Stranger

simon stranger

STRANGER

SimonStranger STRANGER

Roman

SimonStranger

Denvevenavhendelservikallerverden –roman,2003

Krusedullen –barnebok,2005

Gjengangeren –barnebok,2006

Mnem –roman,2008

Barsakh –ungdomsroman,2009

Enfremmediverden –roman,2012

Verdensredderne –ungdomsroman,2012

Desomikkefinnes –ungdomsroman,2014

Detsomengangvarjord –roman,2015

Bonsai –barnebok,2018

Kokotopia –barnebok,2018

Leksikonomlysogmørke –roman,2018

Adventsstjernen –barnebok,2020

304dager –roman,2021

Museumformordereogredningsmenn –roman,2023

Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderfor ikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføre heleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølger avavtalemedKopinor.

Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film, lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.

Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

©2025AschehougAS,Oslo www.aschehoug.no

Omslag/Design:EgilHaraldsenogEllenLindeberg/Exildesign Sattmed11,3/15,3pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2025

Papir:70gHolmenBookCream2,0

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025

ISBN978-82-03-45711-1

Duhaddekraftigehender,medsåfremtredendeblodårerpåhåndbakenatjegpleideåpressepekefingerenmotdemforåstansestrømmen,seåreneutvide seg,forsååslippeoppfingerenoglablodetflomme videre.Jeghararvethendenedine.Selvommineer slankere,erdetlettåsesporavdemimine.Imange årsyntesjegselvdétvarubehagelig.

Dudødeimidtenavmars2015,iovergangenmellomvinterogvår.Snøfonnerskitneavveistøvsmeltet utoverasfaltenlangsveienevedsykehuset,ogploger avvillgjessvendtetilbaketilOslo,ogfløyienutflytendeogkalligrafiskVpåhimmelenmensdeskrek sineheseoggjentakendebeskjeder, Jegerher!Jeger her!Jegerher!

Noenukeretterbisettelsenringtemorenminforå diskuterevalgetavgravstøtte,ogjegkunnemerkeet snevavreservasjonistemmenhennes,somomhun sattinnemedpikanteellerprivateopplysningersom hunvarusikkerpåomhunskulleholdeforsegselv ellerikke,førhunbrøtstillhetenogsaordenesom fikkmegtilåbryteutienuventetogbefriendelatter: Farendinmentejoathanikketrengtenoengravi detheletatt…atvibarekunnepælmehamiblomsterbedet!

Formuleringenfungertesomettrylleformular,for medettstodusåskarptogtydeligfremformegigjen, ruvendeogsvær,medetrundtoghårløsthode,grå skjeggstubberogdetsynligearrvevetfrarespiratorhulletihalsgropen.

Isekundenelatterenvarte,rakkjegåforestillemeg

aturnenbletømtutiblomsterbedetnedenforhytta påVestlandet:lysegråskyeravaskesomveltetopp frablomsterbedet,slikatvisomstodermåttevende ansiktettilsideforikkeåpusteinndepulveriserte resteneavkroppendin.Morenminloogså,enmotstrebendeogoppgittlatter,førhunfortaltehvahun haddesvartdengangen,atdetfaktiskikkevaropptil deg åbestemme,menosssomvarigjen,sidenritualenesomomhandlerdøden,ikkeerfordedøde,men fordelevende.

Jegspurtehenneomhunhaddesettsegutenspesiellstein,ellerenspesifikkforretninghvorvikunne draforåsepågravstøtter,ogkunnehørehennelete etterdenretteformuleringen,førhunfortaltehva somhendtedafarenhennesdøde.Hanvarsogneprest,ogselvehistorienomdødsfallethaddehundelt fleregangeriløpetavoppveksten.Detvarenleksei livetsuforutsigbarhet,forpåveitilåkjøpemorgenavisenfikkmorfarenminethjerteattakkogfaltsammenpågaten.Hanbleogsåbaresekstifireårgammel, somdeg,ogmorenminmenteatsårenemorfaren minblefunnetmediansiktet,tydetpåathanalleredevardødførkroppentraffbakken.Altdette haddejeghørtmangegangertidligere,menhistorien omhvasomfulgteetterbisettelsen,varny,fornoen avdeseksbrødrenehenneshaddebestemtsegforå finneengravstøttetilfarensinienelvpåVestlandet.EnelvsomlålikevedetslektsstediHardanger hvorvitilbraktehverenestesommeribarndommen, slikmorenminogmormorenminogoldemorenmin haddegjortførmeg: Gangstø.

Hversommerdroviforåbadeidenelven,ogsåsammenmeddeg.Nåspurtemammaomjegkunnetenke megåværemedåleteetterengravsteindernårsommerenkom,sammenmedstorebrorenmin,Ruben.

Jegsvarteja,ogvissteatbrorenminvillegjøre detsamme,fordetvarnoesåpassendeogpoetiskvedforslaget,sidenvannetsomsåmangeganger haddesildretrundtkroppenevåregjennomoppveksten,ogsåhadderentrundtsteinenevedutløpetnoen hundremeternedenfor,ogformetdem.

Slikbledet.

Noenmånederseneresvingtemammainnforan ruineneavetgammeltsagbrukvedutløpetavelven ogslukketmotoren.Rubengikkutavbilenogbegynteårullesegenrøykmeddetsamme,kleddien avsinestripeteskjorterfraShangri-La,mensjegble ståendeogtainndetaljeneiomgivelsene.

Etnaustmedknekkitaketogplankeravavskalletrødmalinglåpåenoddeutmotfjorden,oglandskapetvarsåstilleatjegkunnehørenoenferiegjester prateienrobåthundremeterunnamensdekastetut slukerogsveivdedeminn.

Likebakløvtrærneskjultedetsegenforgreningav elven,somjegaldrihaddesettfrasjøen,ogsomnesten låtørrlagtpådennetidenavåret,slikatbarebunnen varsynlig:Etflattfeltavkampesteiner,somvokstei envifteformmotfjorden,klemtutditavforrigeistid, tolvtusenårtidligere,daisbreenvoksteutoveren sistegang,somenlangsom,hvitsnegleførvarmen tvangdentilåtrekkesineblåhvitetentaklertilbake tilfjellene.

Morenmingikkislagstøvlerogdensedvanlige, mørkeblåboblekåpensomhunhaddebårethver sommersiden80-tallet,medrosafôr.Hunfikkkreft åretførdudøde,oghaddeværtgjennomsmertefulleoperasjonerogcellegiftskurerdetsisteåret,men dennesommerenvarhunkommettilhekteneigjen, ogtrengteikkemerstøtteennenhåndnedskråningenførletingenettergravsteinenkunnebegynne.

Mensjeglotblikketglifrasteintilsteindennesommerdagen,stegfragmenterfraoppvekstentiloverflaten.Blantdemvarminnervialdrihaddesnakketom, oghendelserviogsåforbletauseomiårenesomfulgte,heltfremtilnå,herjegsitter,imidtenavdesember 2023ogskriver.

Nåkandetikkeventelenger,forisommerblusset kreftentilmorenminoppigjen,ogdesistemånedene hardetblitttydeligatlegeneikkelengertroratkreftenkanfjernesforgodt,menatspredningenibeste fallkanbremses.Jegvetikkehvorlenge.

Detgreskeordetforkrefter Karkinos,krabbe, navngittetterassosiasjonensomkontureneaven svulstmåhagittHippokratesunderenobduksjoni oldtidensHellas.Nåvilaltsåkreftenkrabbevidere påinnsidenavkroppentilmorenmin.Medskarpe, stikkendebeinvildenkrypesidelengsovermagesekkenogtarmeneogfødestadigfleresvarte,småkrabbersomvilspresegutover,helttildeindreorganene svikteroghjertethennesstanser.Davilspørsmålene

omhvasomegentlighendtemellomhusetsfirevegger ibarndommen,bliståendeubesvart,sådethaster.Nå måaltfrem.

DetfinnesendobbeltbetydningitittelentilSigmund Freudsessayomdetuhyggelige,somgårtaptioversettelsen,forpåtyskerordetforhyggeoghjemme detsamme, heimlich, hjemlig,mensmotsatsen,det uhyggelige,er unheimlich,u-hjemlig.Detuhyggelige oppstårnårdetvelkjenteskifterform,ogdettrygge fremstårsomutrygt.

DethjemligevaråvendetilbaketilbarndomshjemmetiOsloettersommerferienpåVestlandet,kjøre grusveienopplangshagenmedallefrukttrærneogse barndomshjemmettårneoppforanbilen:enhvitmalt tomannsboligsomblebyggetiethjørneavbyenfor hundreårsiden,rettvedLysaker.Engammelkrigsseilerleideførsteetasje,medenkvitrendekanarifuglpå kjøkkenet,mensviboddeietasjenover.Detvardet sammehusetsommorfarenminvoksteoppi,såvi gikkidesammerommene,holdtidesammekarmene ogsåutgjennomdesammevinduene,medfemtiårs mellomrom,motenbyistadigforandring.

DethjemligevaråbyggelegomedRuben,ellerlage enlabyrintforkattenepåstuegulvetmeddeoransje ullputenefrasofaen,oglokkekattungenefremvedå skrapefingerneglenemotgulvteppetvedenavåpningenetillabyrinten.

Dethjemligevaråblilokkettilvinduetavdenrytmiskestøyenfrapasserendegodstog,settesegpå knærneisofaenogseutpådennestenuendelige rekkenavcontainereellertømmerstokkersomdundretforbiiendenavhagen;vognettervogn,somen liggendeskog,påveiforåsagesopptilplankerog stendere,somdubrukteforåbyggeombarndomshjemmet.

Dethjemligevaråsitteibilensammenmeddeggjennomstillesentrumsgater,påveitilbensinstasjonen hvorduvarnattevakt,påBislettNatt&DagpåSt. Hanshaugen.Jeghuskerfrydenvedåfålovåsitte foran,ipassasjersetet,ogstrekkehalsforåseutgjennomvinduetmotalledemørklagtebygårdene.Vi kjørteforbibrannstasjonenpåBriskeby,overgrodd avvillvinsomklatretoppoverfasaden,ogvikjørte forbiBislettstadion,hvorløperekonkurrerteisprint ellerhekkeløpomsommeren,oghvorskøyteløpere svingtearmenefrasidetilsidevinterstidmenskommentatorenpåTVskreksegstadighesereogmoren mintokpauserfradukenehunstrøk,forånotere rundetidenepåetark.

Fasadenpåidrettsarenaengledstilleforbi,ogjeg snuddemegmotdegderdusatt,såvoksen,såstorog

sterk,medhendenepårattet.Helebensinstasjonen, medsinmagiskeverdenavoljeskimrendesølepytter, lågjemtiførsteetasjeavenbygård,ienstillesidegate vedparken.Baredenlysende,gulelogoenavetskjell påmurenutenforavslørtehvasomskjultesegunder leilighetene.Enomvendtverdensomalltidvaråpen, selvpåjulaftenog17.mai.Herfikkjegståpåengul bruskasseogtasteinnvarer,løftewienerpølserfradet rykendekaretmedenklypeavmetall,ellertrykkeinn tastenepåkassaapparatetoggivekslepengertilkundene,somiallhovedsakvardrosjesjåfører.Herlærte dumegvennligoppialtsommåttegjøres,herviste dumegfremfordefastekundenemedsynligstolthet,ogherfikkjegværemedinnpåbakrommetetter endtskiftogstablemynteristablermedbarnefingre, mensdutaltesedleneoggjordeoppgjøret,underen skyavsigarettrøyksomlangsomtløstesegoppover kontorpulten.

Dethjemligevaråliggeikøyesengensammenmed brorenmin,somvarnestenfemåreldre,ogdiskuteredemusikalskekvalitetenevedbandetKISS,eller åståforandetlysendeakvarietogdrysseskimrende ogstinkendeflakavfiskefôrfraengulboksogsede småogfargerikevesenenekommestyrtendetilmens degapteisegmatenmedbittesmåmunner.

Dethjemligevaråspisefrokostsammenihelgene,og ålekeenleksomgikkutpååplasseretommelenmot kantenavkjøkkenbordetiallhemmelighet,forsåå spisevideresåuanfektetsommulig,medénhånd,

mensdeinnforståtteblikkenefradesomhaddefått medsegleken,spredteseg,ogtomlenetildeandre gledforsiktigopptilbordkanten,helttildetkunvar taperenigjen,somfikkenG.Densomførsttaptefire ganger,varGRIS.

Noensøndagerspistejegoppdetkokteeggetmitt mensdereandresnakketsammen,ogskyndtemegå snudettommeskalletoppned,slikatdentaggete åpningenbleskjultinnieggeglasset.Sålentejegmeg teatralskbakover,saatjegvarformetttilåspisemitt eget,ogspurteomduvillehadet.Pådennetidenmå stemningenihusethaværtlysereogmerufarlig,for dublealltidmedpåleken,ogsaatdugjernekunne tenkedegetekstraegg,hvisdetvarsånnatjegvirkeligikkeorketmitteget.Boblendeavforventning raktejegdegeggeglasset,ogklartenestenikkeåsitte stillepåstolenmensjegbetraktetmåtenduløftetknivenogsiktetdeginnmotsidenavskallet,klartilå kutteavtuppen.Viandretresattspente,holdtlattereninne,såkakketdugjennomdettommeeggeskalletsomkollapsetinnover,kikketforbausetoppogsa atbutikkenikkekunneselgeosstommeegg,mens latterenbrøtutrundtbordet.

Dethjemligevaråfåennattaklemavmorenmin, ellerlesebokmedhennepåhemsendusnekretpådet nyerommetmitt,dabrorenminbleforstortilådele soverom.Dakløvvioppstigentilhemsen,noengangermedkattenetteross,oglåderilysetfralampen oglesteomandreverdener,ogsærliglandetFantasía i Denuendeligehistorie,hvoretuforklarligmørkeåt

segutoverogtruetmedåfortærealtsomfantes,om ingenbruktefantasienforåholdeverdenoppe.Det erførstsenere,somvoksen,jegskalsehvorperfekt denmetaforenerfortungsinnetsomsnartskullebre segutoverbarndomshjemmet.

Enkveldsluknetmorenminmedbokenmellom hendene,antageligutslittetterarbeidetibarnehagen, ogfradaavlestejegalene,lesteheletiden,overalt. Samtidigbegyntejegåskrive,forhåndellerpåskrivemaskin,ogoppdagetatbøkenevarsomforminskede dørerjegkunneåpneopp,smånødutgangersomlot megforsvinneinniandreogmertiltalendeverdener enndenne.Detsammeskjeddenårjegskrev,atalt annetforsvant,ogjegvarikkelengerbareenspinkel guttienforstadtilOslo,menkunnelevehvorsom helst,værehvasomhelst,fremtiljeglukketboken ellerlanedblyantenogvartilbakeidisserommene, ogidenstadigmertrykkendestemningenifamilien.

Dethjemligevaråsitteitrillebårenihagenogla degkjøremegundertrekronertungeavfruktmens metalletdunketmotrumpa,slikatjegmåtteklamre megtilkantenavtrillebåren,hikstendeavlatter.

Dethjemligevaråskyveoppsoveromsdørenpåjulaften,skyvevekkgreineravgranbarogsejuletrelysene transformerealtdetkjenteogleggeetmagiskskjær oversofaenogsalongbordet.

Dethjemligevaråtitteutmellomgreinenemedpynt ogmøtedetglitrendelysetiansiktenederesnårduog

mammasåreaksjonenminpåjulepyntenderehadde sattfremmensjegsov.

Ogdetuhjemlige,detuhyggelige?Detvardebrå stemningsskifteneihuset.Detvardetplutseligesinnet,detoppfarendeveddeg,ogmåtendusåplutselig kunnesnu,frasmilogspøk,tilbisterstillhetellertruendekjefting,utenatdetvarmuligåfinnenoemønsterihumørsvingningene.

Detuhjemligevaratdusovpådagenogvarvåkenom natten,slikatvimåttelæreossåværesåstillesom muligforikkeåforstyrresøvnendutrengte.

Detuhjemligevardaendrosjesjåførpåbensinstasjonenbadeg«deleentusenlapp»forham,ogsehvordandunikketogtokimotseddelenutenetord,for såårivedenitooverdiskenmedetritsjavpapir ogettriumferendeblikk.Sjåførenstomåpendeigjen, sjokkertoverdennemaltrakteringenavtusenlappen hansikkertmåhajobbethelenattenfor.Dasjokket haddelagtseg,gadusjåførento500-lappermedet skjevtsmil,oglærtemegåteipesammendenødelagte seddelenetterpå,utentankepåatNorgesBanknå vartvungettilåtrykkeennytusenlapp,barefordidu skullefågledenavårykkeenannenutavbalanse.

Detuhjemligevaratdusnartbarebleliggendeisengenmestepartenavdøgnet,slikatjegbleusikkerpå

omduidetheledropåjobb,elleromduhaddefått sparkenellerblittsyk.Jegmåforlengsthalærtmeg familiensuuttalteregler,ogmerketatdetikkevarnoe jegburdespørreom.Atdetvarnoeuforklarligog språkløstogmørktsombredtesegutover.

Detuhjemligevaratdukunnetråkkegjennomleiligheteniunderbuksa,tilsynelatendeutenåleggemerke tilatjegvarder.Baretråkkerettforbiogstyrteet glassmelkelleretglasskefirutenetord,utenetblikk, slikatjegbleståendemerkelignervøsoglurepåhva jeghaddegjortgalt,oghvorfordustraffetmegvedå latesomomjegikkeeksisterte.

Detuhjemligevaratjegbestandigkikketopppå kjøkkenvinduetnårjegkomhjemfraskolen,foråse omduvarvåken,ogatjeglærtemegenteknikkforå åpnedørenfragangensålydløstsommulig,fordijeg instinktivtvissteatdualdrimåttevekkes.

Detuhjemligevardegangenedudumpetnedved middagsbordetibaroverkropp,medbustetehårog medenmuttogutslittmine.Dakunnemorenmin settegrytenepåbordet,gløttebortpådegogsii enspøkefulltone: Dukunnegodthatattpådegen skjorte,da?

Jeghuskerhvordanøynenedinemørknet.Destore nevenedinelåpåbordet,halvveisåpne.Hårete underarmer,håretebryst.Duboretblikketinnioss etterturogspurtemedhardogmørkstemmeomdet virkeligvarsåkvalmendeåhadegsittendederibar

overkroppatdetvillespolereappetittenforrestenav familien.Jegristetpåhodet,medblikketmotbordflaten,engsteligforatsituasjonenskulleeskalere,og atdetteskulleutviklesegtilenavdedagenedubegynteåbrøleforåtvingeossandretiltaushet.

Detuhjemligevaratjegbletvungettilåmanøvreregjennomenbarndomfullavuventedefarer.En uhyggesomkunneoppståpådetenestedetjegikke kunneforlate,hjemmet,derdetmidtidethverdagsligeoghjemmekoseligekunneoppståsituasjonerjeg aldrikunnedelemednoen,fordetfinnesendobbeltbetydningiFreudsbegrep: hemmelig.Detsomskjeri hjemmet,erhemmelig.

Jegbådevilogvilikkesedetformegigjen,ogmå strevemedåmanefremkjøkkenetfrabarndommen: Dehviteblondegardinene,hengttilsidemedhekledebånd.

Enkeramikklampesomhengeroverbordet.

Defirestolene,énavdem,Tripp-trapp-stolenmin, somjegfremdelesbrukerforåkunnesittelikehøyt somdere,selvomjegnåertiellerelleveårgammel.Jegsitterkanskjeinnepårommetmittogleseri enbok,tegnerellerlekeslåssmedkatten,damamma roperatdeterfrokost.

Stårdetpåmusikk?Nei,antageligikke,forplatespillerensettessjeldenpånårvispiser,såhuseter nokstille,bortsettfraklirringenavbestikketiskuffen somtrekkesut,ogsåreiserjegmeg.Hvorerdu?Er duutepåkjøkkenetogordnermedmaten,duogså? Liggerduisengen,slikdupleier?Ellersitterdui sofaenmedensigarett,medhodetbøydfremover,slik jegnoengangersådeg:fordypetiegnetanker,uendeligtrøtt,sådetutsom,mensdenblågrårøykensteg oppoversalongbordetogdannetlangstrakteskyer somgradvisløstesegoppundertaket.

Jegsermegselvgåutpåkjøkkenet,seratbordeter dekket,atdeterenlørdagellersøndag,ogsåsettervi ossforåspise,duogså,ogplasseringenrundtbordet ersentralfordetsomfølger,fordusitterinnerstved vinduet,ogRubensitterrettvedsidenavdeg.

Påmotsattsidesittermammaogjeg,utenfor rekkevidde,ommanikkereiserseg.Jegserformeg armenevåresomstrekkersegoverbordet,hvordan alleforsynersegistillhet,serdegknipetakienskive kneippbrødogstrekkedegmottubenmedkaviar,og såmerkerjegatdeternoehardtogelektriskiluften. Atdetteerenavdagenehvordumedettkaneksplodere,atdetgjelderågjøresegsåuanseligogusynlig sommulig,barekonsentreresegomsitt,såjegholdernakkenbøyd,latersomjegeropptattmedåspre smøretjevntutoverbrødskiven,mensjegivirkelighetenharallesanseriberedskapogfølgermedpå hverminstelydogbevegelseforåregistrereomirritasjoneneskalerer.Noengangertenkerjegatsensitivitetenjegharutvikletsomvoksen,stammerfraetbarn somheletidenharmåttetkjenneetterpåhumørsvingningeneihuset.Etbarnsomharblitttvungettil ålakroppenogtankeneforvandlestilenseismograf fordesmåogstorerystelseneihjemmet.

Jegserformegmorenmin,meddetbrunehåret festetmedenspennebakøret,medblåøyne,serfor megathunforsøkeråholdestemningenopperundt frokosten,mensåmumlerRubennoe.Ensur,tverr kommentar.Jeggløtteroppfratallerkenen,serhvordanøynenedinemørknertil,ogskyndermegåsened itallerkenenigjen,gjøremegusynlig,ventepåatube-

hagetskalpassere,atdetkanskje,barekanskjekangi segigjen,slikdetgjørnoenganger,mensåsvarerdui stedetnoehardtogtruende.NoesomviseratRuben eriferdmedånåengrense.

Stemningenblirendameranspent,jegseropppå brorenmin,serdettrassigeifjesethansogklarer ikkeågravefremordenehanbrukerfrahukommelsen,mendeternoespydig,deternoeobsternasig, noesomviserathanikkelarsegkue,menfaktisk kreverrettentilåståfordethansa.Dettålerdu ikke,deterengrensesomaldrimåkrysses,forda raknerheledetteimperietavlydighetogredselsom dusåmøysommeligharbyggetopp.Steinforstein hardubyggetetpalassavrespektogfrykt,hvorhver delavgrunnmureneretiltertogbistertblikk,hver bjelkeensurogbjeffendekommentaroghvertaksteinetøyeblikkhvordubitertennenesammenien muttogtruendetaushet,menstårnenesomstigeropp mothimmelenogheletidengjørdenuinnskrenkede maktendinsynlig,erdegangeneduheltuhemmetlar raserietflommeutover,sliksomnå,underdennefrokosten,formedettserjegnoebevegesegheltytterst isynsfeltet,gløtteroppunderpanneluggenogserdeg skyvestolensåhardtvekkfrabordetatstolbeina skrikermotgulvet.

«Nåholderdukjeft!»brølerdu,svingeroverarmen rundtogsmellerkaviarskivensåhardtinniansiktettilRubenathodethansvipperbakover.Detgår såfort.Såfortatjegikkerekkeråpuste,såfortat mammaikkerekkeråreagere.Jegserformegden storenevendinpåbaksidenavbrødskiven.Hvordan

håndendinglirnedogtrekkersegtilbake,dirrende avraseri.

Mammaropernoe.Jegtørikkebevegemeg,får ikkemedmeghvasomblirsagt,ogserRubenknipe takiskorpenmedfingreneogdrabrødskivenvekk frafjesetsådenrevnerogklaskeritallerkenen.Øyenvippenehansertilgrisetavblekrosatorskeegg.Det sammeerneseborene,slikathanmågapemedmunnenforåpuste.Detprikkerihelekroppen.Hjertet dunkeriørene,ogjegserRubentørkeansiktetmed hånden,førhanskyverstolenvekkfrabordetoggår motbadet,utenetord.

Også?Følgermammaetterforåhjelpeham?Jeg trordet,ogjegtrordublirsittendevedbordetsammenmedmegogtørkefingrenemedservietten,så rasendeathelekroppendinskjelver.

Jeggråterikke.

Jeggråterikke,fortårenehørertrygghetentil,og jegerfremdelesikkeutenforfare.Jegharbareet hjertesomhamreribrystet,mensaggresjonenfremdelesdirrerelektriskiluftenoverkjøkkenbordet.

Jegharaldrifortaltomdisseutbruddenetilnoen, selvikkeminenærmeste.Ifleretiårharjegbagatellisertdettruendeveddem,unnskyldtdegmedatdu varsyk,ogtenktatdetikkedreidesegomvold,ikke slikjegvanligvistenkerpåfamilievold,mennoemildereogmerdiffust,forjegbleikkeslått.Jegbleikke sparket.Jegbleikkeluggetellertruetmedkniveller

låstinneienkjellerellerbrennemerketmedsigaretter.Denbrennemerkingenstojegforselvsenere,iet depressivtanfallavselvskadingiungdomstiden,men jegvoksteoppiethjemmedpsykisksykdom,har jegtenkt,jegvoksteoppmedenmannsommanglet overskuddtilåsehvordanoppførselenogustabilitetenpregetossandre,ogsomdermedpåsettogvis varuskyldigiskadenhanpåførteoss,harjegtenkt, heltfremtilnå,fordensistetidenhardettesynetslått sprekker.

Desistemånedeneharjegomsiderlagtbarnetsnestengrenseløselojalitettilsineforeldrebakmeg,for omepisodenesomsattesådypesporimeg,barevar biprodukteravpanikkangstenogdepresjonenduled av,villedethakommetunnskyldningerogforsøkpå forklaringer.Davilleduhabanketforsiktigpådøren tilbarnerommetmittpåkvelden,hvisketnavnetmitt derimørketoggåttmedvarsommestegforbidet lysendeakvariettilbrorenmin,ogselvomjegville haliggetanspentogstivunderdynaimørket,villedu haforsøktåmildnefryktenvedåsnakkemeddempet stemmeimørket,kanskjestrykemegoverdetblonde håretjeghaddesomliten,ogsiatduvarleidegforat duhevetstemmen,ogatdetikkevarmeningenåbli såsint.Davilleduhasagtatvoksneikkeskalbliså rasendepåbarn,atdetikkeerlov,ogatduvarforferdeligleifordet,ogspurtomdukunnefåenklem.

Haddedugjortnoeavdette,villealtværtannerledes,fordavilleogsåsenereraseriutbruddbæreiseg dennemulighetenforforsoning.Davilledeallerede bæreisegløftetomenfremtidiganger,mendenange-

renogsårbarhetenkomaldritilsyne.Ikkeeneneste gangbanketdupåsoveromsdørenforåmildnestemningen,ellerforåunnskyldedegfordetduhadde gjort.HellerikkedabarndommenforlengstvartilbakelagtogbådeRubenogjegvarvoksne,beklagetdunoengangdentruendeoppførselendin,selv omanledningenevarmange.Tvertimotfortsattedu ufortrødentmedslikesmåogstoreutbrudd,fortsattemedåværebrysk,medåbreiedegutoggjøre andrenervøseogusikrehelttildetsiste.Gradvishar jegmåttetinnseatnoeødelagtogsvaktidegfaktisk nøtusikkerhetenogdeflakkendeblikkenedukunne frembringe,atduvaravhengigavdennemaktenfor dinegenoverlevelse,slikbaresmåmennkanværeavhengigeavåtråkkenedandre.

Itidensomfulgtedetteslagetmedkaviarskiven,forsøktebådeduogmorenminådemperedselenpåforskjelligvis.Mammavedåytterligereskruoppden alleredesåletteværemåtensin,oglysnestemningen ihusetvedhjelpavvarme,godeklemmer,lesingav bøkerpåsengen,bakingaveplekakerogturertilbiblioteket.Duholdtdeglittluskendeibakgrunnen,forsøktedeggradvismedvitserogsmil,mendethjalp ikke,ikkeegentlig,forutbruddenedineskapteenuro sombleliggendeogduresomendypgrunntonegjennombarndommen.Uforutsigbarhetengjordeselvde godedageneutrygge,sidendetvarumuligåvitenår smiletvillestivneogdubråttkunnestikketilmeden skarpkommentar,oglaallesomvarinærhetenbli pregetavdittegetskiftendehumør,ogdinstadigforverredepsyke.

Jegvetatjegerskadetavoppveksten,menaner bareomrissetavhvordan,oghvormye.Jegvetatdet erderforjegalltidpasserpååværeekstrahyggelig motfolkibutikker,ellerfolkpågaten,atdeterderfor jegsankinniendepresjonsomungdom.Jegvetat deterderforjegbletrukketmotådrikkesomung,og

atjegfremdeleskankjenneentrangtilådøyvealt, drikkemerennjegburde,ogatjegiperioderharvært tiltrukketavdetgrenseoverskridendeogselvdestruktive,fordidubrøtneddetsomvaravgrenserfor alminneligoppførsel.

Jegvetatdeterderforjegersåkonfliktsky,såute avstandtilåblisintpånoenutenøyeblikkeligålåse følelsenevekk,fordibareantydningenavsinnefår megtilåtroatjegvillignepådeg,ogdetnekterjeg. Detviljegikke,detkanjegikke,måjegikke,såda brukerjeghelleretarsenalavtaktikkerforåholdealt somkanminneomaggresjonogsinne,påavstand, oghararvettaktikkenmorenminbrukteforålysne enhversosialsituasjon.Ikkebaresomskuespilleller fasade,mensomenøvelse,enlivslangøvelseiåse etterdetgodeifolk,åmøtedemmedvennlighetog forståelse,noejegnåhargjortisåmangetiåratdeter enintegrertogselvfølgeligdelavpersonlighetenmin. Detharværtminhevn,detharværtmittmotsvar, kombinertmedenviljetilåbagatelliseredetruende opplevelsenefraoppvekstenoglåsedemvekketsted langtderinne,forselvehendelsenvedfrokostbordet harjegaltsåholdtformegselv.Denharjegaldri nevntfornoenialledisseårene,hellerikketilkvinnenjeggiftetmegmed.Istedetharjegskjultubehaget ogskammenbaklagpålagmedfortielse,heltfremtil enkveldfornoenfåukersiden.

JegvaruteogdrakkvinenkveldvedOlafRyes plasspåGrünerløkkamedenfetter.Enmannsom harkjentdeghelesittliv,ogmøttdeghversommer påGangstø.Vierbeggefedre,ogkanskjevardetslik

samtalendreideinnmotfortidenogfamilien,ogfikk megtilåfortelleatjegbarpåenunderliggendeuro hvergangduvarinærheten,nestenhelttildetsiste. Enformforudefinerbarogullen,mendyptforankret redsel.

Vitømteglasseneogrusletutiparkenunderhvelvingenavnakneløvtrær,ogdafetterenminspurte hvajegegentligvarreddfor,stansetjegopp,etøyeblikkusikkerpåomjegblåsteoppenepisodesom egentligikkevarsågraverende,menkjentesamtidig denoppsamledetrangentilådeleminnetomdenne kaviarskivenmednoen.Detvarentrangsombare haddevokstiåreneetteratdugikkbort,ognåvar endeligmulighetenhertilåfåhendelsenvurdertaven somhaddekjentedegsidenbarndommen.

Jegbegynteåfortelle.Nølendeogusikkertførst, mensjegbetraktetfjesettilfetterenmin,menstadig stødigere,fremtiljegkomtilslutten,medkaviarskivensombleslåttinniansiktettilRuben.Dajegavsluttethistorien,kikketfetterenminlamslåttbortpå meg,ogjegkjenteendyptakknemlighetoveråseat dennehendelsenogsåvarskremmendeforandre.

Itidensomfulgtetenktejegstadigvekkatjegvar nødttilåspørreRubenomhvordanhanhuskerdette raseriutbruddet,oghvordanhendelsersomdennehar pregetham,menutsattedet,bådeforminegenskyld oghans,fordidetikkeersåmangesammenhenger hvordeternaturligåkommetrekkendemedtraumer frabarndommen.Nåerfortielsenbrutt,ogsidendet bareernoendagerigjentiljulaften,ringerjegbrorenminførjuleferiengjørdetforpåtrengende,og fortellerhamatjegharbegyntåskriveomdeg,om hvordanoppvekstenharpregetmeg,ogatdetogså innebæreråløftefremnoeavubehagetvialdrihar snakketom.Hanlytter,eråpen,ogsåspørjegom hanhuskernoenkonkreteepisoder.

Detblirstilleidenandreendennoensekunderfør Rubenspøromjegkanhuskehakketikjøkkendøren. Jegtenkermegometøyeblikk,serformegdenhvite dørenmotyttergangen,ogietblaffkanjegplutselig seformegdetavlangesåretidennederstefirkanten pådørbladet.

«Deterfradafatternheiventallerken»,sier Ruben.Jegforsøkeråfremkalleminnetavatduløfter

entallerkenisinneogslengerdeninnidørkarmenså porselenetsprekkeroppogfallerigulvet,mendetblir bareenmentalrepresentasjon,jeghuskerdetegentlig ikke,selvomRubensieratjegsannsynligvismåha værtder,ogathakketidørensikkerterderfremdeles. Etarridethvitmaltetreverket,hvorhundreårmed malingsstrøkkommertilsyneirevnen.Bareårsaken tilatdukastettallerkenen,erglemt.Nåstårdørentil barndommenpågløtt,såjegtarmottilmegogspør omhanhuskerhendelsenmedkaviarskiven.

«Hvilkenskive?»spørhan.

Deterenspenttrådmellomoss.

«Densomhansmaltinniansiktetditt»,sierjeg. «Påkjøkkenet.»

Rubenblirstillenoensekunder,førhanbermeg fortellehvasomskjedde.Detfølesabsurd,forbrorenminmåvelvitebedreennnoenanneniverden hvasomskjedde,tenkerjeg,oglurerpåhvahanvil meddette.Erdetforåfåenannensblikkpåhistorienførst,såhankansamkjøreminnetmedsitteget? Jegbegynneråfortelle,ogRubenlytterettertenksomt utenåavbryteellerfylleinnmedegnedetaljer.Det blirstilleigjen.Jeghørerdatterenmingåpåbadetog låsedøren,ogsyngetillydenavdetrennendevannet frakranen.

«Hvordanhusker du det?»spørjegomsider,og kanhørehamtrekkepustenidenandreenden.

«Jeghuskeringenting»,svarerRuben.

«Huskerduingenting?!»spørjeg,kanikkefatteat jegharkvietmegifleretiårfordennesamtalen,og såhuskerhanikkenoeavdetsomskjedde,menhan

svarerathanmåhafortrengtaltsammen,oglegger tilatdetisåfallkanforklarehvorforhanharenslik aversjonmotkaviar.Vibegynnerålebeggeto,og snakkernoenminuttertilførviavrundersamtalenog ønskerhverandregodjul.Jegreisermeg,blirstående iundringpåhjemmekontoret.

Daerdetbareettvitneigjensomfremdeleserilive, ogdetermorenmin.Kanjegplagehennemeddet, virvleoppdettemudderetfrabarndommen,såsyk somhuner,tenkerjeg,menvetmeddetsammeatjeg må,forhunerminandreåpninginntilbarndommen. Hvishundørførjegharspurthenne,viljegaldrifå vitehvasomegentligforegikkibarndomshjemmet, såenformiddagiromjulen,etterataltavmiddager oggaveroghøytiderunnagjort,ringerjegmamma ogspørhenneomhunkanfortellemeghvordanhun opplevdeepisodenmedkaviarskiven.Ogsånåmåjeg gjenfortellehendelsesforløpet.Huntenkersegom,og svarerutrolignokathellerikkehunkanhuskenoe.

Nåblirjegusikkerforalvor,forhvaomdet aldriharfunnetsted?Kanminnetomkaviarskiven stammefrablandingavforskjelligehendelsersom hukommelsenminharsmeltetsammen?

Jegblirnødttilåvurderemuligheten,forjegvet atjegmedstorsannsynlighetharpyntetpåenfotballkampfrabarndommenifantasien,forderetterå gjentascenenpådetindrelerretetsåmangegangerat dagdrømmenbleforvandlettilvirkelighet.Detersol idettefabrikkertebarndomsminnet,ogpåsensasjoneltvisfårjegtakifotballen,driblermegforbialle spillernefradetandrelagetogscorer,ikkebareett

mål,men to,førlagkameratenekommerstormende motmeg,medansikterfyltavtriumfogjubel.

Somungvoksenløftetjegfremdetteminnet,og innsåatdetvarallgrunntilåtvilepåomdemålene blescoretnoeannetstedennifantasientilguttenjeg engangvar,foriløpetavminseksårlangefotballkarrierekanjegikkehuskeenenestekamphvorvi faktiskgikkseirendeut.Itilleggblejegalltidplassert iforsvar,ogbefantmegsålangtunnamotstanderens måldetvarmuligåkomme.Hvorsannsynligvardet atenforsvarsspillermedelendigedribleevnerskulle smetteforbihelemotstanderenssamledefotballagog smelleballenimål,ikkebareéngang,mento?

Meddetsammespørsmåletvarstilt,bleminnene avslørtsomdetdeantageligvar:luftspeilaktigedagdrømmer,koktsammenavetbarnsomharendret historienisittindresåmangegangeratfantasiener forvandlettilminner.Kandetsammehaskjeddher? Kanjeglikevelhaforvekslethendelsenfrakjøkkenet mednoeannet?Detmestnærliggendeerenhendelse frabarnehagen.

Jegmåværefem–seksårgammel,ogsitterved bordetsammenmeddeandrebarnamedenskive kneippbrødpåtallerkenen.Damelkekartongenblir sendtrundt,sitterjegsåfordypetiegnetankeratjeg ikkeanerhvajeggjør.Jegtrorselvjegfyllerglassetforanmegmedmelksomvanlig,menrivesut avtankestrømmendaenavbarnehagetanteneroper navnetmitt.

Hvorforroperhun?

Jegserraserietiansiktethennes,serhennepeke

mottallerkenenforanmegogoppdagertilminforfjamselseatjeghellermelkenienstødigfossmot brødskivenpåtallerkenen,somnåliggerogsvømmer ienhvitinnsjø.

Barnehagetantenrøskerkartongenutavhendene mine,ogjegblirsittendeperpleksogforundretved synetavdenvasneskiven.Nå,somvoksen,blirjeg sittendeoglurepåhvadetvarjegtenktepå.Vardet noesomhaddeskjeddhjemme,ellervardetdevanligedagdrømmenetiletbarn?

«Denskivenspiserdu!»sierhun.Jegseropppådet rasendefjesettilbarnehagetantenoginnserdetumuligeiåskulleoverbevisehenneomatjegikkesølte medvilje,menietøyeblikksdistraksjon,forselvom unnskyldningenersann,virkerdenfullstendigusannsynlig.Dermederdetbareåtastraffen:løfteden dryppendevåtebrødskivenfratallerkenenogspise den,bitforbit,menshvitmelkrennernedoverfingrene.Deandrebarnaserpåmeg,ikkemedskadefryd, menmedåpneansikter.

Minnetfrabarnehagenmanglerkaviarenogelementetavfornedrelseogvold,forselvomkvinneni barnehagentvangmegtilåspiseopp,vardetsannsynligvisforåskapeenklokkeklarkausalitetmellom handlingogrespons.Fordegvardetnoeannet.Det varforåstadfesteentydeliggrense,ogåvisehva somvilleskjeomnoenopponertemotdeg.Detvar enadvarsel.

Hvamedalledegodeminnene?Hvamedperiskopet vibyggetsammenetteroppskriftenfraOle,Doleog Doffenshakkespettbok?Etperiskopavenmelkekartongogtospeilsomvilimtepåskråinnikartongen, ettpåhverside,slikatdetpåfascinerendevisble muligåkikkerundthjørnetavhuset?

HvamedkveldenduvillevisemegMontyPythons liveshowfraHollywood,ogviblesittendeistuaog fniseoglemensenmaskulinogskjeggetetømrersang omenstadigtydeligereidentitetsomtrans?

Hvamedbøkenedubegynteågimegiungdomstiden,somvartilpassethvemjegvarpådentiden,og hvaslagslitteraturjeghaddebehovforålese?

Hvameddenlille,hviteseilbåtendukjøptetilåha påGangstø,ogsomdulærtemegåbruke?Duviste meghvordanjegskulleskyveskrogetutfrastrandenmeddensusendelydenavsandenmotbunnen avbåten,lærtemegåpadlemedårentilvikomvekk fraland,forsååskyvekjølenpåplass,heiseseilet,

kjennevindentatakogleneoverkroppenbakover sommotvekt,langtoverrekkaforatdenveslebåten ikkeskullekullseile.

Hvamedlatterkrampenedavisåenkomediemeden franskpolitimannsomheletidenbletattvednesenav forbryterenhanjaktetpå,oghvergangutbrøt Lang nese! menshantegnetoppetusynlignebbiluften medhåndensin?Engestogetkodeordsomilang tidetterpåkunnefåossbeggetilålesåtårenetrillet. Disseøyeblikkenespartejegpåsomsmåskatter,for degangenevarjegaldriredd,ogdevistealledegode sideneduhadde,somsåmangeandrekjente.

Hvamed…,tenkerjeg,mensermeddetsamme hvordantrangentilåtrekkefrempositiveegenskaper ogminner,føyerseginnienfleretiårlangrekkeav unnskyldninger.Denstørsteunnskyldningenavdem alle,ernattenalletroddedudøde.