Kollaps

«En av de viktigste, mest politisk toneangivende og moralsk utfordrende forfatterne i sin generasjon.» – The Guardian

ÉDOUARD LOUIS Kollaps

ÉdouardLouis KOLLAPS

oversattav

EgilHalmøy,MNO

Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deter derforikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengi elleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeter hjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.

Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film, lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtale medrettighetshaverne.

Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

Copyright©ÉdouardLouis,2024.Allrightsreserved Originalenstittel: L’effondrement Norskutgave@2025H.Aschehoug&Co(W.Nygaard)Oslo www.aschehoug.no Sattmed11,6/17,8pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:70gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025

ISBN:978-82-03-45777-7

Jegfølteingentingdajegfikkviteatbrorenmin vardød–ikkesorg,ikkefortvilelse,ikkefryd, ikkeglede.Jegmottoknyhetenpåsammemåte sommanvillemottattinformasjonomværet, ellerpåsammemåtesommanvillelyttettilentilfeldigpersonsomfortalteomenettermiddagpå kjøpesenteret.Jeghaddeikkesetthampånesten tiår.Jegvilleikkesehammer.Innimellomforsøktemorenminåfåmegtilåombestemmemeg, mednølendestemme,somomhunvarreddfor åprovoseremegellerskapeenkonfliktmellom megoghenne.

«Duvet,brorendin…kanskjeduburdegitt hanensjanse.Datrorjeghanvilleblittglad.Han snakkermyeomdeg…»

Jegpleideåavbrytehenneaggressivt,meden aggressivitetsomikkelignermeg,ogsomjeg aldrivilleturtåbrukeoverforhenneienannen sammenheng.Jegsaatjegikkevillehøremer snakkomham,atbeslutningenminvarendelig. Daprøvdehunsomoftestengangtil,påenlitt annenmåte:

«Menjegsatilhan: Hvisdutrefferlillebroren dinigjen,måduikkeplagehanmedfortidaog detsomskjeddemellomdere.Dumålahanvære ifred.Oghanlovtemegdet.Hanlovteathan ikkeskullesnakkeomfortida.»

Nårhunikkefikknoesvar,lothunbarestemmenfisleutiingentingogsloblikketned,før hunmedenlittforanstrengtentusiasme,med littforhøystemme,gikkovertiletannettema, ogjegskjønteathunsnakketpådennemåten forådekkeoverforlegenhetenhunfølteoverå hamislyktesmedforsøketpååforsonemegmed brorenmin,ogoverminplutseligeaggressivitet. Jegvarleiforatjeghaddesårethenne,kanskje jegburdehaprøvdlittmer,menkanskjejegogså bareeristandtilåsidetjegsiernåfordideter forsent,kanskjemanikkekanværevirkeligog

oppriktigleifornoeførdeterforsent,jegvet ikke.

Jegfikkviteomdødsfalletentirsdag,noen minutteretteratjeghaddeståttopp.Detvaren gråogkalddag.Kondensenpåvinduenetilslørte himmelenutenfor.Jegsattogleste,ogsåpåtelefonenatmorenminhaddeprøvdåringemeg flereganger.Detvarfortidlig,jeghaddeikkelyst tilåsnakke,menhunringteigjen,ogigjen,og dabegyntejegåseformegatdethaddeskjedd noealvorlig,ellerihvertfallnoeviktig–detvar envagfølelse,sometdiffustinstinkt,utenspråk, utenord.Menførstdanavnettillillebrorenmin komtilsynepåtelefonskjermen,blejegsikkerpå atnoeuvanlighaddehendt.

Jegtenktepåulykker,pådød–ogjeghadde rett.

Jegtoktelefonen.Morenmingråt.Hunsaat sykehusetforberedtesegpååkobleham–brorenmin–frarespiratoren,athanfortsattlevde barefordienmaskinholdthamilive.Maskinen fikkhjertettilåslåiendødkropp.

Dagenførhaddehanblittfunnetavkvinnen

hanhaddehattetforholdtiliflereår,hanhadde kollapsetpågulvetileilighetensinogblittliggendebevisstløs,sometdøendedyr.Kroppenlå pågulvetfordihjertetikkeslolenger.Dahan littsenereblefraktettilsykehuset,konstaterte legeneatleverenhansogsåhaddesluttetåfungere,ogatnyrenevarforsvake,uteavstandtil åfylledenfunksjonendetvarmeningenatde skullefylle.Organenehanshaddeblittsvekket gjennommangeårallerede,forfort,hanhadde værtinnogutavlegevaktenogsykehusetde sistemånedene,ognåvardetikkenoehåplenger,dennekollapsenvardeneneformye.Legene fortaltemorenminatpågrunnavhjertestansen haddeikkehjernenfåttoksygeniflereminutter, ogatdenderforvarskadet,detvarsomomden haddeblittskruddavpåflerestederettertur, somenleilighetsomblirmørklagtgradvis,vedat lysetblirslåttavidetenerommetetterdetandre, ellersomomhan,ellerhjernenhans,haddetrukketseginnisegselv,skrumpetinn,forgodt.

Selvomhanskulleoverleve,salegene,ville hanikkelengerværeistandtilågånårhan våknet,ikkelengeristandtilåsnakke.Mannen

sominformertemorenminogforklartehenne situasjonen,saatdetteikkevaralt–itilleggtil alledisseproblemenehaddedeoppdagetalvorligkreftimagenhans,enstorsvulst,angrepede celler.Merkelignokhaddeikkedetteblittdiagnostisertfør.

Påtelefonenfortaltemorenminatansiktet tilbrorenmin,derhanlåisengenpåintensivavdelingen ,varlillaoghovent.Hanvaripraksis død,sykehusetkunneprøveåholdehamilive enstundtil,mendetvaringentvillenger,detvar slutt,morenminringteforåfortellemegathun straksvillegidetmedisinsketeamettillatelsetil åkoblefrarespiratoren.Hanvardød,menhun vardenenestesomhadderetttilåavsluttelivet hans.Hanvartrettiåtteårgammel.

Hanvardød,menhunvardenenestesomhadde retttilåavsluttelivethans.Hanvartrettiåtteår gammel.

Hanvardød,menhunvardenenestesomhadde retttilåavsluttelivethans.Hanvartrettiåtteår gammel.

hendelsenummerén

Enkveld,lengeførdennekollapsen,prøvdebrorenminåsvømmeopptiloverflatenigjen. Hankomtilbake.

Hanvarbarelittovertjueår,menhaddevært borteifleremåneder,ogdakroppenhanskom tilsyneforanoss,kjentevihamikkelenger.

Handukketoppmidtirommetdervisattog spistemiddagmedtv-enpå.Farenminsattmed fjernkontrollenihånden,ogmorenminserverte maten.Mednedslåttblikksahan:

«Sånn.Daharjegfunnetnoe.» Stillhet.

«Daharjegfunnet…»,gjentokbrorenmin, ogmenshanuttaltedisseordene,tokhanet halvgjennomskinneligplastbelagtpapiroppav

lomma.Pådenenesidenavdettepapiret,som varbådemattogglinsendepåéngang,stodet skrevetnoejegikkeklarteålese.Hansåpå papirethanhaddeihånden,ogderetterpåoss, ogderetterpåpapiretigjen,ogomsider,etteren langpause,fortaltehanossathanhaddefunnet enjobbhosenslakteridennærmestestorebyen.

Hanforklartehvordandethaddeskjedd–han haddegåttinnibutikkennoendagertidligere ogblittkjentmedeieren,ogeierenhaddelikt ham,umiddelbart,såpassmyeatdahanskjønte atbrorenminvarpåletingetterarbeid,gahan hametjobbtilbud,utenåkjennehamordentlig.

Hanfortalteathansnartskullebegynneå læresegetnyttyrke,medheltegneteknikker,et fagsomikkehvemsomhelstmestret,mensom hankomtilåmestre.Hankomtilåfånoesom andremenneskerikkehadde,detunderstreket han,hanskullelæresegåskjæreoppendyreskrott,forvandleetkadavertilkjøttstykkersom villegidesomgikkforbislakterbutikkensutstillingsvinduvannimunnen,hankomtilåbeherskekunstenåforvandleetdødtdyrtildemest fristendekjøttstykker,omtrentingeneristand

tildet,menhankomtilåblidet,detvardet hanfortalteoss,ogenvakkerdagskullehantil ogmedåpnesinegenforretning,sinegenslakterbutikk–hanklarteikkeåstoppe,hansnakketfort–hanskulleåpnesinegenslakterbutikk, ogmedtidenvilledetblihansturtilågidenne spesiellekunnskapenvideretilandre,hankom tilåblikårettilogkjentsomdenbestehåndverkereniFrankrike,oghankomtilåblibelønnet medettrofé,kanskjekomhantilåbliinvitert tilandrelandforåunderviseandre,lærebort kunnskapenesine,hvemvet,hankomkanskjetil åreiseomkring,detvardethansatiloss.Broren minharalltidhattdennetendensentilåønske segalt,hanharaldriklartådrømmeannetenn stort,hanharaldrihattsmådrømmer,aldride smådrømmenesomfolkflestsnakkeromidet daglige,skaffesegethus,kjøpeenbilforåkjøre søndagsturer,nei,hanharaldrikunnetdrømme omnoeannetennstråleglans,ogjegtrordetvar dimensjonenepådrømmenehans,ogmisforholdetmellomdissedimensjoneneogfraværetav muligheter–denkummerligetilværelsen,fattigdommen,Nord-Frankrike,skjebnenhans–jeg

trordetvaralledissemotsetningenesomgjorde hamulykkelig.

Brorenminblesykavdrømmenesine.

Jegvarbaretrettenårgammel,mendahan dukketopppåkjøkkenetmeddettepapireti hånden,skjøntejegathanhaddekommetforå tarevansj,foråmotbevisedetfarenminogde andretenkteomham.

Hanvissteathanivåromgangskretsblesett påsomentaper–detvardetordetsomgikkigjen nårfolksnakketomham,fordihanikkehadde jobbogikkehaddelettordentligetterdetheller framtildettidspunktet,fordihanalleredehadde værtitrøbbelmedpolitietogrettsvesenetaltfor mangegangerforenungguttpåtjue,fordihan bruktenarkotika,brorenminvisstehvafolksa omhamnårhanikkevartilstede,ogdenkveldendahankomtilbake,skjøntejeg,antejeg,selv omjegvarforung,athanbruktedetteløftetom fremtidentilåvisedematdetokfeil.

Hanraktefarenminpapiret,ogfarenmintok imotdet.Pådettidspunktethaddealle,inkludert meg,skjøntatdetvaretplastbelagtpapiravden typenslakternebruktetilåpakkeinnkjøttstyk-

ker.Farenminstudertepapiretinoensekunder, medrynkedeøyenbryn,mensdetknitretiplast mellomfingrenehans,førhangadettilbaketil brorenminutenetord.Brorenmintokimot papiretutenåforstådenmanglendereaksjonen, utenåforstådennetaushetenetterensåpass viktigkunngjøring.Stillhetenvarte,ogmedden ogsåminbrorsuforståendeansiktsuttrykk,helt tilfarenminplutseligbegynteåle,høytoglenge.

Denstakkatolatterenfyltehelerommet,og såsahan–jeghuskerdetgodt,jegkanfremdelesfølehvordandetvaråsittederpåkjøkkenet,halvvarmifjeset–farenminsa:«Kødder dumedmeg,eller?Trorduvirkeligjegtrorpå entapersomdeg,somaldrihargreidåutrette endrittihelesittliv?Enudugeligfyrsomdeg? Troddedujegkomtilåtropådegbarefordidu komdrassendemedenpapirbitsomhvemsom helstkunnetattmedseg?Trordujegerenidiot, eller?Trordujegersåevneveikatjegikkeser forskjellpåenjobbkontraktogenpapirbitsom hvemsomhelstkunnehafunnethvorsomhelst?

Seåpelledegut!»Ogsåsnuddehansegmot tv-skjermen.Hanfortsatteåsepåtv-program-

metsittsomomingentinghaddeskjedd,somom brorenminaldrihaddedukketopp.

Jeghuskerikkehvordanbrorenminreagerte.Jeg huskerikkeomhanprotesterte,omhanskrekog forsvarteseg,elleromhanbarebleståendeog sepåpapirbitenihåndensinutenåsinoe,taus, medbøydhode.

Farenmintokfeil.Vikunneikkeværehelt sikrepådetdendagenbrorenminfortaltenyheten,menvivetdetnå,brorenminsnakket sant,enukesenerebegyntehanåjobbeidenne slakterbutikken.Riktignokfikkhansparkenpå grunnavalkoholproblemerogfordihanstadig komforsentpåjobb,mendeterenannenhistorie–denkveldenløyhanikke.

Jeghuskerathangikkutavhuset,itaushet, trorjeg.Vivissteikkehvorhandro.Entime senereringtehantilmorenmin.Hangråt.Han saathanhaddelagtsegpåetjernbanespor,at hanventetpåattogetskullekjøreoverham. Hanvilledø.Hanbamorenminhøregodtetter, bahennelyttetilstillhetenrundtham–detvar

stillhetenavbondelandetpåbeggesideravtogskinnene,stillhetenavtrærneinatten,stillheten avdenfuktigejorden.Hantroddeathunville støtteham,athunstopåhansside–hunvarofte mindrehardmothamennfarenmin,menhun saingentingmensbrorenminsnakket,ogfaren minbegynteåleigjen:«Ha-ha,ognåskalhanta livetavsegogså,hanerikkesann!Lykketilmed det,visnakkes.»

Såladepå.

Senereskullebrorenminfortelleatlivethans aldribledetsammeetterdenneepisoden.Han skullesiatepisodenmedinnpakningspapiretfra slakterbutikkenvarendaenetappeiutviklingen avSårethans,ogdermedogså,trorjeg,idethan såpå–ogalltid,heltfrabegynnelsen,haddesett på–somkjernenavsineksistens.

Stemmentilmorenminskalvitelefonen.På sluttenavsamtalenlovetjeghenneåkomme nordoverforåhjelpehennemeddetpraktiske vedrørendesykehusetogbegravelsesbyrået.Hun spurte:

«Nårtrordudukandra?»

Ogjegsvarte: «Medéngang.»

Somenslagsmellomtingmellomenordreog enbønngjentokhun:

«Ja,kommedéngang.Jegtrengerdegher.»

Påtelefonenminsåjegatdetskullegåettog entimesenere.Jegvarfortsattiundertøyet,jeg måttetaendusjogpakketingenemine,ogtogstasjonenlåførtiminutterunnaleilighetenjeg

boddei,jegmåtteskyndemeg,jegpussettenneneidusjenogtenkte: Skynddeg,jegsåpetinn kroppenmensjeghviskettilmegselv: Skynddeg, skynddeg.

Jegløpgjennomgatenemedvåtthår.Detvar kaldtute,jegfrøsihodebunnenpågrunnavde fuktigehårrøttene,ogdetføltessårartåløpepå grunnavminbrorsdød.Jeglurtepåommenneskeneigataklarteåforestilleseggrunnentilat jegløp.Jegtenktepåalledegangenejeghadde settfolkløpeigata–jeghaddealltidautomatisk gåttutfraatdeløpfordidevarreddeforikke årekkebussenellerenviktigjobbrelatertavtale, iallfallpågrunnavnoebanalt,ikkeenbrors død.

Brorenminerdød.Jeglotsetningenkvernei hodet.Deførstetankenesomdukketopp,var enkle: Jegkommeraldritilåsehammer,jeg kommeraldritilåhørehammer.Dødener alminnelig,allevetatdekommertilåtenkeslike ting,oglikevelfremstårdissesetningenehver gangsomnye,somomdebliropplevdforførste gang.

Somomverdenstartetpånyttvedhvertdødsfall.

Jegkommeraldrimertilåhørelydenavstemmenhans.Hanfinnesikkelenger. Dissesetningenegjordeikkevondt,deoverrasketmegbare.

Ogsådukketdetoppbilder:

Dengangendabrorenminsattefyrpåtribunenepålandsbyensidrettsplass.

Denførstegangenenkvinneringteforeldrene minemidtpånattenforåfortelledematbroren minslohenne.

Alledegangenejegsåhamskrapeloddihåp omåvinneenenormsumogfåetnyttliv.

Alledegangenehansleptemegmedtildiverse bemanningsbyråerpåjaktetterslitsommeog dårligbetaltejobber,deenestehankunnehåpe pååfå.

Alledegangenehanfortaltemegathanhadde detvondt.

Jegvissteatjegendagmåtteryddeidisseminnene,gjørenoemeddem.

Jegrakkframtilstasjonenitideoggikkombord itoget,andpusten.Vognenvarnestentom.Stillhetenrundtmeg,delavestemmenesombledempetavtogsetene,kombinertmeddeblekeoggrå nyansenepåhimmelenutenforvinduene,gameg følelsenavatheleverdenhaddegåttsammenom ådanneetbakteppesomharmonertemedsituasjonenjegbefantmegi.Jegsendteenmeldingtil morenmin: Jegerpåvei.Seesomendrøytime. Meldingenbleikkelevert.Hunvarsikkertpå sykehuset,baktykkevegger,sammenmedliket avsønnensin.

hendelsenummerto

Ålærebrorenminåkjennevardetsammesom ålæreåhateham.Enannenkveld,davible førtsammenavytreomstendigheter,skjøntejeg hvemhanvar–ogdahatetjegham.Dette varflereåretterepisodenmedslakterpapiret, ogbrorenminboddeibyenderjeggikkpå videregåendeskole.Hanhaddeflyttetinnien lurveteettromsleilighetpåtolv–trettenkvadratmeterveggiveggmedetbilverksted–trolig haddedeopprinneligbruktlokalettilåoppbevareverktøyogreservedelerførdetbleomgjorttilleilighet.Påveggenevardetrustflekker, ogdetluktetbensinidetkombinertesove-og oppholdsrommet.Detterommetloteierenbrorenminboi,motathanhjalphammedå

pusseoppleilighetersomhankjøpteogsolgte videre.

Jeghuskerikkeomdetvarjegsomfikkideen, elleromdetvarnoensomforeslodetformeg, menjegtenkteatjegkunnebohoshamden ukajeghaddeavsluttendeeksamenerpåden videregåendeskolen.Jegsåformegatjegville sovebedreoglengerhoshamennhosforeldrenemine,somboddefiremilunna.Jegringte hamogspurteomdetvargreitforham,oghan saja.Hansaatdetkunneværeengodting,så slappjegåbrukekrefterpååreiseframogtilbake.Hansatilogmed–ogdetoverrasketmeg, sidendetkomfraham–atjegkunnebruketiden jegspartetilåpuggedetjegtrengteålære,lese gjennomlærebøkeneognotatenemineenekstra gang.

Jegpakketensekkmedtingenemineogdro hjemtilham.Jeghuskeratjegfraførstesekund skjønteatdetvilleblivanskeligåvitehvordan jegskulleoppføremeg.Jegfølteavstandenmellomoss,ogathanprøvdeådekkeoverdenmed littforstorearmbevegelser,prøvdeåsimulereen nærhetmellomosssomikkeeksisterte.

Likevel,denkvelden,idenlilleleiligheten, midtoppialtrotet,blantbittesmåtobakkstrådersomlåigjenetterhamoveralt,vardetnoe somvarannerledesenndeandregangene:Brorenminforsøkteåværevennlig,detkunnejeg se.Hanspurtehvajegvillespise,ogsaathan kunnegåogkjøpedetjeghaddelystpå,hvorfor ikkepizza?

«Ingentingerbedreennengodpizza,eller hva?»

Samtidigmedathansadette,reistehansegog tokpåsegfrakken.Menshantokpåsegskoene, foreslohanatjegkunneutnyttetidenmenshan varbortetilålesegjennomnotateneminefra timene,noejeggjorde–jeghaddetattmedmeg analyseneavLaclos’roman Farligeforbindelser ogavPascals Tanker,somjeghaddekrotetned pånoenark.

Omtrenttjueminuttersenerekomhantilbake. Ihendenehaddehantopizzakartonger,men ogsåenhimmelblåplastposesomvargjennomsiktigavkondens.Pågrunnavkondensensåjeg atdetvarølbokseriden.Brorenminsådetbe-

kymredeblikketmittiretningposen–hantrakk påskuldreneogmumletathantrengtenoeå drikketilmaten.Hanmumletsomomdetvar segselvhanprøvdeåoverbevise.Jegregistrerte atølenevaravmerket8.6,idensterkesteenden avskalaen–hanforetrakkdetteøletfordidet haddedobbeltsåhøyalkoholprosentsomde andre.Hanåpnetenboks,ogvispistemensvi fortsatteåprate.Iløpetavmåltidetåpnethan endaenhalvliterboks,ogderetterentil.Øynene hansskintesterkereenndegjordetidligerepå kvelden,oguttalenogreaksjonenehansblelangsommere,menjegvarlikevelikkealtforbekymret,jegsatilmegselvathanbarehaddetreøl, ognårhanvarferdigmeddenhanholdtpåå drikkenå,vardetslutt,davardetpåtideålegge seg.

Vispisteopppizzaene,menmensjegryddet avbordet–ogidagskjønnerjegatdetvarmed dennesetningenkveldentippetifeilretning–sa brorenminathanskulleutogkjøpeenøltil. Hansadetsåbestemtogselvsikkerthankunne foråkommeeventuelleprotesteriforkjøpet. Jegsvarteatjegtrengteåsove,atjegville

leggemegtidligpågrunnavmorgendagen,det varviktigformeg,menhanberoligetmegmed atdetikkegjordenoefraellertil,detvarbare snakkomenlitenøltilforårundeavkvelden.

Hanprøvdeåblidgjøremeg–endeligvar hansammenmedlillebrorensinigjen,lillebroren somhansåaltforsjelden,oggledenoveråvære sammenmedmegigjenfikkhamifesthumør, hantrengteikkesåmye,bareénøltil,ogdenne ølenvilleværeenfinmåteåavrundeenperfekt kveldpå.Varikkejegogsågladforåværesammenmedham?Jegsaikkemer.Detbestemte blikketogtonefallethansfortaltemegatbeslutningenalleredevartatt.

Brorenmingikkutigjen,døralukketseg,og jegfortsatteålesetilprøvennestedag.

Mindreennenhalvtimesenerevarhantilbake medennyplastposeihånden.Dahankomnærmere,såjegatdetikkebarevarénøliposen, mentre,kanskjefire.Jegslappetsukk: «Jeghareksamenimorgen…»

Brorenminsukketogså,mendetvarikkeet

fortviletsukk,detvarmeretuttrykkforirritasjon.Hanbamegslutteåholdemoralprekener. Hansattesegvedbordet,åpnetenhalvliterboks ogdrakkden,veldigfort.Sååpnethanenny. Hanprøvdeåpratemedmeg,menjegsvarte ikke.Jegforstoikkehvordanhankunnevære såondogegoistisk,hvorforhanikkekunnela væreådrikkebaredenneenekvelden,ienstund somvarsåviktigformeg,hvordanhankunne lekemedlivetmitt,ogdennesetningengjentok jeginnimeg:Hanlekermedlivetmitt,hankommertilåødeleggefremtidenminbarepågrunn avnoenøl,mendetspilleringenrolleforham, jegkommertilåstrykepåeksamenpågrunnav ham,ogjegkommerikkeinnpåuniversitetet, mendetspilleringenrolleforham.

Detvarlittovermidnatt.Hantømtedenandre ølenfrasinandreturpåbutikken,detvilsiden femteforkvelden,ogjeggjentokatjegtrengte åsovenå,jeghaddesattvekkerklokkapåsju dagenetter,jegtrengteåsove.

Brorenminsaatjegbarekunneleggemeg, hanskullegjøredetsammesnart,hanvillebare røykeensistesigarettførst.Jeglamegpåsove-

sofaen,somhanbarehaddelattståutfoldet, pakketmeginnilakenetogprøvdeåsovne, mennoensekundersenerehørtejeglydenaven ølbokssombleåpnet.

Hanåpnetennyøl.

Jegsaingenting.

Jeghørtelydenavøletsomrantnedgjennom strupenhans,jeghørtesvelgelydene.

Jegtenktepåham,ogjegtenkte:Jeghater ham,jeghaterham.

Mendetvarførstdahansattepåmusikkatjeg eksploderte.Jeghaddeprøvdåignorereathan varder,menplutseligsattehanpåmusikkpå denstoretv-ensomstolikevedsidenavsovesofaenjeglåpå,oghanskruddevolumetpåfullt –musikkenbrøltemottrommehinnenemine.Jeg åpnetøynene,sattemegoppogsa,såaggressivt jegkunne:

«Hvaerdudrivermed??????»

Dentredjeølenhandrakketterdensisteturen påbutikken–altsådensjetteforkvelden–hadde endrettilstandenhans.Jeghaddeikkesettdet fordijeghaddelukketøynene,mendajegsatte

megoppogsåpåham,såjegdetplutselig: Øynenehanslysteogskinte,øyelokkenehadde blitttungeogmunnenslapp–detvarsomom ordenejeguttaltestivnetpåveimotham,han hørtemegikkelenger,jegsa:«Slåavmusikken, forsvarte!Jegtrengeråsove!»Menbrorenmin reagerteikke,hanbarefortsatteåstirretomtpå meg,medhalvåpenmunn,somenvegg.

Jegvillesårehamforåprøveånåinntilham, såjegskjeltehamut:«Girduvirkeligblaffeni megoglivetmitt?Bryrdudegikkeomatdu ødeleggeralt,dinjævlaidiot?Jeghaterdeg,for faen»,ogmensjegskrekmotham,såhanpå megsomomjegvarenrekkesymbolerhanikke klarteåtyde,somdenveggenhanhaddeblitt, somomalkoholengradvishaddeforvandletham tilenvegg.

Jeggaopp.Klokkavaroverettpånatten.Jeg lamegnedigjenoglukketøynene.Jegmobilisertealtjeghaddeinnimegietforsøkpåå sovne,mendetnyttetikke,musikkenoverfalt ørenemine.Innimeghaddesinnetgradvisblitt erstattetavfortvilelse,jegtenkte: Deterover. Jegtenkte: Imorgenkommerdettilågåskeis,

ogjegkommeraldritilåbegynnepåuniversitetet. Dahangikkutfortredjegangforåkjøpeenda merøl,reagertejegikkeengang.Jeglothambare gå,ogsåsnartjegvaralene,slojegavmusikken.

Ifire–fem-tidenpånattenfikkjegselskapav ham.Hankleddeavsegoglasegisovesofaen. Jegkjenteluktenavalkoholensomhaddeliggetoggodgjortsegimagen,ogsomveltetutav munnenhansnårhanpustet.Hantrykketseg inntilmeg,ogjegskjøvhamvekkmedbeina, fradenandresidenavmadrassen,jegprøvdeå gjørehamvondt,menhanoppfattetingenting avdetsomskjedde,hanvarsomendødkropp, jegkjentesvetteluktenhans,luktenavkroppsvæskene,jegkunnesedetlilla,søvnstivekjønnsorganethansstikkeutavunderbuksa.Hanvar motbydelig.

Dagenettertokjegeksamenene,ogetterpå spurtejegElena,minbestevennpåvideregående,omjegkunnesovehoshennedenestenettene.Jegfortaltehennealt–omhvabrorenmin haddegjort,omølene,musikken,oghunsaat selvfølgeligkunnejegsovehoshenne.

Sentpåettermiddagenringtedetimobilen min,detvarbrorenminsomvillevitenårpå kveldenjegskullekommehjemtilhamforå overnatte.Jegsvarteikke.

Stemmentilmorenminskalvitelefonen.

«Nårtrordudukandra?»

Jegsvarte: «Medéngang.»

Somenslagsmellomtingmellomenordreog enbønngjentokhun: «Ja,kommedéngang.»

Tiltogturenhaddejegtattmedmegnoenbøker omdøden,ihåpomåforstådetsomhendte meg,ellersnareredetsomnettopphaddehendt meg.Jegsatteryggsekkenframegvedføtteneog drooppenavdissebøkene,somjegskjødesløst haddestappetoppiden,JoanDidionsmemoarer, Demagisketankersår.Dajegbegynteåbla iden,åpnetbokasegavsegselvpåensideder jeghaddelageteseløreførstegangjeglesteden, flereårtidligere,densidenderDidion,mens hunleserPhilippeAriès’bøkerommiddelalderen,reflektereroverdetegnenesomdedøende eristandtilåoppfatteføralleandre.Didionog Arièssnakkeromenvisshetsomikketilhører vitenskapenellermedisinen,ogsomikkehenger

sammenmedenhelsetilstandsomforverrerseg ogsommanvetbevegersegmottilintetgjørelsen, somforeksempeldeulikestadieneavenkreftsykdom.

Tvertimotsnakkerdeomenvisshetsomikke ermålbar,sombaremenneskerberørtavdøden besitter,somettegn,etvarsel–«dødenvarsler sinankomstpåforhånd»,sierArièsisinberetningommenneneimiddelalderensomlasegned etterenlangreiseogkunngjordeatdeskulledø, endadeikkevistenoensynligetegntilsvakhet ellersykdom.

Mensjegbetraktetåkreneogskogenesom gledforbiutenfortogvinduet,sombarevarnoen centimeterfraansiktetmitt,spurtejegmegselv: Haddebrorenminføltnoelignendemenshan varilive?Visstehanføralleandreathanskulle dø,selvførdeklinisketegnenepåenmuligdød dukketopp?Visstehandetiformavendyp overbevisning,enuforklarlig,nestenovernaturliginnsikt,somentaussamtalemellometmenneskeogdetsorganer?

Lillebrorenminsiernåatdesisteårenefør handøde,menshelsenhansfremdelesvarrela-

tivtstabil,snakkethan,altsåstorebrorenmin, omalletingenelillebrorenminkunneovertadersomhan,altsåstorebrorenmin,skulledø.«Og jeglover»,forsikrerlillebrorenmin,«påden tidenvardetingentingsomtydapåatdetskulle skje.»Jegserformegstorebrorenminalenei mørket,klaroverathanskaldø,utennoespråk åuttrykkedetmed,ogdødensomensvart,spøkelsesaktigflomsomstrømmerinniham,som spyirevers. Etvarselomdøden.