Nov gd visit skeikampen jul 2017

Skei kampen

Visit Skeikampen Ă…rgang 17 - Nr. 4 - Jul 2017

God Jul

Historisk tilbakeblikk: Ski-in-bar side 18 og 19

Du grønne glitrende side 4 og 5

Spennende planer for Skei sentrum side 26

Ballehagen in person side 28 og 29

1

visitskeikampen.no

Innhold: Du grønne glitrende...................................................side 4 Gausdal Mat...................................................................side 6 Skeikampen Pluss.......................................................side 8 Jul på Skeikampen.....................................................side 9 Team Taåt.....................................................................side 12 Den første skituren....................................................side 14 Bli med på Skeikampenrennet..........................side 16 Historisk tilbakeblikk................................................side 18 Hva har du smurt med?.........................................side 21 Skeikampen Marked..............................................side 22 Dreaming of a white Christmas........................side 24 Spennende planer for Skei sentrum..............side 26 Ballehagen in person.............................................side 28 Skeikampen Eiendom............................................side 33 Blant landets beste hytteområder..................side 34 Forbereder sesongen på Skeikmpen...........side 39 Vikingenes jól.............................................................side 40 Fra år 1000 til Rema 1000....................................side 41 Hva drikker vi til julematen?................................side 42 Opplag: 4900 Redaksjon: Marie Louise Lörken, Skeikampen Marked,

Marte Kjernsholen, Skeikampen Marked, Einar Einstad, Skeikampen Pluss, Anders Lindstad, Åse Kari Gravråk og GD Distribusjon: Posten og Innlandet Distribusjon

GD Grafisk produksjon/annonsesalg:

Grafisk produksjon: Lene Grønn, tlf. 971 59 620 E-post: lene.gronn@gd.no Annonsesalg: tlf. 61 22 10 00. E-post: annonse@gd.no

Nyttige telefonnummer: Visit Skeikampen Legevakt Gausdal kommune Gausdal Turbuss Drosje Ruteopplysningen Fleksiskyss

926 97 757 61 25 14 50 61 22 44 00 61 22 68 40 61 22 02 08 177 07177

Visit Skeikampen er på Facebook og Instagram, del dine beste sommeropplevelser og bilder med oss du også!

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Visit Skeikampen? Påmelding på www.visitskeikampen.no

Adresseendring

meldes til Visit Skeikampen E-post: marked@visitskeikampen.no

Foto: Terje Rakke

Spennende tider Nye planer er presentert for sentrum av Skeikampen, snøen er kommet og ifølge medieoppslag er Skeikampen blant Norges aller beste hytteområder – med god snøsikkerhet i årene som kommer.

De positive nyhetene har stått i kø så langt i høst. Det merkes på interessen for Skeikampen. Hyttetomter selges og nye hytter kommer på plass. Nye områder planlegges, og mer aktivitet sikrer drift både blant næringsdrivende og fellesfinansierte tiltak. Trenden er god. Samtidig er det viktig å ta vare på det som har gjort Skei til et populært område helt fra helseferierende begynte å bruke Skei som rekreasjonsområde. Nærhet til fjellet og uberørt natur, allsidighet i opplevelsene og avslappet stemning skal fortsatt kjennetegne Skei.

Noe for enhver

At Skeikampen er en populær destinasjon, ser man særlig om vinteren. Både langrennsløpere og alpinister finner sine utfordringer. Alpinbakken har tilbud både for dem som koser seg rolig i bakken med lange, slake svinger og lang god lunsj, og for de som elsker fart, spenning, hopp og triks i parken. Tilsvarende har langrennsløperne varierte traseer å velge mellom. Ønsker du en treningsøkt med høy puls, er det lurt å velge kuperte løyper med noen skikkelige sugende stigninger. Skal du gå en rolig tur uten å la pulsen løpe løpsk, finner du heller en forholdsvis flat løype. Det finnes godt preparerte løyper for begge formål. Det er nok derfor du kan møte både skiturfolk, mosjonister og konkurranseløpere i løypene på Skeikampen. Bli ikke overrasket om du møter løpere med klare ambisjoner for vinterens OL nettopp her. Kanskje kan du la deg inspirere til å bli med på ett av mange mosjonsarrangementer som går av stabelen på Skei i løpet av året. Vi har tenkt å delta, og vi har tenkt å dele forberedelser og gjennomføring på bloggen på www.visitskeikampen.no. På nettsidene og de sosiale plattformene til Visit Skeikampen kan du ellers følge med på smått og stort; her kommer det både tips og råd, ideer og rene nyhetssaker. Med skivinteren for døra gjenstår det å ønske alle en god førjuls- og juletid, og en riktig fin tid i fjellet. Vi håper både magasinet og digitale kanaler kan gi inspirasjon og tips til aktiviteter og muligheter på Skeikampen. God lesning! Foto cover: Skeistua 2

Neste nummer: Februar 2018

Nå med Vinterhage! T P ho au m ls a be s rg Adr: Segalstadsetervegen 62B, 2652 Svingvoll mail: absolbar@absolbar.com Tel: (+ 47) 965 13 276 www.facebook.com/segalstadsetra

* Skeikampens Afterski med Levende musikk hver helg!!! * A lá Carte Servering * Pizza * Café * Alle Rettigheter * Møterom * Selskapslokaler * Catering * Take Away

Vinteråpningstider Fredag 12.00 - 02.00 Lørdag 12.00 - 02.00 Søndag 12.00 - 18.00 Åpningstider i ferier følg oss på

www.facebook.com/segalstadsetra 3

Ola Fyksen i Gausdal er juletreprodusent og har solgt juletrĂŚr siden nittitallet.

4

Du grønne glitrende

Norsk og stuttreist, grønt og glitrende tre vil vi ha. Av Åse Kari Gravråk

Vi befinner oss midt i juletrefeltet et par kilometer nord for Segalstad Bru. Ola Fyksen forteller ivrig og viser trær som er merket med rød sløyfe, det ene finere etter det andre. Dette er trær som er klare for å hogges siste del av november. - De må vokse minst sju år, og disse trærne her ble planta i 2009. Men det er mye jobb. Jeg begynner i april og må være på vakt hele sommeren. Da går jeg over samtlige trær og ser over toppene og justerer der det trengs. Jeg gjødsler en gang, men må hele tiden passe på ugress og være på vakt mot evt. sykdommer, forteller juletreprodusenten.

Hva mener du med sykdommer?

- Det kan oppstå sopp på trærne, og da er det viktig at det oppdages i rett tid så vi får tatt knekken på det. Ellers kan det bli store tap. Klimaendringer kan kanskje være en grunn til angrepene, mener Fyksen. - Jeg så ikke noe av det på nittitallet, det har kommet de senere år og dette kan av og til være en utfordring.

Når begynner årets juletresalg?

- 12. desember skal det være klart! Da står vi ved Cirkle K ved Segalstad Bru fra kl. 1000-1700 hver dag, men når det nærmer seg jul blir det nok lengre dager. Vi selger hovedsakelig til gausdøler og hyttefolk, og litt til Kvitfjell. Vi har mange faste kunder. Noen vil ha gran, andre edelgran.

både tre og fire meter høyt tre.

Hva med plastjuletre, hva mener du om det? Ja det er en konkurrent, men samtidig er det enkelte av mine kunder som har gått tilbake til naturtre etter at de har hatt plast noen år. De vil tilbake til det ekte. Jeg tror også at fokus på miljø og plastforurensing bidrar til folks bevissthet på å velge naturtre. De vil ha norske stuttreiste juletrær.

Men når vi har kjøpt treet og fått det inn, hva er det første vi bør gjøre?

- Sag litt av stammen og sett treet i varmt vann, er Ola Fyksen sitt råd.

Hvor høye juletre vil folk ha?

- Et par meter høyt er gjennomsnittstreet, men det er faktisk noen som også vil ha

Juletreets historiske røtter 1500-tallet: Juletreskikken oppstår i det katolske Syd-Tyskland og Sveits. 1800-tallet: Juletreet blir kjent i Europa og Amerika. Tyske misjonærer, 1822: 1850:

Østnorge juletrelag

Ola Fyksen har nettopp avsluttet et treårig engasjement som konsulent i Østnorge juletrelag som er et lokallag for juletreprodusenter. Lokallaget ligger under organisasjonen Norsk Juletre og de jobber bl.a. med næringspolitikk for å bedre rammevilkårene for juletreproduksjon.

1919:

utvandrere og forretningsfolk tar med seg tradisjonen. I Christiania blir det første juletreet registrert. I Norge er det særlig prester og lærere i byene som introduserer tradisjonen med juletre. Juletrefester i skolenes regi starter rundt midten av 1800tallet. Det bidrar til å gjøre juletreet kjent ut over bygdene. Dikt av Welhaven og Wergeland bidrar også til at folk blir kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen gir i 1850 ut et julehefte med navnet ”Juletræet”. Juletreet på Universitetsplassen i Oslo blir reist for første gang.

I dag har over 90 % av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul. Kilde: norskjuletre.no

5

Fra venstre: Hans Petter Flutuen, Marit Ringen, Ingrid Ringen og Ingunn Myklebø.

Arild Ringen begynner arbeidsdagen kl. 05.00.

Sylteproduksjon på høyt nivå.

Gausdal Mat

– med hjerte for tradisjoner Det er høysesong for sylteproduksjon, men bedriften Gausdal Mat begynte allerede i august for å komme i mål med syltebeholdningen til jul. Av: Åse Kari Gravråk

Arild Ringen har vært oppe siden kl. 05.00 for å få satt over kjøttet i tide, det skal koke i tre timer så det er klart til resten av ”sylteteamet” kommer på jobb kl. 08.00. Resten av ”sylteteamet” består av leder i bedriften Marit Ringen, Hans Petter Flutuen, Ingrid Ringen og Ingunn Myklebø. Kjøttet blir først kokt i kraft, og deretter legges det lagvis med kjøtt, krydder og flesk i bomullsklede. Til slutt får den et oppkok i sin egen kraft før sylta blir lagt i press. Den er selvsagt helt uten tilsetningsstoffer.

Gamle oppskrifter og fremgangsmåter

Og Gausdalsylta og de andre produktene faller tydeligvis i god smak. - Ja sylta er veldig populær, produksjon og

salg har økt, bekrefter Marit Ringen. Hun vokste opp med foreldre som var ”reisende i spekemat”, og hun ble tidlig med da de reiste rundt på martnaer og messer for å selge egenprodusert mat. Slik fikk hun selv interessen i å lage mat etter gamle oppskrifter og fremgangsmåter. - Produktene lager vi på vår egen måte og det liker folk. Kortreist mat har blitt populært, og samtidig tar vi vare på en viktig kulturarv, sier Marit. Sylte selges det naturligvis mest av før jul, men også ellers i året. Skogsflesk (speket ribbe), skinkenostalgi og fåreforelskelse er andre fristelser som tilbys av Gausdal Mat.

Produksjon, matutsalg, martnaer og catering

I tillegg til produksjon og eget matutsalg, har Marit videreført tradisjonen med å reise rundt og selge produktene på messer og martnaer. Byer og distrikter som Røros, Valdres, Seljord, Gjøvik, Hamar og Elverum blir fast besøkt. - Det blir mye helgejobbing, konstaterer hun. Marit stopper litt opp før hun fortsetter - Men det er en livsstil, det hører med. - Og vi har catering i tillegg, nesten hver eneste helg. Da leverer vi oppskjært spekemat, men kundene henter sjøl. 6

Reiser rundt og prater med folk

- Vi har ikke solgt så mye til hyttefolk hittil, mest til gausdøler. Men vi har heller ikke markedsført så mye, det har gått av seg sjøl. Vi tar det litt som det kommer, det går jevnt og trutt. Men vi reiser jo mye og prater med folk, forteller Marit Ringen.

Tradisjonell norsk mat har blitt topp moderne igjen De siste årene har en liten matrevolusjon funnet sted i Norge, både i restauranter og hjemme hos folk. Viktige elementer i denne revolusjonen handler om økt forbruk av lokal og økologisk mat. Mye av bakgrunnen for dette skiftet handler om velstandsøkning og miljøfokus – men endel handler om holdninger også. Vi har lært oss å bli stolte av de beste råvarene og tradisjonene fra det norske kjøkkenet. (kilde: visitnorway.no)

7

Skeikampen Pluss 24. oktober var sesongens første ordentlige tur med tråkkemaskina på Skeikampen. Ivrige skiløpere var ute allerede første kvelden.

ut fra omsetningen i utleie. I og med at Velkomstsenteret stenger for ombygging til leiligheter for salg, forsvinner dette bidraget. Selv om dette på sikt vil erstattes av bidrag fra de som kjøper leiligheter, vil det ta en tid før det er solgt tilstrekkelig med leiligheter til å dekke opp for dette.

Som vanlig var løypekjørere fra Skeikampen Pluss blant de første til å tilby løyper. Og som vi har skrevet om mange ganger; skiløypenettet er blant landets beste, og det er noe besøkende setter pris på.

- Vi ser at det i en periode blir en utfordring knyttet til at vi mister serviceavgift fra Velkomstsenterets omsetning. Dette fører til at bidragene fra hytteeieren blir enda viktigere enn før. Vårt mål er selvsagt at vi skal opprettholde og forbedre det gode tilbudet vi har av skiløyper og andre fellestiltak på Skei, sier Einar Einstad i Skeikampen Pluss.

Men det har også en pris. Vi vet alle at det ikke snør skiløyper, og at løypevedlikeholdet har en kostnadsside. Dette dekkes gjennom tilskudd fra Gausdal kommune, en serviceavgift fra de næringsdrivende på Skei og gjennom bidrag fra fritidsboligeiere.

Viktige bidrag fra hytteeiere

En viktig bidragsyter til serviceavgift fra de næringsdrivende har vært Velkomstsenteret som har betalt bidrag

På grunn av at Skeikampen Pluss mister bidrag til driften ved at serviceavgiften fra Velkomstsenteret forsvinner, anbefaler Skeikampen Pluss fra og med i år at det det frivillige bidraget til Skeikampen Pluss økes fra 700 kroner til 1000 kroner. Det vil ta noe tid før salget av nye leiligheter når et nivå som gjør at bidraget fra nye eiere kompenserer for serviceavgift fra utleie av varme senger.

Fakta om Skeikampen Pluss Flotte langrennsløyper, skilting, fine sommerstier og gode sykkeltraseer. Det gjør seg ikke selv, og på Skei er det Skeikampen Pluss som skal ha mye av æren for tilretteleggelsen. Skeikampen Pluss ble stiftet i desember 2007 og jobber både med drift og utvikling av felles tiltak. Driftsoppgavene er hovedsakelig preparering av langrennsløyper, turstiarbeid (rydding og vedlikehold) og arbeidet med skilting og gatelys. Utbedrings- og utviklingsoppgavene er arbeidet med lysløyper, bruer, gang- og sykkelveger, videreføring av skiltplan og nye skilter, og anlegg av ny badeplass. Finansieringen til Skeikampen Pluss skjer gjennom at de kommersielle bedriftene betaler et bidrag basert på omsetning. I tillegg kommer det inn midler gjennom partnerskapog utbyggeravtaler med Gausdal Kommune. Til slutt er de frivillige bidragene fra hytte- og leilighetseierne en viktig finansieringskilde for Skeikampen Pluss.

FJELLETS MATBUTIKK I SKEI SENTRUM Velkommen til en hyggelig handel !

Daglig leder Kirsti Seielstad

Hos Joker Skeikampen finner du et stort utvalg av dagligvarer, nybakte brød, frukt og grønnsaker!

ÅPNINGSTIDER

Mandag - torsdag ............09-18 Fredag .............................09-20 Lørdag .............................09-18 Søndag ............................11-18

Ved bestilling før ankomst, kan varene hentes på Joker eller leveres direkte på døra!

TIPPING • LOTTO • VIKINGLOTTO

Tlf. 61 22 31 11 • E-post: Joker.skeikampen@joker.no 8

Jul PÅ SKEIKAMPEN

JOKER SKEIKAMPEN

SPORT 1

Facebook/Sport1 Gausdal for mer info Telefon 61 22 02 17

Fjellets matvarebutikk, i sentrum av Skeikampen! Facebook/JokerSkeikampen for mer info Telefon 61 22 31 11

ÅPNINGSTIDER I JULEN: SEGALSTAD BRU: Åpent alle dager utenom 24.-26.12

ÅPNINGSTIDER I JULEN: Åpent alle dager utenom 25. desember.

JULETRE FRA GAUSDAL

SKEIKAMPEN: – Åpner lørdag 11.11.! Åpent alle dager utenom 25.12.

THON HOTEL SKEIKAMPEN

UTSALG VED CIRCLE K, SEGALSTAD BRU Telefon 900 521 815

ÅPENT ALLE DAGER I JULEN skeikampen.no for mer info / telefon 61 28 50 00

Ring og bestill, vi kjører ut til hyttefolk på Skeikampen – Vi har også fine kornband.

• Kaffe og lunsj • Julebuffet • Velværesenter • Kanefart • Barnekino • Familiequiz • Familieshow • Juletrefest • Barneshow • Levende musikk • Fyrverkeri

SKEIKAMPEN FJELLKIRKE

Åpent alpinsenter • Kveldskjøring • Nyttårsrenn

24/12 kl. 0930 Julegudstjeneste Sigmund Jacobsen forretter 24/12 kl. 1100 Julegudstjeneste Sigmund Jacobsen forretter. 31/12 kl. 1700 Nyttårsgudstjeneste Åpen kirke hver onsdag fra 26/12 2017 t.o.m 4/4 2018 kl. 1100-1300

Besøk Skeikampen i jula!

visitskeikampen.no / #visitskeikampen

9

igt.no Foto: #Ballehagen

Følg med på visitskeikampen.no for et fyldig juleprogram

TA BUSSEN RETT I BAKKEN Kjører i perioden 16.12.17-15.04.18

211

Lillehammer - Skeikampen Mandag - fredag

Lillehammer skysstasjon Segalstad bru Svingvoll - Skeisvegen Skeikampen alpinsenter

211

09:15 09:44 10:04 10:14

10:15 10:44 11:04 11:14

15:15 15:44 16:04 16:14

Lørdag 16:15 16:44 17:04 17:14

09:15 09:44 10:04 10:14

10:15 10:44 11:04 11:14

16:40 16:50 17:10 17:38

10:40 10:50 11:10 11:38

11:40 11:50 12:10 12:38

Søndag 15:15 15:44 16:04 16:14

09:15 09:44 10:04 10:14

15:15 15:44 16:04 16:14

16:40 16:50 17:10 17:38

10:40 10:50 11:10 11:38

Skeikampen - Lillehammer Mandag - fredag

Skeikampen alpinsenter Svingvoll - Skeisvegen Segalstad bru Lillehammer skysstasjon

09:40 09:50 10:10 10:38

11:40 11:50 12:10 12:38

15:40 15:50 16:10 16:38

Kjøres med taxi fra Skeikampen til Svingvoll. Ingen bestilling.

Kjøp bussbillett direkte på din mobil Last ned appen “Opplandstrafikk Billett”

10

Lørdag 14:40 14:50 15:10 15:38

Søndag 16:40 16:50 17:10 17:38

Fjellets rimeligste skiutleie (Mellom Thon Hotel Skeikampen og Velkomstsenteret)

Siste nytt i: carving- og standardski langrenn/turutstyr snowboard Varmvokset ved utlevering

Trapper og gelendere til hus og hytter

Vi smører dine langrennog alpinski/snowboard Salg av skivoks, hansker, luer, briller m.m.

- solid håndverk gjennom generasjoner

Kontakt oss!

Ellen og Franz Skiutleie

Tlf. 915 27 425 oddgeir@olstad-snekkerverksted.no Vestringsvegen 1662, V. Gausdal www.olstad-snekkerverksted.no

Mob: 941 40 906 - 977 16 863 E-p ppost: ppost@elleng ogfranz.no

Jernbanegt.

Bryggerikvartalet

Flotte klær til alle damer

SENTRUM

Anders Sandvigsgt.

SENTRUM

P-HUS

g enkelt to

GS RIN E K PAR

P-HUS LILLEHAMMER

i størrelse fra 34 til 56!

• Smykker • Undertøy, badetøy • Sko/støvletter, vesker m.m m

Ny t

Enklere parkering Enklere betaling Ingen kontrollavgift

TEM S Y S

Åpningstider: Man-fre 10-16.30. Lør 10-14.

i samarbeid med Sentrum Parkering Lillehammer A/S

Vestringsvegen 2 • 2651 Østre Gausdal • Tlf 975 75 190

www.onepark.no| Tlf. 07275 | kundeservice@onepark.no

MASSETRA RANSPORT GRA RAVING SPRENGNING GRUS PUKK VEG/V /VA PROSJEKTERING

NORGES MEST SOLGTE BOLIGBEREDER

Super S har spennende utseende og en mengde tekniske forbedringer. • 10% mer varmtvann bl.a. fordi faktisk volum er mer enn andre • 35% bedre isolert bereder enn eldre modeller, takket være OSO ECO Foam, isolering av ventiler og varmeelement. Sparer tusenvis av kroner pga. redusert varmetap ift. eldre beredere.

V

LØYPE ANLEGGSDRIFT AS • 2651 Østre Gausdal Tlf. 61 22 70 00/995 99 999 • E-post: firmapost@loype.no

E P U MP

E

IN S

TA LL ASJ

ER

G ASS

VA

RM

ON

I

R

GR

BEFAR

NG

www.loype.no

952 32 000 – Rørlegger når du tren

igt.no

IS AT

G

• Ny design. Ingen tilkoblinger/ventiler/rør er synlige på overløpsrør. Nettkabel føres under berederen i kanaler TO R DN IN AK - Super S passer hvor som helst!

firmapost@medby-as.no

11

ger det !

Team Taåt fra Vestringen Idrettslag:

Det skal være skikkelig kaldt hvis ikke vi skal trene! Av: Åse Kari Gravråk

- Vi trener for å ha det artig!

Utsagnet kommer bestemt fra Ole Øyhaugen som er en av de fire unge aktive skiløperne i Team Taåt. Sammen med Kim Olav Tråseth, Marcus Midtenget og Elias Huser Lien etablerte de treningsgruppa Team Taåt for et års tid siden.

Vi sitter i kantina på Gausdal

Videregående Skole der 17-åringene går i 2. klasse på idrettslinja. Skoledagen er nettopp ferdig, og de stiller gladelig opp for å prate om ski og trening som er en stor og viktig del i livet deres. De trener nesten hver dag. Rulleski, løping og sykling. Styrketrening. Og sist men ikke minst mye ski hele vinterhalvåret. Er det alltid like moro, eller blir dere lei av og til? - Det hender det er litt tungt, men vi har et sterkt samhold og backer hverandre opp. Det er nederlag og ikke bli med når du vet at de tre andre skal ut. Og vi vet jo godt

at når vi først er i gang da blir det veldig bra, sier Marcus. De er samstemte og enige, nikker og bekrefter.

Gleden av å mestre

De fire skiløperne deltar som regel på lokale arrangement, men av og til blir det noen lengre avstikkere. Det er ikke først og fremst plassering de tenker på når de deltar, men gleden av å få til noe, mestringsfølelsen. Men de innrømmer at det er intern konkurranse dem imellom, og de har ett felles mål - Birken på best mulig tid. Samtlige deltok på Birkebeinerløpet I år. Kim, Ole og Marcus syklet også Birkebeinerrittet i tillegg til turrittet GjøvikOslo. De to sistnevnte har deltatt på rennet to ganger tidligere. Hva med kostholdet, er dere nøye med hva dere spiser når dere trener så mye? - Vi spiser bare vanlig mat, tenker ikke så nøye på det akkurat, sier Elias. Kim sup12

plerer med at de har med frukt og forskjellige type barer i treningsøktene.

Tidligere skihopper

Før Kim Olav Tråseth ble skiløper var det en annen idrett som han brukte mye tid på. - Jeg var aktiv skihopper tidligere, men jeg mista interessen og slutta. Det ble for tidlig seriøst, gleden ble borte. Og hvis du vil satse på skihopping må du inn på NTG allerede 1. klasse på videregående. Og kostnader vil komme på, så hvis man da er litt usikker er det ikke verdt det.

Foreldre - det viktigste støtteapparatet

Elias bor på Lillehammer og pendler daglig til skole og trening i Gausdal. - Jeg blir ofte med Ole hjem etter skolen for å slippe to turer om dagen, men det blir jo mye kjøring likevel, spesielt på vinterstid når det kan bli både tre og fire turer i uka på Skeikampen, forteller Elias.

Takket være foreldre som stiller opp er transportbehovet løst frem til de selv kan ta lappen om et års tid. Men smøreteam er også kjekt å ha når de har fire par ski som skal preppes og klargjøres. - Far min kan gjerne stå fire-fem timer og smøre ski, forteller Ole. - Men de er glad vi ikke ligger på sofaen da, sier Elias.

Tilhører Vestringen, trener på Skeikampen

Men når dere bruker så mye tid til ski og trening, blir det igjen tid til lekser og kanskje kjærester? - Jo! Markus bekrefter kjapt at det ikke er noe problem. Ikke for Kim Olav heller. Og leksene er overkommelig for alle.

Sponsorer hadde vært fint

Noen fremtidsplaner er ikke helt klare for skiløperne, men Ole har lyst til å søke Politihøyskolen, mens Elias har tenkt på

Forsvaret etter videregående. Inntil videre har de mer enn nok med å trene og ha det artig sammen, støtte hverandre og glede seg over en lang hvit vinter på ski. Helt til slutt, har dere noe mer på hjertet som bør publiseres i Visit Skeikampen? Sponsorer hadde vært fint! – svarer Marcus, og de andre samtykker kjapt med JAA!

Mye tid på sofaen blir det garantert ikke for disse unge menn. Treninger, turrenn og lysløyperenn, program hele uka. De tilhører Vestringen Idrettslag, men hvorfor da reise helt til Skeikampen for å trene? - Vi går lysløyperenn i Vestre og Svatsum, men vi trener på Skeikampen. Der er det flere løyper som alltid er oppkjørt for der har de egne maskiner. Mens i Vestre må de dele maskiner med andre klubber og da er ikke alltid løypene oppkjørt i helgene.

- Når vi kjører intervaller er det intet snakk!

Hva er treningsopplegget på Skeikampen? - Vi går mest på tid, og vi skiller mellom intervall og langkjøring. Innover Peer Gyntvegen er det variert og fint. Som regel går vi minst ti kilometer, eller det kan bli en tur til Fagerhøy. Men når vi kjører intervaller går det unna og da er det intet snakk! Det er et godt tegn, sier Ole.

Skismører fra landslaget som trener Marcus trekker frem at de setter stor pris på treneren deres Nils Einar Dalane som hjelper dem med treningsopplegget. Nils Einar er også lærer på idrettslinja, og han har mange års erfaring som skismører på landslaget.

Ungdom faller fra konkurranseidretten – tidligere nå enn før

Fra venstre: Marcus Midtenget, Elias Huser Lien, Ole Øyhaugen og Kim Olav Tråseth

Oppland Skikrets v/administrasjonssjef Ellie Lein kan fortelle at ungdom er yngre nå enn før når de faller fra konkurranseidretten. - Men om de faller fra konkurranseidretten betyr det ikke nødvendigvis at de slutter å trene. Mange begynner gjerne på treningssenter der aldersgrensen er senket til 15 år, før var det 18. For øvrig har idretten en utfordring med at de færreste klubbene har et tilbud for de ungdommene som ikke vil satse fullt fra 13-14-årsalderen. Da spisses mye, og de som bare vi trene for å trene slutter veldig ofte fordi det blir for seriøst. Der har idretten en jobb å gjøre...

Vil du følge Team Taåt på Instagram? #teamtaaat 13

Den første skituren Det er noe med sesongens første skitur. Ikke at treningsutbyttet nødvendigvis er størst, ikke at det er finest vær og sant å si er det sjelden man trenger solkrem. Likevel er det magisk. Av Anders Lindstad

Så også i år. Vi skriver oktober, og i lavlandet kommer det nedbør som iblant ser ut som snø, men som ved nærmere undersøkelser fungerer som regn. På bakken blir det verdiløst kliss som ikke duger til annet enn å gjøre deg våt på beina. Men bildene fra fjellet viser noe annet. Der legger snøen seg som et hvitt, uberørt teppe over høstfargene. Midt gjennom det uberørte hvite skjærer et spor. Eller i det minste en trasé.

Der og da endres planen om intervall på mølla eller innendørs styrketrening. I bildeteksten står det riktignok noe om vind og at traseen kjøres for «å fange» så mye snø som mulig. Det settes ikke spor. Du vet at tredemølla ville gitt bedre treningseffekt og en behageligere opplevelse.

Likevel.

Likevel er det fram med grusskiene som ikke har sett smurning på flere år. De som brukes før det er skiføre og etter at skiføret har forsvunnet. Hva er det egentlig under dem? Årets første skitur kjennetegnes av at det er bedre glid med bilen på veien enn med skiene i løypa. Hva er det egentlig med de skiene? Hva er det med den første snøen på veien? Eller er det formen? Langrennsformen? Kan det være at dette mer eller mindre velkoordinerte bevegelsesmønsteret, denne aktiviteten som krever både styrke, smidighet, takt, balanse, koordinasjon og kondisjon må læres hvert år? Det gikk jo 14

så uendelig lett på de siste skareturene i mai…

Likevel.

Når vi endelig er på plass på Skei er cordfløyelsmønsteret etter tråkkemaskina borte, snøen pisker i ansiktet og vinden truer med å blåse deg over ende. Likevel kjenner du at du smiler. Ikke et treningsstudio i verden kunne gitt deg samme følelsen. Motbakken opp Peer Gynt-vegen er brattere enn i fjor, hodelykta går tom for strøm og skiene er like dårlige oppover som nedover. Akkurat det gjør ingenting. Det blir mange muligheter for å rette på ski, langrennsform og lykt. For turen har gitt et slags indre jubelbrus. Skisesongen er i gang. Det er noe med sesongens første skitur.

JULEPROGRAM

THON SKEIKAMPEN RESORT

Julen hos oss er spekket med aktiviteter for store og små! Kanefart, kjelkekjøring, kveldkjøring, bingo, quiz, barnefilmer kaffe og julekaker for å nevne noe. I tillegg finner du alle våre faste aktiviteter ute og inne. Utfyllende juleprogram finner du www.skeikampen.no

RT I ROBE

VELVÆRE

ED KA OW M H S T STOR

NYTTÅRSRENN

BADING FOR LITEN OG STOR PÅ THON HOTEL SKEIK AMPEN

SKIINSTRUKTØR

MORO I ALPINBAKK

AFTERSKI

PER VÅRE PERSONLIGE TRENERE HJEL DEG MED SKIFERDIGHETENE

EN FOR ALLE

KANEFART

ON

KAFE PÅ TH PÅ NYSTUA & ÅPEN N PE HOTEL SKEIKAM

IDYLLISK TUR MED

HEST OG SLEDE

Skeikampen Alpinsenter - Thon Austlid Fjellstue - Thon Hotel Skeikampen Telefon: 61 28 50 00 - booking@skeikampen.no Følg Thon Skeikampen Resort på Facebook og hold deg oppdatert om våre aktiviteter. 15

På Skei kan vi velge mellom en rekke mosjonsarrangement hele året. Årets første er Skeikampenrennet. Jeg har tenkt å delta – og jeg har tenkt å skrive om forberedelsene på bloggen til Visit Skeikampen.

fra myndighetene. Men noen ganger er det vanskelig å komme seg ut – eller å komme i gang. For min del fungerer det

Foto: Torgei Fenstad

Bli med på Skeikampenrennet

godt å ha noe å trene mot. På Skei er det en rekke arrangement, og kanskje kan deltakelse i Skeikampenrennet også inspirere til deltakelse på Kjølen Hematt på ski, i Bukkerittet på sykkel, til Skeikampen Rundt på beina og til motbakkeløpet Skeikampen Opp.

Konkurranseklasser og mosjonsklasser

Noen liker godt å konkurrere og synes sluttider er viktig. Andre er ikke så opptatt av det. Uansett er det fint å ha mål. De som liker konkurranse, kan kanskje utfordre en venn, en nabo eller resten av familien. Dette gir litt ekstra motivasjon til treningsturene – særlig om man har en passende premie til vinneren. Det kan for eksempel være å invitere til en hyggelig afterskimiddag etter konkurransen hvor det hele oppsummeres. Jeg har vært med på noen slike, og det er ofte en del snakk om ski som ikke var optimale, dagsform som sviktet og litt forkjølelse i forkant av konkurransen….

Av Anders Lindstad

Rennet arrangeres denne sesongen for sjette gang. Rennet har klasse for alle turløpere fra 15 år og oppover. Rennet arrangeres 6. januar. Løypetraseen er ca 27 km, rennet går i klassisk stil i lett variert terreng, med fine omgivelser og gode spor, i området Skei – Austlid – Olstadrunden. Det er fellesstart, med seeding etter forventet sluttid. På denne måten får alle starte med løpere på cirka samme nivå.

Foto: Torgei Fenstad

På www.visitskeikampen.no/blogg vil du kunne følge forberedelsene til rennet, og kanskje en liten oppsummering etterpå – om alt går bra. Planen er at det jevnlig kommer saker om hvordan man kan forberede seg til dette rennet – for eksempel gjennom trening, utstyrstips, smøretips etc.

Flere mosjonsarrangement

Vi vet at vi bør trene mer. Minst en halv times fysisk aktivitet hver dag er rådet 16

Selv er jeg utfordret av min sønn på Birken. Det smerter naturligvis å innse det, men han slo meg faktisk på Birkebeinerløpet. I mars blir det revansje. Etter at jeg har gått både Skeikampenrennet og Kjølen Hematt er jeg sikker på at han skal slite med å slå meg på Birkebeinerrennet. På ski har jeg planer om å sette ham på plass. Om ikke han også blir med på de to rennene på Skei, da…

JUL PÅ AULESTAD

FØRJULSHELG Ø G FOR HELE FAMILIEN M

Foto: Rune Renè Kristiansen

JULEBY

KUNSTIG

Julebyen • Torsdag 30. november: Julegateåpning fra kl. 17 sør i gågata, åpent til kl. 22 • Lørdag 9. desember: Julemarked åpent til kl. 18 • Fredag 15. desember: Kveldsåpent til kl. 22

te • Julepyntet dikterhjem • Aktiviteter for o barna • Salgsboder med husflid og lokal m mat fé • Å Åpen kkafé I samarbeid med Aulestads venner, Gausdal Husflidslag g og Gausdal Quiltelag. a

• Lørdag 9., 16. og 23. desember: Åpent kl. 10 - 18 • Søndag 10. og 17. desember: Åpent kl. 14 - 18 • Hverdager 18.-22. des.: Åpent kl. 09 - 21 • Julaften .................. stengt • Romjula .......... kl. 10 - 18 • Nyttårsaften ......... stengt

aulestad.no BJØRNSTJERNE BJØRNSONS S HJEM

www.lillehammersentrum.no • Følg oss på

ÅPNINGSTIDER / OPENING HOURS Mandag - onsdag / Monday-Wednesday 10.00 - 17.00 Torsdag - fredag / Thursday-Friday 10.00 - 20.00 Lørdag / Saturday 10.00 - 16.00 Her finner du smørebu, museum, kafé, et stort utvalg staver, skivoks og tilbehør fra Swix og Toko, sykler fra HardRocx, tekstiler fra Swix, Ulvang og Lundhags, klubbtøy fra Original og Outlet butikk.

GØY Å BADE

Welcome to our activity shop! Visit our waxing cabin, museum and coffee shop. You can find a large variety of poles, ski waxes and tools from Swix and Toko, HardRocx bikes, Swix, Ulvang and Lundhags apparel, team collections from Original and our Outlet store.

• Vannsklie • 25-metersbasseng • Varmebasseng • Barnebasseng • Boblebad

BELIGGENHET / LOCATION Blåswixvegen 5, 2624 Lillehammer. BIL: E6 avkjøring nr. 83 til Gausdal, RV 255. BY CAR: E6 exit #83 to Gausdal, Highway 255.

• Vanngrotte • Badstue • Dampbadstue • Servering

ÅPNINGSTIDER

Mandag - fredag.......... 13 - 21 Lørdag og søndag ...... 10 - 18

Skoleferier se www.jorekstad.no

Tlf. 61 05 70 60

www.jorekstad.no 17

Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen

9. OG 10 9 10. DESEMBER KL 11 11.00–17.00 00–17 00

LILLEHAMME ER

Det originale kafébygget ved skiheisen

Ski–In–Bar

Foto: Åse Kari Gravråk

Av Åse Kari Gravråk

HISTORISK TILBAKEBLIKK: Initiativtaker Andersen og arkitekt Hovig

Året er 1960 og skiheisen har allerede vært i drift i ett år da hotelleier på Skeikampen Høyfjellshotell Alf Christian Andersen ser behovet for kafé og varmestue i skibakken. Han kontakter arkitekten Jan Inge Hovig som får oppdraget med å tegne bygningen. Hovigs dristige og formsterke arkitektur setter preg på kafébygget på Skeikampen.

Inspirasjon av USA, Sveits og Japan For øvrig ble det Ishavskatedralen i Tromsø (1965) og Messehallen på Sjølyst (1962) som ble to av Hovigs mens kjente verk. Arkitekturen var kanskje særlig inspirert av USA, Sveits og Japan. I 1977 giftet Hovig seg med Ingrid Espelid, men bare en uke etter bryllupet døde han av hjerteinfarkt 57 år gammel.

After ski og dans til levende musikk

Tidligere direktør ved Gausdal Høyfjellshotell, Andreas Smith-Erichsen, kan fortelle at han og kona Lise dro i gang dans til levende musikk på Ski-In-Bar i 1965. Komplett danseband med instru-

menter og det hele ble kjørt med scooter opp og ned fra hotellet. - Du vet, folk stod ute på verandaen og kikka inn gjennom vindu, de trodde vel vi var gærne, ler Smith-Erichsen på telefonen med Visit Skeikampen. - Vi holdt det gående hver lørdagsefta i 3-4 år.

Jukeboks og Flipper

Etter at dansebandet pakket ned instrumentene og forsvant på scooter fra Ski-In-Bar, ble jukeboksen en god erstatning. Låter fra Boney M, Stones, Abba og Michael Jackson runget ut i lokalet de neste tiårene mens kafégjestene trampa rundt på skifergulvet med pølse i den ene hånda og cola i den andre. Flipperspillet i kjeller´n blinka og plinga mens den sølvfarga kula spratt rundt omkring i full fart under glasslokket. Høye stemmer, latter og sigarettrøyk fylte lokalet, og etter en halvtimes avbrekk fra slalombakken var varmen tilbake i fingre og tær. Så var det ut igjen til ny økt bakken.

Mange drivere

Thon kom på banen i 1987 og er fortsatt eier. Driverne har vært mange opp gjen18

nom årene og tidens tann har etter hvert satt sitt preg på bygget. I 2016 tok Espen Nylende og Mensur Gerzic over kafédriften. Sommeren 2017 begynte de å pusse opp lokalene.

Mensur Gerzic og Espen Nylende

Femtisju år etter at bygget sto ferdig møter Visit Skeikampens utsendte en opplagt Mensur Gerzic inne på Ski-In-Bar, som akkurat da ligner mer på et snekkerverksted enn kafé. Den tidligere kokken har travle dager med maling og oppussing, her trengs et skikkelig løft! - Nå maler vi og fornyer alt, men skifergulvet skal bestå, sier Gerzic. Det skal bli fresht og fint. Vi har planer om nyåpning 1. juledag, deretter åpent onsdag-søndag på dagtid, evt. utleie til selskaper etter hvert.

Pizza og burger for ungdommen

- Dette skal være et sted for ungdom rundt 14-20 år. De vil ha pizza og burger, det er ikke til å komme fra! Det er enkelt, kjapt og en sikker vinner. Her er det rett inn å få seg en burger og brus og rett ut igjen for å kjøre, forteller Gerzic. Nystua som han også driver sammen med

God tur til topps!

På ski med stil.

Mensur Gerzic gleder seg til ny sesong på Ski-In-Bar.

kompanjongen Espen Nylende har et annet matkonsept som er mer retta mot familiefolk med småunger. - Der slapper de litt mer av og vil gjerne ha sveler, vafler og lokal mat som for eksempel Gudbrandsdalskål.

Da bodde jeg på jobb og hjemme hos mamma og pappa.

Skeikampen, Kvitfjell, Fåvang og Lyngør

I tillegg til Nystua og Ski-In-Bar drifter Nylende og Gerzic to serveringssteder i Kvitfjell og ett i Fåvang. Ikke nok med det. Når snøen smelter og alpinistene forsvinner så drar kompanjongene til Lyngør og serverer fiskesuppe på Seilmakerfruens Kro (!) Men hva er det som er drivkraften bak all denne aktiviteten? - Ingen dager er like, jeg møter mange forskjellige folk hver eneste dag, det liker jeg. Det er ingen 8-16 jobb, og selv om det er mange utfordringer er det akkurat det som er moro. Koser meg med utfordringer. Når alt går på skinner blir det faktisk litt kjedelig. Jeg hadde tidlig et mål om å drive et eget sted og stå på egne bein, det har jeg klart. Men det var ikke mye lønn i starten!

Økonomi og kvalitet

- Vi er nødt til å tenke økonomi hele tida. Samtidig må vi ha fokus på kvalitet så folk blir fornøyd. Heldigvis har vi flinke folk i staben. Vi har opparbeidet oss et stort nettverk og finner de fleste arbeidsfolka våre der, forteller Gerzic. Om det blir levende musikk igjen på Ski-In-Bar gjenstår å se. Men et levende serveringssted blir det uten tvil når vinteren har lagt seg og slalomkjørerne vil ha pause fra bakken og mat i kroppen. Sigarettrøyken i lokalet fikk Dagfinn Høybråten slutt på i 2004, og flipperspill og jukeboks har trolig blitt byttet ut med digitale spill og Spotify i 2017. Tidene forandrer seg og en enorm utvikling har skjedd på Skeikampen, men Ski-In-Bar består med sitt opprinnelige arkitektoniske særpreg. Akkurat som Andersen og Hovig bestemte i 1960.

19

Travle dager med maling og oppussing.

2255 års års eerfaring rfaring iinnen nnen ttømrerfaget ømrerfaget Kvalitetsmessig utført håndverk

DIN RØRLEGGER I GAUSDAL! Rørleggertjenester Gassinstallasjoner Modernisering Varmeanlegg Varmepumper Sanitæranlegg Sentralstøvsuger

Vi tar på oss både store og små oppdrag, og ordner byggesøknaden for deg. t /ZCZHH t 5JMCZHH t 7ÌUSPN

Ta kontakt med

Tlf: 957 87 998 noreng@bbnett.no

Arne 976 74 737 - Jon Arild 906 36 980 3bygg@arne-medby.no

www.3bygg.org

Stuttreiste

JULETREE d gsste l a s t .Bru rt u til Vå ircle K) Seg n e m m v/C Velko lstadlåven ( a v/Seg : : ember r s e e d d i . t 23 gs åPnin 12. - fredag .00-17.00 0 g 1 Tirsda ver dag kl. h t ran Åpen r lledelg produsente e j f t r e s e l u a a lok nprod • Ege nlig gran fr g kornband og va juletrefot o yfiks • Eas

efine Kjemnpband! kor

Rin Vi leg og bes vere till! r på døra

FOR BESTILLING/RESERVASJON, Kontakt juletresjef - Ola Fyksen • Tlf. 900 52 815 20

Best mulig skitur:

Hva har du smurt med?

Skiturer er en viktig del av vinterhyttelivet på Skei. Og uten å bli beskyldt for å lure folk til å kjøpe mer utstyr og smurning enn man trenger: Utstyret og smurningen kan være avgjørende for om skituren ble drøm eller mareritt. Av Anders Lindstad

På Skei er det imidlertid kort vei til kyndig veiledning. Du kan til og med få teste en del forskjellig utstyr før du bestemmer deg. Dessuten kan du få hjelp til det mange langrennsmammaer, -pappaer, -turkamerater og -trenere i blant vet at er en utfordring – skismurning. På Sport1 Skeikampen vil du i vinter møte ansatte med god lokalkunnskap og interesse for ski. Mari Nordlunde gikk ut fra Norge Toppidrettsgymnas på Lillehammer i vår, og satser nå for fullt på ski. Hans Christian Lørken er også godt kjent i løypene på Skei, og selv om fotball er hovedidretten deltar han gjerne i turrenn på ski. Han er dessuten en habil freeskikjører og har vunnet klassen sin i Vintertriatlon på Skei. Begge to har skiinteresse og -kunnskap som vil komme Skeikampengjester til gode.

Felleski eller ikke felleski?

That’s the question… Det høres jo helt fantastisk ut å kunne klare seg uten smur-

ning, men kan virkelig felleski hamle opp med godt preparerte klassiskski? Om du er nysgjerrig på dette, kan du nå få svaret på om dette passer for deg. Sport1 oppretter nemlig en teststasjon på deres butikk på Skeikampen hvor du kan komme innom for å prøve felleski. Sport1 vil naturligvis også bidra med smøretips til konkurranser som Skeikampenrennet og Kjølen Hematt, men de er også glade for å kunne dele tips og råd til «vanlige» skiløpere på søndagstur eller treningstur. For uansett hva målet med skituren er; godt feste og god glid gjør skituren til en langt mer behagelig opplevelse.

Skeistua: Smøretips, utstyrstesting og rømmegrøt

Sport1 er naturligvis ikke de eneste som kan noe om skiutstyr og skismurning på Skei. Driverne av Skeistua kombinerer det å drive en av landets beste butikker på langrennsutstyr og en av landets koseligste kafeer i på et av landets mest snøsikre steder. Det må jo være en perfekt kombinasjon. Kan vi så bestille rømmegrøt, to vafler og kaffe til dessert og et par spesialutplukkede racingski nå i desember? - Ja, og legg gjerne til en skisamling med teknikktrening i samme bestilling, svarer Roar Thorrud, en av driverne på Skeistua og eier av Milslukern Sport i Oslo. Nytt av året er at de vil forsøke å legge ut 21

smøretips på nettsiden til Skeistua hver lørdag.

Smørebod, skitesting og skitips

Langrennsløpere er en kundegruppe Roar kjenner godt. I hans vanlige «hverdagsjobb» er han daglig leder på Milslukern sport – en av landets aller mest anerkjente butikker for ski og skiutstyr. Dette kan selvsagt de som besøker Skeistua nyte godt av – her kan du få smøretips og eventuelt låne smørebod med både smørebukker og smørejern. - Vi har til og med ski som folk kan få teste. Mange er nysgjerrige på ski med innebygde feller, og vi har flere par med ski som folk kan prøve, sier Thorrud. Skeistua er en populær plass både for en kakao midt på dagen og for et hyggelig treff på ettermiddagen. Stedet har alle rettigheter, og afterskien samler skifolk av alle slag. Med de fine langrennsmulighetene rett utenfor døra på både hytter og Skeistua er det naturlig med langrennsfokus. De arrangerer egne treningssamlinger, og kan på bestilling ordne teknikkurs i langrenn for de som ønsker det. - Skeikampen har et fantastisk langrennsterreng, og det er stadig flere som oppdager at dette området. Lang vinter, godt preparerte og varierte løyper med mulighet for å gå på fjellet i finvær og litt mer skjermet i skogen i dårlig vær er sikker vinneroppskrift. Vi har stor tro på at dette vil utvikle seg positivt videre framover, avslutter Thorrud.

Skeikampen Marked SA Skei kampen SKEIKAMPEN MARKED er en sammenslutning av næringsaktører, grunneiere og utbyggere på Skeikampen. Målet er at aktørene skal få større gjennomslag ved at de står samlet om felles markedsføring, og at de på denne måten kan få fram alt det positive som skjer i området. Selskapets formål er å markedsføre og indirekte selge hele Skeikampen som en reiselivsdestinasjon ut i fra en årlig markeds- og aktivitetsplan.

l?tt e d n a i t r bli Intererssete40-talls asndteilleflr ere.

Andelseierne i Skeikampen Marked SA bidrar med markedsføringsmidler til å promotere Skeikampen, og alle er velkommen til å kjøpe andel.

s a et Til nå ht, og det er pldlae seg til sty:r kjøp te kan me rked SA til r a t In eresseSkeikampen M penbooking.no r o f skeikam @ e is u lo marie

Skeikampen anbefaler sine andelseiere:

Blålyng AS

Gustav Gudbrandsen Sport AS

Medby AS

Ivar Rusten

Hilde Hovsengen Chutko AS

Skogvang Installasjonsforretning AS

www.skeikampen.no......... Drift av Skeikampen Resort ivrusten@bbnett.no..............................Utleie av hytte

Skei Hyttetjenester DA

ivrusten@bbnett.no...........................Service av hytter

Blåtimen AS

espen@prokonmat.no.............. Gave- og interiørbutikk

Skeikampen Hytter - service & utleie

www.skeikampen-hytter.no ...... Utleie og service av hytter

Gausdalutbyggerne AS

www.jora-bygg.no ............. Salg av byggeklare tomter

J & K Johnsen

www.jogk-johnsen.no . Rørlegger-blikkenslager-murer

Jøra Bygg AS

www.jora-bygg.no ................................ Snekkerfirma

Skeikampen Dagligvare AS

www.joker.no .................................Joker Skeikampen

Oddvar Hagen Gartneri & Blomster AS

www.gartnerhagen.no........ Salg av blomster og gaver

Gausdal Landhandleri AS

www.gaus.no................................ Salg av byggevarer

AS Høifjeldssanatoriet i Gausdal

www.skeicaravan.no ..........Skei Caravan campingplass

Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS

www.btsg.no ........................................ Snekkerfirma

Arne Nyheim Rørleggerservice AS

www.arne-nyheim.no..................................Rørlegger

Ellen & Franz Skiutleie v/Stein Høgsveen

www.sport1.no ...................................... Sportsbutikk www.rema.no ........................................... Rema 1000

Sigurd og Ola Grimstad AS

www.grimstadas.no ......................... Transportselskap

Kankerud Fjelltak AS

Tel. 41561030/61223690 .................... Salg av strøsand

Gausa AS

www.gausa.no...................................... Snekkerfirma

Skei Seter DA

www.skeiseter.no................................Utleie av hytter

Ola Fyksen

olafykse@bbnett.no ........... Grunneier/salg av juletrær

Segalstad Seter AS

www.segalstad-seter.no........................Campingplass

3 Bygg Gausdal AS

www.3bygg.org .................................... Snekkerfirma

Gausdal Drosjesentral DA

www.drosja.no.......................................Drosjesentral

Skei Golfklubb

www.skeigolf.no ......................................... Golfklubb

Arve Gudbrand Blihovde

gudbrand@skeiseter.no .......Grunneier/utleie av hytter

Hans O. Seielstad

seiels@online.no ..................... Grunneier/hytteservice

Skei Appartement AS

www.skeiappartement.no ...................Utleie av hytter

Eminent Eiendomsmegling Lillehammer AS

www.privatmegleren.no .................. Eiendomsmegler

www.ellenogfranz.no................................... Skiutleie

22

www.medby-as.no ......................................Rørlegger www.skogvang.no.............. Elektriker og Expertbutikk

IGT A/S

www.igt.no..................................... Grafiske tjenester

Gausdal Turbuss

www.gausdalturbuss.no.............................. Transport

Statoil Autosenter AS

trond.andreassen@statoilfuelretail.com........Bensinst.

Skeikampen Fritidseiendommer SA

www.skeikampeneiendom.no ......Salg av hyttetomter

Gausdal Næringsforum

www.gausdalnf.no ...................Forum for næringslivet

Segalstad Seter

E-post: absolbar@absolbar.com ............................Kafé

Dråpen Bar

E-post: absolbar@absolbar.com ............................. Bar

Løype Anleggsdrift AS

E-post: aanung@loype.no.....................Bygg og anlegg

Skei Booking AS

E-post: marielouise@skeikampenbooking.no.....Vask og utleie

Fargerike Gausdal

E-post: geir@karlsenfargehandel.no............ Farger og interiør

Horten Utvikling AS (Blåne hytter)

E-post: oao@hortenutvikling.no ................................... Hytter

AGN Rør AS

E-post: noreng@bbnett.no.......................................Rørlegger

VI HAR JULEGAVEN SOM VARER

Storgata 47 | 61 26 70 70 23

Foto: Jørgen Skaug

Dreaming of a white Christmas? Tekst: Anders Lindstad

Både juleforberedelser og julefeiring er best på Skeikampen. Velkommen til juledrømmen! Stadig flere oppdager gleden ved å feire jul og nyttår på fjellet – enten i egen hytte, leid hytte eller leilighet eller på hotell. Skei og Lillehammer byr på unike muligheter både når det gjelder forberedelser til julehøytiden og selve julefeiringen.

Førjulsarrangement:

Helgen 9. og 10. desember:

Jul på Aulestad Kombiner muligheten til å kjøpe unike julegaver med et museumsbesøk på Aulestad. Her kan du besøke et julepyntet dikterhjem, være med på eventyrstunder og verksted for barn og besøke julemarkedets salgsboder.

Bjørnsons hjem er pyntet til jul

Bjørnstjerne Bjørnson og hans Karoline

Juleforberedelser

La ikke julegaveinnkjøp og forberedelser ta knekken på julegleden. Juleforberedelsene kan nemlig foregå langt fra byens ståk og larm, som det heter i sangen. I Gausdal og i Lillehammer kan du finne unike og originale julegaver – handlet i omgivelser som oser av julestemning. Julemarkeder er det både på Maihaugen og i Gausdal, og lokale butikker, gallerier og utsalg byr på gaver som du garantert ikke finner overalt. hadde i sin tid tradisjonsrike julefeiringer med store forberedelser, mange gjester og mengder av deilig julemat. Aulestad var pyntet til høytiden både inne og ute. Her kan du oppleve historisk atmosfære, delta på juleomvisninger i hjemmet, og sikre deg flotte julegaver og mat fra lokale produsenter.

Salgsboder med husflidsvarer og lokal mat

Både ute og inne blir det julemarked med boder med forskjellige håndverksog husflidsprodukter, og fristende mat fra lokale produsenter. Det er fri inngang til

24

Gi bort en opplevelse

Vi har for mange ting. I hvert fall de fleste av oss. Men hvor mange har fått en time eller to med en skiinstruktør, en overnatting under åpen himmel eller en trugetur i nattmørket med bålstekte pinnebrød eller kakao under stjernehimmelen? Her snakker vi kortreiste og miljøvennlige gaver – som i tillegg er langt mer minneverdige enn mange mer materialistiske ting.

julemarkedet med salgsboder og kafeer. Museumsbillett til omvisning og eventyrstund i Bjørnstjerne Bjørnsons hjem kjøpes i Dikterportalen. Her ligger alt an til en stemningsfull atmosfære og flott førjulsstemning i vakre og historiske omgivelser. Arrangementet er et samarbeid mellom museet, Aulestads venner, Gausdal Husflidslag og Gausdal Quiltelag. Julemarkedet arrangeres andre helgen i desember: Lørdag 09. desember - Søndag 10. desember kl. 11.00 - 17.00

Første helgen i desember:

Julemarked på Maihaugen og julegateåpning i Lillehammer Maihaugens julemarked er et must for mange hytteeiere i regionen. Den første helgen i desember er det både julemarked på Maihaugen og Julegateåpning i den stemningsfulle Storgata i Lillehammer. Om du har lyst på en førjulstur til Lillehammer, er dette helgen du bør velge. På Maihaugens tradisjonsrike julemarked får du den gode, gamle julestemningen. Lysene er tent i de historiske husene, der du får oppleve juleforberedelser som i gamle dager. Besøk julepyntede hus som viser hvordan julepynten har utviklet seg. Selve markedet består av mer enn 120 salgsboder med store mengder håndverks- og husflidsprodukter, fristende mat og andre julevarer. Fellesnevner er kvalitet. Her kan du finne de virkelig spesielle julegavene.

Maihaugens juletre pyntes av ulike kunstnere eller designere hvert år. Hvem som får æren av å pynte treet i år vil bli offentliggjort når markedet nærmer seg. Salgsbodene er åpne lørdag kl. 11-18 og søndag kl. 11-17. Maihaugen anbefaler å være her i skumringstimen. Det er helt spesiell stemning når lyktene tennes!

Det anbefales å kjøpe billetter til julemarkedet på forhånd via E-billett. Slik slipper du kø i billettluken. Gå inn på www.maihaugen.no for informasjon om alle førjulsog juleaktiviteter. Maihaugens julemarked har følgende åpningstider: Lørdag 02. desember: kl. 11-18 Søndag 03. desember: kl. 11-17

Aktiviteter

Maihaugens julemarked er mer enn handel. Her er det aktiviteter som sang, musikk, juleverksted, pepperkakebaking, kanefart, spikking, spinning, julekortfotografering, fjøsbesøk og mye mer. I tillegg kan besøkende få møte hester og folk fra Birkebeinerfilmen.

– din totalleverandør av elektrotjenester! Telefon 61 22 66 99

•• www.skogvang.no 25

Spennende planer for Skei sentrum Av Anders Lindstad

Betydelig opprusting av uteområder, et sentrum med vinterbrøytet gågate og torg, bedre trafikkløsninger, nye leilighetsbygg med inntil 430 leiligheter og nye parkeringsplasser med tilbringerheis opp til alpinbakken. Dette er noen av elementene i Olav Thon Gruppens nye planer for sentrum av Skei. Planområdet omfatter utbyggingsområdet rundt Velkomstsenteret samt nødvendig areal for parkering, gang- og sykkelveg og skiløypekryssing. Det har vært knyttet stor spenning til disse planene, og det var mange interesserte som møtte opp på presentasjonen av dette i Gausdal i midten av oktober. - Formålet med den nye reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling av det sentrale området ved skibakken med høyere arealutnyttelse enn i dag. Dette innebærer bygging av nye fritidsleiligheter tilrettelagt for utleie, fortalte Jarle Brunsell, prosjektutvikler i Olav Thon Gruppen. Selve presentasjonen var todelt. Første del var et medvirkningsmøte med ungdom og idrettslag som er opptatt av aktiviteter i området. Her stilte både ungdomsrådet og elevrådet opp, og her kom det forskjellige spørsmål og innspill knyttet til ungdommens bruk av området. Deretter var det presentasjon av planen og prosessen videre med andre interessenter.

Positivt for området

Hele prosjektet vil bidra til å bygge opp og styrke Skei som reiselivsdestinasjon. - Mer aktivitet, flere tilbud og bedre miljø var stikkord som gikk igjen. Dette vil komme både nåværende hytteeiere og andre gjester på Skei til gode, sa Brunsell blant annet. Dette synet fikk støtte hos gausdalsordfører Hans Oddvar Høistad. Han fortalte at det har vært god kommunikasjon mellom kommunen og utbygger, og han syntes det som ble presentert var veldig positivt. - Skei og utviklingen der er viktig for Gausdal kommune. Vi er glade for at vi

har en aktør som har muskler til å utvikle destinasjonen videre. Jeg tror dette kan gi et veldig hyggelig sentrum, og det er positivt at det er lagt til rette for så mye aktivitet. Dette er bra for både hytteeiere og for hele lokalsamfunnet, sa ordføreren etter presentasjonen.

tillegg legges det opp til planskilt kryssing av Peer Gyntvegen for skiløypa.

Av småpraten etter at presentasjonen var over, virket dette til å være gjennomgangstonen blant mange av dem som hadde møtt opp.

En gjennomgående sentrumsakse for gående og syklende med et tilliggende torg og aktivitetsplass vil styrke sentrumsfølelsen i området. Planen innebærer næringsdrift og serveringssteder på grunnplanet i bygningene som ligger langs sentrumsaksen.

Oppfordrer til å komme med innspill

Olav Thon Gruppens rådgiver i arbeidet med planleggingen, Gunnar Bratheim fra Multikonsult, fortalte om arbeidet så langt, og hvordan den videre prosessen går. Der jobber de med kunnskapsinnhenting og analyse, samt at de utarbeider planforslag og konsekvensutredninger. Snart legges planene ut for høring - Vi satser mye på dette prosjektet, og vi opplever at vi har en god dialog med kommunen. Nå skal planen ut på offentlig høring, og vi ønsker videre dialog med alle interessenter. Skriv brev og kom med innspill, oppfordret Jarle Brunsell.

Bedre trafikkløsninger

I tillegg til bedre arealutnyttelse, er det et klart mål å skape bedre trafikkløsninger – både for gående, syklende og bilister. Det planlegges nye parkeringsløsninger med tilbringerheis, og ikke minst ligger det inne planer om ny gang og sykkelvei langs Peer Gyntvegen. Langrennsløypene forbedres ved at løypene legges om i bunnen av alpinanlegget for å skille gangtrafikk og skiløpere. I 26

Eksisterende alpinbakker berøres ikke av ny plan, men som nevnt planlegges det en ny tilbringerheis fra ny utfartsparkering og fra Fjellandsbyen.

Gode tilbakemeldinger

På informasjonsmøtet i oktober var kommentarene og spørsmålene fra salen var i all hovedsak svært positive. I spørsmålsrunden etter presentasjonen var de fleste opptatt av tidsperspektivet på dette. Flere av tilhørerne pekte på at det var viktig å komme i gang, og ville gjerne vite mer om tidsperspektivet her. Brunsell la vekt på at dette har høy prioritet i Olav Thon Gruppen, og at de ønsker å komme i gang så snart som mulig. - Hele prosjektet har kanskje et tiårsperspektiv, men vi setter i gang så fort som mulig, forsikret prosjektutvikleren. Prosessen går nå videre ved at utbygger arbeider videre med planene før de fremmes for kommunen i løpet av høsten. Selve presentasjonen finnes på

http://www.gausdal.kommune.no/getfile. php/3962492.1852.ki7s7mlzpwl7mq/Informasj onsm%C3%B8te+OTG+Skeikampen.pdf

EKTE LIDENSKAP KOMMER AV SEG SELV - spesielt når du får det riktige utstyret!

Foto: Salomon / Vegard Breie

I vår butikk har vi stor lidenskap og sterk kjærlighet til sportsfaget. Vi har de beste merkevarene, et lokalt tilpasset utvalg, topp moderne slipeverksted og solid fagkunskap - og aller mest har vi et hjerte for ekte sport.

Følg oss på:

ntrum!

ta i se - du finner oss i i Kirkega

Sport 1 Lillehammer Kirkegata 55 tlf: 61 24 70 70 www.sportweb.no

Åpningstider: Hverdager: 09:00-18:00 Torsdag: 09:00-19:00 Lørdag: 09:00-16:00

27

Balle Hagen i en av yndlingsmaskinene: Pisten Bully. Det er ikke få timer han har bak rattet her.

Ballehagen in person Av Ragnhild Moen Holø

SKEI: Du har kanskje hørt om ham? Han er oppe i otta, legger langrennsspor rettere enn trikkeskinner, og knipser så fine bilder av soloppgangen at man rent mister pusten. Bli bedre kjent med Knut Erik «Balle» Hagen.

ham og få svar i andre enden, men det går sjelden lenger, det heller.

- Hei!, sier plutselig en stemme innerst i verkstedet, etter at jeg har gått rundt og kikket, lett og ropt «hallo» i noen minutter.

I stedet begynte Balle å legge ut bilder og informasjon om vær og føre på Instagram og Facebook. Det ble kjempepopulært, og instagramkontoen har nå over 2000 følgere. Det går i grønne golfplener om sommeren, og strigla trikkeskinner om vinteren. Og slikt no’, det liker folk, særlig når man topper det med idylliske soloppganger og frisk fjellutsikt.

Han har det med å dukke opp når han er klar for det, Balle Hagen. Han har ifølge seg selv aldri blitt intervjua før heller, bortsett fra et telefonintervju med lokalavisa for mange år siden. Før kunne man ringe

- Det var jo mange som ringte for å få siste nytt om vær og føre inne på fjellet, men du vet, da de ansatte i resepsjonene begynte å gi ut nummeret mitt til gjestene, ble det for drøyt. Da måtte jeg bytte nummer. Det er koselig at folk ringer altså, men du vet, vi får jo ikke gjort noe hvis vi sitter i telefonen støtt, humrer Balle Hagen.

28

- Ja du vet, vi tar jo bilder der det er fint, såklart, smiler Balle, og legger til at han absolutt ikke er den eneste blant løypekjørerne som tar bilder. - Neida, vi har en slags vaktordning på det også, akkurat som med løypene.

Balle Klorin

Ja, dette kallenavnet til Balle bør vel forklares først som sist. Det var far hans som begynte med det, etter den kjente sketsjen med Harald Heide Steen jr. som konsulent Balle Klorin i Norsk supperåd. Dermed ble gutten hetende det, selv om døpenavnet er det langt mer ordinære Knut Erik. Man slipper i alle fall å lure på hvem det er snakk om! Balle er oppvokst «ni bygden» som han selv kaller det, nærmere bestemt i

Yr.no sjekkes hyppig når du er løypekjører.

Øverbygda. Der gikk han sine barnesko på nå nedlagte Myra skole. Det bar videre til yrkesutdanning og fagbrev som landbruksmekaniker. Han jobba ei stund i anleggsbransjen, men ble lei, og fikk jobb som vaktmester på Austlid. Der begynte han å kjøre løyper med tråkkemaskin.

deler villig tips og triks. Han har høye krav til både seg selv og de andre løypekjørerne på Skei, og helst skal det være «grønn stripe» hver eneste dag. Grønn stripe henviser til den grønne streken på kartet på skisporet.no, som betyr at skiløypene nylig er kjørt.

orden igjen, dabbet det av med trening.

- Jeg lærte av han som må ha vært en av Norges beste løypekjørere, Per Steffensen. Han var en god læremester! Og siden da har jeg ånda for å få til bra spor, forteller en engasjert Balle.

På fjellet skal grønnstripa gjenspeiles i perfekte riller og jevne, gode svinger.

Eller unger, de begynner å bli store, de tre sønnene hans. Alle tre er alpinister, og tilbringer mye tid i bakken på Skei. Der trives derimot ikke Balle særlig godt.

Kampen om det hvite

Nå jobber han hver eneste dag sesongen gjennom for å få til perfekte trikkeskinner i det som må være indrefileten av ekte, norsk vinter. Det er tilhørende krav til gode skiløyper, og det råder det en intens, men kameratslig tone fjellområdene og løypekjørerne imellom. Både på Sjusjøen, Øyerfjellet, Gålå og Kvitjell kjøres det løyper med høy kvalitet, og hver høst er det en kamp om å få til løyper så tidlig som mulig. Den første snøen er dyrebar, og det skal ikke mer enn fem-ti cm med hvitt gull på bakken før det kan tråkkes spor. Yr.no følges med argusøyne, og sjekkes minst ti ganger om dagen. - Vi følger med vettu, vi liker jo ikke at de får snø før oss, gliser Balle, men understreker at det er mer snakk om kameratslig tone enn konkurranse.

Mål om «grønn stripe»

Faktisk er det ofte utveksling av erfaringer, både om maskinpark og annet, og Balle

- Det er viktig å ta seg tid når man skal legge spor. Kjøre jevnt, og ikke slingre. Det er forbud mot å sitte i telefonen når man skal kjøre, da blir det ujevnt og stygt! Alle som har vært med og kjøre løyper ser når det ikke blir bra. Vi får heldigvis gode tilbakemeldinger, de fleste her er gode til å kjøre løyper. Om sommeren fikser Balle golfbanen, og synes det er artig nok, men det er i den mørke årstida det virkelig er «hiven» å være på jobb. Han har nemlig ansvaret for langrennsløypene, og slikt noe, det tar man ikke lett på. Folk skal få så gode løyper som overhodet mulig. - Vi kjører alle løypene hver dag i sesongen. Da er vi ute med to maskiner parallelt, fra klokka 06 om morgenen. Det er jo ikke rart ikke folk vet hvem vi er, for vi er jo inne igjen til folk flest har kommet seg på ski, ler han.

Ryggoperert

Selv verken står eller går han på ski, selv om han begynte å trene etter en ryggoperasjon for mange år siden. Det ble faktisk tre operasjoner, og til slutt ble ryggen avstivet med bolter. Men da ryggen ble i 29

- Det blir liksom ikke til at jeg driver med det. Men jeg liker å fiske, da. Rekorden er en tokilos ørret i Gausa, forteller han, og legger til at han gjerne fisker sammen med ungene.

- Nei, de får ikke meg borti bakken med tråkkemaskin. Det synes jeg er kjedelig. Jeg trives best med langrennsløyper, jeg. Så det er der man altså finner ham, Balle Hagen. I en rød maskin av typen Pisten Bully, susende innover fjellet, med snorrette, perfekte løyper bak seg. Hvem vet, kanskje er han på jakt etter neste, rosa soloppgang? Du får sjekke på Instagram. Hvis du er ekstra heldig, kan du hende du møter på ham «in person». Men da gjelder det å komme seg opp om morran!

FAKTA: • Knut Erik (Balle) Hagen, 46 år • Samboer med Rita, tre sønner • Løypekjører for Skeikampen alpinsenter • Mannen bak kontoen @ballehagen på Instagram

Vurderer du å selge hytte?

Vi er der kundene våre er enten de er på Kvitfjell,

Som kunde hos DNB får du også disse fordelene;

Hafjell, Nordseter, Sjusjøen eller Skeikampen. Vi er lokalkjente, aktive fritidsmeglere med lang erfaring med salg av hytter i ditt område. Ta kontakt i dag og del dine planer med oss, enten du vurderer å selge eller kjøpe fritidseiendom. Vi er klare for å hjelpe deg!

DNB Eiendom Lillehammer Fritid | dnbeiendom.no | Tlf: 48 14 44 00

30

Norges største boligkjøperregister Vi legger ut for markedsføringen – ingen kostnader før endelig sluttoppgjør. Markedets beste digitale markedsføringspakke - Smart Solgt treffer opptil 40 % flere relevante boligkjøpere på nett.

Julegavetips

Julepynt fra Lene Bjerre Dyner og puter: Desembertilbud

til hele familien

Stort utvalg i garn Lekkert sengetøy i mange kvaliteter

Kom og se årets julekolleksjon fra julekalenderen i barne-TV.

Stor gardinavdeling og solavskjerming fra Luxaflex

Halvor Bakkes serie Sengetøy, håndklær, morgenkåper og duftlys.

FAGHANDELEN I LILLEHAMMER post@uldvaren.no

NORGES SPREKESTE MUSEUM Besøk et topp moderne og interaktivt museum som tar deg lekent med på en tidsreise fra antikken til de moderne olympiske leker. Ny utstilling, «PeyongChang 2018» – åpner 15. desember. ol.museum.no

ALLE TIDERS OL-HISTORIE

31

Foto: Ian Brodie m8design.no

Storgata 91, 2609 Lillehammer Tlf: 94160449 facebook.com/safalillehammer Nettside: www.safa.no

www.frisenberg.no er en av Norges største nettbutikker med

GULL- OG SØLV

Hunderfossen

Fa m i l i e d a g m e d fø r j u l s aktiviteter

PRISGARA RANTI A PÅ VÅRE EN-STENS RINGER OG ALLIANSERINGER

SØNDAG

2 1kl.012/.01 0- 15.00

Suverene priser uten å senke kvaliteten. Sammenlign alltid priser med oss!

Inngang kr. 1

FREDAG - LØRDAG

Bruk rabattkode

p 29.-30/12 Romjulsåpen 12.00-15.00 gård kl.Inngang kr. 130,-

HYTTE

i nettbutikken, frisenberg.no, og få 10% rabatt på alle ordinære varer!

*

Bestill hjem eller hent varene i butikken

SStorgt. 74, Lillehammer. Tlf. 61 25 03 36

SesongkortPLUSS 2017 kan benyttes. *Gratis under 2 år

www.frisenberg.no

T VIN

ER

O

SES fra

ER MM

i l g r j y u t legave n e v E -

ST HØ

RT O K NG

SO

, 9 59

kjøp ved

30,-*

fø

17 .12. 9 1 r

FAMILIEPARK

VINTER - SOMMER - HØST

Kjøp på hunderfossen.no 32

Skeikampen Eiendom

Populære Skeikampentomter Skeikampen Eiendom har stadig stor etterspørsel etter og interesse for tomteområder på Skeikampen. Med en fjorårsvinter som bød på utfordringer knyttet til snø og skiføre for mange destinasjoner, er Skeikampens snøsikkerhet noe av det viktigste for mange tomtekjøpere. Av Anders Lindstad

- En lang vintersesong og et snøsikkert område med gode og varierte skimuligheter. Det er noe svært mange av dem som planlegger å bygge seg hytte er opptatt av, sier Ola Idar Løkken i Skeikampen Eiendom. Skeikampen Eiendom er en sammenslutning av om lag 30 grunneiere som har tomter til fritidsboliger til salgs. Målet er å styrke og samkjøre markedsføringen og utviklingen av Skeikampens forskjellige tomteområder. Salget så langt tyder på at de lykkes med markedsføringen, og dette gir igjen behov for å tenke langsiktig i videreutviklingen av nye tomteområder. Så langt i 2017 har grunneiere tilsluttet Skeikampen Eiendom solgt over 60 tomter. - Hytteeiere og andre brukere av Skeikampen er de beste ambassadørene. Mange av de vi selger tomter til har en relasjon til Skeikampen på en eller annen måte. De har gjerne venner eller familie som har hytte i området, eller de har besøkt området i en eller annen sammenheng. Det er vi selvsagt glade for; det viser at Skeikampen er et område folk trives i, sier Løkken Markedsføring og salg er den mest synlige aktiviteten for Skeikampen Eiendom. Men langsiktig jobbing med utvikling av nye områder er også en oppgave. Det er foreløpig en tomtereserve i de områdene som er klare, men det er stor etterspørsel etter tomter. Det er en lang prosess å tilrettelegge for nye hytteområder, og i dette arbeidet er Skeikampen Eiendom opptatt av å ta vare på Skeikampens egenart.

Ole Idar Løkken i Skeikampen Eiendom

- Vi skal fortsette å ta vare på Skeikampen og miljøet her. Det skal fortsatt være et sted med seterfølelse på fjellet med et usnobbete og trivelig miljø. Dette er et viktig premiss i den videre utviklingen av tomteområder, forteller Løkken. Dette er også noe tomtekjøpere er opptatt av. Snø og skiaktiviteter er viktig for mange, men det er naturlig nok flere ønsker. Typiske ønsker er turmuligheter både på sykkel og på beina sommerstid og på ski vinterstid – i et landskap med både skog og fjell. Et rolig og avslappende miljø er også stikkord som går igjen. - Dette er noe Skeikampen har vært kjent for, og målet er at dette skal være faktorer som får besøkende til å trives på Skeikampen også framover, sier Løkken.

Flere senger = bedre tilbud

Mange av kjøperne og interessentene Skeikampen Eiendom er i kontakt med, 33

er yngre familier. De bruker gjerne hytta mye, og når de ikke er der selv, leies den ut. På denne måten blir det færre kalde senger på Skeikampen. Detter gir mer trafikk både på butikker, serveringssteder og i skibakken, noe som er positivt alle som besøker Skeikampen. Aktivitet for økt besøk fører til bedre tilbud, og gir en bedre totalopplevelse for alle.

Hvor finner man tomter

Den enkleste måten å finne ut hva som er ledig av tomter, er å gå inn på www. skeikampeneiendom.no Der ligger det en oversikt over forskjellige områder som er tilgjengelig nå, og denne oppdateres etter hvert som nye områder utvikles. Det er også mulig å gå inn i katalogen med oversikt over aktuelle områder og navn på kontaktpersoner. Her finnes også en oversikt over sju forskjellige hytteleverandører som Skeikampen Eiendom samarbeider med.

Kåring i VG:

Blant landets beste hytteområder Det er ikke bare Skeikampen Eiendom som mener at Skei er at bra område å ha hytte. I VG kunne vi lese en rangering av landets

mest kjente hytteområder, og her slås det fast at Skei rett og slett er blant landets aller beste steder å ha hytte.

Av Anders Lindstad

Kåringen er gjennomført av bladet Dine Penger, og det er flere kriterier som ligger til grunn her. Med hjelp fra Norges Vassdragsog Energidirektorat har de forsøkt å se hvordan antall snødager vil utvikle seg framover. Dine Penger har også vurdert reiseavstanden og tilbudet av både tomter, hytter og fasiliteter på stedene. - Vi har tradisjon for å være blant skistedene med lengst sesong, både i langrennsløyper og i alpinanlegget. Det er stort fokus på godt preparerte løyper fra første snøfall. Dette er noe både hytteeiere og tilreisende setter pris på, og jeg tror kombinasjonen av et veldig godt langrennstilbud og et godt alpintilbud med en spennende park gjør Skei interessant for mange, sier Rune Slåsletten, driftssjef i alpinbakken.

Viktig for hyttekjøpere

En slik kåring er selvsagt viktig for de som vurdere å investere i fritidsbolig. Snøsikkerhet og mye aktivitet gjør området attraktivt, og gir muligheter for utleie for dem som ønsker det. Samtidig vil det bidra til å holde prisene på eiendommer gode, og dermed bør en eiendomsinvestering på Skei være en trygg investering. - Gode og snøsikre vintre, kombinert med et godt sommertilbud, er med å sikrer aktivitet og investeringvilje. Dette gir enda flere tilbud til de som besøker Skei, som igjen gir mer aktivitet. Dette er en positiv spiral for hele området, sier Marie Louise Lørken, styreleder for Skeikampen Marked / Visit Skeikampen.

34

BIRKEN SKIFESTIVAL 2018 - utfordringer og opplevelser for alle

MULIG Å SKØYTE FREDAG Det er noe ekte ved skigleden i den norske folkesjela. Folk har gått Birkebeinerrennet i over 80 år, gamle og unge, konkurrenter og mosjonister. Med ni ulike arrangementer finnes det noe som passer for alle. Fjordårs suksessen med mulighet for skøyting i FredagsBirken ski videreføres. 10. mars - Ingalåmi, 5, 15 eller 30 km 11. mars - HalvBirken ski, 28 km 11. mars - Barne- og UngdomsBirken ski 16. mars - FredagsBirken ski, 54 km egen klasse for friteknikk! 16. mars - StafettBirken ski, 4 etapper 17. mars - Birkebeinerrennet, 54 km

35

dager e l l a t n Åpe sember e d . 2 2 fra

Drømmer du om hytte på Skeikampen? BOOK VISNING

Sportsbutikk på Skeikampen

AV TOMT NÅ! marked@skeikampeneiendom.no

911 02 012

Luer - votter - hjelmer - briller - staver - skivoks ullundertøy - skibekledning - og annet utstyr som holder deg varm i bakken og på skituren.

ÅPNINGSTIDER Lørdager og søndager (før jul 2017) kl 10.00 - 15.00

skeikampeneiendom.no

Fra fredag 22. desember Åpent alle dager kl 10.00-17.00 Fra januar - åpent alle dager kl 10.00-15.00/17.00

igt.no Foto: Esben Haakenstad

AVDELING SEGALSTAD BRU Åpent: man-tors kl 09-17, fredag kl 09-18, lørdag kl 09-14

Tlf. 61 22 02 17 www.sport1gausdal.no • E-post: gausdal@sport1.no

igt.no

jul d o g g ti k ri i e e ll a r e sk Vi øn og et godt nytt år!

Byens største og beste utvalg • Høytrykksvaskere

• Plenklippere

• Aggregater

• Gresstrimmere

• Motorsager

• Robotklippere

SNØFRESERE

Dag-Tore Aamodt Brænden n dagtore@gausdalelektro.no n 901 50 173

Vakttelefon 61229000

Håvard Kronberget

havard@gausdalelektro.no n 995 01 864

Eget serviceverksted

Installasjon i hus, hytter, landbruksbyygg og ordinære næringslokaler, både nybygg og rehabilitering. h bilit i

Gausdalsvegen 20 c 26 24 Lillehammer

www.skog-hage.no

tlf. 61 22 90 00

a 40 340 340

gausdalelektro.no

36

Vi utfører alt av VVSarbeider for deg Du finner oss i Steinsmoen 5 i Gausdal og i Landbruksveien 2 på Lillehammer

Snakk S kk med d oss om din di

HYTTEDRØM!

Vi er stolt leverandør av JØRA HYTTA og tilbyr mange flotte HYTTETOMTER.

VINTER PÅ MAIHAUGEN DET ER MYE SOM SKJER PÅ MAIHAUGEN I VINTER: 01. og 02. desember: Maihaugens Julemarked. 10. og 17. desember: Førjulssøndag med åpne julepyntede hus. Romjul, vinterferie og påske: Eget program, se nettsider. 18. mars: Døden – ny utstilling åpner. Hele vinteren: Titt inn gjennom døren til historiske hus. Åpne utstillinger og kafé. maihaugen.no TRADISJON OG LEVEMÅTE

37

Foto: Rannveig Røstad/Maihaugen Design: m8design.no

24 timers vaktordning: ring 61 22 74 94

2656 FOLLEBU Tlf. 61 22 46 10 Faks 61 22 46 15 Mob. 992 03 044 - 992 03 050 - 992 03 040 E-mail: anne-line@jora-bygg.no - www.jora-bygg.no Hytter – Entreprenør – Hyttetomter – Rehabilitering

Steinsmoen 5, 2651 Ø. Gausdal post@arne-nyheim.no Avd. Lillehammer: Tlf. 469 08 646 Landbruksvegen 2 2619 Lillehammer

E KJ Ø P TRYGSG E RV ICE ! OG GOD

Vestringsvegen 12 • 2651 Østre Gausdal

•• Synsundersøkelser Synsundersøkelser •• Briller Briller TIM •• Kontaktlinser Kontaktlinser TIMEBESTILLING 61 22 61 50 • Solbriller ent: Mand

fåR Du på EIkSEntEREt! • Traktor/Redskap • Hageutstyr • Dekk (Traktor og Bil) • Olje (Castrol) • Service • Snøfres • Slange pressing • Vedutstyr

• bl.a Solbriller Ray-Ban og Oakley

Åpent: Mandag–fredag 9.00–16.00 Onsdag stengt • Lørdag 10.00–14.00

Gausdal • Gol • Fagernes – dører vinduer nøkler lås glass og service Vi produserer dører i heltre furu på tradisjonelt vis etter dine ønsker og behov!

Eiksenteret 2652 Svingvoll Tlf: 61 22 71 90

- dører og vinduer etter ditt ønske

www.paulsrud.as

e-post: gausdal@eiksenteret.com

Tel 61 22 02 40 – Gausdalsvegen 1548, 2651 Østre Gausdal

- avløpsrør har gått tett - vannledningen har frosset - septiktanken er full

Vi fargelegger Gausdal

Vi u fører også:

- og mange andre plasser i distriktet!

- alle typer slamsuging - rørinspeksjon av avløpsrør - tining/spyling av stikkrenner - fasadevask

igt.no - foto: TREBITT / jotun.no

KLIPP UT

KLIPP UT T

Vi er din lokale problemløser når:

Våre dyktige håndverkere tar hånd om oppussingen! Vi har det du trenger, og vil du slippe å gjøre jobben selv, gjør våre dyktige håndverkere jobben for deg. deg

Døgnva t tlf. 61 22 5 0

Vi leverer måltilpasset solskjerming fra Luxaflex

FARGERIKE KARLSEN

Karlsen Fargehandel as Gausdalsvegen 1590 B, 2651 Ø. Gausdal Tlf.: 61 22 68 00 – din lokale faghandel

www.opplandmiljoteknikk.no arne@opplandmiljoteknikk.no 38

bb Avtaltlttidjo og pris!

til avta Tapetsering kt for Ta konta de n Flislegging uforplikte se / Gulvlegging besiktigel tilbud. Gulvsliping ig maling Utvendig og innvendig

Forbereder sesongen på Skeikampen

To av landets største skistjerner forbereder i disse dager den viktige OL-sesongen på Skeikampen. Både Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Heidi Weng bruker hytta som base i oppkjøringen til sesongen.

Teknikktreningen er viktig også for Astrid. Nå i starten av sesongen har hun hatt med seg teknikktrener Dag Kaas til Skei. Video fra teknikktrening ute i terrenget analyseres i hyttesofaen, og detaljer knyttet til timing og tyngdepunkt i frasparket og annet diskuteres. Langrenn handler som kjent om mye mer enn styrke og utholdenhet, og det å få teknikken til å stemme i konkurransefart er viktig.

Av Anders Lindstad

Begge «Skeikampenløperne» har lagt bak seg en god treningssommer uten spesielle skader eller sykdomsperioder. Nå handler det om å trene nok, men ikke for mye. Det handler også om at øktene er effektive, uten for mye reising og styr. - På hytta får jeg litt følelsen av å være hjemme, samtidig som det er veldig bra treningsforhold. Det går litt på det mentale også – det er viktig å trives. Vi trives utrolig godt på samlinger, men samtidig er det fint å bryte opp litt og leve sitt eget liv og ha sitt eget system. Jeg har alltid en plan for hva som skal gjennomføres treningsmessig når jeg er på hytta, men jeg har ikke så mange faste avtaler og treningstidpunkter, forteller Astrid.

Langrennsinteresserte nordmenn trenger ingen presentasjon av Weng og Jacobsen. I fjor var Heidi verdens beste kvinnelige langrennsløper sesongen sett under ett, og vant både Tour de Ski og World Cup sammenlagt. Astrid slet litt tidlig i sesongen, men slo til med 3 medaljer under VM i Lahti. I OL-sesongen skulle man kanskje tro at de to kun var fokusert på det som skal skje i februar. Men med så mange gode skiløpere som Norge har på kvinnesiden handler det også om å prestere tidlig i sesongen for kvalifisere seg. Da passer det godt at det er vinter og fine skiforhold ved hytta tidlig. - Jeg var på ski på Skei 26. oktober. Jeg trenger litt tid for å «gå meg inn igjen» på snø etter å ha trent mye på rulleski i sommersesongen. Da er det ypperlig å ha variert skiterreng og gode snøforhold rett ved hytta, forteller Heidi.

Godt forberedt

Legger OL-oppladningen til Skei

Om alt går etter planen og begge blir tatt ut til OL i Sør-Korea, blir det hytteliv den siste tiden fram mot avreise. Skal man gjøre det bra i mesterskap, må man være i toppform akkurat de dagene det gjelder. 39

Gode skiøkter i kjente løyper kombinert med avslappende dager på hytta vil forhåpentligvis legge det beste grunnlaget for å spisse formen og samle overskudd.

Se dem på Lillehammer

Vi trenger imidlertid ikke vente helt til OL i februar med å heie på Heidi og Astrid. Allerede første helgen i desember går de World Cup på Birkebeineren skistadion i Lillehammer. De som var der i fjor, kunne se Heidi i storform, mens Astrid ikke var på samme nivå ennå. Det blir spennende å se hvordan det går i år. - Vanligvis trenger jeg en del renn for å komme i form, og jeg har egentlig mest lyst til å være i best mulig form litt senere også, forklarer Heidi. Astrid på sin side håper å være i bedre slag enn i fjor på samme tid, men også hun håper å finne toppformen til lekene i februar. Fram mot det håper de – i likhet med mange andre - på en skikkelig norsk vinter med mye natursnø og stabilt vintervær med kuldegrader over alt. Som det poengteres fra begge; - Det er jo ikke alle som er så heldige at de kan reise til Skei og være her i lengre perioder bare for å gå på ski.

Vikingenes jól Før julen ble kjent som dagen da Jesus ble født, var høytiden vikingenes viktigste fest. De pyntet med blod, drakk sterkt øl og forspiste seg på svinekjøtt til gudenes ære. Vinteren var en hard og langdryg årstid. Når frost og snø la seg over landet, søkte de ly i sine mørke hus og pakket seg inn i skinnfeller for å holde varmen. Og mens vikingene hostet og krøp sammen under skinnfellene, hadde de god tid til å bekymre seg for matlagrene. Gjennom sommerhalvåret hadde de stått på for å få avlingene i hus, men dersom utbyttet var magert, kunne det bli en utfordring å holde liv i familie og dyr og treller hele Av Åse Kari Gravråk

Spleiselag

De færreste vertene hadde nok å by på til et stort selskap i dagevis, så julen var tradisjonelt et spleiselag der alle som deltok bidro med noe. Naboer og slektninger hadde derfor kjøtt, øl, mjød og gjerne et par slaktedyr med når de ankom festen. Fremmede på gjennomreise var også velkomne rundt langbordet, selv om de sjelden hadde noe å by de øvrige gjestene på. I stedet kunne de underholde med beretninger fra fjerne strøk slik at forsamlingen fikk ”siste nytt” om resten av verden og slapp å høre de samme gamle historiene fra de samme gamle gjestene om igjen.

Skålte for Odin, Njord og Frøy

Etter vikingenes trosoppfatning behøvde Odin og de andre åsene ekstra krefter hvis de skulle drive kulden og den onde vinteren bort. Den styrken kunne menneskene formidle, blant annet gjennom hyllest, og derfor drakk julegjestene til gudenes ære. Sagaforfatteren Snorre Sturlason har beskrevet ritualene vikingene fulgte under juleblótet. Skålene ble utropt av verten, og den første ble alltid tilegnet Odin, åsenes konge. Alle i salen tømte begeret for ”seier og makt”, og så kunne julen begynne. Neste skål var for havguden Njord, som skulle fylle havet med fisk og sikre sjøfarere en trygg seilas. Så drakk selskapet for fruktbarhetenes gud, Frøy, med ønsker om ”år og fred” – det vil si et langt liv, velstand og lykke. Frøy sørget for at plantene begynte å spire og gro etter vinteren, og vikingene regnet ha som den viktigste i julen. Når de mest betydningsfulle gudene var husket, begynte de berusede vikingene i salen å foreslå minne-skåler for folk som hadde gått bort i løpet av året. Bare fantasien satte grenser for hvilke navn selskapet skålte for.

Grisen var hedersgjest

Selv om ølet var viktigst under juleblótet,

vinteren, selv med streng rasjonering. Vikingene hadde bare én ting å se frem til i mørketiden: julen. All frykt for fremtiden ble glemt, og vikingene ga seg selv lov til å fråtse hemningsløst.

Fakta:

Det norrøne ordet for jul var jól. Ordet opprinnelse s er ukjent, m en kjent er de det ble bruk t at t om en fest pe sted midtvin riode som fa tersmåneden nt e desember januar. Vikin og gene marke rt e at vinteren halvveis over var og solen på vei tilbake, og de feiret grun dig, for ifølg e sagaene va de islandske rte gildet tre dager til ende Vikingene sa . mlet så man ge å spise og dr ikke til gude som mulig for nes ære.

spilte også kjøtt en stor rolle. Husdyr og hester ble avlivet, og blodet ble samlet i kar slik at vikingene kunne smøre det på vaggene i bygningene. Alle gjestene fikk også et stenk blod over seg, mens kvinnen kokte offerkjøttet over ildstedet. Kjøttet vikingene satte til lives, kom både fra ofringer og fra dyr som var slaktet om høsten og tørket eller saltet. Maten gjorde gjestene tørste, så de skålte ivrig i det sterke ølet mens de gaflet i seg. Fersk fisk var en velkommen avveksling på julebordet, men den mest ettertraktede retten var svinekjøtt. Det hadde høy status blant vikingene, og en av gavene i de hinsidige livet var muligheten til å spise det hver dag.

Jul var ikke for kristne

Kristne prester så med avsky på vikingenes hedenske tro og særlig juleblótet, der barbariske vaner fikk utfolde seg. En av de mest fordømmende var en tysk biskop ved navn Thietmar, som rundt år 1015 skrev om en gruppe daner (forfedre til dagens dansker) som hvert niende år avholdt en stor fest i januar der 99 mennesker, 99 hester samt en mengte andre dyr ble ofret. 60 år senere skrev Adam av Bremen, som var en av de mest betydningsfulle tyske kronikører i middelalderen, en beslektet historie som utspilte seg i Uppsala. Arkeologiske funn i Trelleborg antyder at menneskeofringer faktisk fant sted i vikingtiden – men neppe i de omfanget kristne krønikeskrivere hevdet.

Håkon den gode

Prestene trodde villig vekk på de verste ryktene om vikingenes voldsomme fester. Motviljen var ikke mindre i motsatt leir. Det fikk den kristne Håkon den gode merke da han kom til Norge rundt år 930 for å overta kongemakten. Håkon var sønn av den hedenske Harald Hårfagre, men ble oppfostret i England hos kong Adalstein der han ble oppdratt i den kristne tro. 40

Håkon den gode ville helst unngå jólefeiring med vikingene.

Snorre Sturlason forteller i Håkon den godes saga om hvordan julen utviklet seg faretruende for den nye kongen.

Ble truet til å delta i blótet

Håkon var invitert til Mære i Trondheimsfjorden, der en stor forsamling gjorde seg klar til å feire midtvinteren. Kongen prøvde å holde seg i bakgrunnen, men rasende bønder truet og forlangte at han skulle delta fullt ut i blótet. ”Kong Håkon åt noen stykker hestelever og drakk alle minnebegrene bøndene skjenket ham” skrev Snorre Sturlason. Av frykt for livet sitt måtte kongen til og med la være å gjøre korsets tegn over maten og drikken han fikk stukket i hendene. Da julen og prøvelsene omsider var over, skyndte Håkon seg bort fra området mens han rasende pønsket på hevn. Bare kloke ord fra en trofast jarl overbeviste Håkon om at hirden hans ikke var sterk nok til å vinne et åpent oppgjør med folk i trøndelagstraktene. I stedt måtte han bevæpne seg med tålmodighet og langsomt lirke kristendommen inn bakveien.

Fra hedensk jól til fest for Jesusbarnet

Ifølge Snorre Sturlason var det Håkon som innledet transformasjonen av den hedenske jól til en fest for Jesusbarnet. Det begynte da han forlangte at blótet skulle flyttes fra midten av januar til 25. desember, da de kristne feiret sin frelseres fødselsdag. Befalingen var en erkjennelse av det ikke lot se gjøre å avskaffe vikingenes jul. I stedet skulle ritualene fylles med ny symbolikk slik at de kunne fremme omvendelsen. Tradisjonen med å pynte med blod skulle stoppe, men julegjestene fikk fortsatt spise så mye de ville. Og de kunne gjerne drikke seg fra sans og samling slik de pleide – så lenge de skålte for Jesus. Kilde: historienet.no

Fra år 1000 til Rema 1000 Av Åse Kari Gravråk

Godt og vel tusen år etter vikingenes jóleblot feirer vi fortsatt jul, og selv om Jesusbarnet er hovedbudskapet i den kristne julefeiringen har vi holdt hardt på vikingenes tradisjon med storslåtte måltider med familie og venner. Det er heller ikke mange år siden vi slaktet grisen ute på gårdsplassen før jul, og alt fra flesk og innmat til labber og tryne ble utnyttet. Blodet ble dog ikke brukt til dekor på veggene (!) og i Norge ligger vi heller ikke lenger under skinnfellen i trekkfulle hus og bekymrer oss for matlagrene.

Rakfisk, sylte og lutfisk

I dag har Rema 1000 og andre matvaregiganter for lengst tatt ansvaret for at du og jeg kan kjøpe ribbe og rull, øl og pinnekjøtt – mange uker før julen ringes inn. Hilde Hovsengen Chutko som er kjøpmann i Rema1000 Gausdal, har god oversikt over hva gausdøler og hyttefolk foretrekker på matbordet når høstmørket daler og jula nærmer seg. - Rakfisken er allerede i butikken fra

høstferien. Og sylteproduksjon begynner midten av oktober, da må vi ha tynnribba klar i butikken for den brukes når man skal lage sylte, forteller Chutko. Deretter kommer lutfisken nesten hakk i hæl.

Ikke lenger julemat – men førjulsmat

Men selv om dette opprinnelig er julemat begynner vi ganske tidlig på høsten med små og store vennelag og julebord der vi ja, vi kan vel si at vi småfråtser – i julemat og dertil drikke. Chutko har merket seg endringer i løpet av de femten årene hun har vært i bransjen. - Tidligere sparte vi den gode julematen til jul, men slik er det ikke lenger. Nå koser folk seg med julemat frem mot jul, og så kommer juleaften som er selve høydepunktet. Men deretter er det lite julemat som spises. I romjula er det rett på torsk, laks og reinsdyrfilet, hummer og skalldyr. Da er det veldig mange som foretrekker feinschmeckeralternativene, eller noen vil rett og slett ha en Pizza Grandiosa.

Hva med nyttårsmiddagen?

- Det er fremdeles kalkun som gjelder, men nå foretrekker mange kalkunbryst i stedet for en hel kalkun. Ellers går det mye pinnekjøtt og ribbe. Og de som drar på med skikkelige selskaper har gjerne hummer til nyttår, reinsdyr indrefilet, helstekt indrefilet av storfe, eller baconsurra svinefilet.

Fra kål til granatepler

Chutko forteller videre at de selger vanvittig mye grønnsaker. Før gikk det mest i surkål, kålrot og kål, mens nå har både granatepler og sopp i flere varianter blitt mer vanlig tilbehør. - Det er mye større bevissthet hos folk i dag enn bare for noen år siden, og det skyldes blant annet at det er mye informasjon om frukt og grønt i media. Terskelen for å prøve noe nytt har minsket, sier kjøpmannen.

Kjøpmann Hilde Hovsengen Chutko ønsker velkommen til julehandel. 41

Hva drikker vi til julematen?

Tradisjonelt eller nytt Av Åse Kari Gravråk

Julemat er kultur og tradisjon, drikke til maten likedan. Tomtebrygg og julebrus. Øl og akevitt, vin og champagne. Og det slår vel ikke feil, hvert år sitter vi rundt et eller annet lunsjbord i desember og prater om hva vi pleier å drikke til ribba eller pinnekjøttet. Alle har sine oppfatninger om hvordan det skal være, ellers blir det liksom helt feil. Og alle har selvsagt rett.

pinnekjøttet. - Det går til alt fordi det er så friskt og fordi boblene kommer til å smyge seg perfekt rundt maten. Hvis du synes øl er for tungt til pinnekjøtt, vil champagne være veldig deilig til, råder Tennfjord. Jeg ville ha valgt en som er litt fast i håndtrykket til pinnekjøtt. Bollinger vil for eksempel være super. Blir det for dyrt med champagne, anbefaler hun cava.

Tilbehøret avgjør

Når du skal spise svineribbe er det tilbehøret som avgjør hva slags vin du bør drikke til. -Til ribba er det ofte søtt tilbehør, som svisker, epler eller søt surkål. Det er det vi trenger å fokusere på for det er det som dominerer smaksbildet, forklarer Tennfjord. Da er det behov for ekko av litt sødme i glasset. – Rødvin som har smaken av moden, søt frukt eller bær passer kjempefint til. – Og husk å ha rødvinen i kjøleskapet i 15 minutter før du serverer det til maten. Nå om vinteren har folk det veldig varmt i stuene sine og da vil rødvinen bli mer som en gløgg. Kjøl den ned litt, da smaker den bedre, råder Tennfjord.

Butikksjefen går travle dager i møte før jul.

Tore Morten Seielstad og Eldbjørg Kopsland Bø er gode kunderådgivere.

Hva med champagne til pinnekjøtt og rødvin til ribba?

Musserende er trendy og Barbera er julevinen

På vinmonopolet i Gausdal, vegg i vegg med Rema1000, er butikksjef Eldbjørg Kopsland Bø og Tore Morten Seielstad gode kunderådgivere. Men Seielstad er klinkende klar på hva han selv foretrekker til ribba. - Å ja det må være øl og akevitt, kommer det kjapt. Men butikksjef Kopsland Bø foretrekker noe annet. - Jeg drikker hjemmelaget øl til ribba på juleaften. Det er med hensyn til små barn i huset. Ellers liker jeg et glass rødvin til, evt. en hvitvin med litt sødme i, gjerne en Riesling. Vi drodler litt rundt dette her med hva som var mer vanlig før og hva som har blitt vanligere i nyere tider. Seielstad forteller at musserende vin brukes mye mer i matsammenheng nå enn før. - Musserende er et trendy produkt. Det brukes ikke bare til velkomsten, men også til mat. Og når det gjelder rødvin er Barbera selveste julevinen.

Alt er smak og behag, men enkelte ganger har vi kanskje lett for å gå inn i et spor og velge det som vi alltid har gjort? Ifølge Ingvild Tennfjord som er vinkjenner, vinanmelder og forfatter av bøkene ”Skål” og ”Bobler”, skal champagne være et godt valg til

Gausdalsvegen 1140,Østre 2656Gausdal Follebu Steinshågån 4 - 2651

Vi utfører små og store byggeoppdrag: • Hytter • Hus

• Forskaling • Rehabilitering

• Vedlikehold • Stillasutleie

Høyt faglig nivå og god service!

Spør oss – vi utfører det meste!

- Vi skal holde et høyt varefaglig nivå, men vi skal også være et pol som skal yte god service til samtlige kunder, sier Kopsland Bø. Derfor holder vi gjerne åpent noen minutter ekstra om en kunde ringer og sier de er noen minutter forsinket! Akkurat det er jo kjekt å vite hvis du står fast i juletrafikken på vei til Skeikampen.

61 22 88014 00 00 958 42

Gausdal Gjenvinningsstasjon

ter igjen Kun 4 tom

Bruk miljøtorgene på Skeikampen til ditt daglige husholdningsavfall! Alle andre avfallstyper som møbler, hvitevarer, byggavfall og farlig avfall skal leveres til gjenvinningsstasjonen.

Vestlia Fjellgrend Store tomter med utsikt mot Skeikampen

TAKK FOR AT DU KILDESORTERER!

Fra 1,4 til 2,4 dekar

For åpningstider se www.glor.no

Henv. Werner Hagen, tlf. 913 50 884

GOD JUL

Tlf: 61 27 05 60/902 83 989 www.glor.no

Vi er en allsidig bedrift på Vinstra som produserer tradisjonsmøbler i heltre eeer kundens ønsker og behov. Vi produserer kjøkken, bad, garderober, gardinbree, vogger, barnesenger, senger, profilsaging av stolper og hjørnekasser og spesialprodukter. Vi har eget overflatebehandlingsrom, hvor vi beiser, lakkerer, maler, aldringsmaler og luter. Alt ut fra hva dere ønsker eeer eget fargevalg.

2640 Vinstra • Telefon: 61 29 02 88 • www.bakkenstreprodukter.no • e-post: bakkentp@online.no 43

Foto: Esben Haakenstad

B

Retur: Skeikampen Marked Sanatorievegen 27B 2652 Svingvoll

Vi vet om mange som ønsker å leve ut hyttedrømmen! Vi ønsker å være det naturlige førstevalget når det gjelder kjøp og salg av fritidseiendom i vårt fokusområde. Vi har tilhørighet og stor interesse for området, og selger Skeikampen med hjertet. Derfor strekker vi oss langt for å være tilstede og tilgjengelig for våre kjøpere og selgere. Vær velkommen til å ta kontakt. Med hilsen dine lokale PrivatMeglere på Skeikampen Pia Murland, tlf. 95 05 04 68 • Pål Thomas Trøseid, tlf. 95 15 70 82 lillehammer@privatmegleren.no • Kirkegata 62, 2609 Lillehammer • www.privatmegleren.no

44