«Elsie Silver er dronningen av small town cozy romance, og jeg sluker hver eneste bok!»
Anne
Louise Morseth
ELSIE SILVER
ELSIESILVER WILD
Brennendekjærlighet
OversattavEvaUlven,MNO
Materialetervernetetteråndsverkloven. Kopieringogtilgjengeliggjøringerikketillattutensamtykkefrarettighetshaverne, avtalemedKopinor(www.kopinor.no)ellerannenforvaltningsorganisasjon, ellerhjemmelilov. Forbudetgjelderogsåtreningav,ogannenbrukavmaterialeti,kunstigintelligens, oginnebæreretuttrykkeligforbeholdmottekst-ogdatautvinningetter digitalmarkedsdirektivetartikkel4.
Originalenstittel:WildLove Copyright©2024.WILDLOVEbyElsieSilver Norskutgave©2026AschehougAS,Oslo www.aschehoug.no Sattmed10,9/13,9pkt.AdobeGaramondhosType-itAS,Trondheim2026 Papir:55gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2026
ISBN978-82-03-46110-1
Kjærelesere
Deretarpustenframeghverdag.Kjærligheten. Støtten.Begeistringen.Jegerutrolig takknemligforhverenesteenavdere.Tusen takkforatderehartroenogfølgermedmegtil RoseHill.Jeghåperdereviltriveslikegodther somjeggjør.
Jegharsagtdetfør,ogjegsierdetigjen: Elsie-leserneerdebeste.
Godlesing!
Tilallekvinnersomharoppdagetatbranok egentligikkeernok.Ogtildeavdere somfortsattsøkernoemer.Detfinnesderute. Derekommertilåfinnedet. Ogdeteruansettingengrunntilbekymring. DereharalltidsFordGrant.
Ford
«Dude. Forbes kallerdegVerdenshottestemilliardær.»Bestekameratenmin,WestonBelmont,uttalertittelenmedekstra schwungforåertemeg.Hanfårdettilåhøresutsomomjeg erenstripperiferdmedåentrescenen.
Jegoverhørerhamogkonsentrerermegomåpakkeutkassa medrengjøringsutstyrjegharforanmeg.
«Ford.»Hanristerdetglansedemagasinetframformeg. «Detteerheltsprøtt.»
BlikketmittglirmotWest,ogjegsetteroppdetmestuttrykksløseansiktetjegfårtil.Hansitterbakoverlentidenhøyryggedestolenogharplassertbootsenepåskrivebordet.Skitt ogstøvsmuldreravsåleneogfårlokalettilåvirkeendamer møkketeogkaotiskenndetalleredeer.
«Dersadudet.»Jegsetterhendeneisiden,snurmegogtar etoverblikkoverdengamlelåvensomskalblihovedkontoret tildetnyemusikkstudioetogproduksjonsselskapetmitt.Jeg kallerdetenlåve,mendeteregentligbareettomt,skittent uthus.Rustfargedefordypningerigulvetfårmegtilåtroatdet engangitidenkanhaværthusdyrher.Nåerdetbareetstort, roteterommedetlitetekjøkkeninærhetenavutgangsdøra, adskiltmedenlang,tranggang.
Bygningenliggeruansettbareenkortgåturfrahovedhuset påendiger,skrånendetomtiutkantenavRoseHill.
Ognårduåpnerdengamlelåvedøra,erutsiktenrettogslett spektakulær.
Innsjøenskvalpermotdennederstekantenavtomta,som erinnrammetavfurutrærpåbeggesider,noesomfårdentil åfølessomenegenoase.Nærmestelillebyliggerbarefem minutterlengernedeiveien.Bortenfordenerdetmiletter milmedforrevnefjelltopperinnoverdenuberørtekanadiske villmarka.
Deteretvakkertsted.Selvomaltpåeiendommenerforfallent,hardenstortpotensial.Jegkansedetformeg,klart somdagen.Gjestehusforartistene.Antikkemøbler.Ustabil nettverksforbindelse.Ingenpaparazzoer.
RoseHillRecords.Oppkaltettersmåbyenjegerblittså gladi.
Jegharprodusert ett albumsomerblittensuksess,ognåer jegbittavbasillen.Jegønskerågjentasuksessen,ogheldigvis formegerdethaugevisavartistersomgjernevilprøveseg.Jeg gledermegtilåkunneværekreativhverdag.
Ikkeminst her.
RoseHillerdetperfektestedetåslåsegnedforåstartevirksomhetenjegalltidharønsketmeg.
Mittegetfristedderjegikketrengerådressemegoppeller rapporteretilaksjonærersomikkebryrsegomannetenn bunnlinja,ellerblijaktetpåavpressefolkfordijeger«Verdens hottestemilliardær»,somomdetskulleværtkronenpåeteller annetverk.
«Detstårheratdunektetåkommentere.»
HvisdehaddekåretWesttilVerdenshottestemilliardær, villehanhamelketdetforaltdetvarverdt.
Menjeg?Jegnekteråkommentereogstikkeravgårdetil etlitestedderjegkanstarteetsplitternyttforretningsforetak heltformegselv.Jeghateralloppmerksomheten.
«Jeggademfaktiskenkommentarførjegsaatjegoffisielt nektetåkommentere.»
Westsnøfter.«Å,dettebørværebra.»
Detrykkerimunnvikene.Hanvetdet.Hankjennermeg bedreennnestenalleandre.
«Jegsatildematjegknaptkanregnessommilliardærog baretilfeldigvisermertiltrekkendeennde2500andrepålista. Devilskriveomdetminstinteressanteaspektetvedlivetmitt. Sånei,ingenkommentar,fordidenneutmerkelsenikkefortjeneren.Ikkefaen,ellerstakk,sieralminneligpen,rikfyr.»
«Sårartatdeikkevillepubliseredensjarmerendeuttalelsen din,Ford.Heltubegripelig.»
Jegignorererdetlillestikket.Jeglikerikkeåsnakkeompenger.Jegharhattflusthelelivetogharmåttettilbringefryktelig myetidsammenmedfolksomfåroppvekstenmintilåvirke fattigsligsammenlignetmedderes.Jegharaldrisyntesdet harværtensærligimponerendeegenskapvednoenavdem. Snareretvertimot.Nårduharmyepenger,oppførerfolkseg annerledesoverfordeg,oghvisdublirforopphengtipengene dine,kandetgjøredegtilenskikkeligdrittsekk.
Hvorforskullenoenhalysttilåleseenartikkelomhvorrik enellerannenfyrer?
Dessutenharjegaldritrivdessærliggodtirampelyset.Oppmerksomhetengjørmegirritabel,sarkastiskognoejeghar blittfortalter uforskammet eller sosialtuintelligent.Selvomjeg erusikkerpåomjegvilletrekkedetsålangt.Jegvillekaltdet direkte oghevdetatandrefolkeraltforhårsåre.
ImotsetningtilWesterjegikkelettålike.Jegerklarover det,menikkespesieltopptattavågjørenoemeddet.Allesom kjennermeg,vetbedre.Ogjegliggerikkesøvnløsogtenker påhvaalleandremåttemene.
Jegbøyermeg,griperstøvkostenoggårgjennomrommet. Bootsenesmellermotdeslittegulvbordenedajegtraskerbort tildengamlestøpejernsovnenihjørnet.Spindelvevogdelvis oppbrentevedkubberfyllerkammeretunderden,ogjeglurer påhvorlengedeharliggetder,hvemsomlademder,oghvil-
kenhistoriedekunnehafortalt.Hvisdeikkehaddeværtså styggeåsepå,villejeglattdemligge.Santåsifølerjegmeg littsomensånnoppkomlingsombraserinnforågjørealtnytt ogblankpusset.
Jegkunnebetaltnoenforågjøredettegrovarbeidet,menå fåtakinoenjegkanstolepå,følessomenuoverstigelighindring.Plussatdetharsinsjarmåbyggeoppnoemedmineegne hender.Joda,jegharpenger,menjegtrengerikkebrukedem påtingjegselverfulltutistandtilåtamegav.Nårjeghar bådeambisjonerogengasjement.
Knallhardjobbing–detvardetsomtilsluttgjordemeg tileieravenavCalgarysmestpopulærebarerogkonsertlokaler.Detvardetsomsattemegistandtilåutvikleenappfor strømmingavmusikk,somsendtebanksaldoenminopppå etmotbydeligstratosfærisknivå.Farenminhaddeflustmed penger,flustmedforbindelser,oghankunnegodthahjulpet megietableringsfasen–menhangjordedetikke.Hanvarfast bestemtpåatbådesøsterenminogjegskullelærehvapengene varverdt.
Menhvavilallesuksessenemineherettertilskrives?
Penger.Forbindelser. Flaks.Ogjegharingentropåflaks. «Hvaerliksomgreiameddettebildetavdeg?»Westståri denandreendenavrommetogholderoppmagasinet.«Du serutsomomdugjemmerdegbakdenoppbrettedejakkekragen.»
«Detvardetjeggjorde.»
«Hvorfor?»
Herregud.Hanseroppriktigforvirretut.Forensomham erdetheltubegripeligatjegikkesolermegiglansenfraartikkelen.Westernoeforseg,enartigkar,oghanelskeroppmerksomhet–ogjegelskeraltdetdervedham.Hanharogsået storthjerteogerenavdefådetgåranåstolepå.Hanerhel vedienverdendersåmangeikkeerdet.Hanfantmegtidligi livet,dajegsattvedinnsjøenogleste,ogkombortogbegynte
åpratemedmegsomomhankjentemegfrafør.Detharhan holdtpåmedsiden,endasåforskjelligevier.Deternoeved vennskapetvårtsombarehar…sattseg.
Itjueårharvihengtsammen.
«Fordijegikkevilleblitattbildeav.Likerdetikke.»
«Hvorforikke?Blirjegnødttilåfortelledeghvorkjekkdu er?»
Jegfnyser.«Fordijegvarpåveibortovergataforåtaenkaffe medsøsterenmin,ikkeforådeltaienjævlafotoseanse.»
Hanflirer.«Menvilledethatattlivetavdegåsmile?»
«Ja.»Jegstårmedstøvkostenihånden,stirrerpåovnenog lurerpåhvordanihelvetejegskalrekkeoveraltsomstårpå listami.
«Dutrengerenspadetildenovnen.Ikkeenstøvkost.»
«Takkskalduha,West.Jegersågladforatduerherogkan bidramedsynspunktenedine.»
Hansukkeroverdreventoppgitt.«Detkommertilåblisom igamledager.Bareduogjegsomhavneritrøbbel.»
«Detvardusomhavnetitrøbbel.Jegbaresåpå.»
«JeghuskeratRosiehangihælenepåossogslengtedritttil degheletiden.Herregud,såstoltjegvaravhenne.»
Jegstivnerdahannevnersøsteren. Rosalie.Jegharikkesett snurtenavhennepåmerenntiår,menbliranspentiskuldrenelikevel.
JegsnurmegmotWest.«Harikkehuntattmastergradog fåttsegenellerannenprestisjejobbiVancouvernå?»
Detvetjegalleredeathunhar.Jegsøkerhenneoppen gangiblant,selvfølgeligbareforåforvissemegomathunhar detbra.Westnevnerhennenårvipratersammen,menrøper ingendetaljer.Deterbaregenerelleting,overfladiskeoppdateringer.Menhvorforskullehanfortellebestekompisennoe meromlillesøsterensin,hunsomslosegnedistorbyen?
Deterbestatjeglarværeåspørre.
Hanslårutmedhånden,somomhananserRosiesdritt-
slengingitenårenesomdetmestimponerendehunharutrettet.«Detvardebestesomrene.Jeghangalltidmednebbet lengeetteratduhaddedratttilbaketilbyennårferienvar slutt.»
Jegavskyddedetogså.Tilbaketilbyen,tilbaketilskolen medeleversom–imotsetningtilWest–behandletmegsom omjegvarannerledesenndem.Tilbaketilbelastningenved åværesønnentilenavverdensmestberømtegitarister.Rose Hillvaryndlingsstedetåunnslippetildajegvaryngre,og ingentinglatertilåhaendretsegnåsomjegerblittenmann påtrettito.Detvirkersomomtidenstårstilleher.Ingenbehandlerdegsomomduerrikellerberømtelleridetheletatt særligspesiell.Allebaredriverpåmedsitt.Denfriskefjelluftagirvisstfolkeneherdetperspektivetbyfolkseruttilå mangle.
Mentilknytningenmintilområdethandlerommyemer ennbaredet.Jegblirtrukkettilbaketilstedetavnoesomstikkerlangtdypere.Avminnenesomliggerher.
«Iårslipperduihvertfallåsutreoverdet,West.Dublir offisieltikkekvittmeg.»
Jeghiverstøvkostentilbakeikassa,forsonermegmeddet faktumatjegblirnødttilåleieinnnoensomkanhjelpe tilmedåsettelokaletiorden,hvisjeghartenktåspilleinn musikkhermeddetførste.Hovedhuseterbeboelignå–jeg harselvsattdetistandiløpetavvinteren–mendennebygningenerilangtverreforfatning.
«Visstfaen.Jegskalfådegmedpåbowlinglagetmitt.»
«Nei.Ikketaleom.Duharsagtatbowlingenerenpappakveld,ogjegharikkebarn.»Jegsparkertilnoejegtroddevar etdødtinsekt,mennåserjegatdetermuselort.«Muligens medunntakavenmuseflokk.»
«Jegtrorikkemusopptreriflokk.»
«Uansetthvadegjør,såtrorjegikkedeanerkjennermeg sompappaensin.»
«Detgårbra.DeteregentligbareSebastianogmeg,hvis hanidetheletatteribyen,ogsåharvideg–»
«Dereharikkemeg–»
«OgsåerdetGærne-Clyde.»
«HvemerGærne-Clyde?Jegtrorikkemankangårundtog kallefolkgærnenåfortiden.»
«Hanerfyrensomborpådenandresidenavfjellet–mer ellermindreeneneboer,somtrorpåhverenestekonspirasjonsteorinoennoensinneharhørtom.Jegelskeråhøreham fortelle.OghanpresenterersegselvsomGærne-Clyde,såjeg overlateritilfelletildegåkorrigereham.»
Jegglippermedøynene.Formeghøresdetteutsomet mareritt.
«Jegblirfaenikkemeddegogbowler,West.»
Hanfnyserogavfeierprotestenminmedenhåndbevegelse. «Detsierdunå.Mendusaalltidneitilrampestrekenemineda vivarguttungerogså.Ogblemedlikevel.Medemo-luggeni øyneneogdealtforsværebrillenepånesa.»Hansmilerbredt, ogdeperfektehvitetennenelysermotdengroveskjeggstubben.«Dystertoppsynogvanligvismedenellerannendiktsamlingingenhaddehørtom,underarmen.»
Jegkanikkeannetennålehøytavdentreffendebeskrivelsen,menjegristerpåhodet.
«Dritogdra,Belmont.»
«Mensepådegnå–»
Jegretterpekefingerenmotham.«Ikkeprøvdeg.»
Hangjørfeiende,dramatiskehåndbevegelsergjennomlufta menshansier:«Verdenshottestemilliardær.»
«Jeghaterdeg.»
«Neida.Duelskermeg.Jegersolasomveieroppfortordenskyendin.»
Jegseruforståendepåham.«Hvafornoe?»
«Deterengreieikjærlighetsromaner–»
Hanbliravbruttavatdetbankerpådøra,ogvisnuross
beggeogspeidergjennomlåven,motdenlealauseinngangsdøraiendenavdentrangegangensomogsåførertiltekjøkkenet.
«Hvemkandetvære?»Westhviskersomomvitrengerå gjemmeoss.
Kanskjegjørvidet.Jegharbareværtpåstedetenkort stundogharjobbetmedhovedhuset,såjegharingenanelse omhvemdetkanvære.Søsterenmin,Willa,villebarehabrast innutenåbankepå.Foreldreneminevilleharingtførst.Bestekompisenminsitterrettforanmeg.
Nårsantskalsies,harjegingenflereilivetmittsombryr segnokommegtilåkjøreheleveienhit.
Jegharlitenomgangskretsogstolerpådefærreste.Detsom gjørRoseHillsåforlokkende,eratpaparazzoeneikkegidder åkjøreenheldagfor muligens åfåetbilde.
«Jegvetikke.»Jegtrekkerpåskuldrene,ogWestblirstorøyd somenugleidethansvarermedsammegest.
Detbankerigjen.
«Jeghøreratderehviskerderinne»,roperenfeminin stemmejegikkedrarkjenselpå,fradenandresidenavdøra.
Denførstejegtenkerpå,erRosie,mendennestemmen låterforungtilåværehennes.Såmedettungtsukkgårjeg borttildøraogriverdenopp.
Foranmegstårenjente.Hunerkleddisvarte,opprevne jeans.SvarteConverse.EnoverdimensjonertT-skjortemed DeathFromAbove1979-trykk–deteretavfavorittbandene mine.Plaggeterpåførtenkeltehullhistogher.Detkullsvarte hårethenneshengeritofletter,enoverhverskulder,ogpanna erskjultbakenrettlugg.Kronenpåverketeretliteimponert uttrykkifjeset.TopphankenpåenJanSport-sekkdingleriden enehåndenhennes.
Jegvetikkehvorgammelhuner.Ikkegammel.Hunserut tilåværeidenproblematiske,forvirrendealderenrettførtenårene–hvisdetmugneblikketogdensaftigekvisapåhakaer
noeågåetter.Hunleggerarmeneikorsoglarblikketglisakte fraansiktetognedtilføttenemineførdetfølgersammerute tilbake.
«Hvemerdu?»Jegmenerikkeåhøresutsomenkøddda jegsierdet.Hunertrossaltbareenjentunge.
Hunkniperigjenmunnenogblunkeréngang,langsomt, førhunsier:«Datteradi,dinkødd.»
Nåerdetminturtilåblunkelangsomt.Jeghørerstolen tilWestrulleoverdethardetregulvetogdetungeskritteneda hankommernærmere.
«Unnskyld?»sierjeg.Jeghørtehvahunsa,menhjernener ikkemedpånotene.
«Duerfarenmin»,sierhunmedetsukk.«Sånnrentbiologisk.»
Mendeterikkemulig.Deterbareikkemulig.Uttalelsen fårmegtilågåiforsvarumiddelbart.Denerlatterlig.
Énfjollete Forbes-artikkelsomnevnerbankkontoenmin, ogsåkommerkakerlakkenekrypendefram.Detteerengammelhistorie.Jegfårnestenvondtavjenta.Hunerforungtil åhaklekketutdettepåegenhånd.Noenandre må nødvendigvisståbak.
«Hørherdu,hvadunåheter.Jegvetikkeriktighvaduer uteetterframeg,menjegkanjogjette.Ogduharkommettil feilperson.»
«JegheterCoraHolland.DuheterFordGrantjunior,og duerdenbiologiskefarenmin.»
«Oi,droppdetmedjunior»,mumlerWestbakmeg.«Han haterdet.»
Jegofrerikkekameratenminsåmyesometblikk.Istedet stirrerjegintenstpådenfrekkelillejentungensomstårderog praterpissrettitrynetpåmeg.Hunerneimenikkeskvetten. Detskalhunha.«Deterikkemulig.JegharaldriknullaMorticiaAddams.»
Hunleggerhodetpåskakkeoghimlermedøynene.Reage-
rernestenikke.«Veldigoriginalt,nepobaby.Denderharjeg aldrihørtfør.»Hunroterrundtiryggsekken.Svart,såklart. Medenfeiendegesttrekkerhunframetpapirarkmedenlogo jegkjennerigjen.
SelskapetjegleverteenDNA-testtilforåfullføreslektstreet jegskullegimorenminipresang.
«Hvamedetpappbeger?»fortsetterhun.«Enpetriskål?Et steriltreagensglass?Hardunoengangidittlivrunkainoe såntforåtjenenoenekstradollar?»
Jegkjennerhvordanhverdråpeblodikroppensynkerned iføttene,detveltersegimagenoghodetspinner.
Forjo,detharjegfaktiskgjort.
Westslårmegpåskulderenogklemmerdenderetterhardt idethansmygersegforbimegogutavdøra.«OK,visesvel påbowlingen,da.»
Såherstårjeg. Alene.
Ogstirrerpåenungjentesomgodtkanværemittbiologiskeavkom.JegføleratjegfaktiskkanværeVerdensdårligst forberedtepappa.
2
Rosie
Jegsmilerutistyrerommet,somerfulltavfolk.
Sjefenmin.
Sjefentilsjefen.
Sjefentilsjefentilsjefen.
Jegvillesåfrykteliggjernenailedennepresentasjonen,og jegtrorjegklartedet.Nei,jeg vet atjegklartedet.Mendet skulleingentroutfradeuttrykksløseansikteneogfraværende nikkene.Nåforventetjegikkeakkuratståendeapplaus,men dethaddeikkegjortnoemedetparklapppåskulderen.
Istedetbliravslutningenpågrensentilpinlig.
«Ogjo,altså…»Jegstrykerhendenenedoverfrontenpå blyantskjørtetmitt,ettegnpåhvornervøsjeger.«Determin meningomanskaffelsenutfraundersøkelsenejeghargjort.»
Helveteheller,endaflereuttrykksløseblikk.
«Så,æh,dagjenstårbareåtakkeforatderekomtilmin TEDTalk.»Jegleravmittegetforsøkpååværemorsom,men detlåterskingrendeogdesperatogfårmegtilåkrympemeg innvendig.
JegskotterbortpåFaye,somerdeniadministrasjonen jeglikerbest,ogsomskrivermøtereferatet.Hunkniperigjen munnenforåkveleenlatteroggirmegdiskrétommelenopp.
Stan,somerselskapetsadministrerendedirektørogogså minnærmesteoverordnede,haridetminstetilstrekkeligmed-
følelsemedmegtilåhumrelittiskjegget.Mensålerhanav nestenaltjegsier.Førhanslikkersegommunnenogstirrer påpuppenemine.
Medetsiste,kortsmilsamlerjegsammenbunkenmed papirerpåbordetforanmegogskyndermegtilbaketilplassen min.Detfastetrykketfrastolensryggstøfårmegtilåsukke idetjeglenermegtilbake.
Idetenellerannenfraregnskapsavdelingengårframtil talerstolen,lenerStansegmotmeg,antakeligforåklageover hvormyedetvilkosteselskapetåkjøpeendaetgrustak,mens selskapetfullstendigoverserdetfaktumatdetogsåviløkeinntjeningen.
«Duvarstrålende.Flinkpike.»
Jegkniperigjenmunnenforåbiteimegetutbrudd. Flink pike girmegtrangtilåspyutoverdenkostbarebrunebuksa hans.Menjegsvelgerunnaogtvingerframetstivtsmil,som omjegersmigretoverdennedlatendebemerkningen.«Takk fordet,Stan.»
Møtettrekkerilangdragmedenkjedsommeligrekkeav folksompraterogviserregnearkviaprojektoren,mensjeg prøveråoverbevisemegselvomatjegkommertilåelske dennejobbenetterhvert.Jegharformyestudiegjeldtilåtillatemegåtenkeannerledes.
Detteerverdensbestejobb!
Jeggjentardetinnimegogtenkerpådenanseligelønna. Påhvorvoksenjegkommertilåfølemegnårjegblirgjeldfri. Jegerdenmedhøyestutdannelseivårfamilie.Harfåttjobbi Vancouver,hosenavverdensfemhundrestørsteleverandører avmaterialertilbygg-oganleggsbransjen.
Drømmenerblittvirkelighet.
Førjegvetordetavdet,ermøtetoverogdeflestehar forlattrommet–Fayehvisket«Dunailadet»iøretmittfør hungikk–menjegerherfremdeles.Jegerfortsattdensist ansatte,noesombetyratdeterminoppgaveåryddeetter
produksjonsmøtet.Mensjegholderpåmeddet,vinkerStan megtilseg,derhanfortsatthengervedbordet.
«Harduetøyeblikk,Rosie?»
«Rosalie»,presisererjeg.ForStankjennermegikkegodt noktilåkallemegRosie.
Hanbareflirer,somomjeghaddesagtnoemorsomt.
Stanerverdensbestesjef!
Hvisjegtenkerdetmangenokganger,kandetkanskje hendejeglarmegoverbeviseomdetogså.
«Kandukommehitogvisemegpådettekartetnøyaktig hvilkentomtdusnakketom?»spørhan.«Densomgrensertil grustaketvialleredeeier?»
«Selvfølgelig.»
Dajegstillermegvedsidenavham,harhanetsatellittkart frammepådataskjermen,zoometsålangtutathanneppekan vitehvilketlandvibefinnerossi.
«Fårjeglov?»spørjegogpekerpådatamusa.Hannikkerog løfterhendene,lenersegtilbakeistolen,menflyttersegikke.
Jeglarmegikkemerkemeddetogbøyermegistedetog manøvrererkartetditdetbørvære.Mednoenfåmuseklikk zoomerjeginnogfokuserersånnatkonturenetildenaktuelle tomtakommertilsyne.
«Hererdet.»Jegpekerpådenogkjenneridetsammeen håndøverstpårumpami.
Håndenhans.
Jegstivner,sjokkertoverdenfysiskekontaktenogdenutroligefrekkhetentildennemannen.Hankunnehahevdetat hankombortihalebeinetmittellernoetilsvarendedustete, menistedetførerhandenstore,kjøttfullehåndflatenvidere nedoverrumpeballene.Fingrenefamleroversprekkenogskal sikkerttilåfestegrepet,dajegbråsnurogklaskerhåndenhans bort.
Hanerfreidignoktilåsepåmegmedstoregutteøyne,som omhanerheltuskyldig.Detgjørmegdritforbanna.
Han gjørmegdritforbanna.
JegforvandlerhyggeligeRosietiljeg-skal-faen-meg-drepedeg-Rosie.Manvokserikkeoppsomdenenestesøsterentilen fyrsomWestonBelmontutenåbeholdeenstridslystensidei detminstedelvisintakt.
Skuldrenestivner,ogstemmenmineriskalddajegsier: «Stan,hvisjegvilleatduskulletapåmeg,såhaddejegsagt dettildeg.»
«Rosie–»
«MennåblirjegnødttilåsidettilHRistedet.Dueret svin.»
Hansersjokkertutbådeavdetjegsieroghvorbråttjeg samlersammensakenemineogstormermotdøra.
Mankunneforventeathanvillebeomunnskyldning, trygleomnåde,menistedetsierhan:«HRhargåttfordagen. Dublirnødttilåventetilimorgen.»
V V V
«Dusertrøttut.»
Ryansnublerutfrasoverommetogsendermegetdøsig smil.Jegventerpåatsvermenavsommerfuglerskalbegynne åflagrerundtimagen,mendeuteblir.
«Jegerdet»,sierhanogsiktersegrettinnpåkaffekanna. Jegvetikkehelthvorhanvarigårkveld.Jegkomsent hjemtiltomleilighetetteråhavirretrundtpåkontoretmens jeggjordeferdignoenarbeidsoppgaver.HR-avdelingenhadde virkeliggåttfordagen–detvetjegfordijeggikkforbikontorenederesflereganger,noesombaregjordemegendamer engstelig.
Dajegkomhjem,åpnetjegenvinflaskeogstirretutover byen.Underdetnattsvarteskydekketogvestkystensuopphørligeduskregntokbilenesegframgjennomdevåtegatenei
sentrumavVancouvermedensvaksusingsomvarnestenberoligende.Etterpåspistejegenbollepopkorntilmiddagog funderteoverlivetmitt.
Deflestejentervillehaværturoligeforkjærestenoghvor hanmåttebefinneseg.Devilleantakelighateppebombettelefonenmedkravomåfåvitehvorhanvaroghvemhanvar sammenmed.Mennoesåntfaltmegikkeinn.
JeglikerRyan.JegharalltidliktRyan.Heltsidendendagen handeisetnedvedsidenavmegpådenførsteforelesningen iøkonomipåmasterprogrammetogsendtemegdetskjeve, gutteaktigesmiletsitt.Altvedforholdetvårtetterdetharvært enkelt.Vennerogstudiekamerater,romkamerater,ogderfra til…noemer.
Såjegblebarehengendemedham.
Dethenderjeglurerpåomdetikkevarlitt for enkelt.Vi gikkfraåværeromkameratertilåblikjæresterpåenmåtesom virketukomplisertogopplagt.Nåfølesvisomromkamerater igjen,ogjeglurerpåhvasomharendretseg,oghvordanjeg kunneunngååmerkeatdetskjedde.Jeglurerpåomgode, elskeligeRyanharmerketdet,elleromdeterjegsomerproblemet.
Jeglurerpå…merkermanselvatforelskelseneriferdmed ågliover?Ellervåknermanbareenvakkerdagoginnserat detharskjedd?
«Hvavarduutepå?»spørjeg.«Jeghørteikkeengangatdu komhjem.»
Hantrekkerutdenandrekrakkenvedkjøkkenøyaiden elegantetoromsleilighetenvår.«Nei.Jegvarikkehjemmefør itretiden,ogdusovsomenstein.Noenavstorkanonenefra hovedkontorettokmedguttaogmegutpåenøletterjobben, ogsågikkdetslagislag.»
Hanhumrergodmodigogruskermegihåret.Noenganger følesdetkanskjegodt.Menetterdetsomhendtemegigår, følesdet…nedlatende.
Jegsmileranstrengtogglatterpåhåret.Ryanerengreikar. Jegminnermegselvpådetstadigvekk,gjerneiforbindelse medbagateller.Jeghardårligsamvittighetforatjeglardisse bagatellenegåmegpånervene,ogfårendadårligeresamvittighetnårjegtenkerpåhvairritasjonenmuligensbetyr.
Hanersomengoldenretriever.Blidogfornøydogalltid likeubekymret.Ognoenganger,nårhankommeriskadefor åsiklepåmegellerrøytepådensvarteskjortami,somenstor, lykkeligidiot,følerjegtrangtilåglefseetterham.Menhan meneraltsågodt,såjeglardetvære.
Jegoverserdet,forvihardetaltfortravelttilatjegkanbry megomdetnå.Ryaneraltjegburdeønskemeg,ogjeghar ikkelysttilåkastevrakpåetlangvarigforholdmedengreikar fordijegselveroverarbeidetogirritabel.
Detvilleværtaltforimpulsivt.Kanskjedreierdetsegbare omenfase.Jegkunnekommetilåangre.Jegharalltidvært detansvarsbevisstebarnetifamilienvår.Jegerikkedensom handlerførstogtenkeretterpå.
«Sågøy»,leggerjegtilutenfølelse.Foratengjengmed mennfraoljebransjengårutpåbyen,høresikkebedreutenn atengjengmedmennfrabygg-oganleggsbransjengjørnøyaktigdetsamme.
Beggedelerhøresutsomsituasjonermedoptimaltpotensialfortafsing.
JegblirvarmikinnenedajegtenkertilbakepåStanshånd pårumpeballenemine.Jegharalltidtroddatdenslagsvar noejegkunnehevemegover.NårjegtarSkyTrain,dulterfolk bortimegheletiden.Menihanstilfellehandletdetomintensjonen–oghvorberøringenvarpåvei.
Detføltes galt.Ogjegbleliggendevåkenlengeogtenkepå det.Innsåatjeghaddehørtdetskarpe,ujevneinnpustethans bakmegidethanstrammetgrepet.
Detvardetlillegispetsomfikkmegtilåreagere.
Detlillegispetgårnåpårepeatiørenemine.Detgirmeg
nupperogfrysninger.Detgjøratjegikkeharlysttilåvisemeg påjobbenigjen.Hendelsenburdekanskjeikkegåttsåhardt innpåmeg,mendengjørdetlikevel.Jegerusikkerpåhvem jegstolertilstrekkeligpåtilåfortelledettil.Jegkunnefortalt dettilWest,menjegvethvordanhanvillereagert,ogjegvil ikkeathanskalhavneifengsel.
SåjeggårforRyan.Gode,elskelige,påliteligeRyan. «Jegharnoejeggjernevilhørehvadusynesom.»
Hantarenpauseiskrollingenpåtelefonenogkikkeropp påmegmedetberoligendeuttrykkiansiktet.«Javisst,babe. Såklart.»
«Igår,rettetterdetstoremøtetjeghardrevetogforberedt megtil–duvethvilketjegmener?»
Blikkethanserklistrettilskjermen,menhannikker.«Ja visst.Duharjogåttrundtogmumletpådenpresentasjonen iminstenuke.Jegskalveddepåatdunailaden.»
«Akkurat.Joda.Den,ja.Ogdetgikkbra.Menså…»Jeg vrirhendeneifanget,harglemttekoppenpåbenkenforan meg.JegharalloppmerksomhetrettetmotRyanmensjeg prøveråtamottilmegtilåfåsagtdetjegharpåhjertet.Men Ryansoppmerksomheterrettetmotnoesomseruttilåvære envideoavenvaskebjørnietboblebad.
«Damøtetvarover,skullejegvisesjefenmin,Stan,noe.Og datokhanpåmeg.Detvilsi,hankløpmegirumpa.»
StrupenfølestrangdaRyanseroppmedetrykk.«Å,faen», erdetførstehansier,menmedetanstrøkavhumor.Somom detteliksomermorsomt.
«Jepp.Å,faen.»
DenbrysketonenminfårRyantilårettesegopp,ogendeligserhanuttilåbryseg.«Trorduhanmenteågjøredet?At detvarmedvilje,liksom?»
Detstikkerlittatdeterdetførstehanspørom.«Ja,detvar absoluttmedvilje.»
«Å,fillern.Gårdetbrameddeg?»Hanleggerfrasegtelefo-
nenoggirmegdenfulleoppmerksomhetensin,selvomjegtar megiåønskeathanikkehaddegjortdet.Jegtroddejegville hadenoppmerksomheten,mennåkrymperjegmegunder blikkethans.Detvarvisstlettereåsnakkeomdetteutenat hanstirretpåmeg.
Jegnikkerbestemt,medoverbevisning,forådekkeoverat jegegentligikkevethvorbradetgår.«Jegsatilhamatjeg skullevarsleHR,mendehaddealleredegåttfordagen.Sånå driverjegliksomoggirermegopptilågåinnditogfortelle demomdet.»
Hanslipperpustenhøylyttogflytterseglittpåkrakken, leggerdenenehåndenpåbeinetmittførhansierdetverste hannoensinneharsagttilmeg.«Faenheller,Rosie.Dettevar ille.Jegvethvorviktigdenjobbenerfordeg.Trordudet kanskjekanværebedreålatesomomingentingharskjedd? Dissestoreselskapene»–fingrenehansstreiferlåretmittførde klemmertil,ogjegkjenneratberøringenfårmegtilåspenne allemuskler–«deskyrskandalersompesten.Ogduerfortsatt relativtnyansatt…detvilleværtforferdeligomduskullesette jobbenpåspill.»
Jegerforsjokkerttilåsinoe.Jegglippermedøynene motmannenjegharboddsammenmeddesistetoårene, mensenkombinasjonavraseriogfortvilelseherjerviltinni meg.
Munnenminbevegerseg,ogdetsammegjørkroppen,men detsamsvarerikkemedhvajegføler.«Ja,deterklart.Måikke settejobbenpåspill.»
Jegnikkerogklapperhampåhånden,somfortsattliggerpå låretmitt.Menjegerusikkerpåhvemsomliksomroerned hvemher.
Altjegvet,eratRyansreaksjonikkeerdenjegønsketmeg fraham.
Ogdeterderforjeggriperhåndenhansogfjernerdenfra kroppenmin.
«Jegergladduerenig.Jegtrorjegbarevillehajobbetvidere hvisjegvardeg.»
Hvisjegvardeg.
«Mm-hmm»,eraltjegfårframidetjegtrekkermegunna ham.
«Jegvetdet,babe.Jegvetdet.»Hanprøveråklemmeskulderenmintrøstende,ogenbølgeavubehagskyllerovermeg. Jegvilikkebliberørt.«Nårduharværtibransjenlikelenge sommeg,kommerdutilåhalærtatdeterendeltingvimå oversehvisvivillykkes.»
Jegsvarermedetfnysognoterermegbakøretatjegskal overseseksuelltrakasseringiframtiden.Uttalelsenerspesielt motbydelignårdenkommerfraensomvarutehalvenatta ogbleoppvartetavstorkanoneneiselskapethanjobberfor.
JegvetatRyantroratdethannettoppsa,varvelmentog støttende,mendetgirmeglysttilågihamenmidtifleisen.
Mensøte,profesjonelle,MBA-kvalifiserteRosieBelmont slårikke,såjegbiterimegtrangenogmumleret«Takkskal duha»førjeggår.
Denulikemåtenvioppfatterhendelsenpå,ersomendolk ihjertet,menikkenoejegharlysttilålagåutoverRyanher ognå.Jegharikkerådtilågjørenoedumt.
Menathanikkeengangvirkeropprørt?Detsvir.
JegtrengteikkeatnoenskullegåutoggrisebankeStan, mendetvilleværtløgnåsiatjegikkevillehafrydetmegover det.Detvillehaværtfintåføleatmannenjegdelerlivetmed, stilteoppformeg.Athanvilleforsvartminære,endasåforstokketogteitdethøresut.Selvdenminstegnistavforargelse overubehagetogurettferdighetenjegvarblittutsattfor,ville haværtnok.
Helveteheller,jegvillehanøydmegmedenklem.
Ingenavdelenefikkjeg.
Dajegerpåveiutseneresammemorgen,girRyanmeg
tommeloppogsier:«Jegheierpådeg»,bakglassdøratil dusjen.
Jegfølermegkvalmheleveientiljobben.
Jegbegynneråskjelveiheisenopptilkontoret. Jegserned,forjegvetatjegvilgreieågjenvinnefatningen hvisjegbarekommermeginnenfordøratilmittegetkontor.
MenjegbliravskåretavLindafraHR.Beklagelsenlyserav henneførhunharsagtetenesteord.«Godmorgen,Rosalie. Kandukommeinnpåkontoretmittsåsnartduhartid?»
«Ja,selvfølgelig.»Stemmenminbristeridetjegnikker. Viutvekslerettvungentsmil,mendajegsnurmegbort frahenne,trillerstoretårernedoverkinnenemine.Forjegvet nøyaktighvasomventermeg.