VILJE TIL FRED
Diplomati
VILJETILFRED
Diplomatiienkrisetid
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattåkopiere, avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnhold utenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusigenerative modellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykkerikketillattuten særskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
©2026AschehougAS www.aschehoug.no Omslag:ErlendAskhov Omslagsfoto:OmarSobhani/REUTERS/NTB Sattmed11/14,5pkt.AdobeCaslonhosType-itAS,Trondheim2026 Papir:70gHolmenBookCream1,8/115gArcticmatt Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2026
ISBN978-82-03-46091-3
TilminebarnebarnElla,OliverogWilliam Sefremover–langtfremover. Ogdetduser,blirklarerenårdustårpåhistoriensskuldre.
INNHOLD
INTRODUKSJON
Detrådvillesamfunnet .................................
Nærmerviossvippepunktet?
Kunstenåsedelangelinjene ................................
KAPITTEL1
Iutenrikspolitikkensfavn
Enblandetmottakelse .....................................
Dajernteppetsenketseg ....................................
Forfarlig–ogforkostbart ..................................
KAPITTEL2
Endeligigang .........................................
Midtistriden
Enkollisjonmellomtosystemer ............................. Prahanestestopp .........................................
KAPITTEL3
NATO–stridoggjennombrudd .........................
Reagans«stjernekrig»
Stormkastognytttøvær ....................................
Enverdenutenkjernevåpen? ................................
GodenyheterfraStockholm ................................
Enuventetinvitasjon
Enannerledessjef .........................................
KAPITTEL4
HjemtilNorgeietnyttEuropa
Statssekretærognyemuligheter
TildetnyeØst-Europa ....................................
PresidentBushtarimot ....................................
«Statsminister»itodager ...................................
FraNATO-toppmøtetilFNsgeneralforsamling
«Stoppdødsskyene!» .......................................
Densisteatombombesprengningen ...........................
Syse-regjeringenhavarerer ..................................
KAPITTEL5
TilbaketilBrussel–ognyesjokk .......................
Ikkeentommeøstover! ....................................
.....................................
NATOsdørpågløtt
Jeltsingiretter ...........................................
KAPITTEL6
Balkanikrig ...........................................
Påveitilkrigen
Fredenforkastes ..........................................
Thorvaldsvanskeligevalg ...................................
Vandringiruiner .........................................
Entretrinnsplanforfred
Endeligvåpenhvile ........................................
Kanfrontenemykesopp? ...................................
Enplanforenvarigløsning .................................
Etvendepunktvedgrensen ..................................
Krangelomenmotorvei ....................................
Kroateneangriper .........................................
MassakreniSrebrenica
Gioss48timer! ..........................................
Stormaktenessvik .........................................
Kosovo–begynnelsenpåetvennskap .........................
Etnyttfarvel
KAPITTEL7
PolitisjefiBosnia-Hercegovina
Opptøyerogprøvelser .....................................
Kranglerogkrigsforbrytere
Tragedieblantvåreegne ....................................
Entriumf,etsvikogprominentebesøk ........................ Bosnia-tretthetenmelderseg ................................
KAPITTEL8
«Orkesterleder»iWien .................................
KampenomKosovo .......................................
Etsisteforsøkpåfred ......................................
ToppmøteiIstanbul–ogJeltsinsfarvel ........................
SkarpstridomTsjetsjenia ...................................
«Menpresidentenvarjofull!» ................................
KAPITTEL9
PåveitilJerusalem ....................................
Naboer–menitoulikeverdener Enpinefullbalansegang ....................................
KAPITTEL10
EtnyttogannerledesNATO ............................
Énforalle–alleforén
EnnølendestartiAfghanistan ...............................
AngrepetmotIrak–ognystrid ..............................
«TheGreaterMiddleEast» .................................
Nyestyrkerognyeoppgaver
MenneskehandelpåNATOsdagsorden ........................
ForsoningoverAtlanteren? .................................
DetnyeNATO–Russlands-rådet
Rakettforsvarogennyutvidelse
IenNATO-boble .........................................
Bushlytterikke ...........................................
KAPITTEL11
Kosovobrennerigjen ..................................
Tidforforhandlinger? .....................................
Athisaaritarover .........................................
DramaiKabul ...........................................
KAPITTEL12
FN-sjefiAfghanistan .................................. «Amanofaction» .........................................
Detsprikerialleretninger ..................................
EnstridbarKarzai
Siviletapogetvendepunkt ..................................
Påenarmlengdesavstand ...................................
Ennypresidentbringernyuro ...............................
NyeoverraskelserfraWashington
Valgtrøbbel ..............................................
FNunderangrep .........................................
Washingtonmobiliserer ....................................
HvalærteviiAfghanistan? VarvinaiveivårtforholdtilTaliban? ..........................
KAPITTEL13
Denarabiskeverdeniopprør ...........................
Libyasbestevenner?
Påveimotenblodigborgerkrig ..............................
KAPITTEL14
Detstoredramaet–Ukrainasveitilfred
Stridmellomto«fortellinger»
Krigennærmerseg ........................................
KAPITTEL15
Veienfremover
Våreegnenærområder
Dennyesupermakten ......................................
Kanvåpenkappløpetstanses? ................................
Kanenpalestinsktragedieforhindres? .........................
Enkrigsomkunneværtunngått! .............................
Hvemerdenneste? .......................................
Detstoreoppbruddet? .....................................
Etnorskoppbrudd? .......................................
Diplomatiikrisetid .......................................
INTRODUKSJON
DETRÅDVILLESAMFUNNET
NÅRDIPLOMATIETKVELES
,overlatesarenaenraskttilvåpnenesbrutalespråk.Organisasjonerogforasomeropprettetforåforhindre ellerløsekonflikter,visnerhen–entenitaushetellerienøredøvende utvekslingavanklager.Parteneutviklersineversjonerav«sannheten»,derdetikkeerplassfornoenannen«sannhet»,ogdermedingen virkeligdialog.Grunnleggende,fellesinteressertapesavsyne.Der erviidag.
Kontrastentilavspenningenmellomøstogvestfra1970-tallet ogfremovererdramatisk.Detvarenepokehvordiplomatietstoi sentrum.Fellesinteresserholdtpartenesammenrundtforhandlingsbordene–selvivanskeligeperioder.Banebrytendeavtalerbleinngått mellomsupermakteneogiEuropa.Rustningskappløpetbleerstattetavomfattendenedrustning.Denkaldekrigenvarsnartavsluttet. Mensåkomtilbakeslagene.RusslandsovergrepmotUkrainasatte etendeligpunktumfordenneepoken.Nåtilhørerdenhistorien.
Detsisteåretharviogsåopplevdetannetepokeskifte–denne gangidetransatlantiskeforbindelsene.VileverikkelengerietverdifellesskapmeddagensUSA–vårgarantimaktgjennommerenn 80år.PresidentDonaldTrumpharvendtryggentildeverdiene somholdtosssammen–bådeisininnenriks-ogisinutenrikspolitikk.Hangårtilstadigeangrepmotlandsomhansforgjengere harbetraktetsomallierte.Likevelerdisselandenesskjebne–vår
egeninkludert–fortsattknyttettildenamerikanskesupermakten.
DermedstillerTrumpspolitikkeuropeiskeNATO-landoverforet historiskspørsmål:Kanskadenehanharpåførtdettransatlantiske fellesskapetrepareres,ellermåEuropatenkenytt?
Etomfattendenettverkavavtalerliggernåigrus.Defastlaregler forstatersopptredenoverforhverandreogsineegneborgere,ogde gjordeverdentryggeregjennomrustningskontrollognedrustning. Idagbefinnerviossietnyttvåpenkappløp,somomfatterdroner, kunstigintelligensogannennyteknologi.Etsliktkappløpkanbli langtmeromfattendeogdestabiliserendeennvinoengangtidligere haropplevd,medmindredetreguleresgjennomnyeavtaleverk.
Samtidigsettertoandrekrigerpregpåvårtid:DeneneerIsraels krigiGazaetteratHamasgjennomførtesittterrorangreppåisraelsk jord.Iallsingrusomhetharogsådennekrigendemonstrerthvasom kanskjenårdiplomatietsettestilside.PresidentTrumpharlansert sittfredsforslag.Menerdet«veientilfred»hanharlagtfrem,eller erdetenblindvei,hvorpalestinerneshåpomenegenstatnåkveles? Kanskjeerskadeneuopprettelige.USAsogIsraelsangrepmotdet iranskeprestestyretharførttilennybranniMidtøsten.Igjenstårvi overforenlangoguforutsigbarkrigmedkonsekvenserlangtutenfor denneregionen.
Isinbok WorldOrder fra2014gadentidligereamerikanskeutenriksministerenHenryKissingeruttrykkforat«vårtidlengterstadig –tiltiderdesperat–etterenverdensorden.Kaostruersideomside medengjensidigavhengighetutensidestykke»,mentehan.Kissingerreisteetgrunnleggendespørsmål:Befinnerviossienperiode hvorkrefterutenforrekkeviddeavnoenordenbestemmervårfremtid?Idagerdetikkelengergrunntilåsettenoespørsmålstegn bakKissingersord.Dabokenbleskrevet,haddeforlengstnye nasjonalistiskestrømningerherjetiEuropa.Terrorbevegelser–som Al-QaidaogIS–haddefåttfotfesteogtattkontrolloverbetydeligelandområder.Denteknologiskeutviklingenhaddesattstatenes suverenitetunderøkendepress.Nåstårverdenitilleggoverforen
revolusjoniutviklingenavnyvåpenteknologisomlettkankommei hendenepåikke-statligeaktører.Ogplanetenstålegrensereriferd medåbrytes.Itilleggsetternyeogviktigestatligeaktørersittpregpå verden.Vårebestrebelseretteråskapeentilstrekkeliggradavorden haraldriværtsåkrevende.
Altdetteskjerientidhvordeterblittstadigvanskeligereåskille santfrausant.Vibombarderesav«nyheter»viikkekanhatillittil, mensombidrartilåformevåroppfatningavvirkeligheten.Alleer viofreforenpolariseringavsamfunnsdebattensomtruerevnentil samholdogtilsammenhengipolitikken.Vieriferdmedåblirådvillesamfunn.
Nærmerviossvippepunktet?
FornoenårsidenskrevbiologenDagO.Hessenenbokmedtittelen Verdenpåvippepunktet.Dendreidesegomklimautfordringene. Menbegrepetkanogsåanvendesiandresammenhengerometpunkt itidenhvorkonflikterellerdenteknologiskeutviklingenkommer utavkontroll,oghvorensnuoperasjonfremstårsomumulig.Det skumlevedslikevippepunktereratdeofteikkeoppdagesførdeer passert.
Nærmerviossnåetsliktvippepunkt?Detfinnesikkenoeentydig svar.Mendethastermedågjenoppdageerkjennelsenfrainnledningentil1970-tallet:Konflikteneerblittforfarligeogkostnadenefor store.Iåttiårharviomtaltvårtidsom«etterkrigstiden».Idagerdet mangesomfrykteratvibefinnerossien«førkrigstid».Vimangler destoreogklokelederne,somkanmobilisereennyerkjennelseavat nåhasterdetmedåvendetilbaketildialogogdiplomati.Kanskjehar polariseringenisamfunnenevåregjortfremvekstenavslikeledere vanskelig.«Store»lederefinnes–idenforstandatdeforvalterstor makt.Detsommangler,erklokskapogevnetilåmobiliserekrefter noktilåkommevippepunktetiforkjøpet.
Dennebokenhandleromdialogogforhandlinger.Denhandler
omseireognederlag,omklokevalgogfeilgrep,omtiderderforhandlingerpregetinternasjonalpolitikk,ogomtiderderdialogen visnethen.Gjennomhelemittyrkeslivharjeghattensterktropå dialog,diplomatiogfremforhandledeløsninger.KofiAnnanspurte megengangmedhensyntilenpågåendekonflikt:
–Erdetteengodtidforåinnledeforhandlinger?
–Etterminoppfatningfinnesdetsjeldennoenideelltid.Oftefinnesdetikkeengangengodtid,svartejeg.
Mengjennom50årsvirkeiutenriks-ogsikkerhetspolitikkhar jegsetthvordanforhandlingerlangtoftereinnledesforsentennfor tidlig.Jegharsettatdernøkkelentilkontaktogdialogkastesvekki sinneelleravstahet,erdetvanskeligåfinnedenigjen.Nestenenhver kriginnledesitroenpåatdenvilblikortvarig.Historienviserhvor ofteslikeantakelserharslåttfeil.
AnsvaretfordebrutalekrigeneiUkrainaogiMidtøstener–med godgrunn–lagtpåpresidentVladimirPutin,påHamas,påpresidentTrumpogpåstatsministerBenjaminNetanyahu.Menandre harogsåetmedansvar–ikkeminstandrevestligestormakter.Hvordanansvaretskalfordeles,stårdetstridom.Mennåmåkreftene samlesivårtfellesansvarforfremtiden–medviljetildiplomatii sentrum.
Kunstenåsedelangelinjene
Iaugust1975blejegtattoppsomaspirantiUtenriksdepartementet.Vibefantossdengangiavspenningensinnledendefase.Den sammemånedenhadde35europeiskeognordamerikanskestater undertegnetethistoriskdokument:SluttaktenfraHelsinki–Helsingforserklæringen,somdenoftekalles.Deninneholdtdeførste adferdsreglenemellomøstogvest–påtversavjernteppetsomskilte detkommunistiskeØst-EuropafradetdemokratiskeVest-Europa.
TreårtidligerehaddepresidentRichardNixon–somdenførste amerikanskepresidenten–besøktMoskva.Sammenmeddensov-
jetiskepartisjefen,LeonidBresjnev,undertegnethanbanebrytende avtalerforåbegrenseatomvåpenkappløpet.Ifleretiårhaddedeto supermaktenefryktethverandre.ToppmøtetiMoskvaskaptehåp omatennytidkunneinnledes.
DenvesttyskeforbundskanslerenWillyBrandthaddeinnledetsin «østpolitikk».GjennomhistoriskeavtalermedSovjetunionen,Polen ogØst-Tysklandforsøktehanåerstattekonfrontasjonmedtilnærmingmellomdetotyskestatene.
Dennyeavspenningspolitikkenvarskjørogpregetavsterkemotsetningermellomtouforenligesamfunnssystemer.Mendethersket enfellesviljetilåbyggebroer.
Etternesten20årmedvanskeligeforhandlingerkunnevipå1980talletdermedskimtekontureneavennyæra.USAspresidentGeorge H.W.Bushtalteom«Europewholeandfree».Detvarenvisjonsom inspirerte,ogsomgahåpomennyogvarigordenhvorskillelinjene iEuropavarfjernet.IMoskvaønsketdennyesovjetlederenMikhail Gorbatsjovåbygge«eteuropeiskhus».Detvarhansversjonavden sammevisjonen.
Fremtilbegynnelsenav1990-talletinngikksupermakteneog europeiskestaterbanebrytendeavtalerforåreduserevåpenarsenaleneogskapebedreinnsynimilitæreaktiviteter.Tysklandbleigjen tilénstat,ogtidligerekommuniststaterbletilnyedemokratier.Men denstorevisjonenometsamletEuropablealdrifulltutrealisert. Iløpetav1990-talletkomnyemotkreftertilsyne.IMoskvavar reformprosesseniferdmedåfeile.Sovjetunionenhaddebruttsammen,ognasjonalistiskekreftervokstefrem–derogellersiEuropa. Gradvisblekonfrontasjonenesterkere–inntildenåddeetcrescendo irussiskeangrepmotukrainskterritoriumog–i2022–etomfattendeangreppåheleUkraina.
Avspenningenfra1970-talletavhaddevisthvorrasktdramatiske ogpositivekursendringerkankomme.Denhaddevistathistoriske avtalerermulig,selvmellomuforsonlige,ideologiskemotstandere.
Utviklingenidetteårhundretharvisthvorrasktogsådetmotsatte
kanskje:hvordanetomfattendeavtaleverkkanfallefrahverandreog erstattesavkonfrontasjonogkrig.Midtidennefortvilendesituasjonenlevervi–merennnoengangfør–likefulltietgrunnleggende interessefellesskap.Utfordringenliggeriåerkjennedetteinteressefellesskapetitideogåsettedetisentrumforpolitiskhandling.
MangeharkunnskapomdestoreomveltningeneiEuropaiårene 1989–91–idetminstefrahistoriebøkene.Langtfærrekjennertil dethardeogomfattendearbeidetsomgjordedisseomveltningene mulig.I1991skrevPeterSchwartz,enamerikanskfremtidsforsker, enbokmedtittelen TheArtoftheLongView («Kunstenåsedelange linjene»).Evnentilåtrekkelærdommeravfortidenogbringedem medossnårfremtidenformeserenviktig–mentruet–kunstart. Utenkunnskapomhistorienforstårviikkehvasomharformetvårt egetsamfunn.Dermedsvekkesogsåevnentilå«forståfremtiden». Deteriblantfortvilendeåsehvoroftevigjentarfortidensfeilgrep–hvorliteviharlært.Enhvertidharriktignoksittegetsærpreg.Men «kunsten»åsedelangelinjene–åskuetilbakenårviskalforme fremtiden–erlikevelrelevant.
Jegføltemegsomenpionerdajegpå1970-talletkunnedeltai noenavdeførsteforhandlingenesombidrotiltøværunderdenkalde krigen.Detblebegynnelsenpåetyrkeslivmedforhandlingerog konflikter.Dennebokenerbasertpåmineegneerfaringerfradisse tiårene.Samtidigharjegforsøktåillustrerehvordandestorpolitiske omgivelseneutvikletseggjennomdensammeperioden.
Mitthåperatbokenkanblilestsomnoemerennminpersonlige beretning.Dendreierseghovedsakeligomforholdetmellomøstog vest,omavslutningenavdenkaldekrigenogomdenyekonfliktene somfulgteidenskjølvann.Mendendreiersegogsåomlærdommer jeghartattmedmegfraandrekonflikter.Kanskjekandendermed gietinnblikkiendelavvårnærehistoriefordemsomikkeselvhar opplevdden.Forhåpentligkandenogsåbidratilenerkjennelseavat dethastermedåvendetilbaketiltroenpåogviljentildiplomatiog forhandlinger.BushogGorbatsjovformulerteenvisjon–hvermed
DETRÅDVILLESAMFUNNET
sineord.Desatteordpåetprosjektsomdessverreikkelotsegfullføre.Menvisjonenogprosjektetkanogmågjenopplivesogformes ettervårnyetiddersomviskalgåentryggereverdenimøte.
Diplomatihandlerikkebareomforholdetmellomstater.Ofte dreierdetsegomkonflikterinnadiland,mellomregjeringerog opprørsbevegelserellermellomfolkegrupper.Deteretarbeidmed mangefasetter.Jegharforsøktåbeskrivedemidengraddeharsatt pregpåmittegetvirke.
IUTENRIKSPOLITIKKENSFAVN
SOMMEREN1967VAR planeneforrusseturentilKøbenhavnklar. DeappellerteikketilminbestevennKjellErikLauritsenogmeg. IstedetfikkvihyrepåM/SOslofjordogbruktesommerentilå krysseAtlanterenmellomBergenogNewYork.Vibleinnlosjert i«dyrehagen»heltibaugenavskipet–derbølgenemerkesaller mest.UnderveisbrøtseksdagerskrigenutiMidtøsten.Langtutepå AtlanterhavettikketmeldingerinnomIsraelsknusendeseieroverde arabiskenabolandene.
VelfremmeiNewYorkkunneviskimteFrihetsgudinnenpå LibertyIslandvedutløpetavHudsonelva.Hunhaddeståttdersiden 1886somselvesymboletpåfrihetoghåp.Påsokkelenerdetskrevet:«Givemeyourtired,yourpoor,yourhuddledmassesyearning tobreathefree.»
Tilsammenhadde800000norskeutvandrere–ogmangemillionermedannetopphav–søkttilfluktiUSAfrafattigdomog undertrykkelse.KjellErikogjegstirrettaustpåstatuen.Hvatenkte veldesomdengangstegilandbådeomsavnogomåkunneskape segetnyttliv–ogomendeligåkunnevære«sinegenlykkessmed»?
Slettikkeallefikkværesinegenlykkessmed.Gjennomårhundrer haddemillioneravmenneskerkommettilAmerika,menverkenav friviljeellerpåfluktfranoe.Devarkommetsomslaver.USAvar fortsattpregetavborgerrettskampdaKjellErikogjegankom.I1965
–baretoårførvår«russetur»–haddepresidentLyndonB.Johnson sørgetforen«VotingRightsAct»,enlovomstemmerett,somforbød diskrimineringvedvalg.Etsnautåretterturenvårbledenstørsteav alleborgerrettsforkjempere–MartinLutherKingjr.–skuttogdrept påenhotellbalkongiMemphis,Tennessee.Senereharjegoftelyttet tilhanstomestkjentetaler.Oghvergangventerjegpådenmagiske setningensomfortsattvekkerfølelserimeg:«Ihaveadream–that myfourlittlechildrenwillonedayliveinanationwheretheywill notbejudgedbythecoloroftheirskin,butbythecontentoftheir character.»Myegjenstoidetamerikanskesamfunnetførlovnadeni konstitusjonenvarrealisert–omat«weholdthesetruthstobeselfevident,thatallmenarecreatedequal,thattheyareendowedby theirCreatorwithcertainunalienablerights».MendettevaretUSA somnettoppdavariferdmedåfrigjøresegfraraseskilleogundertrykkelse.
FireårsenerefikkjegigjenbesøkeUSA,dennegangetterinvitasjonfradetamerikanskeutenriksdepartementetpået«Young LeadersProgram».Jegvarblittungdomspolitiker–iUngeHøyre–ogtroligdeniledelsensomvarmestengasjertiutenrikspolitikk.Nå fikkjegselvvelgereiserute.Dermedlajegutalenepåentremånedersrundtur.Jegboddehosamerikanskefamilieriallehjørnerav detenormelandet.Detbleenlangoppdagelsesreise,frasmågårder tilstorefarmer,framindretettstedertilverdensmetropoler,fralokale norskeforsamlinger,kommunestyreroghelttilKongressen.Ogitilleggstorslåttnatur.Forenopplevelsedetvar!Fengsletogfascinert avaltjeghaddefåttseoghørereistejeghjemtilOslo.
Dettokikkelangtidførjegpånyvendtetilbake,dasomamatørjournalist.JegproduserteartiklerforMorgenbladet,somfinansierte turen.ProgrammetvarorganisertavJohanJørgenHolst,daværende forskningsdirektørvedNUPIogsenereforsvars-ogutenriksminister.Bare23årgammelfikkjegintervjuenoenavUSAsfremste forskereogpolitikere.TemaetvarforhandlingenemellomUSAog Sovjetunionenombegrensningeravantallkjernevåpen.
Østogvestbefantsegdengangvedetveiskille.Menpåsamme tidpågikketannetdramalangtunna:Vietnamkrigen.MillionerprotesterteigatenebådeiEuropaogiUSA.Dervardetikoniskebildet fra1972avdenveslevietnamesiskejentasom–etteretamerikansk angrepmednapalm–løpnakenogforbrentbortoverenlandevei, blittetsymbolpågrusomhetene.Etterhvertbleogsåmittsynpå USAmernyansert.Jeghaddelitentropådenrådendedominoteorien,atdersomVietnamfalttilkommunismen,villeogsådeandre stateneiregionenfalle–énetterén.
MenVietnamkrigenkunneikkeoverskyggemininteresseforalt detnyeiinternasjonalpolitikk–hvorUSAledetan.Utenrikspolitikk varblittminlidenskap.
HjemmeiNorgevaroppmerksomhetenrettetmotetannetviktigveivalg:folkeavstemningenomEFi1972.Minebesteminnerfra dennetidenerbilturenemedArveMathisen,UngeHøyresinformasjonssekretær.Vikunnealle«deriktige»argumenteneutenat,ogvi slomotstanderneihodetmedfullkraft.IArveslilleFiat500returnerteviseierssikreframøterrundtomidalerogbygder.
StorvardermedoverraskelsendaresultatetbleetNEI.Ogenda verre:Resultatetvar«verst»imangeavdekommunenevihaddebesøkt.Detvaréndiskusjonvi–oghellerikkenoenandre–hadde maktetåvinne:spørsmåletom«selvråderett»–tapetavsuverenitet. «DeterlangtherfratilOslo,menendalengertilBrussel!»varvåre motstandereskronargument.FemtiårsenereharEU-tilhengerne fortsattproblemermedåimøtegådetpåenoverbevisendemåte.
Menlengeførnederlagetvaretfaktum,haddejegfåttenny rolle:PåHøyreskontorerkomentelefonfraEuropabevegelsens lederHaakonLie.Fra1945til1969haddehanværtpartisekretæri Arbeiderpartiet.Hanvarenlegendeiarbeiderbevegelsenoginorsk politikk–elsketogfryktet.HaakonvillehaenrepresentantfraHøyre medpåEuropabevegelsensdagligelunsjmøter,ogvalgetfaltpåmeg.
NåblejegtrukketinniHaakonsindrekrets.Gjennommøter blejegkjentmedArbeiderpartietsfremstepolitikere.Ogsnartvar
jegikkebareenmedarbeider,menogsånærmestetfamiliemedlem. TurenetilskogenhanspåNøtbergetvedElverumblehyppige.Der blehelgertilbrakt–ogpåske-ogsommerferier–hanmedenstor russisktraktorogjegmedenlitengråtass.Hervartermoskaffeforbudt;kaffenskullekokespåegetbål.Slikskulleskogsarbeiderenfå noenminuttershvile.
Påhyttafortalte«hanHaakon»,slikhanomtaltesegselv,omsin ogArbeiderpartietshistorie–omarbeiderbevegelsensstoreleder MartinTranmæl,omkonfliktenmedstatsministerEinarGerhardsen,kampenmotkommunismenogoppbyggingenavArbeiderpartiet.Og–ikkeminst–fikkjeghansberetningerfrakrigstideniUSA ogomhansnæreforholdtilIsrael–tildelegendariskelederneDavid Ben-GurionogGoldaMeir–ogomhansbesøktilfrontenunder seksdagerskrigeni1967.
Dabokenhans– Slikjegserdet –komi1975,skrevhanimitt eksemplar:«Hererdetikkemyenyttfordeg,somharmåttetlyttetil densnakkesalige.»Ogslikvardet,for«påskauen»snakkethanseg gjennomsinførstestorememoarbok.Idagerjegleiforatjegikke varbedrerustettilåstillespørsmål.Menjeglyttettilkjempen.Og føltemegprivilegertoverdetjegfikkværemedpå.
EtterhvertbleHaakonogsåenslagsfarsfigur.Menpersonlig pratvarikkehansstil.Oppgjennomårenekunnehan–ivanskelige tider–taimotmegmedenkortkommentaromlivetsopp-ognedturer.Sågikksamtalenraskttilbaketilpolitikkogmeningsmålinger. Førstogfremsthandletdetomnorskpolitikk,menderetteromhans næreforholdtilUSAogIsrael.
Deførstetiårenejegkjenteham,varhanenurokkeligtilhenger avbegge.På2000-talletendretdetseg.HanvarskuffetoverutviklingenbådeiTelAvivogiWashington.Detvarikkelengerhans Israel.–JegogandrevenneravIsraelglemtealtforlengeatpalestinerneogsåvarmennesker,sahantilAftenposteniseptember2008 daboken Slikjegserdetnå komutiforbindelsemedhans103-årsdag.OgsåskuffelsenoverUSAvarstor.Ibokentokhantilordefor
etnærmerenordisksamarbeid–ogforåkjøpedetsvenskejagerflyet Jas39GripenistedetfordetamerikanskeF-35.
JegsåikkeHaakonsåofteihanssisteleveår.Selvvarjegblitt NATO-ambassadørpådentiden.Jeghaddeogsåtilbraktethalvtåri Jerusalemiforbindelsemed«denandreintifadaen»–detpalestinske opprøretfraår2000ogfremover.Menjegfikkopplevehanskursendring–ogkanskjehaddemineberetningerbidrattlitt?Jegangrer fremdelespåatjegikkeofteretokturentilPansveipåUlvøyadadet ledmotslutten.«HanHaakon»haddegittmegmye.
GjennomHaakonogarbeidetiEuropabevegelsenfikkjegogså mineførstemøtermedofrefordenbrutaledelingenavEuropa.På båtentilKielkomjegenkveldisamtalemedenungtyskkvinne. HunhaddeflyktetfraØst-BerlintilVest-Berlingjennomentrang tunnelunderBerlinmuren.IVest-Berlinbegyntehunetnyttliv–utenenenesteeiendel.
I1973varviennorskgjengsomhaddebestemtossforåfeire nyttåriVest-BerlinsammenmedEuropa-entusiasterfraandreland. Vireistesørovermedtog,førsttilTrelleborg,derettermedfergetil SassnitziØst-TysklandogsåmedtogigjenvideretilBerlin.IØstBerlinbletogetstående.Sikkerhetspolitiskjøvlangejernstengerinn undertogvognene.Deskulleforsikresegomatingenklamretseg fastforåkrysseBerlinmurenogovertilfriheten.Ettenestestøt villehaværtnoktilådrepe.Såfortsattetogetoverfraetmørklagt Øst-BerlinmedtungtbevæpnetpolititiletlevendeoglystVestBerlin.
SlikeopplevelsergamegetliteinnblikkihvadelingenavEuropa egentliginnebar.Såbrutaltkunnedekommunistiskeregimenebehandlevanligeborgere–ogsåsterkkunnefrihetstrangenbli.
Enblandetmottakelse
Jegvarutenfullførtuniversitetseksamen.Menikkeutenerfaring–ogikkeutenmotivasjon.Dermedsendtejegensøknadomopptak tilUtenriksdepartementetsaspirantkurs,ogiaugust1975kunnejeg medstorentusiasmetroppeopppåminnyearbeidsplass.Begynnelsenvarikkesærligoppløftende.Enmorgenkomentelefonfra ledelsenipolitiskavdeling.NoehaddeskjeddiTyrkia,ogjegmåtte levereetnotatomkurderne–straks!Uerfarenogukjentmedhva somhaddeforårsaketforespørselensprangjegtilarkivet–utensærlig resultat–ogderettertilbiblioteket.Etnotatbleprodusertoglevert tilunderdirektøren.Hanleste,såpåmegogsnerret:–Byråsjefendin eraldriher.Oghellerikkedensaksansvarlige.Ogdu,duerjoikke særligflink!
Heldigvisvarikkehendelsenrepresentativforaspiranttidenmin. Selvesteutenriksministeren,KnutFrydenlund,komendagpåbesøk tildenyerekruttene:HanberettetomtoppmøtetiHelsinki,idet somhetKonferansenforsikkerhetogsamarbeidiEuropa(KSSE), noenukertidligere,ogomdengryendeavspenningen.Jeg«måtte» selvsagtkommentere:–Etterhvertsomvifårinnsynidekommunistiskesamfunnene,vilvinoksemyeviikkeliker.Detkanføretil motreaksjonerhosossivestogtilbakeslagiavspenningen,mentejeg.
Detvaringensensasjonellkommentar,mendagenettermøttejeg Frydenlundiheisen.–Blimedinnpåkontoret,sahan.Ogderinne svartehanpåminlillekommentar:–Duharnokheltrett.Detvil kommereaksjonerogtilbakeslag.Detmåviværeforberedtpå.Og vimåhaviljetilåholdefastveddialogen.
Foreninspirasjondetvarforennyankommenaspirant:Utenriksministerenhusketminkommentarogtokmegmedtilsittkontorfor åbesvareden!
Detgikkhellerikkelengeførenblidnordlendingbanketpå kontordøren.LeifMevikvarNorgesambassadørunderforhandlingeneomSluttaktenfraHelsinki,dettehistoriskedokumentetsom
varundertegnetav35stats-ogregjeringssjeferbarenoenmåneder tidligere.Nålettehanetterenmedarbeidertildenesteforhandlingsrundene.VardetKnutFrydenlundsomhaddehvisketnoeiMeviks øreettersamtalenpåhanskontor?Jegmeldtemegøyeblikkelig.Det skullevisesegåværeenviktigbeslutning.Jegstovedinnledningen tiletspennende,menogsåomflakkende,yrkesliv.
DetførstesåkalteoppfølgingsmøtetiKSSEskullefinnestedi Beogradhøsten1977.IenslagsventetidbleambassadeniBernmitt nestestoppested.Herskullejegværeambassadesekretær,menmed denforståelsenatjegskullependlemellomBernogBeograd.Foren nygiftungmann–snartmedtvillingerivente–vardetikkeideelt. MenBeograd-møtetskullebarepågåinoenfåuker–troddeman.
HverdageniBernvarlangtfrahektisk.Imangelavandresyslerkunneambassadefolkmøtestiletuforholdsmessigstortantall diplomatiskemottakelser.Formegvarslikesamlingerenkrevende affære.Jegsåmedmisunnelsepåfranskeogitalienskediplomater somselvsikkertogelegantkonversertemedetglassidenenehånden ogfingermatidenandre.Selvdanskerogsvenskerlottilåbeherske dennekunsten.Jegføltemegstumogklossete.Enfinskkollegable redningen;vidannetrasktetslagstaustfellesskapsom–iallefallfor entid–kunneskjulefølelsenavklossethet.
MenmerennnoeannetbletideniBernenanledningtilågjøre forberedelser,tilåleseoglæreomdetoppdragetjegsnartskulleta fattpå.Ogomhvasomhaddeførtossdit.
Dajernteppetsenketseg
Ifebruar1945haddedetreseiersmaktene–USA,Storbritannia ogSovjetunionen–kommetsammeniJaltapåKrimhalvøyaog deltTyskland–ogEuropa–mellomseg.Denandreverdenskrigen nærmetsegslutten,ogdakrigenvarover,bleTysklanddeltifire okkupasjonssoner.USA,StorbritanninaogFrankrikeokkuperteden vestligedelenavlandet,Sovjetunionendenøstligedelen.OgsåBer-
linbledeltifiresektorerettersammemønster.Byenlåimidlertid ikkeselvpågrensenmellomsonene,menlangtinneidensovjetiske sonen.Dermedvardevestligesektoreneavbyenomringetavsovjetisk-okkupertland.SlikbleBerlintilselvenervesenteretienstadig skarpereøst–vest-konflikt.
IdeandreøsteuropeiskelandenehaddeSovjetunioneninnsatt Moskva-vennligeregimerforåskapeenbuffersonemellomdet okkuperteTysklandogSovjetunionen.Denstorefedrelandskrigen motnaziregimethaddekostetSovjetunionen27millionermenneskeliv.NåskulleTysklandaldrikunnegjenoppståsomentrussel.
DetpågikkenstridmellomseiersmakteneomTysklandsfremtid. Denideologiskeskillelinjenblestadigskarpere,ogdenøkonomiskeutviklingenidevestligeogdeøstligedeleneavlandetgikk iforskjelligeretninger.Ijuni1948gjennomførtevestmakteneen valutareformforåbremseinflasjonenidesonenederdehadde kontrollen.JosefStalinprotesterteogblokkertealleinnfartsveiertil Vest-Berlin.Livsviktigetilførslervestfraskullestanses.Somsvar igangsattevestmakteneenmassivluftbroinntilbyen.Degjennomførtehele277804flyvningerforåholdelivienbefolkningpåover 2millionermennesker.EtterellevemånedergaStalinoppoghevet blokaden.Luftbroenhaddeværtennestenufatteligprestasjon.Året etterbleTysklandsdelingendelig:Totyskestaterbleopprettet,en demokratiskstat,ForbundsrepublikkenTyskland(BRD),ivestogen kommunistiskstat,ironisknokmednavnetDentyskedemokratiske republikken(DDR),iøst.
I1953gjordebefolkningeniØst-Berlinopprørmotdenøsttyske regjeringen.OpprøretspredtesegtilheleØst-Tysklandogbleslått nedavsovjetiskestridsvogner.Deretter–i1961–komdenneste storekrisen.FleremillionerøsttyskerehaddeflyktettilVest-TysklandviaBerliniløpetav1950-tallet.Østtyskøkonomivariferdmed åbrytesammen,ogfluktenmåttestanses.Enmurblereistsomen dødbringendebarrieremellomøstogvestibyen.I28årbleBerlinmurenselvesymboletpådelingenavTyskland,ogavEuropa.
INorgehaddesovjethærenalleredevedkrigensslutttrukketseg utavØst-Finnmark.Tysklandvarbekjempet,ogdetyskestyrkene varuteavNorge.Dermedvarnorskterritoriumikkelengersåviktig forMoskva.
SomenreaksjonmotSovjetunionensøkendemaktogetablering avkommunistiskeregimeriØst-EuropavarNATOblittdannet i1949medtolvmedlemmer,inkludertvårtegetland.I1955ble ogsåVest-Tysklandinnlemmet.Sovjetunionenreagertestraksved ådanneenegenMoskva-dominertallianse:Warszawapakten.To militærallianserstodermedoverforhverandreiEuropa.Nåhadde virkeliget«jernteppe»senketsegpåkontinentet,slikbritenesstatsministerWinstonChurchillhaddeformulertdetalleredei1946.
MotsluttenavverdenskrigenhaddeUSAdemonstrertsinmilitæreoverlegenhetvedåbrukeetheltnyttvåpen–atombomben–overJapan.Sovjetunionensvartemedåutviklesineegneatomvåpen. Deretterfulgteenkostbarogfarligkapprustninghvorbeggefryktet atdenandrepartenvariferdmedåoppnåmilitæroverlegenhet.
Konfliktenmellomdetosupermaktenenåddeetklimaksunder Cuba-kriseni1962.Etårtidligerehaddeeksilkubanere–somvar trentogfinansiertavCIA–gåttilandiGrisebuktapåsørsiden avdenkaribiskeøya.Måletvaråstyrtedetkubanskeregimet,men ettertredagervarinvasjonsstyrkennedkjempet.DenkubanskelederenFidelCastrovendtesegtilMoskvaforåfåstøtteogsikkerhet. Sovjetunionenbesvartehenvendelsenmedåinnledeutplasseringav atomvåpenpåøya.Amerikansketterretningoppdagetatsovjetiske lasteskipvarpåveimedsovjetiskeraketterombord.Demilitære lederneiWashingtonanbefalteeninvasjonavCuba,menpresidentJohnF.Kennedyavvistedemogtruetistedetmedåsenke lasteskipenedersomdeikkegjordevendereis.Midtienuoversiktligsituasjon,den27.oktober1962,medamerikanskeogsovjetiske styrkerialarmberedskap,varensovjetiskubåtnærvedåfyreaven torpedosomvarutstyrtmedenatomladning.Detvarkrisensfarligsteøyeblikk,somikkeblekjentførlengeetteratdenvarover.
GjennomenintensoghemmeligutvekslingavmeldingermellomKennedyogdensovjetiskepartisjefen,NikitaKhrusjtsjov,ble katastrofenavverget.SomenmotytelsemotdensovjetiskehelomvendingenlovetKennedyatUSAikkeskulleinvadereCuba.Ien hemmeligdelavavtalengodtokhanogsåKhrusjtsjovskravomå trekkeamerikanskeatomvåpenutavTyrkiailøpetavseksmåneder. Førstmangeårsenere–gjennomfrigivelseavhemmeligedokumenter–erdetblittklartatverdenhervarsværtnærenkjernefysiskkrig.
Forfarlig–ogforkostbart
Cuba-krisenhaddevisthvorfarligforholdetmellomsupermaktene varblitt.Deopprettetendirektekommunikasjonslinje–en«hotline» –mellomWashingtonogMoskvaforåunngåatmisforståelserskulle ledetiletkjernefysiskragnarok.Ogviktigstavalt:Krisenbidrotilen erkjennelseavatdenhardekonfrontasjonenmellomsupermaktene ikkekunnefortsette.
INATObledensåkalteHarmel-rapportenvedtatti1967.Den toktilordeforåbyggeutalliansenspolitiskedimensjon.Rapporten lavektpåavspenning,ogpååfinneenløsningpå«dettyskespørsmålet»–delingenavTysklanditostater.Siktemåletvaråfjerne jernteppetogåskapeetsamletTysklandietsamarbeidendeEuropa. Samtidigunderstreketdenbehovetforåstyrkesamordningeninnadi NATO.Detvarviktigforåunngåatenkeltlandførteenpolitikksom ikketokhensyntilandrealliertesinteresser.Dentyskeøstpolitikken skulleforankresikonsultasjonermellomNATOsmedlemsland.
RapportenvistesegåblietavdeviktigstedokumenteneiNATOs historie.Denbrøtmedenperiodepregetavkonfrontasjonoglavekt påbehovetfordialog.Senereharjegoftetenkt:DettevarNATOpå sittbeste.
IUSAfikkutenrikspolitikkenetterhvertennykurs.Kinaog Sovjetunionenhaddeiårevisliggetiengrensestridsomkulminerte medmilitæretrefningerrundtenomstridtøyiUssurielveni1969.
HenryKissinger–presidentNixonssikkerhetspolitiskerådgiverog senereutenriksminister–villeutnyttesituasjonen.Hansåstridighetenemellomdetokommunistkjempenesomenmulighettilå nærmesegbegge–oghanlyktes:EtteretspennendeoghemmeligdiplomatikunneNixoni1972besøkeBeijingogKinasleder, MaoZedong.SammenmedstatsministerZhouEnlaiundertegnet NixonShanghai-kommunikéet,somåpnetforennormaliseringav relasjonenemellomKinaogUSA.Detvarensensasjon.Ogdet vardetførstebesøketavenamerikanskpresidenttildetkommunistiskeKina.
NoenmånedersenerebleNixonogsådenførsteamerikanske presidentensombesøkteMoskva.DerundertegnethanogSovjetunionenslederLeonidBresjnevdenførsteavtalenombegrensninger idekjernefysiskevåpenarsenalene,densåkalteSALTI-avtalen. Senerefulgtenyeavtaler,somikkebarebegrenset,menkraftigreduserteantalletkjernevåpen.
I1969varWillyBrandtblittVest-Tysklandsforbundskansleretter treårsomutenriksministerogettiårsomborgermesteriVest-Berlin. KonservativeregjeringerhaddeitoårtierførtenuforsonligpolitikkoverforØst-Tyskland.Mendenhardelinjenhaddeikkesvekket kommunistregimetder,ogBrandtønsketenannenkurs.Gjennom «desmåskrittspolitikk»håpethanpåentilnærmingmellomdeto tyskestatene.Forålykkesmåtteenslikpolitikkogsåhasovjetiskog polsksamtykke.DermedinngikkBrandthistoriskeavtaler:Under besøkiSovjetunionenogPolenanerkjentehanPolensvestgrense, densåkalteOder-Neisse-grensen–somvaroppkaltetterelvene sometterverdenskrigenssluttdannetgrenselinjenmellomPolenog Tyskland.Detvarirealitetenågodtadetsominntildahaddevært polskogsovjetiskannekteringavtidligeretyskterritorium.IPolen kneltehanforanmonumentetoverWarszawa-ghettoen,hvorjødene i1943haddegjortetmånedslangtopprørmottyskestyrkerforå forhindredeportasjontilutryddelsesleirene.Bildetbleståendesom etsymbolpåBrandtsmodigeøstpolitikk.
Så–i1972–komdenviktigsteavtalen,densåkalteGrundlagenvertrag–Grunnavtalen–mellomdetotyskestatene.Detinnebaren anerkjennelseavØst-Tysklandoggjordedetmuligåopprettediplomatiskeforbindelser.NåkunneØst-TysklandogsåtaplassiFN.
Brandts«østpolitikk»blemøttmedkraftigmotstandiForbundsrepublikken.Opposisjonenbetegnethamsomenforræder.Ogsåi flereeuropeiskeNATO-landhersketdetskepsis.KunneBrandtsnye politikkøstoversvekkeVest-TysklandsbåndtillandetsNATO-allierte?
EntyskforsoningsprosessvarutenkeligutenenbredereoppmykningavskillelinjenemellomøstogvestiEuropa.Brandtsøstpolitikk måttevevesinnienall-europeiskramme.Konferansenomsikkerhet ogsamarbeidiEuropa(KSSE)skaptenettoppdennerammen.
Forslagetomenslikeuropeisksikkerhetskonferansestammetopprinneligfra1954.Davarspenningenmellomøstogvestforhøytil atnoesliktvarmulig.I1956gikksovjetstyrkerinniUngarnforå stansedetfolkeligeopprøretmotsovjetmakten.AvvikfraMoskvas linjekunneikketillates.IKremlvarfryktenstorforatdenøsteuropeiske«buffersonen»mellomSovjetunionenogVestenkunnesmuldre opp.Deretterfulgtenyetilbakeslag:ByggingenavBerlinmurenog Cuba-krisen.
FørstdaSovjetunioneni1969lafremetnyttforslagtileneuropeisksikkerhetskonferanse,varatmosfærenblittnoelettere.I1968 haddesovjetiskestyrkerriktignokigjenstansetetreformforsøk–dennegangidetkommuniststyrteTsjekkoslovakia.MenCubakrisenhaddegjortinntrykk,ogtilnærmingenmellomdetosupermaktenehaddeskaptennymulighetforavspenningogsåiEuropa.
Moskvassiktemålmedforslagetvaråpenbart:SovjetledernebetraktetkonferansensomenanerkjennelseavEuropasdelingog dermedavdetsovjetiskeherredømmetoverdenøstligedelenav kontinentet.ItilleggønsketMoskvaetsamarbeidforådemperustningskappløpetogutviklesinegenøkonomi.Mendetskulleværeen konferanseaveuropeiskestater–utenUSAogCanada.Forvestlige
landvaretsliktformatetumuligutgangspunkt.Detkunnesvekke delivsviktigebåndenemellomvesteuropeiskeognordamerikanske NATO-land.
EtterhvertgaMoskvaetter.OgsåUSAogCanadaskulledelta,og i1972kunneforhandlingerinnledesiHelsinki.Etterhalvannetårs påfølgendesamtaleriGenèvekomdelegasjonenetilenighet,ogden 1.august1975kunne35stats-ogregjeringssjeferundertegneSluttaktenfraHelsinki.
IUSAhaddedethersketbetydeligskepsistilKSSE-forhandlingene.BlantrepublikanereiKongressenvaroppfatningenatSluttaktenvillebetyetknefallforSovjetunionen.DapresidentGeraldFord skulleflytilHelsinkiforåundertegneavtalen,skrevavisenTheWall StreetJournal:«Jerry,don’tgo!»SelvehovedarkitektenbakNixonsog nåFordspolitikk,HenryKissinger,varegentligliteopptattavKSSE. Forhamvaretavhovedtemaene–menneskerettigheter–etforstyrrendeelementsomkunneirritereMoskvaunødig.Samtidigmislikte handestoremultilateralekonferansenemedetutalldeltakerlandog endeløseforhandlinger.Hansperspektivvariførsterekkeforholdet mellomsupermakteneogarbeidetmednyeavtaleromkjernefysisk nedrustning.
NåvarimidlertidSluttaktenvedtatt.Deninneholdtetinnledende kapittelmedtioverordnedeprinsippersomskullestyrelandenes forholdtilhverandre.Blantdemvarrespektforstatenessuverenitet,avståelsefratrusleromogbrukavmakt,grensersukrenkelighet, forbudmotågripeinniandrelandsindreanliggenderog–ikke minst–respektforgrunnleggendemenneskerettigheter.Prinsipperklæringenutgjorde–naturlignok–etkompromissmellomøstog vest.Énsetningbledetimidlertidikkesnakketmyeompådenne tiden:Stateneskulleharetttilåtilhøreellerikketilhøreallianser–ogtilnøytralitet.Mangeårsenereskulledennesetningenblilangt viktigereennnoendenganghaddeforestiltseg.
Dokumentetbestoforøvrigavtrehoveddeler:Denførsteomfattetmilitærespørsmål,denandresamarbeidomøkonomi,handel,
forskningogvitenskapogdentredjesamarbeidommenneskelige kontakteroverlandegrensene,kulturogmediespørsmål.
Noenavdemestkonkretebestemmelsenegjaldttillitsskapende tiltakpådetmilitæreområdet.Stateneforpliktetsegtilåvarslehverandreomøvelsermedover25000soldaterogsenest21dagerfør debleinnledet.Deskulleogsågiandrelandanledningtilåobservereslikeøvelser.Siktemåletvaråreduserefarenforfeiltolkningerav militæraktivitetogdermedsenkespenningenoverjernteppet.Det varbestemmelsersomikkevarsærliginngripende,mendevaren viktignyvinning.
SelvskullejegværeNorgesrepresentantidentredjekomiteen –eller«kurven»,somdetblekalt–medansvarforåfølgeoppdet tredjehovedområdet.Herdreidedetsegomdetaljertebestemmelser ommenneskeligekontakteroverlandegrensene,somrettentilåemigrere,tilåbesøkelandpådenandresidenavjernteppet,tilåinngå ekteskappåtversavgrenserogtilgjenforeningavfamilier.Detsom forvestligesamfunnvarselvfølgeligheter,varfor50årsidenviktigestridsspørsmåliforholdetmellomøstogvest.Slikvardetdelte Europa!Itilleggskulle«mitt»feltomfattesamarbeidinnenkulturog medier.
Sluttaktenvarethistoriskogbanebrytendedokument.Detfavnetvidereennnoenanneneksisterendeavtale.ForSovjetunionens oglandetsalliertevartesenom«fredeligsameksistens»detklare utgangspunktforkonferansen.Detdreidesegikkeomåfjernede politiskeogideologiskeskillelinjene,menomåunngåatdeblebetraktetsometuoverstigelighinderforsamarbeid.Østogvestskulle kunnekonkurrereogsamarbeidepåenfredeligmåtemedrespekt forhverandresstyresettogideologier.Detvarogsådevestligedeltakerlandenesutgangspunkt.DastatsministerTrygveBrattelitaltei HelsinkivedundertegningenavSluttakten,understrekethanatmålsettingenikkevaråendresikkerhetsstruktureniEuropa.
Likevelvardetenvesentligforskjellmellomøstogvest:Moskva betraktetSluttaktensomenanerkjennelseavdetsovjetiskeherre-
dømmeiØst-EuropaogdermedavEuropasdeling.Forlandene iNord-AmerikaogVest-Europavardokumentetetredskapforå endrekommuniststatenesbehandlingavegneborgere.Utenenoppmykningiderigidekommunistiskeregimenevilleetomfattende samarbeidværenærmestumulig.
Sluttaktengade35deltakerstateneetfelleseierskaptilprosessen videre.Denvarikkepåtvungetnoen,menbasertpåetfellesønskeom åbyggenyebroer.Detvarethistoriskprosjekt.Ogidetteprosjektet skullejegfåspilleenlitenrolle.
I en utfordrende og forvirrende tid haster det med å gi diplomatiet ny kraft, mener Kai Eide. Her deler den erfarne diplomaten kunnskap og opplevelser fra et halvt århundre i toppsjiktet av internasjonal politikk.
Han viser hvordan spenningen mellom Øst og Vest ble for kostbar og farlig for supermaktene under den kalde krigen. Etter intense samtaler førte det til omfattende avtaler om nedrusting, til Berlinmurens fall og et nytt Europa.
Men det varte ikke lenge. Siden årtusenskiftet har diplomatiet blitt skjøvet til side av langvarige og brutale kriger. I dag er et nytt rustnings- og teknologikappløp i gang, mens den regelbaserte verdensordenen trues av mektige menn som tar seg til rette – og av sterke krefter vi ennå ikke mestrer. Kunstig intelligens og sosiale medier, samt ulike aktørers påvirkningsoperasjoner, har bidratt til rådvillheten.
Hvordan kan vi gjenvinne en form for stabilitet ved dette historiske veiskillet? Eide mener vi bør benytte erfaringene fra det forrige århundrets forhandlinger til å skape en ny orden tilpasset vår tid. Hans budskap er akutt relevant i en verden preget av stadig flere alvorlige kriser:
VI TRENGER EN NY «DIPLOMATIETS TIDSALDER»!
ISBN 978-82-03-46091-3
ISBN 978-82-03-46091-3