Minnesota by Aschehoug

JoNesbø

Flaggermusmannen ,1997

Kakerlakkene ,1998

StemmerfraBalkan ,(medEspenSøbye)1999

Rødstrupe ,2000

Karusellmusikk ,2001

Sorgenfri ,2002

Marekors ,2003

Frelseren ,2005

Snømannen ,2007

DoktorProktorsprompepulver ,2007(barnebok)

Hodejegerne ,2008

DoktorProktorstidsbadekar ,2008(barnebok)

Panserhjerte ,2009

DoktorProktorogverdensundergang.Kanskje,2010(barnebok)

Gjenferd ,2011

DoktorProktorogdetstoregullrøveriet ,2012(barnebok)

Politi ,2013

Sønnen ,2014

Blodpåsnø ,2015

Mereblod ,2015

KanDoktorProktorreddejula?,2016(barnebok)

Tørst,2017

Macbeth ,2018

Kniv,2019

Kongeriket ,2020

Sjalusimannenogandrefortellinger ,2021

Rotteøyaogandrefortellinger ,2021

Blodmåne ,2022

Natthuset ,2023

KongenavOs,2024

JoNesbø

Minnesota Roman

Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

2.opplag2025

ISBN978-82-03-45081-5

«We’realllivinginAmerika,Amerikaistwunderbar.»

rammstein

Ankomst.September2022

«Oghvaerhensiktenmedbesøket,misterHolgerRudi?»

Passkontrolløren,enmannmedettrettuttrykki øynene,seruinteressertpåmegmenshanklørsegpå overarmenunderemblemettilU.S.CustomsandBorderProtection.

«Research,»svarerjeg.

«Oghvaskalduresearche?»

JegharflyddfraOsloviaReykjavíktilMinneapolis,tidsforskjellenersjutimer,ogkroppenminforteller megatjegforlengstburdeværtiseng,såistedetforå følgeminførsteinnskytelseogsvare«drap»oghavne påetavhørsromsvarerjegatjegskalskriveomenpolitimannmednorskeaner.

«Såduerforfatter?»

Jegharlysttilåsvareatjegertaksidermist.Utstopper.Atjegerherforåskaffeskinnettilåklefiguren, historiensomjegaltharklar.Deteretbildesomhar forfulgtmegdesistemånedene,entitteljeghargittmeg selv.Menjegersomsagttrøtt.

«Ja,»svarerjeg.

«Interessant.JegerforrestendøptiTheNorwegian LutheranMemorialChurch.»Passkontrollørensmiler ogrekkermegmittnorskepass.«Vieroveraltheri Minnesota.»

Itaxienpåveiinntilbyenserjegmedéngangat byenharforandretseg.Nyeveierognybyggsomikke varherforåtteårsidendajegsistvariMinneapolis.Jeg serDowntownsskylinereisesegforanoss.Vikjørerav motorveienognedikvadraturen.Mellomskyskraperne serjegenkantetkolosssomreflektererettermiddagslyset.

«Hvaerdenglassgreia?»spørjegsjåføren.

«Den?DeterU.S.BankStadium.DeterderVikings spiller.»

«Jøss.»

«Fotballinteressert?»

Jegtrekkerpåskuldrene.«JegharsettVikingsspille. Pådengamlestadionen.Kanskjejegskulleskaffemeg enbillett.»

«Lykketil.»

«Lykketil?»

Sjåføren,ensvartmannjeganslårerifemtiårene,ser påmegispeiletgjennometparmandelformedebriller. «Deervanskeligeåfåtaki.Jegbletilbudtenheltmiddelsbillettigår.350dollar.»

«Virkelig?»

«Virkelig.Enfotballkamppleideåværenoedu kunnetamedguttungendinpå.Nåerdetsomresten avdettelandet.Forbeholdtderike.»

Jegserutavvinduet.NårvivarpåUSA-besøkhos onkelogtante,drovisjeldenDowntown.Detsomskulle handlesinn,blekjøptpåbutikkenpåhjørnetellerpå SouthdaleMall.Mendetslårmeglikevelhvorstilledet virker,hvorfåmenneskerdeterigatene.Foråtteår siden,dafetterenmintokmegmedtilentakrestaurant påHennepinAvenue,vardetyrendelivher.Særligpå dennesteavenyenvikrysser,NicolletMall.

«Hvorerallesammen?»spørjeg.

«Folk,menerdu?»

«Ja.»

«Å,tingharikkeværtdetsammeheretterdetsom skjedde.»

Detsomskjedde.Formeger detsomskjedde,drapeneforseksårsiden,mensforhamogrestenavMinneapoliserdetselvfølgeligdrapetpåGeorgeFloydfor toårsiden.Barepåveifraflyplassenoginnharvikjørt forbitregraffitimalerieravdensvartemannensomble myrdetavMinneapolis-politiet.

«Deterlengesiden,»sierjeg.

«Følesikkesånn,»siersjåføren.«Noentroddekanskjedetskullesamlefolkidennebyen.Allemotdet rasistiskepolitiet,ikkesant?Mendetrevdennebyeni stykker,spørdumeg.Detkomjosamtidigmedpandemien,sådetvardetdekallerenperfektstorm…»

VistopperforanHiltonHotel,jegbetalermedcash oggirgodtmedtips.Førhankjører,sierjegatjegtrengernoentilåkjøremegrundtibyen,oglurerpåom hanerinteressert.Viforhandlerentimepris,blirenige omatjegbarekanringenårjegerklar,ogjegfårtelefonnummerethans.

Ihotelletsstorelobbyområdeogirestaurantenser jegbarenoenfåmennesker.Resepsjonistensmilersannsynligvistilmegbakmunnbindet.Jeggirhennepasset mitt,ogdahunseratjegerbooketinnformerennén uke,gjørhunmegoppmerksompåatrommetblirgjort rentbarehverfemtedag.Hungirmegetnøkkelkorttil rom2406,nestenøverst,slikjegharbedtom.

«Neseblodetasje?»smilerenmannicowboyhatttil megiheisendajegtrykkerpå24.Hansierdetpådenne slentrende,spøkefulleoglikevelvennligemåtensomjeg oppleveratbareamerikanereogfolkfralangtnordi

Norgefårtil.Jegprøveråkommepånoelikeslentrendemorsomtåsitilbake,menjegerfrasøriNorge. Istedetkonsentrererjegmegomåutjevnetrykketi ørene.

Sengaerstorogmyk,ogjegsovnermedéngang.

Dajegvåkner,måjegpåtoalettet.Forikkeåvåkne heltlarjegværeåslåpålyset,menjegskimtertoalettskålenimørket.Dajegskalsettemeg,holderjegpåå fallebakoverførbakendenmindumpernedpåplastringen.JeghaddeglemtattoaletteneiUSAerlavere enniNorge.Ogjeghuskeridetsammehvordandet somguttungehaddefåttmegtilåtenkeatAmerika ergladereibarn.Dét,ogalleTV-kanalenemedtegnefilmerogbarneserier,allehyllemeternemedfargerike godterierpåSouthdale,fornøyelsesparkenValleyfair hvoronkelenminalltidhaddeennyattraksjonåvise ossnårvikompåsommerferie.Atdettevaretherlig barnsligland.Kortsagt:JegelsketAmerika.Ogselvom jegetterhvertskulleskjønneatdettelandetikkevar perfekt,skjøntejegogsåatjegskulleelskedetlivetut.

Dajegvåknerforandregang,erdetfremdelesmørkt. Jegståropp,ringernummerettiltaxisjåføren,berham møtemegiNicolletAvenuevedS10th Stoggårut.Det harsåvidtbegyntågråneiretningtvillingbyenSaint PaulpådenandresidenavMississippi.Påfortauet passererjegenhjemløsmannsomsovermedkroppen tryktmotfasadenpåenskyskrapermedlogoentilenav USAsbanker,somomhanhåperatdetskalværenoe varmeåhenteder.EnpolitibilstårparkertiNicollet Avenue,delettsotedeglassenegjøratjegikkekanse omdetsitternoenibilen.Etteretkvarterstidsvinger taxienmininntilfortauskanten.Jegsettermegibaksetet.

«FørstskalvitilJordan.»

Sjåførenserispeilet.«Byen?»

«Nei.Nabolaget.»

Jegserathannøler.

«Noegalt?»

«Nei,sir.Menhvisduskalkjøpedop,mådutaen annenbil.»

«Jegskalikkedet.Jegskalsepå theprojects.»

«IJordan?Definnesikkelenger,sir.»

«Ikke?»

«Derevdetsisteforfem–seksårsiden.»

«Daerdetditviskal.»

Viglirgjennomenfortsattsovendeby.Manmåse etterdetaljerforåfåmedsegnårmanpassererfraet bemidletnabolagtiletubemidlet.Omgressetforande småhuseneerklipt,omsøppeleterfjernet,hvaslags bilersomstårparkertlangsveien.

VikjørerforbiendøgnåpenWinnerbensinstasjon hvorfiresvartegutterseretteross.

«Erdetdermankjøperdopnå?»spørjeg.

Sjåførensvarerikke.Noenkvartalersenerestopper han.

«Her,»sierhan.«HerstoddesistehøyblokkeneiJordan.»

Jegserpåetskiltmedteksten«Nogunspermitted beyondthispoint»,ogbakdetetlavt,nyoppførtbygg. Deterenbarneskole.Ihalvmørketrykkertoekornnervøstogstøtvisfremoverplenene,mensdestore,hevede halenederesbevegersegmerkeligmyktbakdem.

Oghvaerhensiktenmedbesøket,misterHolger Rudi ?

Hensikteneråsettemeginnihodetpåendrapsmann.Ågåoppsporenefradengangi2016.Detskal

blienboksomjegalleredeergodtigangmedogsom hararbeidstittelen HevnerenfraMinneapolis. Jeggår utifraatforlagetsomskalutgiden,vilhaenformening omtittelen,menneppehvadenskalmarkedsføressom. Truecrime-sjangerenerdenhetesteidetlitteræremarkedetakkuratnå,detsynesikkeåfånokavhistorier medblodige,helstspektakulæredrap,enauraavmystikk,uventedevendinger,skurkeroghelterpåbegge sideravlovenoggjernekonklusjonersomkanrokkes vedslikatdetkangisromforluftigekonspirasjonsteorier.Minbokkantilbyalt,bortsettfradetsiste.Svareneergitt,detforeliggeringentvilomskyld.Detsom gjenstår,eråforsøkeåforståhvordanoghvorfordet somskjedde,skjedde.Forågreiedetmåjegsettemeg innihodenetilikkebaremorderen,menalleaktørene idennehistorien.Brukealtjegalleredevetplusslitt avminegenfantasitilåseverden,sestedenederalt utspilteseggjennomderesøyne.Finnedetmenneskeligeidetumenneskelige.Tvingeleseren–ogmegselv–tilåstillesegspørsmålet:Kunnedetværtmeg?

Jegharsattavåttedagertildettefeltarbeidet.Såjeg harikkeallverdenmedtidogmåkommeigang,ogda begynnerjegmedhansomvarherjegernå,ogsådet vedmorgengry,forseksårsiden.

Jeglukkerøyneneogser.Høyblokkenereisersegfra bakken.Dekkerhimmelen.Der,isjetteetasje,eret åpentvindu.Jegflyroppdit.Sånn,nåerjegham.Jeg serut.Jegseralt.Høydegiroversikt.

Trådkors.Oktober2016

Høydengaoversikt.Jegkunneforenstundværeen utenforståendeobservatør,ihvertfalllatesomjegvar det.Fellenoejegtroddevarenobjektivdomover samfunnet,menneskeneoglivetderesdernede.Jeg haddesittetvedvinduetisjetteetasjesidenklokkasju ogsettnedpåmaurtua.Påmenneskersomkomut avutgangsdøreneiboligblokkenepåJordan-prosjektet.Klokkavarelleveoveråtte,tirsdagmorgen.Jeg såbilersomsvingteutfrafortauskanteneogparkeringsplassenebakblokkene.Hvitrøyksomkomutav eksosrørene.Guleskolebussermedgitterforanvinduene,somrullendefengsler,hentetbarn,sometpreludiumtillivetdehaddeforanseg.Andrebusserfraktet folktilarbeid.Noeindustriarbeid,mesttjenesteytende arbeidpånederstehylle.MenpåJordan-prosjektetvar detflustavdemsomverkenhaddeskoleellerarbeid, ogmangeavdemlåfortsattisenga.Noenavdemstirrendeitaket,dehaddegittopphåpetlandetsførstefargedepresidenthaddegittdemforåtteårsiden,detsom omtremånederskullebæresutfrapresidentresidensen medflyttelasset.Sådelåderogprøvdeåfinnesvaretpå detstadigtilbakevendendespørsmålet:Hvorfor?Hvorforståopp?

Enavdemsomhaddefunnetengrunn,komutav

døra.DetvarinteressantatiJordanvarinngangsdørenekonstruertslikatdesvingteinnoveristedetforut.

Detsiesatdetvarfordidetermyevanskeligereåbryte seginnnårdørsprekkenergjemtbakkarmen,ogfordi farenforåblidreptaveninnbruddstjuviJordanvar størreennfarenforåbrenneinne,ogdettiltrossforat JordanvardetnabolagetiMinneapolismedflestildspåsettelser.

Trettenoveråtte.Enblekhøstsolslossforåkomme gjennommorgendisen.Jeglaøyetmotkikkertsiktetog plassertekorsetmidtpåutgangsdørapåblokk3.Igår komhanutgjennomdendøranøyaktigklokka08.16. Igårvarmandag,idagvartirsdag,folkervanedyr, ogdetvaringengrunntilåantaathanikkevillegå tilarbeidpåomtrentsammetidspunktidag.Likevel haddejegaltsåsittethersidenklokkasju.Hanvar trossaltselvstendignæringsdrivende,ogkanskjebevilgethanseglittekstrasøvnpåmandager,mengikktidligerehjemmefradeandreukedagene.

Jeggnedhendene.Detvarfrostinatt,ogenkald vindtrakkinnmellomgardinene,somjeghaddeteipet fasttilglassetslikatdeikkeskulleblafreinniskuddlinjenmin.Jeghaddesettpusherneinntasineplasser påhjørnene,settdeførstehandlene.Deflestekundene varsvarte,endellatinos,mendethaddeogsåkommet glidendenoenbilermedhvitehenderstikkendeutav sidevinduene.Femtenoveråtte.Jegtrakkinnluktenav harsktstekefett,hvitløkogsigarettrøyk.Jeghaddevasketdenneettromsleilighetenforsistegang,menstankenidetgamlegulvteppetvardensamme,ogkomtilå væredensammenårdenneblokkaomikkelengeskulle rives.

Sekstenoveråtte.Dethaddebegyntåsviilårene.

Jegsattemegnedpåhæleneforåfåavlastning.Stillingenvarikkeoptimal.Jegknelteisofaensomjeg haddetrukketborttilvinduet.Løpetpåriflalåmot enstolrygg.Avstandenvar330yards,somvarlittlengerennideelt,særligmeddissevindkastene.Helstville jegfåttdetrasktoverståttmedethodeskudd.Men detvarforrisikabelt,jegkunnebommeogspoleredet hele.Såplanenvarførstetbrystskuddforåfåhami bakken,forderetteråladeomoggihamnådestøtet. RiflavarenM24somjeghaddekjøptforseksdager sidenfornittenhundredollar.Jegkjøptedenselvfølgeligikkeienvåpenbutikk,menavenlokaltraffickersombruktestråmenn,fordetmestedophuersom ikkehaddekrimineltrulleblad,mensomtrengteraske penger.Traffickerensendtedeminnide«lette»våpenbutikkene,detvilsiderinnehaverneikkestiltespørsmålselvomdetluktetstråmannlangvei,somnøyde segmedåsjekkeskjemaetmotregisteret,ogderetterglattsolgtetjuepotensiellemordvåpentildophuer somknaptvissteoppognedpåenpistol.Traffickerenbetaltedophuenemakstjuedollarpervåpen.Men hansolgtedemvidereforénogenhalvgangerprisen ibutikken.HanhetDante,enfetjålebukksomvar fødtogoppvokstpåbondelandetutenforMinneapolis,menkleddesegitaliensk,spisteitalienskogsnakket medpåtattitalienskaksent.Oghanjuksetselvfølgelig italienskisingeskjeft,somhandreviengarasjebare tokvartalerherfra.Kundenehansvarfolkmedkrimineltrulleblad.Ikkesmåbandittenesomsendtekjærestensininnivåpenbutikkenellerselvgikkinnmed forfalsketID-kort,mensånnesomvarvilligetilåbetale littekstraforenproffleverandør.Betaleforvissheten omathvisvåpenetderesskullemistespåetåsted,så

villeikkepolitietgreieåsporedetheleveientilbaketil dem.

LikelitesomDantepleidesinvektoghelse,likemye pleidehansittutseende.Hårogskjeggsåutsomdet varfrisertmednegleklipper,ogklærnematchetalltid perfekt.Oghanelsketgull.Hanhaddegulliøyebrynet, gulliørene,gullrundthalsenog–ikkeminst–gulli tennene.

Gulltennenevardetjegførsthaddelagtmerketilden dagenjegstodigarasjenhans.Detblinketvåttidemda hansaathanhåpetjegskullejaktepåhjortogatrifla ikkedukketopppåetåsted,forakkuratdettevåpenet haddehankjøptpersonligogikkemedstråmann.

«Jegbaresierdet,dubehøverikkesvare,amigo.»

Detsistevaroverflødig,jeghaddeikkesagtetordfra jegkominnigarasjen.Dessuten,hvaskullejegsvart? Atdetvarhamjegskullejaktepå,athanstodderog solgtemegvåpenethanselvskulledrepesmed?Jegvar lettetoverathanvaralene,menjeghaddeverkentatt avmegsolbrilleneellerløsnetpådentettsnørtehettenpåzip-hooden.Barenikket,pektpådetjegville ha–geværetplusstohåndgranater–bladdopppengenehanforlangte,ogdahanlafremfutteraletsom fulgtemed,pakketjegselvriflainnibobleplastogla denvedsidenavkikkertsiktetogdetohåndgranatene idenutfeltelommaiskumgummien.Hanhaddestirretpåhendenemine.Stirretogstirretpåhendene.Kanskjemerkethansegdjevelstjernenpåhåndbaken.Eller arretpåkinnet.Kanskjehaddehannevntdetfornoen. Detspiltelitenrolle.Likelitesomavskjedshilsenenhan hadderoptettermegmeddethanantageligtrodde varbrukbarspanskuttale. Hastalavista. «Tilvisees igjen.»

Hananteikkehvorretthanskullefå. Utgangsdøragikkoppigjen.

Dante.

Hanskrittetutogstoppet.Akkuratsomigårmorgessåhantilhøyreogvenstremenshansloenknyttet høyrehåndinnivenstreneve.Somomhverdagvaren slåsskamp.Somommanhverdaghaddeetvalg,ågå tilhøyreellertilvenstre.Hvornaiveerviikke?

Bilenhans–enMaserati–stodpåparkeringsplassenbakblokka.Denvarikkeakkuratny,mendetvar likeveletlitemirakelatenslikbilfikkståuplyndret iJordan.Forklaringenvarimidlertidenkel:Bilenvar fredetavgjengkundenehans,ogalleheriJordanvisste det.

Jegplassertetrådkorsetpåbrystethans.Jeghadde regnetpåavstandogvinkelogskruddsiktetned,siden hankomtilåståmyelavereennmeg.Jegholdtpusten,prøvdeåtrekkejevntiavtrekkeren,menjegvisste atpulsenvarhøyereenndenburdevært.Avtrekkeren gaetter.Ogetter.Menskuddetkomikke.Pulsenøkte. Jegprøvdeåfortellemegselvatjegikkemåttebliutålmodig,ikketenkepåathanometøyeblikkkomtilå settesegibevegelseogblietmyevanskeligeremål.Ikke nappe.Baretrekke,trekke.

Mannendernedeskuttetsegifrakkenogblåsteinn ihendene.Somengamblersomblåserpåterningene. Hansnuddesegmothøyre.

Idetsammerykketdetirifla.Jegholdttydeligvis hardt,forjegmistethamaldriavsyne.Jegsåham stivne,somomhankompåathanhaddeglemtnoe.Så faltetellerannetnedpåfortauetfrainnsidenavden langefrakken.Detførstejegtenktepå,vardaMonica ogjegstodpåbadet,vannethennesgikk,plasketmot

fliseneogvibeggetoholdtpååsvimeav,livreddeog lykkelige,livreddeoglykkelige.

Detvarblod.Dantefalt.Bakover,motdøra.Skjøv denopp,densvingteinnover.Hanbleliggendeinne imørketigangenmedføttenestikkendeut.Detlød ingenskrik,rop,ingenløpendeskrittellerslamringi dørerderute.Baredenjevne,ufortrødnebuldringenfra morgenrushetpåmotorveienrettnedenfor.Også,plutselig,hiphop-musikk.Enavdemsomlåisenga,hadde ståttoppogåpnetvinduetforåsehvasomforegikk.

Jegkjenteskjelvingenogkvalmenkomme,menjeg tenktepåMonicaogpåbarna.Tenktehardtpådem mensjegladetriflamedennypatron.Laan.Presset øyetmotkikkertsiktetigjenogsåhamliggeurørlig, tenkteatskoenehanssådyreut.Atdetkomtilåta sintidførpolitietvarpåplettenheriJordan,atnoen kanskjevillehastjåletskoeneinnendentid.Jegmåtte blunkevekknoejeghaddefåttiøyet,ogdadetklarnet igjen,såjegatskoenebevegetpåseg.Detvarnoender imørketigangen,noensomvariferdmedådraham innisikkerhet.Jegvilletrekkeav,mentankenpåatjeg kunnetreffeennabosombaregjordedetetmedmenneskeskal,fikkmegtilånøleetøyeblikk.Dajeglikevel bestemtemegforåtadensjansen,fordiingen,ingen,er heltuskyldige,gleddøraigjen.

Jegreistemeg,måttestøttemegborttilkjøkkenbenkenfordifotenhaddesovnet.Pakketriflainnibobleplasten.Tørketavkjøkkenbenken,armlenetpåsofaen ogrygglenetpåstolen.Sågikkjeginnpåbadet.Tokpå megalt.Nappetutetviltvoksendeøyebryn.Holdtdet mellomtofingreførjegladetpåtungaogsvelget.Det stakkihalsen,detvarsomomdetikkevillened.Jeg tokpåsolbrilleneogsnørteigjenhettegenseren.Kippet

påmegsekkenmedalletingenei,grepblomsterpotten medyuccapalmen,kastetetsisteblikkrundtomileilighetenførjeglåstemegut.

JeggikktrappenetoetasjeropptilMrs.White.Banketpå.Hørteskyflendetøflerderinne.Destoppet,og detblestille.Hunkikketvelpåmeggjennomfiskeøyet. Døragikkopp.Jeghaddealdrispurt,selvfølgelig,men Mrs.Whitemåtteværeminståttiår.Ensøt,gråhåret svartkvinnesomluktetnoesomikkevaraprikossyltetøyogikkehonning,mennoemidtmellom.

«Tomas,»sahun.«Deterlengesidenjegharsettdeg nå.Hørteduogsådetsmellet?»

Jegraktehenneplantenutenetord.

«Tilmeg?»smiltehun,mildtoverrasket. Jegnikket.

Hunlahodetpåskakke.«Erdetnoegalt,Tomas? Duserså…dødut.Erdetkatten?Dusavnerden,ikke sant?Harhansagtnårhanfårdenferdig?Dumåvære tålmodig,vetdu.»

Jegnikketigjen.Såsnuddejegmegoggikk.Hørteat hunikkelukketdøra,vissteathunstodderogsåetter meg.Ogathunvarbetenkt.Kanskjetenktehun,kjente hun,atdetvarsisteganghunsåmeg.

Heisentokmegned,ned,ned.

Utenforvarluftenklarogskarp,ogmorgendiseni ferdmedåfordufte.Solavillevinneidag.Jeggikkmed raskeskrittiretningDowntown.

Dettokmegførtiminutter.

SentrumavMinneapolisminnetmegalltidombiler fraMotownpå80-tallet,fangetilimbomellomfortid ogfremtid.Rentogryddig,pregløstkonservativt,praktiskogsikkertkjedelig.Hervarforsåvidtskyskrapere ogbroer,meningenEmpireStateBuildingellerGol-

denGate,ogspurteduenfraLondon,ParisellerNew YorkhvahantenktenårdusaMinneapolis,villehan antageligsvareinnsjøerogskog.OK,varhanlittmer opplyst,visstehankanskjeatbyenharlandetslengste sammenhengendesystemavskyways.Påveiinntil kryssetNicolletMallog9th Streetpassertejegunderen avendem,enbroiglassogmetallsomforbandtkjøpesentreneogkontorbygningene,ditfolkflyktetinnnår gradestokkenkrøpnedunderfrysepunktetpåvinteren ogoverhundrepåsommeren.

Jeggikkinnidenlilledyrebutikken.Detvaren kundesombleekspedert,dethørtesutsomhanbestilte etstørreburtilkaninensin.Dethenderjofortsattat manopplevernoesomgirentilbaketroenpåmenneskeheten.Jegstiltemegforanetavakvariene,ogdaekspeditørenkomtilmeg,pektejegpåenavdesmåfiskene somsvømtederinne,ogsaatjegvillehaden.

«Dvergkulefisk,»sahanogfangetdengrønnefisken medenlitenhåv.«Finakvariefisk,mendenerikkefor nybegynnere.Denkreversværtgodvannkvalitet.»

«Jegvetdet,»sajeg.

Hanputtetdenienplastposemedvannogknyttetigjen.«Passpåatkattendinikkespiserden.Eller duselv.Denharorganermedgiftsomerhundreganger…»

«Jegvetdet.Tardukontanter?»

Såvarjegutepågataigjen.

Ensvartoghvitbilkomsaktecruisendemotmeg.På bildørastodMPDsemblemogmotto– ToProtectwith Courage,ToServewithCompassion.Muligensværetde noe,politifolkenesomsattbakdesotederutene.Men dekomikketilåstoppemeg.Etteråhablitthengtut imediaforumotiverteogetnisktendensiøseransakel-

serhaddeMPDspolitimesternyliguttaltatdevilleta etoppgjørmeddenneukulturen.Magefølelsevarikke lengerengyldiggrunnforåstoppeensommeg.

Bilenpasserte,menjegvissteatjegvarsett.Slikjeg vissteatjegvarblittfangetoppavovervåkningskameraer,somdetvarflereavpåNicolletMallog9th Street ennnoeannetstedibyen.

Ogsåvisstejegensisteting. Jegvissteatjegvardød.

Når du verken har utseende, penger eller sjarm, må du jobbe hardere enn konkurrentene. Verre er det ikke. Så det er det Bob Oz gjør. Både som etterforsker i Minneapolis-politiet og når han skal dra damer.

Bob Oz gir aldri opp. Selv ikke når han er suspendert for vold i tjenesten. Da våpendealeren Marco Dante utsettes for et drapsforsøk, lar ikke Bob seg styre av politisjefens ordre. Det er noe med saken som minner Bob på det han aller helst vil glemme.

I Minnesota setter Jo Nesbø handlingen til den amerikanske midtvesten i 2016. En hardkokt politiroman i beste Nesbø-stil – fra et Amerika som står på kanten av stupet.