment, og dermed tror på innholdet i propagandaen. Om vi opplyser respondentene om at det er propaganda, kan det påvirke resultatene slik at vi ikke får svar på det vi ville undersøke. Derfor er det også strenge regler for hvordan vi kan utforme eksperimenter.

For det andre klarer ikke eksperimenter fullt ut å isolere årsak og virkning. Alle mennesker har unike erfaringer og opplevelser som påvirker hvilken atferd de har. Vi klarer med andre ord aldri å isolere alle faktorer i et eksperiment.

Det kan også være vanskelig å trekke slutninger fra et eksperiment som er overførbart til den virkelige verden. Å få presentert propaganda i et eksperiment er annerledes enn å få det presentert i hverdagen.

Oppsummering

Som du kanskje ser, er det vanskelig å trekke gode slutninger i samfunnsvitenskap. Samfunnsforskere er veldig forsiktige med å konkludere om forholdet mellom årsak og virkning nettopp fordi det kan være så mye «støy» i analysene vi gjør. Men hvis en teori utleder en hypotese som vi klarer å bekrefte, kan vi for eksempel si at det er god grunn til å tro at en årsak sannsynligvis fører til en virkning (Malnes, 2012).

OPPGAVER

Kunnskap

1 Forklar kort følgende begreper med egne ord:

a politikk

b modell

c teori

d hypotese

e mekanisme

f kilde

g empiri

h perspektivmangfold

2 Nevn tre eksempler fra teksten på politiske saker som starter lokalt, men som utvikler seg til større politiske debatter.

3 Hva menes med at menneskerettighetene er en «bunnplanke» for demokratiet?

4 Gi et eksempel fra teksten på en modell og et eksempel på en teori.

5 List opp de fem hovedstegene i den statsvitenskapelige forskningsprosessen slik de beskrives i teksten.

6 Nevn en fordel og en ulempe ved

• kvalitativ metode

• kvantitativ metode

Forståelse

Russebussregulering som politisk sak

Bruk modellen forslag – høring – drøfting – vedtak, og forklar hvordan russebussreguleringene beveger seg gjennom en politisk beslutningsprosess.

Maktkritikk i praksis

Velg et eksempel på en politisk beslutning fra ditt lokalsamfunn, og forklar hvordan du kan analysere saken i et maktkritisk perspektiv.

Russefeiring og sosial ulikhet

Teksten nevner at russefeiring kan bli ekskluderende.

Forklar hvordan dette kan forstås ut fra

• et mikroperspektiv

• et mesoperspektiv

• et makroperspektiv

Teori og empiri

1 Ta utgangspunkt i en sak du enten er opptatt av, eller som du kjenner til lokalt, nasjonalt eller globalt:

a Formuler en problemstilling.

b Formuler en hypotese.

c Beskriv hvilken empiri du ville trengt for å teste den.

d Drøft hvilke utfordringer som kan oppstå når du skal operasjonalisere det som skal måles.

2 Du har nå lagd en disposisjon for et kortsvar eller artikkel i faget. Skriv ut saken som kortsvarsoppgave.

KI og kildebevissthet

Drøft hvordan kravet til kildebevissthet endres når kilder kan være produsert av kunstig intelligens. Bruk eksempler fra kapittelet.

Perspektivmangfold i praksis

1 Velg en aktuell politisk sak (for eksempel russebussregulering, energidrikkforbud, bevæpning av politi, røyking i bil).

2 Analyser saken fra minst tre perspektiver:

• økonomisk

• historisk

• religiøst, juridisk eller sosialt

3 Forklar hvordan perspektivene utfyller eller utfordrer hverandre.

Et åpent samfunn og kritikk

Drøft hvorfor fri forskning, utdanning og ytringsfrihet er nødvendig for å kunne drive statsvitenskapelig forskning.

Russebuss

Ta utgangspunkt i den politiske saken russebuss. Bruk variablene som er skissert i kapittelet, for en kritisk analyse, og skriv en drøftende tekst der du bruker

• sammenhengsforståelse

• empati – evnen til å sette seg inn i andres ståsted

• maktkritikk

• perspektivmangfold

• å se at en sak kan ha flere løsninger

• kildebevissthet

Hvilke sammenhenger er viktige å få fram?

Hvilke ulike personer, grupper, organisasjoner, institusjoner må vi kunne leve oss inn i og forstå? Fra hvilke ulike perspektiver kan vi se saken? Hvilke maktkritiske spørsmål kan vi stille? Hvilke ulike løsninger på saken kan du skissere? Hvordan vurderer du informasjonen du begrunner dine argumenter ut fra?

«Tenk selv – sjekk etterpå»

På side 23 anbefales en bestemt arbeidsflyt for å bruke samtaleroboter:

• tenke selv

• diskutere med medelev

• stille spørsmål til samtaleroboten

• diskutere svarene i gruppe

• sjekke kilder

1 Er det slik du tidligere har brukt kunstig intelligens?

a Hvis du svarte ja: Hva er i så fall dine erfaringer?

b Hvis du svarte nei: Hvordan bruker du kunstig intelligens?

2 Er du enig i at den foreslåtte rekkefølgen skissert i dette kapittelet kan virke fornuftig? Skriv ned svarene du kommer fram til. Vis fram både fordeler og ulemper ved rekkefølgen.

Tren tanken

Kan samfunnet organiseres annerledes?

1 Gå i grupper og les gjennom Cohens telttureksempel på side 12.

2 Hvilke elementer i dagens økonomiske system – bruk gjerne økonomisk ulikhet som eksempel – er resultat av bevisste politiske valg, og hvilke er mer utilsiktede resultater av de politiske beslutningene som er tatt. List dem opp i et tokolonneskjema.

3 List opp minst tre ting man kan gjøre for å få til endring.

4 Ranger deretter forslagene fra lettest til vanskeligst å gjennomføre på kort sikt.

Samarbeidslæring

Temaet er russefeiring, og hypotesen er: De kommersielle markedskreftene har for stor makt til at politikerne kommer til å klare å endre russefeiringen.

1 Gå i grupper:

• En i gruppa skal lage en modell.

• En i gruppa skal lage en teori.

• En i gruppa skal finne mekanismen.

2 Presenter deres del for resten av gruppa.

3 På bakgrunn av det alle har funnet ut, skal dere finne ut hvilke begreper dere trenger å operasjonalisere, og hvordan dette kan gjøres.

4 Diskuter om det ville vært best å bruke kvantitativ eller kvalitativ forskningsmetode for å besvare hypotesen.

Vi bruker kunstig intelligens

Les avsnittet «Manuell arbeidskraft» på side 23 om at billig arbeidskraft ble brukt for å trene språkteknologi.

1 Bruk to minutter på å skrive ned etiske dilemmaer som blir reist i avsnittet.

2 Gå i grupper med tre elever i hver gruppe:

a En i gruppa bruker en samtalerobot for å finne flere svar på etiske dilemmaer som reises mot teknologiselskapene.

b En i gruppa bruker en samtalerobot for å finne flere svar på etiske dilemmaer som reises mot norske myndigheter.

c En i gruppa bruker en samtalerobot for å finne flere svar på etiske dilemmaer som reises mot brukere som elever, lærere og forskere.

3 Legg fram svarene dere fikk, og diskuter hvilke svar dere ville brukt om dere skulle skrive en drøftende tekst om temaet.

Fokus POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER er skrevet etter læreplanverket for kunnskapsløftet (LK20). Målet med boka er 1) å gi elevene kunnskap om politikkens innhold, politiske aktører og politiske prosesser, 2) å lære elevene å bruke sentrale begreper på en presis måte som grunnlag for å forstå politikk og menneskerettigheter og 3) å legge til rette for at elevene selv kan bli handlende medborgere for seg selv og samfunnet de er en del av.

FOKUS Politikk og menneskerettigheter består av

• lærebok

• digitalbok

• digitale ressurser