Issuu

Må få kommuneøkonomien i balanse Side 20-21

Overspiste og utviklet bulimi i voksen alder Side 32-33

Slik kunne Rådhuset blitt seende ut Side 36-38

Ulf har rodd til Stockholm, seilt til Amerika og gått Norge på langs på treski

Side 28-30

Foto: STIG JAKOBSEN

Vi trives i lag og rekrutterer stadig til

spennende stillinger i kommuner og bedrifter nord i Trøndelag. Med et stort nettverk og lang erfaring står vi klare til å bistå også din virksomhet. Ta kontakt på 73 60 60 02 eller ﬁrmapost@fremobemanning.no REKRUTTERING - BEMANNING - RÅDGIVNING

Torsdag 27. mai 2021

Kommentar STIG JAKOBSEN stig@steinkjer24.no

Trenger vi nå å vite om alt? Skal det nå være nødvendig å la folk få vite om at den lokale barneskolen kan bli nedlagt? Mai har ikke bare gitt oss utsprungne blomster og grønne blader på trærne, det har også vært en svært opprørende måned. 6. mai detonerte bomba om at anbefalingen til kommunens innleide konsulenter var en rekke skolenedleggelser. På en pressekonferanse 10. mai ble det uttrykt irritasjon fra Venstre-politiker André Skjelstad over at Steinkjer24 hadde gitt denne informasjonen til leserne våre – ettersom det, ifølge ham, hadde skapt frykt. Bekymringen spredde seg som ild i tørt gress, etter at konsulentselskapet foreslo nedleggelse av seks barneskoler, som løsningen på hvordan man skulle få økonomien i vater igjen. Henning, Ogndal, Kvam, Binde, Lø og Folla ville alle bli berørt, hvis dette ble tatt til følge, og for noen av stedene ville det nærmest føles som et dødsstøt for bygda. Posisjonspolitikerne på pressekonferansen – med ordfører Anne Berit Lein (Sp) i spissen – var tydelig ubekvem med at denne informasjonen hadde tilflytt folk, ettersom det nå hadde oppstått panikk. «Var det nå nødvendig å fortelle dem om det?», virket å være deres holdning, der Skjelstad gikk så langt som å si at det var Steinkjer24s skyld at folk var redde. Svaret på spørsmålet, vil alltid være «ja». Det er nødvendig å fortelle folk hva som skjer, slik at de kan reagere. I et opplyst demokrati skal de slippe å få en beslutning tredd over hodet, totalt uten forvarsel. Forrige gang kommunen virket ukomfortable, var i november 2020, da Steinkjer24 avslørte at kårene de private barnehagene levde under i Steinkjer var så ille at mange ble tvunget til å legge ned. Også dette skapte mye oppstyr, som kulminerte i demonstrasjon med rundt 200 foreldre utenfor Rådhuset. Resultatet ble opprettelse av omstillingsfond og finansiering av lærlinger, slik at det skulle bli like forhold i private- og kommunale barnehager, noe som foreløpig har roet ned situasjonen. Poenget er at det neppe hadde blitt noen slik løsning hvis ingen hadde reagert. Og det kommer ingen reaksjon hvis folk ikke vet om det. Vi ønsker å være godt informert, både om skumle ting som er i emning og om hyggeligere temaer. Steinkjer24 var først ute med nyheten om batterifabrikken, og Steinkjers planer for hvor den skulle ligge. Vi har også vært de som gjorde at fattigdomsproblematikken i Steinkjer ble satt under lupen, og at studentenes vanskelige kår under korona kom frem. Da Steinkjer24 startet for drøyt syv måneder siden, var det mange som spurte hva man skulle med en tredje avis i byen. Svaret er enklere å gi nå. Svært mange av disse historiene ville ikke folk blitt klar over uten oss. Nå er det selvsagt mulig at det er noen som er enig med Skjelstad i at «det ikke er så viktig for folk å vite om alt». Vi står i alle fall fast på at det er det. Det er kanskje også derfor det ble mulig – etter bare syv måneders drift – å passere Steinkjer-Avisa når det gjelder digital trafikk. Noe slikt ville selvsagt ikke skjedd hvis leserne mente at de hadde nok informasjon om det som skjer i nærmiljøet

Om å eldes, under protest og totalt uten stil Å være gammel er for jævlig, skriver Siri Fjellvang Tobiassen i sitt protestopprop. Da jeg var ung, var det en roman som het «Å være ung er for jævlig.» Den handlet om mye verre ting, i 1970-tallets Berlin, enn det dette protestoppropet skal dreie seg om. Men like fullt, når jeg, midt i livet, midt i Norge, ser meg i speilet, og ser at det meste faktisk har samla seg rundt midten, så tenker jeg sannelig: å bli gammel er for jævlig. Det er et helt usannsynlig speilbilde som står der og kikker tilbake på meg. For i hodet mitt er jeg ennå tjuefem, maks. Og da skal navlen min se ut som en I, ikke som den surmunnede brønnen den er blitt til nå. Hvordan i alle dager skjedde dette? Sprettrumpa mi, som vrikka seg inn i miniskjørt størrelse minimal, henger nå som en todelt litt trist brøddeig. I all verden? Dette protesterer jeg på! Dette burde ikke hende i verdens rikeste land! Få rumpa mi tilbake, sier jeg! Navlen også! Håret mitt, som var så stort og vilt, det er fullt av hvite hår og slett ikke så stort og vilt som jeg tror når jeg ikke ser meg i speilet. Rynkene tyter fram på steder jeg ikke visste at det skulle gå an å få rynker. Jeg nærmer meg tilstanden av blodhund. Faen også. Jeg gremmes. Protestene marsjer illsint og voldsomt inni hodet mitt. Med lilla sjal, fotformsko og vaiende faner. Bilkjøring i mørket er blitt en sann lidelse. Jeg kjører i førti, myser i motlyset av møtende trailere og dritt. Det skal jo ikke være slik. Jeg skal jo suse elegant i mørket, med rød leppestift og et farlig blikk. I stedet klamrer jeg meg til rattet og girer ned i andregir. Andregir! Det er forsmedelig. Protesttoget i hodet mitt river rasende av seg brillene mine, og forlanger mørkesynet tilbake, tvert. Internett. Gud bedre. Mail, bestillinger, avbestillinger, koder, passord og fandens oldemor. Og

Stig Jakobsen

Sjefredaktør

Håvard Finnseth Journalist

Kontaktinfo

Den borgerlige enigheten om saldert budsjett innebærer at enslige minstepensjonister får en ekstrapott på 4000 kroner. Men pengene kommer først neste år. Foto: GORM KALLESTAD / NTB

tippoldemor. Jeg henger knapt med i en eneste sving, mens sønnen min i tjueårene kjører forbi i åtte hundre kilometer i timen – og kan alt som er å kunne, på alle skjermer i verden.

tights. Jeg er en delight. En eyecandy. Not. Med ølskum i barten, som jeg brått holder på å få, og med leppestiften litt uvørent plassert, er det sannelig ikke mye å skrive hjem om.

Jeg vakler etter på en dårlig tråsykkel fra 1966, med ballongdekk og uten gir. Og finner verken fastlegen min, bank-id-en eller aner hvordan man stiller inn Word for å lage linjeavstand 1,5, slik det kreves av og til. Arrgh! Hvorfor gjør de dette mot meg? Protesttoget i hodet mitt forlanger samstemt å få tilbake evnene til å lære nye ting fort og riktig, ikke sitte her med post-it-lapper med oppskrift på hvordan jeg skal kjøpe meg bussbillett i Trondheim, i Nordland, i Tromsø – ja, alle steder jeg ferdes.

Brønn-navlen ligger imellom et par nylig ankomne valker, og i det hele tatt funker sjekkinga skikkelig dårlig. Jeg finner meg ikke i det. Jeg forlanger oppmerksomhet, som i gamle dager. «I gamle dager», for et vederstyggelig uttrykk. Jeg forlanger oppmerksomhet og spennende dater. Jeg vil se inn i forføreriske øyne, og flørte åpent og ærlig. Jeg vil være våken og gå på nattklubb og svinge meg på dansegolvet i stiletthæler, med en BMI som bikker i nedre del av normalt. Det er det jeg vil. Det er det jeg krever. Nå!

Sjekking. Nevnte jeg sjekking? Det er sannelig litt av et problem når hodet er maks tjuefem år, og skal ut på sjekking. Klokka tre på ettermiddagen. For det er jo da jeg er våken og har overskuddet. Lykkelig, med deigrumpa og brønn-navlen min, sitter jeg med utepils en vårdag og kikker bak solbriller på pene menn. I tredveårene. Inni meg er jeg spennende og interessant, med mitt ville hår, min røde leppestift og den dristig drøye v'en i skjorta mi. Og med

I stedet tar jeg meg i å nynne med på de gamle slagerne som spilles på uteplassen jeg sitter. «Touch Me», med Samantha Fox, og «Sommartider», med alle Gyllene Tider som noensinne har vært. Akk, ja. Snart kommer jeg til å tenke med lengsel tilbake på denne vårdagen, da jeg var midt i livet, midt i Norge og ennå klarte å komme meg på utepils – og etterpå klarte å gå på do uten hjelp. Det er da noe.

Tea Eline Skarpjordet Journalist

Torill Sagmo

Markedsrådgiver

SIRI FJELLVANG TOBIASSEN

Even Thodesen Journalist

Silje Olsen Engenes Journalist

Øyvind Bones

Journalist

Telefon: 907 68 260 | Mail: redaksjon@steinkjer24.no | Besøksadresse: InnoCamp, Skolegata 22, 7713 Steinkjer Vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Med får du 25 % rabatt på alle bleier rett i kassa. Alltid! Grunn nr

Priskutt STRYNSKINKE 150G Nordfjord, 2 x 150 g, 263,33 pr. kg, 45,00 for en

på alle bleier med Æ Maks 5 pk med priskutt per handletur. Husk å aktivere kuttet i Æ.

KING SIZE GRILLBURGER 2PK Nordfjord, 2 x 360 g, 137,50 pr. kg, 65,00 for en

85 KJELDSBERG KAFFE 250 G Kjeldsberg, 4 x 250 g, Plukk og miks, 85,00 pr. kg

TAFFEL 1,5 L Grans bryggeri, 4 x 1,5 l, Plukk og miks, 5,83 pr. l, pluss pant

Riktig god sommer!

Gjelder i Trøndelag og på Tynset. Kun til private husholdninger.

Torsdag 27. mai 2021

NYHETER

Slik så Eggen og firmaet hans for seg tunnelen i Jernbaneparken. Foto: HÅVARD FINNSETH

Refser behandlinga av Jernbaneparken:

– Skal Steinkjer bli lukket, mørk og trist?

Arkitekt Johannes Eggen så for seg framtida til Steinkjer som grønn og åpen. Han mener utviklinga går i feil retning. På selveste nasjonaldagen skrev arkitekt Johannes Eggen et innlegg i Facebook-gruppa «Jernbaneparkens venner». I innlegget beklager Eggen seg over at kommunen, i arbeidet med stasjonsområdet, vil innskrenke arealet til Jernbaneparken.

– Det handler om å vite hvor vi vil Dette er Eggens innlegg: «I vårt (Nordic Office of Architecture) bidrag til parallelloppdraget for utvikling av Steinkjer Sentrum belyste vi muligheten for å utvide Jernbaneparken ved å åpne opp mot Sørsileiret og inn til et overvannsbasseng på sørsiden. Kommunens interesse for og oppfølging av de faglige innspillene fra oss og 3 andre arkitektgrupper er ikke imponerende. Å redusere parken har stikk motsatt effekt. Større problem med overvann, forsterket barriere mellom byen og Sørsileiret og mindre

biologisk mangfold. Skal parken bli lukket, mørk og trist?» spør Eggen retorisk, og sikter til kommunens slagord «åpen, lys og glad». – Var det planene for stasjonsområdet som fikk deg til å reagere, Eggen? – Stasjonsområdet var utløsende faktor, kan du si, svarer arkitekten når Steinkjer24 slår på tråden. Den utflytta steinkjerbyggen representerte ett av arkitektkontorene som leverte såkalte parallelloppdrag – en slags visjon for hvordan Steinkjer sentrum skal være. – Selve jobben med parallelloppdraget var fantastisk spennende, og et godt initiativ fra kommunen. Det handler om å vite hvor vi vil før vi begynner på diverse småprosjekter. Steinkjer har lenge mangla en helhetlig byplan – en helhetlig tilnærming til hvordan byen skal utvikles, mener han.

– Ikke noen grønn by Arkitekten er ikke fornøyd med at et

av få grøntareal i sentrum kan ligge an til å bli oppspist. – En av de tre aller største utfordringene Steinkjer har, er å binde sammen området mellom Sørsileiret og byen. De andre er at byen framstår som en asfalt- og betongverden, og så er det parkeringsplassene, som forsterker denne tendensen, sier Eggen, og fortsetter: – Å ta av Jernbaneparkens område for å bygge, er et prosjekt som spiser av de få grøntområdene Steinkjer har – og Steinkjer er ikke noen grønn by. Det er dette jeg mener er lite imponerende av kommunen. Det er også sånn at hvis du kapper grøntareal fra Jernbaneparken, så er det irreversibelt. Det får man ikke tilbake.

«Lukket, mørk og trist» Det som frustrerer arkitekten er å åpne og utvide parkområdet var noe kontoret hans fikk best respons på, da de jobbet med saken. – Parken har et fantastisk potensiale! Planene våre der var noe av det

Arkitekt Johannes Eggen var én av dem som leverte sin framtidsvisjon for Steinkjer. Foto: NORDIC OFFICE OF ARCHITECTURE

vi fikk aller best respons på under parallelloppdraget. Vi spurte folk i alle aldre, og selv ungdommen sa at de føler seg utrygg i tunnelen. Han mener dermed det er betenkelig at det blir foreslått å kappe ytterligere ned på parken. – «Åpen, lys og glad» er kommunens motto. Hvis Jernbaneparken bygges igjen på sida, og det blir en snever inngang til byen fra Sørsileiret, da åpner du ikke opp – du lukker igjen. Derfor spurte jeg retorisk om parken skal være lukket, mørk og trist. HÅVARD FINSETH

havard@steinkjer24.no

Inderøy

Rekkehus

Bergsli byggetrinn 3 ligger flott til på “taket av Straumen” i vakre Inderøy. Området byr på flott utsikt ut over Trondheimsfjorden og har meget gode solforhold. Inneholder bla. 3 soverom, terrasse og egen takterrasse, carport. 2 solgt.

Prisant. 2.045.000,- + omk. Andel fellesgjeld: Kr. 2.045.000 + omk Felleskostnader: Kr. 6.714,- pr mnd Adresse: Bjønnavegen 10 Omkostninger: Kr. 31.982,Totalt: Kr. 4.121.982,Boligtype: Rekkehus Eierform: Andel BRA: 112 m2

Les mer på www.boli.no

Georg Høin 99 00 00 04 gh@boli.no

Gangstadhaugen Rekkehus

4 prosjekterte rekkehus med alt på ett plan. Egen carport med sportsbod, 2 soverom og stor markterrasse. Ett flott boligområde for alle aldersgrupper! 1 solgt, 2 reservert.

Prisant. fra 2.490.000,- til

2.700.000,- + omk. Adresse: Bjønnavegen 10 Omkostninger: Kr. 22.197,Totalt: Fra kr. 2.512.197,Boligtype: Rekkehus Eierform: Selveier BRA: 70,2 m2 Tomt: Eiet tomt

Les mer på www.boli.no

Tomas Høin 48 14 58 22 th@boli.no

Gangstadhaugen Andelsleiligheter

8 prosjekterte leiligheter med bla. 2 soverom, carport og terrasse. Gangavstand til dagligvarebutikk. Fine turområder, lekeplasser, småbåtmarina og sjøen innenfor kort rekkevidde.

960.000,- til 1.080.000,- + omk. Prisant. fra

Andel fellesgjeld: Fra kr. 1.440.000,til kr. 1.620.000,Felleskostnader: Fra kr. 4.930,- til kr. 5.170,- pr mnd. Adresse: Bjønnavegen 12 Omkostninger: Kr. 25.112,Totalt: Fra kr. 2.425.112,Boligtype: Leilighet Eierform: Andelsleiligheter BRA: 68,1 m2

Les mer på www.boli.no

Tomas Høin 48 14 58 22 th@boli.no

Tranaskogen Enebolig

Prosjektert enebolig over to plan med 4 eller 5 soverom, 2 bad, carport og stor terrasse. Nyetablert populært boområde ca. 2 km fra Steinkjer sentrum. Perfekt område for barnefamilier med kun ca. 2 km til skole og idrettsanlegg. 2 solgt, 1 ledig.

Prisant. 4.950.000,- + omk. Adresse: Inger Margrethe Grams veg 10 Omkostninger: Kr. 26.342,Totalt: Fra kr. 4.976.342,Boligtype: Enebolig Eierform: Selveier BRA: 155 m2 Tomt: Ca. 624 m2 eiet tomt

Les mer på www.boli.no

Tomas Høin 48 14 58 22 th@boli.no

Tranaskogen

Eneboliger

2 prosjekterte eneboliger som leveres nøkkelferdig på selveiet tomt. Romslige verandaer og parkering i carport med tilstøtende sportsbod. Boligene er over 2 plan med 4 soverom og 2 stuer. 1 solgt.

Prisant. 4.780.000,- + omk. Adresse: Ole Smeds veg 10 og 12 Omkostninger: Kr. 18.842,Totalt: Kr. 4.798.842,Boligtype: Enebolig Eierform: Selveier BRA: 148 m2 Tomt: Eiet tomt

Les mer på www.boli.no

Tomas Høin 48 14 58 22 th@boli.no

Høy kvalitet Innskudd fra kr 1.740.000,Felleskostnader mnd fra kr 7.094,-*

Inkl. vannbåren varme og varmtvann TV/internett, vaktmester og andre felleskostnader.

S ØR L IA PAR K 3

10 år avdragsfrihet - 40 års løpetid

Unik mulighet

Rente 1,9%

4 solg t!

Fl ytt inn t i l feri en !

Sentrumsnær leilighet | Topp moderne standard | Heistilgang | Vannbåren varme | Garasje og bod Her kommer 8 moderne, ﬂotte leiligheter med 3 soverom og utsikt over sjøen. Med veranda på begge sider av leiligheten – hvor en innglasset – har du optimale solforhold. Et romslig fellesareal innbyr til aktivitet og rekreasjon. Universal utforming og heis gir tilrettelagt og god adkomst. Og som borettslag, med vaktmestertjenester, får du et enklere liv. Høy isolasjonsverdi og vannbåren varme gir deg topp komfort og lave bokostnader. Varmt vann er inklusiv i fellesutgiftene, så det betaler du ikke noe ekstra for. På toppen av det hele tilbyr vi en gunstig ﬁnansiering. Kan du ønske mer? FLERE FORDELER: • balkong/terrasse har innglassing av høy kvalitet, som kan åpnes • Regulerbar spotbelysning på bad, gang, kjøkken og stue • Kjøkken og skyvedørsgarderobe fra Kvik • Varmtvannsbereder i eget teknisk rom (tar ikke plass i leiligheten) • Lave strømkostnader (kun belysning og hvitevarer) • Universal utforming (enkel adgang for rullestol o.l.)

Tomas Høin Eiendomsmegler th@boli.no - Telefon 481 45 822 *Brutto felleskostnader år 1 fra kr. 8.003,- til 8.688,-. Fra år 11 tilkommer en kostnad på fra kr. 5.438,- til 6.188,-. Andel fellesgjeld fra kr. 2.610.000,- til kr. 2.910.000,- omk. Kr.42.960,-

Lindseth reklame, Steinkjer

Ta kontakt me d meg ler for personlig visning

Midjo

Andelsleiligheter 10 prosjekterte andelsleiligheter med tilhørende parkering/carport og boder. Leilighetene ligger i elvekanten med balkongene mot sør og utsikt utover elven. Kan det bli bedre å nyte utsikten, solen og harmonien fra elva på din egen balkong med denne beliggenheten? 3 solgt, 1 reservert. Bygging igangsatt.

Prisant. fra 1.100.000,- til

1.596.000,- + omk.

Andels fellesgjeld: Fra kr. 1.650.000,til kr. 2.394.000,Felleskostnad: Fra kr. 5.381,- til kr. 6.767,- pr mnd Adresse: Ognabredden Omkostninger: Kr. 22.701,Totalt: Fra kr. 2.772.701,Boligtype: Leilighet Eierform: Andelsleilighet BRA: Fra 70,9 til 90 m2

Les mer på www.boli.no

Tomas Høin 48 14 58 22 th@boli.no

Torsdag 27. mai 2021

NYHETER

Kommuneoverlege i Steinkjer, Sunniva Rognerud , har lagt et spesielt år bak seg. Foto: LEIF ARNE HOLME

Dropper ferien i år:

– Først skal vi ut av pandemien Det siste året har kommuneoverlege Sunniva Rognerud hatt alt annet enn en vanlig jobb. Og dette fortsetter til etter ferien – som hun selv ikke har muligheten til å ta. Rognerud har blitt den mest omtalte personen i Steinkjer det siste året – der hun har guidet og gitt råd til lokalbefolkningen, etter hvert som pandemien har skridd frem. Hun innrømmer at hun ser frem til å

bli ferdig med den, slik at hun får muligheten til å reise igjen.

Har kommet til gruppe 8 – Du antydet i forrige uke at det muligens kom til å bli mer langsiktig

informasjon vedrørende vaksinering utover sommeren. Vet du mer om hvor mange doser man får i perioden fremover? – Jeg vet hvor mange vi får i uke 22, og det ser veldig bra ut. Vi begynner vaksineringen i gruppe 8, hvilket vil si «55-64 år uten sykdommer». – Så ingenting er klarere med henhold til vaksineplanen utover sommeren? – Vi er bare på leveransenivå, ikke produksjonsnivå, så vi har ikke fått langsiktige beskjeder ennå – som vi hadde håpet. De har latt vente på seg. – Blir det ferie på deg i sommer, eller blir du nødt til å utsette det til slutten av august, når dere beregner at alle over 18 har fått første dose? – Jeg har ikke behov for å planlegge ferie, nei. Per nå har jeg ingenting planlagt. Først skal vi ut av pandemien. Det er det viktigste. Jeg kommer til å ta meg noe fri, selvsagt, men venter med å ta en lengre ferie til vi har åpnet opp litt mer. Frem til det, vil jeg bidra det jeg kan for å få oss ut av pandemien. I Steinkjer kom det et nytt smittetilfelle og et helt videregåendetrinn ble

satt i ventekarantene, etter at en smittet snåsning kom på besøk til en russebuss fra Steinkjer. Rognerud mener imidlertid at de har fått kontroll på dette. – Nå er det mange prøver som er kommet tilbake, og de har vært negative. Vi venter fortsatt på prøvesvar, men foreløpig ser det lovende ut. Det var en grunn til at vi tok affære – for å begrense at det ble et nytt utbrudd. Det virker det ikke som om det har blitt, sier Rognerud.

– Spist er spist – Du gikk på forhånd ut og advarte nettopp mot at russen burde dra ut av kommunen. Hvordan reagerer du når de likevel drar, og pådrar seg smitte? – Jeg var i kontakt med dem, da jeg fikk nyss om at de skulle på russetreff til Namsos, og ba dem la være. Men jeg er for så vidt ikke overrasket over at de gjorde som de gjorde. Men spist er spist, tenker nå jeg. Nå må vi bare takle situasjonen. Dessverre gikk det ut over eksamen denne gang, men heldigvis ikke særlig mye mer. – Det er litt ulikt perspektiv, mellom

Torsdag 27. mai 2021

Foto: LEIF ARNE HOLME

Ung steinkjerbygg dømt for fyllekjøring Mannen i begynnelsen av 20-årene erkjente seg ikke skyldig, men ble ikke trodd i retten.

dem og jeg som jobber med dette til daglig. Men det er vanskelig å gjøre så mye mer enn å si fra. – Dere kunne vurdere trikset fra Kina om å sveise igjen inngangsdørene på husene. – Tror nok ikke vi vi trenger sveising av dører helt ennå, ler hun. – Det er flere steder antydet at på grunn av stadig nye mutasjoner, må man være forberedt på å få ny vaksine hvert år fremover. Du blir ikke arbeidsledig, skjønner jeg? – Nei, det er ikke usannsynlig at vi må innføre en tredje eller fjerde dose. Men det blir mer som influensavaksinering, og av en helt annen skala.

– Savner å dra til Sverige – Hva tenker du om det som har vært luftet om at man innfører krav om vaksinepass på festivaler? – Det innføres jo vaksinesertifikat, så blir det opp til myndighetene hvordan dette brukes. I første omgang er det tenkt brukt ved reiser – slik at man slipper å sitte i karantene ved innreise. – Hva er den siste retningslinjen med henhold til breddeidrett? Jeg

skjønner at de fleste fotballturneringer er avlyst, men kommer kampene ellers til å starte snart? – Nå skulle regjeringen komme med det i forrige uke. Det er mulig at vi får vite mer denne uka. Det har kommet signaler på at de vil gå til trinn 2 for gjenåpning, men at man må justere på tiltakene, ut fra erfaringene om hvor man finner smitte. – Når ser du for deg at livet er tilbake i normale former igjen? – Det er vanskelig å si. Jeg vet bare at jeg gleder meg voldsomt til det. I august/september har vi nok allerede opplevd store endringer. Men vi er ikke fullstendig tilbake. Det er mulig at man får reise i Europa da, eller i alle fall Norden. Men jeg tror ikke vi kan belage oss på å reise utenfor Europa før om en god stund. – Jeg kjenner selv på det med reiselysten. Kunne tenkt meg en tur til Sverige snart.

STIG JAKOBSEN

stig@steinkjer24.no

Det var tilbake i januar 2020 at hendelsen som landet den unge mannen på tiltalebenken i Trøndelag tingrett fant sted. Da hadde politiet fått inn melding om at vedkommende hatt kjørt i fylla. De rykket ut og fikk kontakt med ham. En blodprøve tatt av mannen rundt to timer etter kjøreturen viste en alkoholpromille på 1,09. Mannen nektet umiddelbart for at det var han som hadde kjørt bilen, og oppga til politiet at det var en ukjent person hadde kjørt bilen hans. I senere avhør endret han forklaring til at det var en slektning av ham som hadde kjørt bilen. Den aktuelle slektningen forklarte også at det var han som hadde kjørt bilen i et tidligere rettsmøte, og denne forklaringen ble opprettholdt under rettssaken.

Problemet var bare at ingen av vitneforklaringene fra den aktuelle kvelden tilsa at det var slektningen og ikke den nå dømte mannen som kjørte. Derimot forklarte tre vitner at mannen uttrykkelig ble spurt om han hadde tenkt å kjøre etter å ha drukket. noe han besvarte med et «smil og et hysj-tegn». Retten anså slektningene og mannens forklaringer som konstruerte, tilpasset etter sakens omstendighetene og lite troverdige. De fant det bevist ut over en hver rimelig tvil at det var den unge steinkjerbyggen som kjørte bilen. Aktor la ned påstand om 24 dager betinget fengsel og en bot på 24.000 kroner, noe tingretten anså som i strengeste laget. Retten fant at en passende dom var en fengselsstraff på 21 dager, betinget med en prøvetid to år. I tillegg må han betale en bot på 15.000 kroner og saksomkostninger på 2.000 kroner. Førerkortet mister han i ett år og tre måneder. EVEN HVALEN THODESEN

even@steinkjer24.no

To menn fra Inderøy tiltalt – skal ha fyrt opp nødbluss i fylla Påtalemyndigheten har tiltalt to menn fra Inderøy som de mener har fyrt opp nødbluss uten grunn og fyllekjørt. Hendelsen skal ha skjedd like før midnatt en dag i midten av januar. Da mener politiet de to mennene fyrte opp et nødbluss som resulterte i storstilt utrykning fra flere nødetater. Mennene skal ifølge tiltalen ikke ha vært i en nødsituasjon. Rundt klokken halv ett samme natt skal de to mennene ha kjørt bil på flere veger i både Steinkjer og Inderøy, til tross for at de var beruset. Den ene mannen er tiltalt for promillekjøring med 1,42 i promille. Den andre er tiltalt for medvirkning til

dette, da det er han som eier kjøretøyet som skal ha blitt brukt. Mannen påtalemyndigheten mener kjørte bilen er også tiltalt for skadeverk. Politiet mener han sparket i stykker lyset i taket på en politibil, i tillegg til å urinere i celledelen på bilen. I forbindelse med den angivelige fyllekjøringen fikk begge mennene sine førerkort beslaglagt. Det skal ikke ha stoppet mannen politiet mener fyllekjørte, da han i månedene etter hendelsen ifølge tiltalen skal ha fortsatt å kjøre bil til tross for at førerkortet hans var beslaglagt. Dermed må mennene ta plass på tiltalebenken i Trøndelag tingrett. Saken er berammet til oppstart 26. juni. EVEN HVALEN THODESEN

even@steinkjer24.no

Torsdag 27. mai 2021

Vi forventer action! Steinkjer 24 har kontor på InnoCamp, men er stadig på farten. Skjer det noe – er du den første som får vite det.

Torsdag 27. mai 2021

NYHETER

Har avlivet flere dyr på grunn av søppel:

- Skjæres opp innvendig

Melkebonden Tove Sølvberg oppfordrer folk til å ikke kaste brus- og ølbokser langs veien, det kan nemlig ende opp i fôret til dyra og gir fatale konsekvenser. – Vi finner tre-fire blikkbokser på fôrbrettet hvert år. Det er også plastikk og mye McDonalds emballasje, forteller melkebonden på Inderøy, Tove Sølvberg. For når snøen smelter og gresset kommer fram, er det bøndenes tid for å plukke søppel i enga slik at det ikke havner i fôret til drøvtyggerne. Grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag, Elin H. Sikkeland beskriver hva som skjer dersom ei ku skulle være uheldig. – Hvis en aluminiumsboks ligger i graset og du drar den opp i rundballepressa, så vil det deles opp i bitte små biter som blir til bitte små kniver. Og det er ikke noe vanskelig å forstå hvordan det går når dette kommer i et fordøyelsessystem, det går dritt.

– Pant alt For Sølvberg sin del er det spesielt blikkbokser hun er redd for. Og det er ikke alltid like enkelt å finne dem når graset har vokst. Siden hun startet som gårdbruker har hun måtte avlive tre dyr som følge av problematikken. – Vi går og plukker søppel hele tida, i hele området. Vi ser også at mange har knust boksene, så de er veldig skarpe, sier melkebonden. – Det koster kua livet, det er veldig smertefullt for dem hvis de får det i seg, og blir skjært opp innvendig. Vi gjør vårt beste for å unngå det, men da trenger vi at folk ikke kaster ting ut av bilene og langs veien. Hittil i år har ikke Sølvberg funnet like mye søppel som tidligere år, men hun er ikke ferdig med runden enda. – På generelt grunnlag, så kan folk sortere søpla og kaste det dit det skal. Pant alt, tenker jeg. Det er veldig enkelt. Latskap kan drepe, men jeg tror folk har skjerpet seg litt. I 2017 fant jeg ekstremt mye søppel, men det var ikke like ille året etter. – Brus- og ølbokser er en ting, men vi plukker alt søppel. Det er mye av tyggis-bokser, emballasje fra McDonalds, også skjønner jeg ikke hvorfor folk må kaste ut bleier, det er så ekkelt å plukke opp.

Kvast kan føre til død Veterinær ved Steinkjer veterinærsenter, Ola Benan forklarer prosessen fra en blikkboks havner i rundballepressa, til den inntas av drøvtyggeren. – Blikkboksen knuses av mekanisk utstyr, og ender opp i fôret til kua eller sauen. Når kua spiser dette får de det i nettmagen, som er en av de fire magene til kua. Da skjærer de små bitene opp innvendig og skaper sår i spiserør og nettmagen. På fagspråket er dette en fordøyelsesforstyrrelse hos storfe og kalles for kvast. – Det er en kjent tilstand, hvor også spiker og annet metall kan inntas og stikkes gjennom magen. Hvis det har havnet en spiker i fôret kan man bruke

Veterinær ved Steinkjer Veterinærsenter, Ola Benan.

Foto: STEINKJER VETERINÆRSENTER

magnet for å finne slikt metall, men aluminium er ikke magnetisk. Dette vil føre til at kua får betennelse og blir syk, og kan blø i hjel.

– Kan se sjabert ut Grovfôrrådgiver Sikkeland, sammen med bedriftsrådgiver i Tine, Talita Bastesen Nilsen, forteller at den eneste måten man kan unngå et slikt problem er å unngå å kaste søppel ute i naturen. – Folk kaster søppel ut av bilvinduet eller på et annet vis ut i åkeren, vi plukker derfor søppel hvert år, bevisst for å unngå at det skal havne i fôret til dyrene, poengterer Sikkeland. De forteller at gårdbrukere prøver å se over fôret, men det er ikke alltid så enkelt å se biter av en grønn ølboks i gresset. – Det verste som er å få på et fôrbrett å se noe som glinser, da er det kanskje en del av en boks, så må man forberede seg på at det kanskje er ei ku som stryker med, sier Nilsen. – Det kan ta tid før du skjønner hva dette er, dyret har indre blødninger og kan se sjabert ut, men det er ikke alltid at du ser blødningen med engang, forklarer Sikkeland.

Mindre søppel i år Rådgiverne er enige i at det ikke er like mye søppel på åkrene i år, og mener korona kan ha noe med det å gjøre. – Det er absolutt mindre søppel etter koronaåret. Jeg tenker at folk har kjørt mindre, folk har vært mer hjemme, man har vært mindre på fest. Jeg tror de fleste av de flaskene er festrelatert, for det er øl og sider, og noe energidrikk, sier Sikkeland. – Jeg føler generelt at folk har blitt bedre på å plukke opp søppel, mener Nilsen. Sikkeland sier at det er vanlig å slå graset to til tre ganger i året, ofte i løpet av sommeren og på høsten. Det er ikke bare øl og brusbokser eller glass de kan finne. – Det er annet søppel, det er ikke positivt at dyrene får i seg snusbokser heller, for det finner vi fortsatt mye av. SILJE OLSEN ENGENES silje@steinkjer24.no

Torsdag 27. mai 2021

Kyrne til Tove Sølvberg har det godt når de kan gå ut på beite. Ute klarer dyrene selv å skille mellom gras og søppel.

Grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Elin H. Sikkeland og bedriftsrådgiver i Tine Trøndelag, Talita Bastesen Nilsen. Foto: SILJE OLSEN ENGENES

Melkebonden Tove Sølvberg går mange runder hvert år for å plukke søppelet som folk har kastet i veikanten. Hennes største frykt er at øl- og brusbokser skal havne i fôret til dyrene. Foto: LEIF ARNE HOLME

Torsdag 27. mai 2021

NYHETER

Nabo Astrid Norgård har kjempet mot rivninga av det gamle tunet siden fortettingsprosjektet først havna på kommunens dagsorden i 2014. Nå trues hun med erstatningskrav fra utbyggersiden og dens advokat. Foto: HÅVARD FINNSETH

Naboenes plakat med tunet som etter planen skal erstattes med leiligheter i bakgrunnen. Foto: LEIF ARNE HOLME

Boligkrangelen som aldri stoppet Siden 2014 har naboene til gårdstunet Haugtun kjempet mot rivning. Nå kan slaget være tapt. På eiendommen Haugtun i Sparbu står det et gammelt gårdstun, som lever på lånt tid. Helt siden 2017 har alt ligget til rette for at Levanger boligutvikling AS kan starte utbygging av åtte nye boliger på tomta. Men det har ennå ikke inntruffet.

– Egoistisk Noe av grunnen til at gårdstunet ennå står, ligger på en eiendom like vest for Haugtun. Her holder nemlig nabo Astrid Norgård hus. Hun har kjempet mot rivninga av det gamle tunet siden fortettingsprosjektet først havna på

kommunens dagsorden i 2014. – Den første lappen om boligprosjektet kom før jul i 2014, og vi skreiv det første brevet våren etter, sa Norgård til Steinkjer24 i april. Dette uttalte hun i forbindelse med at flere naboer til Haugtun hengte opp bannere og plakater for å vise sin motstand mot utbyggeren, etter at de planlagte leilighetene for andre gang ble lagt ut på salg. «Stopp utbyggerne», og «Ikke ødelegg nabolaget vårres», var beskjeden. Aksjonen fikk utbyggeren til å reagere. – Jeg vil nesten være så stygg å si at

jeg føler det er ganske så egoistisk av dem som vil stoppe dette. Det er rett og slett dårlig gjort både overfor sambygdinger og folk som ønsker å flytte hit, sa styreleder i Levanger boligutvikling, Rolf Harald Christensen i forbindelse med aksjonen. Forrige gang leiligheter lå ute for salg, samlet Norgård over 100 underskrifter. Dette bidro til at prosjektet ble satt på vent grunnet manglende interesse fra kjøpere, og at det først knappe fire år senere igjen har bobla opp til overflata.

Fleksibel advokat Nå ligger altså leilighetene igjen ute for salg. Fra utbyggerens side tas det forbehold om to salg før de starter byggingen, men det er også mulig å starte tidligere. Kort tid etter naboaksjonen ble Norgård overlevert et brev, hvor det blant annet sto følgende: – Dersom du fortsetter å motarbeide mine klienter og deres prosjekt, vil mine klienter vurdere å fremsette erstatningskrav for det økonomiske tap de får som følge av din rettsstridige opptreden, er trusselen fra Levanger boligutvikling, gjennom Advokat-

firmaet Sjøquist. Steinkjer24 har sett brevet i sin helhet. Om navnet Sjøquist høres kjent ut, er det kanskje ikke helt tilfeldig. Advokat Stian Sjøquist representerer nemlig den «andre sida» i en annen betent fortettingskrangel i Steinkjer: Han er naboenes advokat i Øvre Bakkeveg-konflikten. – Jeg klarer ikke helt å bli klok på at han representerer naboene i Øvre Bakkeveg-saken, og så skriver han dette til oss. Det er en tosidighet i det jeg synes er rar, selv om han jobber på vegne av sine klienter, var Norgårds reaksjon. – Du oppfordres også til å fjerne plakater og bannere umiddelbart, skriver Sjøquist også i brevet, på vegne av sine klienter. Bannerne som naboene hengte opp i protest mot utbyggingsplanene. Disse bannerne er nå for lengst tatt ned, men ifølge Norgård ikke på grunn av oppfordringa fra utbyggeren. – Jeg er ikke redd! Selv om brevet går til angrep på meg alene, så er jeg ikke alene. Dette er en rar og trist sak, i det hele tatt, sier Norgård. HÅVARD FINNSETH

havard@steinkjer24.no

Bjørn Dæhlie med i omstridt boligprosjekt i Steinkjer Skjefte Hageby er navnet på et nytt fortettingsprosjekt i Tranavegen på Skjefte. Arkitekt Karl Moen i Tverrsnitt har utarbeidet et forslag til detaljregulering for Skjefte Hageby. Det på vegne av utbygger og forslagsstiller Nyboli Invest AS fra Levanger, der den tidligere skistjernen og forretningsmannen Bjørn Dæhlie er partner med en eierandel på 50 prosent. Nybol Invest ble ifølge deres nettside etablert av Lars Hjelde i 2010, og har

oppført over 300 leiligheter i Norge og Åre i Sverige. De står også bak boligprosjektet Ognabredden i Steinkjer. Nyboli Invest kjøpte eiendommen med adresse Tranavegen 48 for 4,2 millioner kroner i 2019. I planforslaget ønsker utbygger å bygge en ny firemannsbolig og to nye eneboliger, samt felles uteareal, parkering og boder i Tranavegen 48. Boligen som står på tomta, skal ikke rives. Tomta er på totalt 2,4 dekar, og grenser mot bebyggelse i sør, nord og øst og Tranavegen i vest. Nord for eiendommen ligger de to

Nyboli Invest med Bjørn Dæhlie som partner, har planer om storstilt utbyggingsplaner i Tranavegen 48.Foto: Tversnitt

leilighetsbyggene i Tranavegen, men er ellers omgitt av eneboliger med store hager. Arkitekten la i utgangspunkt fram planer om åtte leiligheter på tomta – fo-

ran den eksisterende boligen. Etter flere runder med administrasjonen i Steinkjer kommune er planen nå nedskalert. ØYVIND BONES

oyvind@steinkjer24.no

Torsdag 27. mai 2021

Fortettingssak ble vårens største politiske debatt Etter en nervepirrende avstemning i kommunestyret, en advokat og en klage til Statsforvalteren senere er fortsatt ikke siste ord sagt.

Øvre Bakkeveg 2 – tomta som etter planen skal bli til mellom fire og seks boenheter.

I sentrum av Steinkjer, litt oppi en åsside, finner du Øvre Bakkeveg, av advokat Stian Sjøquist omtalt som «Steinkjers smaleste gate». I denne gata har det over lengre tid vært planlagt et fortettingsprosjekt. Prosjektet, som er døpt Øvre Bakkeveg Panorama, ville bygge 6–10 leiligheter på tomta til Øvre Bakkeveg 2, i dag en enebolig. Antallet boliger har senere blitt nedjustert til 4–6. Forslaget fikk et samla nabolag til å reagere kraftig i januar. En nervepirrende avstemning i kommunestyret, en advokat og en klage til Statsforvalteren senere er fortsatt ikke siste ord sagt i Øvre Bakkeveg-krangelen.

Naboer reagerer To av naboene, Erlend Østerås og Berit Irene Vannebo, stilte i januar opp i Steinkjer24 og fortalte om hvordan de så på forslaget, som da hadde ligget på høring. – Det er innspill og merknader fra oss som bor i nabolaget som vi opplever ikke blir hørt eller besvart, og dermed heller ikke tatt hensyn til, sa Østerås. – Det er en del fakta i analysen som kan bestrides, i og med at det brukes for å argumentere for at det ikke er trafikale utfordringer eller sikkerhetshensyn å ta, utdypet Vannebo. Ordfører Anne Berit Lein (Sp) uttalte at hun så det som naturlig for formannskapet å dra på befaring på tomta. Og befaring ble det. Under behandlingen uka etter beslutta formannskapet å nedskalere prosjektet i størrelse, men anbefalingen til kommunestyret var å godta den endrede utbyggingsplanen. Både Ap og Rødt kom her på banen, og signaliserte at prosjektet burde sendes tilbake til administrasjonen, eller skrotes helt. Høyre slengte seg også inn, og mente man trenger et tydeligere regelverk for slike saker, og

Ordfører Anne Berit Lein (Sp, t.v) tar imot innspill fra naboene. Foto: LEIF ARNE HOLME

at et vedtak burde vente til det er på plass. – Denne saken har blitt en snakkis – med negativt fortegn. Det blir lagt merke til når vanlige innbyggere ikke får bygge ut, mens utbyggere får lov gjennom en slik omregulering, sa Rødts Camilla Bilstad under behandlingen i formannskapet.

Politisk kaos Likevel ble det nedskalerte forslaget vedtatt og videresendt til kommunestyret. Men før saken i det hele tatt kom opp i kommunestyret 24. mars, hadde en gruppe naboer engasjert advokat

Stian Sjøquist for å ettergå saken. Sjøquists klienter mente endringer i planforslaget burde blitt gjort av administrasjonen, ikke politikerne. – De opplever at de ikke har blitt hørt – at politikerne påpeker at det er viktig å høre på alle, men at naboene likevel blir overkjørt, sa Sjøquist til Steinkjer24. Kommunestyremøtet ble mer spennende enn mange ville anta. Til slutt var det en annen politisk konflikt som avgjorde at forslaget ble vedtatt. Høyre i Steinkjer sto i en bitter konflikt som endte med at tre røk ut av kommunestyregruppa. Denne gruppa var i mindretall i partiet, men satt med

to av tre seter i kommunestyret. De to utbryterstemmene sikret flertall for Sp og Venstres forslag om å godta fortettingsplanene, selv om Høyre-ledelsen ville sende saken i retur. Men kampen stoppet ikke her. 20. april leverte advokat Sjøquist en formell klage på vedtaket. I klagen mener Sjøquist å ha tatt kommunen i syv ulike saksbehandlingsfeil. I forhåndsvurderingen avviste formannskapet dette kontant, og klagen er nå oversendt Statsforvalteren for endelig behandling, og siste mulighet for å få planene sendt i retur. HÅVARD FINNSETH

havard@steinkjer24.no

I dette boligfeltet kan det komme en19 meter høy blokk Torgområdet på Sannan skal etter planen få et nytt landemerke – en boligblokk på seks etasjer. Blant det tosifra antallet utbyggingsprosjekter som for tida foregår i Steinkjer kommune, har turen kommet til et skikkelig maratonprosjekt: torgområdet på Sannan, bedre kjent som «Brød og Cirkus-tomta». Dette prosjektet har versert i kommunens systemer siden 2016, men nå foreligger et såkalt forslag til detaljregulering for leilighetsprosjektet. Nå vil nemlig Sannan Næring AS oppføre 26 nye leiligheter i blokk på

denne tomta. Regien for dette har blitt gitt til Lyngstad arkitekter AS, som har utarbeidet planforslaget. Slik forslaget foreligger vil blokka være 19 meter høy, på seks etasjer, som er høyere enn det meste av bebyggelsen rundt. Ifølge forslaget er de fleste bygg rundt 3–4 etasjer. I løpet av behandlinga har prosjektet blitt møtt med en rekke innspill fra borettslag i området, som ikke er videre fornøyde med planene. Blant annet kritiseres høyden på det planlagte bygget, trafikksituasjonen ved bygging og bekymring for støy og støv i byggeperioden i en felles uttalelse fra åtte borettslag i området. «Borettslagene på Sannan vil ikke akseptere at de innregulerte grønt-

Torgområdet Sannan nye boliger

Foto: SKJERMDUMP / LYNGSTAD ARKITEKTER AS

arealene avspises ytterligere. Argumenter om at friarealet ikke er vakkert i dag, holder ikke, da utbygger knapt har kostet på en krone til forskjønnelse av området», skriver

representanter for de åtte borettslagene i en uttalelse fra 2019, da denne saken først kom ut på høring. ØYVIND BONES

oyvind@steinkjer24.no

Torsdag 27. mai 2021

NYHETER

Ryddet opp i Reko og Steinkjerbygg:

Nå skal han i gang med den tyngste oppgaven av alle Bjørn Kalmar Aasland (55) tar over som kommunedirektør i Steinkjer kommune 1. september. Det etter flere sjefsjobber i selskap som har opplevd alt annet enn stillstand og status quo. Torunn Austheim varslet allerede i fjor sommer at hun går av som kommunedirektør til høsten etter tolv år som øverste sjef for administrasjonen til Steinkjer kommune. Etter at hodejegerne og ansettelsesutvalget hadde gjort sitt, falt valget på Bjørn Kalmar Aasland fra Malm. De siste årene er Aasland mest kjent som sjef for bedrifter i endring. Men de som frekventerte det pulserende utelivet i Steinkjer på 1980- og 90-tallet, kjenner han også som en ivrig musiker. Det startet i hjembygda Malm, med korps, storband og trekkspill. – Musikken har vært med meg hele livet. Nå spiller jeg mest hjemme i stua. Minnene fra scenen er mange, men en opplevelse husker han spesielt godt. – Jeg var med i en jazz-kvintett der jeg spilte trekkspill. Vi ble norgesmester i 1987 på Momarkedet – så jeg er norgesmester i jazz på trekkspill. Det er artig, forteller Bjørn, som også spiller bassgitar og piano. Det siste bandet på hans musikalske merittliste var et Eagles tributeband, samt mange år i Gladiolus storband på 80- og 90-tallet. – Også spilte jeg i bandet Lucifer på 80 -og tidlig 90-tallet. Vi reiste rundt i hele fylket, også over grensa, og spilte opp til dans. Deriblant på Bankloftet da folk røykte Prince inne.

Startet hos Sørlie musikk Musikken førte også til hans første jobb. – Jeg var skolelei, og ekstremt interessert i musikk, så jeg jobbet først noen år hos Sørlie Musikk. Etter hvert ble det studier innen økonomi og administrasjon. Først to år i Steinkjer, så videre studier ved Handelshøyskolen BI i Trondheim. Men storbylivet fristet ikke, så Bjørn vendte hjem til sin første markedsjobb i Datapower AS i 1994. Datapower AS var det nærmeste Steinkjer kom amerikanske tilstander innen teknologibransjen. På det meste hadde bedriften nærmere 100 ansatte med kontorer både i England og USA. – Jeg startet som forhandlerkonsulent og gikk gradene. Jeg var med på den eventyrlige veksten – og den tøffe omstilling på 2000-tallet. Det endte med krise der selskapet ble satt under administrasjon av banken. Sammen med flere ansatte var jeg med å kjøpe

selskapet og drev det videre. Selskapet er fremdeles en av de sentrale aktørene innen e-læring. Jeg har sittet i styret og som eier fram til for to år siden – da solgte jeg meg ut, sier Bjørn og legger til: – Det var mitt første møte med slike prosesser.

Fra vekst til avvikling Etter over 14 år i Datapower gikk Bjørn inn i finansverdenen, nærmere bestemt i Grong Sparebank i 2008. – Jeg ble ansatt i Grong Sparebank for å bygge opp markedet. Oppdraget mitt – slik jeg så det – var å gjøre Grong til en av bankene i Steinkjer. Det handlet om vekst, omdømmebygging og å skaffe kunder. Det klarte vi veldig godt – og det gjør de ansatte i banken fortsatt. Etter seks år i Grong Sparebank tok Bjørn spranget over til arbeidsinkluderingsbedriften Reko AS. Her var det ikke snakk om vekst, men et selskap i krise. – Her startet jeg som assisterende direktør og økonomisjef i et selskap som var i økonomisk krise. Selskapet var teknisk konkurs. Fire avdelinger som drev med alt fra båtmotorer, kontorrekvisita, hjelpemidler og medisinskteknisk utstyr, skulle avvikles. – Min oppgave var blant annet å finne løsninger sammen med de ansatte, slik at de fire avdelingene kunne drives videre som egne selskap. Det klarte vi og 25 ansatte ble med inn i de nye selskapene. Samtidig ble fremtidens Reko spikret og fysisk samlet i førsteetasjen på Vakta på Sannan, i tillegg til avdeling i Namsos og Kastvollen Rehabiliteringssenter. I forlengelsen av at de fire avdelingene ble avviklet, solgte også Reko næringseiendommen på Nordsileiret.

Rakk åpningen av nye Kastvollen Sitt første møte med store byggeprosjekt fikk Aasland ved Kastvollen. Rehabiliteringssenteret i Inderøy måtte fornyes for å sikre seg videre driftsavtale, samtidig som en fornyet driftsavtale med Helse nord-Trøndelag måtte på plass for å sikre drift. – Her signerte vi avtalen med utbygger Grande og Helse nord-Trøndelag på samme møte. Det var fantastisk artig og et høydepunkt for meg. Det var mye arbeid og veldig spennende –

– Jeg er for ung til å slappe av, sier påtroppende kommunedirektør Bjørn Kalmar Aasland (55). Foto: ØYVIND BONES

og jeg må innrømme at jeg tok et glass vin etter den innspurten. I desember 2018 ble nye Kastvollen åpnet. I januar 2019 var Bjørn Kalmar Aasland klar for nye utfordringer som administrerende direktør for Steinkjerbygg KF. Også det et selskap i voldsom endring og en del uro i organisasjonen. Steinkjerbygg vokste fra 15 til over 100 ansatte over natta i januar 2018. Sommeren etter gikk selskapet inn i det Aasland kaller «en del turbulens.»

Verktøy for byutvikling Med den bakgrunnen kom Bjørn inn som ny administrerende direktør i Steinkjerbygg KF. – I starten var det viktig å skape ro i organisasjonen og få ned støyen rundt selskapet. Et grep var å få til samlinger med alle ansatte for å bygge kultur og samhold. Det satte vi alle pris på, men så kom koronapandemien som satte en stopper for samlingene. Samtidig tok Steinkjerbygg KF en

viktig rolle for byutviklingen med flere store byggeprosjekt: O2-bygget, Samfunnshuset og det nye kulturhuset som nå er i gang. – Det blir fort mye kritikk av eksempelvis investeringene i kulturhuset, men vi har flest sosiale prosjekt som gir bedre kommunale tjenester, sier Aasland og ramser opp ny barnehage og skole i Mære, ny barnehage på Lø, Martenshagen, Helse- og beredskapshuset og prosjektet ved Lia gård. Han fortsetter å ramse opp prosjektene som skal sikre fornying av de mange kommunale boligene som Steinkjerbygg har ansvaret for. – Det bygges i Kvamsskogvegen, og det nærmer seg byggestart på Vårtun og flere prosjekt på Skjefte. Dette gjør vi for å kunne fornye boligmassen og for å skape bedre boforhold for våre leietakere. Steinkjerbygg er kommunens verktøy, både for det boligsosiale arbeidet og for attraktivitet. Bygging av kulturhuset er et svært viktig prosjektet for kommunens og byens

Torsdag 27. mai 2021

Tellus har et sammenkrøllet øre og lite pels på kroppen, tennene hans er derimot fine og friske. Foto: SILJE OLSEN ENGENES

Reddet fra en vond skjebne Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag (DNNT) har nylig tatt inn flere hannkatter. Tre av dem holder nå til ved hjelpesenteret i Steinkjer hvor de tilvenner seg andre katter og mennesker. De tre hannkattene Louis, Oliver og Tellus er svært forskjellige. Likevel har de alle noe til felles, de er reddet fra en vond skjebne ute alene i det fri. Leder i DNNT, Tone I. Lundsaunet forteller at både Louis og Oliver er hentet fra Namsos, hvor de har gått ute i en lengre periode. Tellus derimot ble funnet ved Skjækerfossen i Helgådalen i Vuku. – Tellus som vi nå kaller han, het Thelma før vi hadde han på sjekk hos veterinær. Han kom inn uten pels fra skuldra og ned til hofta. Og det på hofta var som en gulvmatte, helt stivt, så veterinæren fjernet det. De har konkludert med at han er en ung pus da tennene er hvite og friske. attraktivitet, som blant annet kan føre til økt tilflytting.

– Endring er bra Krise, vekst og endring går som en rød tråd i yrkeskarrieren din. Har du noen gang jobbet i en bedrift med status quo? – Nei, jeg har nok ikke det. Jeg dras nok mot utfordringer, så ærlig må jeg være. Jeg blir kanskje litt utålmodig hvis det blir for statisk over tid. Også tror jeg endring er bra, både for ansatte – når de blir vant til det – og for bedrifter. Ingenting er likt i evig framtid. Det kan også virke som du tar på deg store ryddejobber? – Ja, men på en ryddig måte. Jeg ser ikke jobben som kommunedirektør som en ryddejobb. Det gjøres fantastisk arbeid i kommunen som leverer gode tjenester til innbyggerne. Den påtroppende kommunedirektøren har gjennom Steinkjerbygg jobbet tett på kommunen de siste

årene. Fram mot september vil han koble seg på de store debattene i kommunen, ikke minst den anstrengte kommuneøkonomien. Hva mener du om strukturdebatten innen omsorg og oppvekst? – Det vil jeg ikke mene noe om offentlig foreløpig. Det er utfordrende – der må man være klok og realistisk. Vi må få økonomien i balanse samtidig som vi skal levere gode nok tjenester og holde liv i grendene. – Hva vil du gjøre første dag på jobb som kommunedirektør? – Jeg vil starte med å treffe og snakke med folk. Det er viktig og trivelig, så jeg håper å få tid til å snakke med folk før møtevirksomheten tar over. – Hva gjør du får å senke skuldrene? – Jeg er ganske god til det, spesielt på hytta på Hørdin. Der tilbringer jeg mye tid. ØYVIND BONES

oyvind@steinkjer24.no

– Åpent sår med masse gørr Hankatta Louis holder til på et tilvenningsrom ved hjelpesenteret, og ser tilsynelatende fin og frisk ut.

Lundsaunet opplyser om en sosial og snakkesalig katt, men som har gått rundt med et sår på halsen. – Men da vi tok han inn datt det av rur på størrelse med et kronestykke. Det viste seg å være et åpent sår med masse gørr. Louis får nå behandling i form av antibiotika for såret sitt. Han virker ikke å være spesielt påvirket av dette, da han umiddelbart søker kontakt og kos av menneskene rundt han. – Under helsesjekken avdekket veterinæren at tre hjørnetenner må trekkes. To er knekt ned til roten og den tredje er kløyvd på langs, informerer Lundsaunet.

Skeptisk og redd Oliver, som er på et annet tilvenningsrom ligger i ro oppå et kjøleskap. Lundsaunet sier han har holdt seg der en stund da han er litt skeptisk og redd for mennesker. – Han går godt overens med andre katter da, men skeptisk til oss på to bein. Han skal derfor i et fosterhjem som har god tid til å bli kjent med han og trene han opp til å bli vant med mennesker. Hun forteller at tenner og alt er greit, men at han kom inn med noen klorestriper i ansiktet. – Det var nye merker, og han så eierløs ut. SILJE OLSEN ENGENES silje@steinkjer24.no

Louis tar gjerne imot kos fra de frivillige på hjelpesenteret, og holder seg i nærheten når han får komme ut fra tilvenningsrommet.

Torsdag 27. mai 2021

NYHETER

Per Steinar vil holde på som prestevikar så lenge han kan. Foto: LEIF ARNE HOLME

Elektrikeren trakk i prestekjole på «gammeldåggån» Per Steinar Mikkelsen (77) er både elektriker og linjemontør, men på «gammeldåggån» har han trukket i prestekjole. Prestevikaren var leder ved Tanamarka Energipark før han pensjonerte seg. – Nå er jeg på rett hylle i livet. Jeg stortrives i kirken, sier Mikkelsen. Sjefen hans, prost Gustav Danielsen i Stiklestad prosti, kjenner ikke til andre elektrikere som har vært prestevikarer. – Jeg ble kjent med Mikkelsen allerede rundt 1970 før jeg dro fra Steinkjer for å studere. Allerede den gangen gikk han aktivt inn i frivillig kristen virksomhet, og det har han fortsatt med gjennom en årrekke, så selv om han ikke har formell kompetanse som prest, så har han stor realkompetanse, og et brennende engasjement. Og i tillegg er han en svært trivelig kar som har gode kvaliteter i det å møte folk. Derfor bruker jeg han gjerne som prestevikar.

Elektriker og linjemontør Per Steinar Mikkelsen kom til Steinkjer i 1968. – Da jeg var ferdig med utdannelsen og militæret i 1968 fikk jeg jobb ved

transformatorfabrikken der hvor Trønder-Avisa holder til i dag. Men etter bare ett år ble bedriften solgt, og jeg måtte bytte jobb. Da dro Per Steinar til det lokale e-verket i Ås i Akershus. – Jeg var der i over fire år, og på den tiden rakk jeg å ta pedagogisk opplæring på kveldstid. Jeg flyttet tilbake til Steinkjer i 1973 og ble ansatt ved Egge videregående skole som faglærer i elektrofag. Etter ett år i Steinkjer fikk han permisjon for å jobbe på linja til NTE sammen med montørene. – Etter hvert hadde jeg fagbrev både som elektriker og linjemontør, eller det som i dag heter energimontør. Jeg hadde lyst til å ha begge bakgrunner når jeg underviste på yrkesskolen. Mikkelsen likte undervisning, og spesielt godt å holde på med kursvirksomhet. – Det gjaldt blant annet arbeid på høyspentlinja mens det er spenning på, såkalt AUS. Dette holdt jeg på med som lærer fra 1975 til 1998 da skolen opprettet opplæringssenteret Trana-

Per Steinar og kona Sylvia.

marka Energipark. Der fortsatte jeg med kurs som daglig leder. Jeg ble der frem til jeg pensjonerte meg i 2009.

Tok oppgjør med fortiden Per Steinar Mikkelsen vokste opp i en konservativ familie og et konservativt miljø. Det har vært både positivt og negativt. – Jeg har nok i voksen alder måttet ta en god del oppgjør med mye av det jeg har stått for tidligere. Problemer oppstår når du har så sterk tru at du skremmer folk. Jeg hadde nok det før. Jeg sier som Halvdan Sivertsen gjør i en av sangene sine: Tru kan gjør oss redde for hverandre. Per Steinar har kone, to barn og tre barnebarn, og bor på det det han selv mener er den flotteste tomta i byen. Plassen er Jæktholmen helt ytterst mot sjøen og rett ved siden av småbåthavna. Når han ikke er vikar for presten, reiser han og kona land og strand rundt i bobilen om sommeren. – Jeg er vikarprest i mange kirker og menigheter. Da jeg holdt gudstjeneste på en institusjon i påska, skulle en

annen lese teksten. Da spurte jeg en av karene som ikke fulgte helt med om han kunne høre hva jeg sa. Nei, sa han, De e itj så fali, æ veit ka du kjæm te å sei.

– Synes det er skummelt Den livsbejaende 77-åringen er evig optimist og synes pensjonisttiden er herlig. – Jeg bruker å fleipe med at hvis jeg skal ha det bedre enn det jeg har det nå så vet jeg ikke hvordan det skal bli. Jeg blir beskyldt for at jeg er for mye optimistisk. Men det er viktig for meg. Det er ikke det samme som at jeg ikke ser det negative, men det er nok folk som ser det negative og da kan jeg få lov til å ha den positive vinklingen. Kona Sylvia er helt med på det meste Per Steinar gjør, men hun går ikke i mannens gudstjenester. – Hun synes det er skummelt, sier Per Steinar.

LEVIN NESTVOLD JR.

VELKOMMEN TIL LEVANGER! Èn times kjøring fra Trondheim, like ved E6!

VELK

1000

70+

SPISESTEDER

P-PLASSER

5 EL-BIL LADESTASJONER

GRATIS

BUTIKKER

OMM

12 TESLA LADESTASJONER

Ark - b.young - Baris - Best kids - Bik Bok - Big Bite - Bjørklund - Boots apotek - Boys of Europe - Brilleland Burger King - Carlings - Veskebutikken - Clas Ohlson - Cubus - Cutters - Dressmann - Elkjøp - Europris - Eurosko Feel - Felleskjøpet - Florine blomster - H&M - INC - Innherredsbakeriet - Intersport Floan - Intersport Magneten Jack&Jones - Jernia - Jordbærpikene - Jysk - KappAhl - KICKS - Kid - Kitch’n - Klipperiet - Kozmos - Kreativ Kremmerhuset - Life - Marthes renseri - Match - Meny - Mobit Levanger - Møbelringen - Narvesen - Nicco Nille - Norli - Normal - Pionèr - Power - Princess interiør - Rema 100 - Sabrura - Salong E6 - Shoeday - Skoringen Specsavers - Sport Outlet - Sprek treningssenter - Søstrene Grene - Telenorbutikken - Tilbords - Vero Moda VITA - Vitusapotek - Zavanna - Zoo-1 - 123 bensin

@magnetenkjopesenter /magnetenkjopesenter

10-20(18) www.magneten.no

Torsdag 27. mai 2021

SPORT

De fire store i friidretten

Mathias Vanem Aas

Dette er de lokale løperne vi har størst forventninger til i tiden fremover. Den ene har årsbeste i Europa på to distanser, den andre slettet Karsten Warholms gamle rekord. Dette er de fire største talentene på friidrettsbanen i Steinkjer-området.

Mathias Vanem Aas

Alder: 17 år Øvelser: I utgangspunktet 1500 m og 3000 m, men har også prestert sterkt på 5000 m i det siste. Deltar en sjelden gang også på 800 m. Har også deltatt i hinder, både 1500 m, 2000 m og 3000 m. Meritter: Årsbeste i Europa på 3000 m og 5000 m for sitt årskull. Har 5 UM-gull, 4 i 2019 og ett i 2020 (800 m og 1500 m innendørs, kort og lang løype i terrengløp og 1500 m hinder). Hadde klart kravet for deltakelse i U18-EM, men det ble avlyst. Største øyeblikk: Da jeg vant gull i terrengløp i Frognerparken. Hadde akkurat hatt to tretthetsbrudd i foten, så det føltes enormt å komme tilbake å få klaff der. Mål: Har ingen klare langtidsmål. Synes resultater i mesterskap er det viktigste. Er ikke så opptatt av tider. Jeg har ikke tenkt til å stoppe her, jeg skal bli mye bedre.

Mathias Flak

Alder: 22 år Øvelser: Alt fra 1500 m til 10 000 m og terrengløp. Meritter: Gull i terrengløp i junior-NM. Vant også junior-NM i 1500 innendørs i 2018. Satte kretsrekord i 2020 i juniorklassen på 3000 m, 5000 m og 10 000 m. Kom på 9. plass i terrengløp-NM for senior, like bak Henrik Ingebrigtsen. Satte årsbeste i Norge på 10 km gateløp i mars 2020. Største idrettsøyeblikk: Da jeg greide å komme under 30 minutter på 10 000 under NM i 2020. Løp inn til 29.40. Min forrige rekord var på 31.50. Mål: Å bli tatt ut til U23-EM i Bergen.

Grethe Tyldum

Alder: 19 år Øvelser: Mellomdistanse. 800 m, 1500 m og 3000 m. Favoritten er 1500. Meritter: Sølv i senior-NM innendørs i 2020. Ble tatt ut til Nordisk Mesterskap. Gull på 1500 m innendørs i junior-NM i 2020. Tok steget opp til en plass på rekrutteringslandslaget for U23. Var én av vinnerne av Talentstipendet – millionen Sparebanken Midt-Norge delte mellom 30 lovende utøvere innen idrett og kultur. Vant også Trøndelag fylkeskommunes idrettsstipend på 15 000 kr. Største idrettsøyeblikk: Da jeg sprang mitt første junior-NM i 2018, hvor jeg tok bronse på 1500 m. Var på ingen måte noen som forventet det, aller minst meg selv. Det var da jeg skjønte at det var muligheter for meg på øvelsen. Ellers har jeg løpt tre løp på Bislet, og det er alltid fantastisk. Mål: Å komme meg inn i verdenstoppen.

Bastian Elnan Aurstad

Alder: 16 år Øvelser: Hekk, lengde, tresteg, lengre sprint (200 m/400 m) Meritter: Har vunnet 7 UM-gull (60 m hekk, 300 m hekk, 100 m hekk, lengde to ganger og tresteg to ganger). Løp 400m på 49,19 i mars. Dette er 33 hundredeler bedre enn tidligere norsk aldersrekord (utendørs) i G16 og 4 tideler under krav til U18-EM. I desember ble han den første til å vinne Steinkjer kommunes idrettspris. Største idrettsøyeblikk: Da jeg tok rekorden for 300 m i min aldersgruppe. Karsten Warholm hadde den i mange år, men i 2019 var det en som tok den. I 2020 slo jeg den rekorden igjen. Mål: Å bli så god som mulig. STIG JAKOBSEN

stig@steinkjer24.no

Foto: LEIF ARNE HOLME

Torsdag 27. mai 2021

Mathias Flak

Bastian Elnan Aurstad

Torsdag 27. mai 2021

FEATURE

Da Champagne-korkene ble sprettet for «Steinkjers beste restaurant» Chef Mathall stakk i november av med den gjeveste prisen, da man for første gang i historien kåret «Steinkjers beste restaurant». Etter at alle 10 nominerte hadde blitt presentert og tre uker med stemming var unnagjort, var det tre restauranter som har dratt fra hovedfeltet. Det skulle vise seg å bli svært jevnt mellom Ox Steak House, Chef Mathall og Malm Hotell. Men også i denne «sentrum mot periferi»-kampen, skulle det bli sentrum som stakk av med seieren, da Chef vant knepent foran naboen Ox.

Behov for tradisjonsmat også Malm Hotell, som kom på tredje, var likevel godt fornøyd.

– Det er veldig artig at vi hevder oss så godt. Det viser at det ikke er farlig å være annerledes. Vi har bare én rett på menyen hver dag, og satser på god tradisjonsmat som folk setter pris på. Hos oss er det kjemisk fritt for bernaise-saus, ler eier og daglig leder ved Malm Hotell, Nina Følling Sund. Daglig leder ved Ox Steak House, Magne Melland, tok heller ikke akkurat på vei over det knepne nederlaget: – Det er selvsagt hyggelig at maten vår faller i smak hos kundene, og at vi er i toppen i en slik kåring, er stas.

Rett over gata, på Chef Mathall, kunne imidlertid Champagne-korkene sprettes, etter at nærmere 2500 stemmer hadde blitt avgitt. - Dette var utrolig artig. Jeg er både overrasket og glad, sier Dan Sverre Hanssen, en av de to daglige lederne på Chef. Sammen med Christer Oksvold har han bygd opp suksessrestauranten – først nede ved Amfi, og senere i Kongens gate, hvor de befinner seg i dag.

– Vi har fortsatt en vei å gå - Vi jobber hele tiden for å bli bedre, og

mener selv vi fortsatt har en vei å gå. Men en sånn anerkjennelse er veldig flott å få. Det er sånt vi jobber mot, sier Hanssen. – Jeg synes det er fantastisk at restauranten er så populær. Det er jo responsen fra de besøkende som teller, så dette er gøy, sier Christer Oksvold. – Mange har sagt at de synes det er artig at lokale restauranter blir løftet frem på denne måten. Vi trenger blest rundt restaurantene i byen. Det er mye bra som skjer, avslutter han STIG JAKOBSEN

stig@steinkjer24.no

Innehaverne på Chef Mathall, Christer Oksvold (f.v.) og Dan Sverre Hanssen .

Eier og daglig leder ved Malm Hotell, Nina Følling Sund. Foto: MARIUS RUA

Innehaver på Ox, Magne Melland.

Torsdag 27. mai 2021

De ansatte på Chef feirer seier i konkurransen Steinkjer beste restaurant. Foto: LEIF ARNE HOLME

HK REKLAMEBYRÅ

Nytt kollektivtilbud. Og hva det betyr for deg.

Vi er 470 000 trøndere som alle skal fram. Jo oftere vi kan velge kollektiv transport, jo bedre blir hverdagen der vi bor. Derfor skal AtB gjøre det enklere å klare seg uten egen bil. Alltid for noen, oftere for mange. Lørdag 7. august får Trøndelag et nytt kollektivtilbud som knytter hele regionen og alle oss som bor her tettere sammen.

Vil du vite mer om tilbudet i din kommune? Se atb.no/trondelag eller ring oss på tlf 02820

Vi:dere sammen

Torsdag 27. mai 2021

FEATURE

Ulf har rodd til Stockholm, seilt til Amerika og gått Norge på langs på treski Ulf Larsen fra Steinkjer har gått lengre enn de fleste på ski, men likevel aldri vært medlem i noe idrettslag. Det er mange som har en båt stående i hagen. Den Ulf har – med dukke som styrmann – var imidlertid så kuriøs at journalisten rett og slett måtte ringe på døra for å høre historien bak. Eventyret han da fikk høre, er helt utrolig. Ulf Larsen har aldri vært opptatt av å nå poler eller bestige verdens høyeste fjell. Ekspedisjonene han har vært ute på får imidlertid de fleste til å sperre opp øynene. Han har rodd til Stockholm, seilt til Amerika og gått Norge på langs på ski. Likevel har han aldri vært medlem av noen ro- eller seilerklubb – ja, ikke en gang et idrettslag. Han trener ikke en gang før han drar ut på de strabasiøse ferdene. Og den som trodde at han var utstyrsfreak, får tro om igjen. Han har brukt samme sekk og samme par treski i 40 år. Men la oss spole tilbake til utgangspunktet – båten i hagen – hvor stammer den fra? – Jeg kjøpte den i Sandnessjøen og seilte den til Tromsø. Brukte en sommer på det. Også seilte jeg den tilbake året etterpå, forteller Larsen. – Denne tok jeg ut på lengre ferd. Den er 40 fot lang, og den seilte jeg til Amerika med i 2017, sier han og peker på en modell som henger på veggen.

Måtte berges i Biscayabukta Han gjorde også en seilas til Kapp Verde i 2012, men den gikk ikke fullt så bra, og han måtte berges, da båten begynte å ta inn vann. – Båten lakk som bare det, og jeg var oppe og pumpet vann hele natta, forteller han. – Jeg måtte til slutt gi båten bort til veldedighet på Kapp Verde. Det er imidlertid den eneste gangen det har holdt på å gå ordentlig galt.

Rotur til Stockholm i gammel båt Seilingen er ikke det essensielle for Ulf – det er mer eventyret. Og det kan komme i mange former. Under korona har Norges-ferie blitt noe alle drar på. De færreste har likevel valgt å bruke den til å ro til Lofoten, eller å gå fra Lindesnes til Nordkapp på ski. I 1986 rodde imidlertid Ulf til Svolvær i ei spisse – mutters alene. – Men er ikke det risikabelt, med tanke på været? – Nei, en må bare lytte til værmeldinga. Turen tok 14 dager til Bodø, og så 7 dager derifra til Svolvær, sier Ulf. Han har senere også fartet helt til Tromsø i en livbåt.

Aldri seilt da han kjøpte båten Ulf Larsen har en innstilling til nye

– Det skjer ikke så mye på turene, det er mer langdrygt Ulf Larsen

fenomener som kan minne om Pippi Langstrømpes: – Det har jeg aldri prøvd, så det får jeg helt sikkert til. At han ikke hadde noen seilererfaring å snakke om, hindret ham ikke fra å planlegge seiltur til Kapp Verde. – Jeg hadde aldri seilt før jeg kjøpte den første båten. Den var attpåtil gammel og vanskelig å seile, sier han. Da jeg seilte til Amerika, fem år senere, fulgte jeg samme ruta. Turen fra Kapp Verde til USA tok 21 dager. – Men seilte du alene, en så lang tur? – Nei. Jeg hadde først med to irer som mannskap, men de ble så fulle etter en landlov, så da fikk jeg heller med to damer – ei fra Tyskland og ei fra Østerrike. – De var gode til å jobbe, men det var en gammel båt, og innimellom trenger man tyngde for å få opp seilene og slikt, så det var litt utfordring der. Jentene var rett og slett for lette. Men vi kom oss nå over, ler han.

Bohemtyper som aldri har vært i arbeidslivet – Hvordan rekrutterer du mannskapet? – På Las Palmas er det en oppslagstavle, hvor folk som vil reise henger opp lapper. Det er ikke alle der som funker like bra. Det er mye raringer – bohemtyper som aldri har vært i arbeidslivet. Og de sliter følgelig med å arbeide på båten også. Selv er han tidligere tømrer, men er pensjonert nå. Han ble 67 år i sommer. Å pensjonere seg fra eventyrferder, er imidlertid utelukket. Han brakk foten tidligere i vinter, og venter bare på at den skal bli sterk nok, så blir det ny tur. – Hvor går ferden da? – Det blir nok en rotur. Innbiller meg at å dra til Gøta kanal blir en fin tur. – Er det slik at du trener deg opp før turer? – Nei, man rekker fint å komme i form i løpet av turen.

– Har hele tiden i bakhodet at det kan gå galt Hva er det tøffeste du har opplevd fysisk? – Det var en rotur hvor jeg rodde fra morgen til kveld, og det i tillegg var vanskelig å telte. Jeg ble også værfast en del på grunn av uværet. – På et tidspunkt fikk jeg det som kalles vem i hånda. Det er når det føles

som om du har potetmel i håndleddet. Det er ubehagelig, men ufarlig – en betennelse jeg fikk på grunn av roinga. Da måtte jeg hvile noen dager, til det var mulig å bruke hendene til å ro igjen. Har du opplevd ubehageligheter fra folk du har truffet? – Nei, ikke stort. Jeg har aldri vært utsatt for ran. Forliset ved Kanariøyene var nok det skumleste. Man pumper for harde livet, men har hele tiden i bakhodet at dette kan gå galt. Tenker jo på dattera der hjemme i sånne øyeblikk. Har hun arvet eventyrinteressen? – Nei, det har hun ikke. Men jeg er komfortabel med å dra alene på tur. Jeg kjenner meg i grunn tryggere når jeg drar alene. Han forteller at han gikk deler av strekket Lindesnes - Nordkapp sammen med et par andre. Men han ene av dem brakk staven, slik at det førte til forsinkelser. – Jeg er vant til å være alene. Man må bare være ekstra forsiktig. Jeg tar ingen sjanser på turene. Kan ikke risikere å havne i uføre når man er alene.

Rodde med faren til og fra Trondheim Den eneste i familien han har dratt på tur med, er faren, som han rodde til og fra Trondheim sammen med. Faren var motstandsmann og sabotør under krigen, og hadde nok av egne eventyr å fortelle om. Han ble arrestert av Rinnan og sendt til Trondheim og siden Falstad. Derifra klarte han å rømme, og ble senere med de amerikanske styrkene mot slutten av krigen. Han var blant annet med på å sprenge Jørstadbrua. – Det var de norske som ble brukt i det oppdraget, ettersom en måtte være god skiløpere for å komme seg unna, forteller han. – Han hadde sterk psyke. Man skulle kanskje tro han slet mer, etter opplevelsene på Falstad, men han var forbausende lite preget av opplevelsene. Sterk psyke har Ulf Larsen arvet fra ham. Det krever sin mann å begi seg ut på ekspedisjonen han har gjort, fullstendig alene. – Det kan være tøft psykisk. Den største utfordringa er at det er ingen som passer på deg eller motiverer deg til å gå på, sier Larsen.

Feirer med et godt måltid Selv om Ulf aldri har vært med i noe idrettslag, gikk han Vasaloppet i 2009. – Jeg måtte kjøpe meg en premie da. Det vanker aldri premier etter en tur – blir dårlig diplomer eller champis. Hvordan feirer du, da? >>>

Torsdag 27. mai 2021

Ulf Larsen har aldri vært opptatt av å nå poler eller bestige verdens høyeste fjell. Ekspedisjonene han har vært ute på får imidlertid de fleste til å sperre opp øynene. Modellen av en båt han står ved på bildet, seilte han til Amerika med. Foto: STIG JAKOBSEN

Ulf Larsen har latt båten han seilte til Tromsø med være hagepryd.

Alle detaljene fra turen føres sirlig inn i loggboken.

Torsdag 27. mai 2021

FEATURE

Sekken han har hatt i nærmere 40 år, er hans trofaste reisevenn.

>>> – Jeg spiser en bedre middag. Man går ofte ned i vekt etter en strabasiøs tur, med dårlig med både søvn og mat, så et godt måltid er rette medisinen. – I hvor god form er du egentlig? – Jeg er i alminnelig god form. Så lenge man holder seg frisk, er ikke slike turer noe problem. Det viktigste er at man greier å være skadefri, og heldigvis har jeg aldri blitt skadet på noen turer. – Hvor mye utstyr er det som må til, når du drar på en slik reise? – Det er ikke noe spesialutstyr å snakke om. Treskiene jeg bruker, har jeg hatt i snart 40 år. Jeg har tre par jeg bytter på. De varer lenge, hvis man bare tar godt vare på dem. Jeg er ikke akkurat noen utstyrsfreak. Samtidig er det roligere å gå på lange treski enn de tynne glassfiberskiene. – Jeg har også samme ryggsekken som jeg har hatt på alle turene. Den har rett nok fått seg en trøkk, da den falt over et bål på Saltfjellet, men den er lappet sammen. Ulf forteller om opplevelser på Silverfjellet, hvor han våknet med at føttene var begravd i snø, og han måtte måke seg fri med en kasserolle.

– Kommer aldri hit igjen En annen gang forbarmet en politibil seg over ham, og kjørte ham den lange turen til butikken for å få proviant. – Man møter mange snille og gjestfrie folk – og opplever mye hjelpsomhet. Jeg blir stort sett godt mottatt overalt. – Blir det slik at du knytter kontakter for livet?

uventa, når det kommer. Været, for eksempel. Men hvis en er forutseende, går det som regel bra, Hadde jeg vært mer uvøren, ville det gått verre.

Ser heller på Hollywood-fruer enn Jens Kvernmo

Dette er treskiene Ulf brukte da han gikk Norge på langs.

– Nei, det blir ikke så mange man holder kontakten med etterpå. Jeg har hele tiden tenkt at jeg aldri kommer tilbake hit igjen. – Hvordan holder du oversikt over hvor du har reist og alt du har opplevd? – Jeg har ført loggbok siden jeg var 14 år. – Mener du at etter å ha rodd i 14

timer, setter du deg til å skrive? – Ja. – Det virker som om du tar store sjanser, med å dra på slike turer? – Jeg er ingen risikotaker. Jeg kalkulerer veldig før jeg bestemmer ruta. Det foregår ikke på lykke og fromme. Det er nok derfor det har gått så bra. Men det er viktig å ikke utsette seg for unødig fare. Det skjer så brått og

– Hvorfor tror du så få drister seg ut på slike ferder? – Hovedgrunnen er nok at folk gir opp etter å ha gått på noen smeller. Derfor blir det ofte med det ene forsøket. – Man må bare være forberedt på at smeller kan komme. Å komme seg ut, er et behov som har ligget i mennesket bestandig. Og det er viktig å reise, for å se at ting kan gjøres annerledes enn her. Ulf forteller om en motorsykkeltur han gjorde i 1984, fra Danmark til Italia. Da han kom dit, vasset han ut i Middelhavet, tok på seg sokkene og dro hjem igjen. For ham er det åpenbart selve turen som er målet, ikke det man skal oppleve når man kommer dit. – Føler du deg som en villmarkstype? – Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er heller ikke tilhenger av disse villmarksfremstillingene Lars Monsen og Jens Kvernmo gjør. Da ser jeg heller på Hollywood-fruer, ler han. – Jeg skjønner jo at de har behov for å spisse det til for TV, og at de derfor får alt til å se dramatisk ut. Folk tror det er farlig, men det er jo ikke sånn det er. Det skjer ikke så mye på turene – det er mer langdrygt. STIG JAKOBSEN

stig@steinkjer24.no

SUPERTILBUD

KLEDNING

Gran 19x148. D-fas. 28 grader Klasse 2. Pris pr. lm

Gran 19x148. Rett. Klasse 2. Pris pr. lm

TID FOR FORNYELSE?

SUPERTILBUD

KLEDNING

Furu 19x148. D-fas. 28 grader Klasse 2. Royal rød. Pris pr. lm

GARDENA SILENO MINIMO 500 JOTUN TREBITT

• Spesialbeis som gir en eksklusiv matt look. • Tørker raskt og er effektiv mot grønske. • Stort fargeutvalg.

• Egnet for små gressplener opp til 500 m2. • Klarer skråninger opp til 25%. • Kan programmeres fra telefon /smartenhet via bluetooth inntil 10 m rekkevidde. • Corridor cut sørger for at den kommer igjennom smale passasjer uten problemer.

KUN ETT STRØK FÅ MED GRATIS GARASJE

SUPERTILBUD

349,Før: 399,-

TERRASSEBEIS

Jotun Trebitt 2,7 liter.

SUPERTILBUD

7790,Før: 8590,-

ROBOTKLIPPER

Gardena Sileno Minimo 500

BESTILL

DEL AV ONE PLUSSYSTEMET

SUPERTILBUD

899,-

GRATIS TAKSJEKK

PÅ BYGGMAKKER.NO

20% PÅ TAKSTEIN, TAKPLATER OG TAKBELEGG*

Før: 1090,-

BOR-/SKRUTREKKER 18V

Ryobi R18DD3-120S Kompakt 18 V. Lithium+ Ion batteri, 2,0 Ah. Hurtiglader. Dreiemoment 50 Nm. 2 gir, Chuck, 13 mm. LED-arbeidslys. 24-trinns momentinnstilling. Batteri kompatibelt med One Plus-sy temet. Veske medfølger.

* Tilbudet gjelder takstein og takplater fra Benders, Arcelor Mittal, BMI, Isola og Skarpnes. På leverandørenes prisliste. Kampanjeperiode 19. - 30. mai 2021

STEINKJER

Sagbruksvegen 2, 7725 Steinkjer Tlf: 74 16 00 50 - Åpent: 6.30-20 (9-16)

www.byggmakker.no

Torsdag 27. mai 2021

FEATURE

En fornøyd Lill Sandvoll på tur ned fra fjelltur og ned i vekt. Foto: PRIVAT

Lill Sandvoll har hatt spiseforstyrrelsen bullemi og snakker ut om det. Her avbildet utenfor leiligheten sin, med utsikt over Steinkjer. Foto: LEIF ARNE HOLME

Lill (68) overspiste og utviklet bulimi i voksen alder:

- Jeg ville ikke at folk skulle se at jeg handlet så mye

Lill Sandvoll fra Steinkjer klapper seg selv på skuldrene etter mange år med hard jobbing for å gå ned i vekt. 42 kilo lettere håper hun at hennes historie kan hjelpe andre i samme situasjon. På begynnelsen av 90-tallet merket Lill Sandvoll at hun spiste mer enn vanlig. Hun holdt det for seg selv, og ville ikke at familien skulle vite noe om det. Det ble bare verre og verre. – Det gikk litt opp og ned, og jeg lurte på hva det var. Jeg visste ingenting om

spiseforstyrrelser eller noen ting. Jeg ble så mye dårlig at jeg begynte å kaste opp etter at jeg hadde spist for å kvitte meg med maten. Det viste seg at Lill hadde utviklet spiseforstyrrelsen bulimi, men det var ikke hun som fant det ut først.

Hun startet å gå til fysioterapi for vond rygg. Fysioterapeuten snakket mye med henne og oppdaget at det var noe mer enn den vonde ryggen. – Han spurte om jeg var villig til å ta kontakt med legen min, og det sa jeg ja til. På et vis ble jeg lettet, at noen ute-

nom familien oppfordret meg til å gå til legen, forteller hun. Det var etter dette legebesøket at prosessen var i gang. Hun ble innlagt på det regionale kompetansesenteret for spiseforstyrrelser i Levanger. Der fikk hun hjelpen som hun trengte der og da. – Det var flere som hadde det slik som meg, så det var godt å prate med dem om det. Bulimien varte i noen år, årene gikk og jeg fikk det til å fungere, likevel var det på kveld og natt at jeg holdt på og styrte for meg selv. – Men jeg syntes det var greit å få hjelp, det var godt å få ord på tingene og vite at jeg plagdes med noe.

– Det var ikke bare å slutte å spise Lill fortsatte spisingen og tok store handleturer hver uke. – Det var slitsomt. Jeg ville ikke at folk på Steinkjer skulle se at jeg dro på butikkene og handlet så mye, så jeg dro fra butikk til butikk. Det var spesielt tre matvarer hun spiste mest av, store mengder egg, koteletter og sjokolade var hennes ting. – Det var ikke bare å slutte å spise. Jeg kunne spise et helt brett med egg, fire til seks koteletter og flere plater sjokolade. Jeg tenkte ikke så mye over det selv til å begynne med, så det var en sakte overgang til store mengder.

Torsdag 27. mai 2021

Endringen har skjedd gradvis for Lill, som i dag har gått ned 42 kilo. Foto: PRIVAT

Det ble tungt for henne, men hun fungerte greit. Hun ønsket å gå turer og bevege seg mer, men det var så tungt å orke det. – Jeg følte ikke for det, siden jeg var så tung. Jeg husker jeg strevde så mye bare med å gå fra stranda til butikken. Jeg stoppet så mange ganger på den turen, det er helt utrolig.

hadde lært av legen og på Levanger. Lill husker godt det kokken fra Røros sa da de skulle reise hjem igjen. – Jeg synes det er så herlig, han sa alt med måte, det er den fineste setningen jeg har hørt tror jeg. Det hjalp meg med alt som skjedde da og fremover. Jeg bruker det selv nå, husk at alt er med måte.

Vendepunktet i Røros

– Nå passer jeg 42 og 44

Hun fikk innvilget slankeoperasjon, men legen frarådet henne å gjøre det da det fantes andre måter å gå ned i vekt på. Årene fra 2009 til 2011 var hun innom et senter i Røros som skulle hjelpe henne. – Da de spurte hva jeg så mest fram til med opplegget så svarte jeg «nei, det er jo å få til å knyte skoene da», for det var jo aldeles mye styr å få til det, sier Lill og flirer litt av seg selv. Etter turene til Røros har hun hatt et tilbakefall, men det har bare gått en vei siden da. – Jeg har vært frisk siden 2011, mer eller mindre. Nå har jeg vært ordentlig frisk i flere år. Hun fikk sitt første barnebarn i 2006, noe som var en motivasjon til å gå ned i vekt. – Jeg tenkte at nå må jeg gjøre noe skikkelig, for det kommer sikkert flere, hun ler og fortsetter, jeg begynte å prøve hardere og brukte det jeg

Hun er mest glad for vekttapet, nå klarer hun å fungere på en helt annen måte. Det gjør henne rørt å tenke på første turen til Oftenåsen. – Å sitte på toppen der var helt utenkelig, og det var motivasjon. Nå føler jeg meg som de andre, jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på meg selv, men utfordringer har vi alle sammen. Og vekttapet kom litt av seg selv, for hun flyttet til Spydeberg hvor sønnen og hans familie bor. Der var hun barnepasser for det minste barnebarnet, noe som førte til mange gåturer. – Jeg gikk tur med barnevogna flere gang om dagen, og jeg gikk jo flere kilometer. Legen der sa at rutinene jeg laget meg var det som hjalp. Lill selger unna noen klær fra den tida hun var overvektig. Og er så glad og stolt for at hun kan kjøpe klær i mindre størrelser.

– Før brukte jeg klær i størrelse 56, nå passer jeg 42 og 44, det er helt rart å kunne kjøpe hvilke klær jeg vil.

dette hadde vært meg nå hadde jeg snakket med lege først og noen gode venninner som forstår meg.

Unnskyldninger

Årets mål

Hun tenker at man ofte lager seg unnskyldninger for hvorfor man har den størrelsen man har. – Jeg skal ikke såre folk rundt meg, men vi alle gjør det, vi har tung beinbygning, vi er kraftig bygd og alt i hop. Det er matinntak og sykdommene som gjør at man blir stor. Likevel sier hun at det ofte er underliggende sykdommer eller hendelser i livet som gjør at man starter å spise uten at man vet det. – Det var det for meg, jeg visste ikke at jeg trøstespiste. På et vis var jeg deprimert, man har opplevd mye på godt og vondt i livet, og det gjør jo noe med en. Man må takle det som kommer og det som skjer. – På et vis så tenker jeg at det er en naturlig ting å finne egne måter å takle ting på. Jeg klarer ikke å se for meg at det var en fæl tid, jeg hadde familien, barn og barnebarn. Også har jeg vært så heldig og hatt venner bestandig. Hva ville du sagt til en person i samme situasjon som deg? – Da ville jeg sagt at du ikke må være redd for å søke legehjelp, snakk om problemene som du tror det kan være, det er det første. Vær åpen om det, hvis

I 2006 fikk hun konstatert at hun hadde fått diabetes type 2. Hun synes ikke det er så rart med tanke på hvor mye sjokolade hun spiste i tiden før. – Det var ikke noe jeg tenkte på, at jeg kunne få diabetes. Jeg klarte å stoppe, litt og litt, men det har tatt lang tid. Hun er bestemt på å ikke starte på noen dietter, og velger å spise sunt fremfor noe annet. Hun teller heller ikke kalorier. – Selv om jeg har lært hvordan man teller kalorier, så vil jeg ikke gjøre det. Da spiser jeg heller ordentlig husmannskost. Lill mener det er utrolig viktig å rose seg selv og sette pris på det man får til. – Klapp deg selv på skuldra. Det synes jeg er så herlig, for da vet jeg at jeg er fornøyd. I år har hun satt seg som mål å prøve å gå noen av 10 på topp turene. – Jeg skal begynne på de minste turene i år, så får vi se. Jeg er veldig glad i å være ute. Det blir spennende å se om det blir noe jeg fortsetter med. SILJE OLSEN ENGENES silje@steinkjer24.no

Torsdag 27. mai 2021

FEATURE

«Monica» lever som fattig i Steinkjer:

– I verste fall måtte jeg ha tydd til butikktyveri Flere ganger i uken oppsøker den voksne Steinkjerkvinnen ulike kontainere og søppeldunker for å lete etter mat. Dette har hun gjort de siste fire årene. – Jeg er rett og slett fattig, og dumpster-diving ble en redning for meg, forteller «Monica». Hun har etter mange år med psykiske plager blitt ufør. Med en sønn som skal forsørges, og et hus som må tas vare på opplever hun sjelden en overflod av mat. Av hensyn til familien ønsker ikke kvinnen å bruke sitt eget navn i denne saken. Kontainerdykking, eller dumpsterdiving som det kanskje er mest kjent som, beskriver det å lete i kontainere for å finne brukbare ting som har blitt kastet av butikker, borettslag, privatpersoner og lignende.

– Må tenke kreativt En kveld for fire år siden satt «Monica» foran tv-en da et program rullet over skjermen. Der dukket kontainerdykking opp, og hun bestemte seg for at det var noe hun måtte teste. – Man blir tvunget til å tenke kreativt når man ikke har så mye å rutte med, påpeker hun. Før hun dro ut på sin første tokt, som hun selv kaller det, hadde hun merket seg hvor matavfallet sto, og hvilke stengetider de ulike butikkene hadde. – Jeg var livredd. Shit, nå gjør jeg noe ulovlig, nå bryter jeg loven, husker jeg at jeg tenkte. Men heldigvis var det ingen som fersket meg.

– Nesten vulgært så mye bra mat som kastes Hun mener man må bryte flere barrierer for å dykke ned i en kontainer, og aktiviteten kan vanligvis være ganske uhygienisk. Derfor bruker «Monica» alltid hansker. Men som en sterk motstander av et bruk- og kast samfunn, som hun mener Norge har blitt, var ikke terskelen spesielt høy.

– Dette blir på en måte også min demonstrasjon mot den materielle verden, hvor jeg ikke synes folk tar vare på det de har. Den første opplevelsen av kontainerdykking gjorde Steinkjerkvinnen kvalm. – Det er nesten vulgært så mye bra mat som kastes. Mat er dyrt, og det blir bare dyrere og dyrere for hvert år som går. Jeg har hatt kniven på strupen lenge, og i verste fall måtte jeg ha tydd til butikktyveri, innrømmer hun.

Ble satt ut over responsen Historien om «Monica» ble fortalt i Steinkjer24 i romjulen, og responsen lot ikke vente på seg. Flere tok kontakt fordi de ønsket å strekke ut ei hånd. – Jeg er helt overveldet. Jeg stusset veldig over å plutselig ha uvanlig mye penger på bankkontoen min. Da viste det seg at en person hadde sendt meg over 4000 kroner. Det er jo helt vilt, jeg blir utrolig rørt, fortalte «Monica» i januar. Senere skulle hun også treffe noen som ønsket å donere både klær og mat. – Hva tror du det er som rører såpass ved folk? – Jeg tenker at det kanskje handler litt om det at folk ikke tror det er slik i Norge. Det skjules litt i samfunnet, dette med fattigdom. Vi bor i et av verdens rikeste land hvor det finnes mange som meg. Hun tror det ligger mye flauhet rundt det å skulle innrømme at man sliter økonomisk. – Det at vi sjeldent hører mye snakk om det synes jeg forteller veldig mye om skammen og utilstrekkeligheten som folk sitter med. – Blir du trist når du prater om det? Om det å være fattig? – Noen ganger, kanskje. Men trist-

Noen ganger finner Monica lokale delikatessevarer.

heten kan komme når jeg går fra deg nå etterpå. Når jeg kommer hjem og tenker tilbake på samtalen vi hadde. Da kan følelsene komme, innrømmer «Monica».

– Jeg har på en måte bare eksistert Dagene til «Monica» handler om å prioritere. Noe som fører til at hun til daglig ofte føler seg redusert. – Regninger er det viktigste. Jeg har bestandig klart å betale de, og så får jeg heller sulte. Jeg har så å si aldri råd til noe annet enn det aller viktigste. Det blir man sliten av, påpeker hun. – Er det noe du merker at du har bortprioritert? – Det sosiale livet. Det å handle ting. Hvis jeg må ha noe, handler jeg det brukt. Jeg har på en måte bare eksistert, jeg har ikke levd. Bare for å sette det på spissen. Men slik er det altså. – Har du tenkt på hva du kunne brukt denne pengegaven på? – Jeg trenger et nytt gulv på kjøkkenet mitt. Det har jeg ønsket meg lenge, for det er så fælt det gulvet som er der nå. På denne måten har jeg jo glede av pengene resten av livet, sier hun med et smil rundt munnen. I etterkant av at Steinkjer24 skrev en oppfølgersak om responsen «Monica» fikk i januar, hadde hun blitt kontaktet av noen som ønsket å gi henne et splitter nytt gulv. – Et rolig liv gjør meg lykkelig. Det å kunne bytte ut bekymringer med noe stabilt og trygt er godt. Og selv om det er mye jeg ikke får vært med på vet jeg at det er flere som meg, flere som ikke har mye penger og som rett og slett er fattige. Dette er min akilleshæl, fortalte hun i desember. TEA ELINE SKARPJORDET tea@steinkjer24.no

Finner «Monica» flasker og bokser som kan pantes så tar hun vare på disse.

Torsdag 27. mai 2021

– Det er nesten vulgært så mye bra mat som kastes. Mat er dyrt, og det blir bare dyrere og dyrere for hvert år som går. Jeg har hatt kniven på strupen lenge, og i verste fall måtte jeg ha tydd til butikktyveri, sier «Monica». Foto: LEIF ARNE HOLME

Torsdag 27. mai 2021

FEATURE

Steinkjer-arkitekten som skapte nasjonal oppstandelse Driftsbygninger, kårbolig, hytter, forretningsgård og eneboliger – en av landets desidert fremste arkitekter har stått for flere prosjekter på Steinkjer.

Jan Inge Hovig ble født i Verran i 1920, av lærer Gudlaug Pauline Tangstad, Verrabotn (1900–1969) og lærer Johannes Hovig, Hovika på Otterøya (1895–1953). Han er nok mest kjent for arbeidene han har gjort i Nord-Norge og i Osloområdet, med Ishavskatedralen i Tromsø og Norges Varemesse på Sjølyst i Oslo som kanskje de aller mest berømte byggverkene. For Ishavskatedralen ble han posthumt tildelt den høythengende arkitekturprisen Houens Fonds Diplom i 2015. Men denne betydelige arkitekten har også satt spor etter seg i Steinkjer.

Gift med odelsjente fra Ogndal Jan Inge Hovig trivdes veldig godt på konas hjemgård, Sør-Bruem, og som var familiens hjem i Ogndal. I dag er det Pål Erling Bruem som driver gården Foto: STIG JAKOBSEN

Gjennom ekteskapsinngåelsen i 1944 med odelsjenta på Sør-Bruem i Ogndal, Målfrid Elisabeth Bruem, fikk Jan Inge Hovig nemlig sterke bånd til både Ogndal og Steinkjer.

Ekteparet fikk to barn: Arve (1944) og Gudlaug (1946), som begge gikk på Fagerheim skole. Familien bodde på Bruem – med Jan Inge Hovig litt til og fra, ettersom han ofte reiste rundt til de tallrike arkitektprosjektene han hadde rundt om i landet. I 1953 åpnet han imidlertid arkitektkontor i Oslo, og familien flyttet etter hvert med ned dit. I årene etter hadde de allikevel fremdeles sterk tilhørighet til Målfrids gård i Ogndal, og de besøkte den ofte.

Sto bak Schei-gården i Ogndalsvegen Folk som kjente Hovig, beskriver ham som svært musikalsk, og som en levemann med dyp røst og en voldsom utstråling. Man kunne virkelig merke det når han kom inn i et rom. Og med sin tilhørighet og med sitt store nettverk på Steinkjer, fikk den

karismatiske stjernearkitekten naturlig nok også en del oppdrag her. Blant det aller første han tegnet på Steinkjer, var forretningsgården Ogndalsvegen 12 (1947), hvor den velkjente M. Schei Sko og Manufaktur holder til den dag i dag. Butikken har fremdeles sitt originale interiør og eksteriør med opprinnelige skilt i behold. Spesielt interiøret med plassbygde hyller og disker er noe som er verd å se.

Banebrytende hytte ved Mokkavatnet Det bygget i Steinkjer-området som kanskje flest vet om at han har tegnet, er hans egen hytte ved Mokkavatnet helt øverst i Ogndal, som ble påbegynt i 1970–71. Den ble nominert til prisen «Århundrets bygg» i 2005, blant annet i konkurranse med Oslo rådhus og det særegne kystkulturmuseet Norveg i Rørvik. Hytta var nyskapende og helt bane-

Torsdag 27. mai 2021

Driftsbygningene på Bruem har en ganske uvanlig form.

brytende for sin tid, der den nærmest ligger meislet inn i terrenget og er støpt opp med stein som arkitekten selv møysommelig hentet – én og én – nede ved vannet. Den skilte seg kraftig ut fra de andre hyttene i området, for på 70-tallet var jo hyttene vanligvis litt beskjedne, og de hadde helst smårutete vinduer. Prakthytta til Hovig derimot, har store glassflater som slipper lyset og naturen inn, og de visker på den måten nesten ut skillet mellom ute og inne.

– Også de som havnet på gulvet måtte få utsikt Det er til og med vinduer under sittebenkene rundt spiseplassen. – Det er fordi Jan ville at de som ble drukket under bordet også skulle få ha utsikt til naturen rundt, fortalte enken etter ekteskap nummer to, Ingrid Espelid Hovig, leende til Andreas

Melkerampa må sannsynligvis være det aller minste prosjektet Hovig har stått for.

Det ble ikke spart på noe da Knut Ebbe Røe skulle bygge seg nytt hus.

Kårboligen på Sele gård er stilren og enkel.

Per Sverre Rannem og Knut Oksvold har utallige minner fra hytta ved Børgin. Foto: LEIF ARNE HOLME

Lunnan i et program om hytta på NRK i 2003. Den velkjente fjernsynskokken og Jan Inge Hovig hadde giftet seg i 1977, men de fikk tragisk nok bare noen få dager sammen som ektefolk før han døde av hjerteinfarkt. Da han brått gikk bort, var hytta ennå ikke helt ferdig, og det ble Ingrid Espelid Hovig som måtte ta på seg oppgaven med å få den ferdigstilt, noe hun utførte så godt hun kunne.

Solgt til rekordpris Hun var sterkt knyttet til hytta, og tilbrakte hver eneste sommer der, fram til helse og alder gjorde at hun måtte selge i 2010. Det ble til en rekordpris på 1 430 000 kroner, og salget fikk bred omtale i mediene – både på grunn av de arkitektoniske kvalitetene samt at det var den store arkitekten Jan Inge Hovig som hadde tegnet den, og fordi det var

selveste Ingrid Espelid Hovig som solgte.

Med utsikt over Børgin En veldig mye mindre kjent hytte som Jan Inge Hovig også sto bak, er «Børgin», som ble bygd i 1962 som funksjonærhytte for ansatte i daværende Stod og Steinkjer Sparebank. Nå tilhører den Sparebank1 Midt-Norge, og er mulig å leie for alle ansatte der. Hytta ligger som navnet sier ved Børgin, på Sparbu-sida, helt nede ved vannet. Her er det også utsyn og lys som dominerer. I stua er det store vinduer med utsikt til Børgin og over mot Sandvollan. – Spesielt trondhjemmerne er begeistret for utsikten, sier Per Sverre Rannem og Knut Oksvold. De er de to gjenlevende som har bidratt med flest dugnadstimer i hytta, og de har et vell av minner herfra gjennom snart 60 år.

– Her har det foregått veldig mye artig, selv om det i sin tid sto i regelverket at det ikke var tillatt å dra hit for å feste, humrer Rannem.

Laget nesten som en festning eller borg Også denne hytta er spesiell: Grunnmuren skrår innover, og den er uvanlig høy, idet den går helt opp til vinduene. – Assosiasjonene går både i retning av festning/borg (jf. navnet og nærheten til Børgin), og til stabbur, skrev tidligere kommuneantikvar Robert Øfsti i «Kulturminneplan for Steinkjer kommune 2014-18». Hytta er for øvrig klassifisert som verneverdig kulturminne, kategori B.

Kong Palisander Jan Inge Hovig hadde tydeligvis gode forbindelser til Stod og Steinkjer Sparebank, >>>

Torsdag 27. mai 2021

Her hadde Jan Inge og Ingrid Espelid Hovig tenkt å tilbringe mange somre. Men slik ble det dessverre ikke. Det er ingen ting å si på lysflatene i stua. Foto: EIENDOMSMEGLER 1

>>> for også ombyggingen av Bankgården i Kongens gate 34, inkludert interiøret i gamle Steinkjer Bokhandel i nabobygget, var det han som sto for. Dessverre er mesteparten av de arbeidene som ble foretatt her borte nå, med unntak av marmoren som fremdeles omkranser vinduene til den gamle bokhandelen, hvor Vårtun Blomster nå holder til. – Hovig var veldig glad i eksklusive materialer som marmor og palisander, sier Per Sverre Rannem, – og han ble svært fornøyd med hvordan banklokalene ble etter oppussinga. Han likte gjerne å sitte i en skinnsofa i foajeen og beundre interiøret, forteller han. Og ifølge Robert Øfsti ble han gjerne omtalt som «Kong Palisander» etter den ombyggingen

Sendte flybilletter i posten Hovig tegnet også eneboliger. Det er to familier på Steinkjer som er så heldige at de bor i hus som stjernearkitekten har tegnet. Det dreier seg om Trøavegen 41 på Skjefte, som ble bygd for Knut Ebbe Røe, og Skrenten 7 helt øverst på Heggesåsen, hvor Johan Lysberg var oppdragsgiver. Trøavegen 41 er i likhet med slik Bankgården ble etter ombyggingen, et svært så påkostet hus. Hovig tok nemlig ikke lett på oppdraget fra venn og oppdragsgiver Knut Ebbe Røe. – Det hendte at Røe plutselig fant en flybillett til Oslo i postkassen, som Hovig hadde sendt for at han skulle komme nedover for å diskutere detaljer i prosjekteringen, forteller Robert Øfsti.

Så her ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Trøavegen 41 har stue over tre plan, med mye eik og med oppmurt peis i naturstein. Som i mye av den andre arkitekturen hans, har han vært påpasselig med å få inn maksimalt med sollys. Dagens innehaver Stein Gipling har beholdt det meste slik Hovig designet prakteiendommen. – Jeg setter jo veldig pris på huset, ettersom jeg er interessert i arkitektur, sier Gipling.

Lys, luft og slående utsikt I huset på Heggesåsen er det datteren til Johan Lysberg, Elisabet Lysberg, og mannen hennes, Jan Reppen, som bor i dag. Hun har altså vokst opp der. Huset ligger ytterst på skrenten som går helt ned til Egge, og er plassert på en sånn måte at den ene ytterveggen nesten går i flukt med den bratte skrenten. Stua har store vindusflater med slående og storslagen utsikt over både Egge og Beitstadfjorden, og den er lagt sånn at man skal kunne følge sola gjennom hele dagen. – Det er fantastisk å bo her med denne utsikten og alt dette lyset, sier Elisabet. – Men vi strever fælt nå som vi skal male om veggen ut mot skrenten, ler hun. – For det er jo ikke mulig å sette en stige der. Men vi skal da finne en løsning. Sist gang tror jeg de lå oppå taket og malte nedover, forklarer hun.

Karakteristiske driftsbygninger i Ogndal Det var altså på hjemgården til den

Elisabet Lysberg og Jan Reppen stortrives med den flotte utsikten over Egge.

Foto: STIG JAKOBSEN

første kona, odelsjenta Målfrid på SørBruem i Ogndal, som Hovig var gift med i 30 år, at familien med de to barna holdt hus frem til de flyttet til Oslo. Arkitekten har satt veldig store spor etter seg på denne gården, hvor han likte seg så godt. Både fjøs, redskapslager, klokkestøpul og melkerampa er det han som har tegnet. Alt har en særegen og moderne arkitektonisk utforming som skiller seg tydelig ut fra det man finner på gårdene rundt. Han laget for øvrig også utkast til nytt våningshus på begynnelsen av 70-tallet, men han og Målfrid ble skilt før dét ble satt ut i live.

Melkerampe som bare er brukt én gang Melkerampa på gården må vel forresten være landets eneste arkitekttegnede av slaget. – Ja, mulig det, men det er sikkert landets dyreste også, ler nyslått kårkall Fridtjof Bruem på Sør-Bruem, før han forklarer: – Jeg tror melkebilen var og hentet melk der én gang før de gikk over til tank.

Bruem fremdeles i Målfrids families eie Som etternavnet til Fridtjof antyder, er det fremdeles Målfrids slekt som driver gården og som bor der. Etter at hun og Jan Inge Hovig gikk hver til sitt i 1974, ville hun fortsette å bo i Oslo. Selv om jorda på Sør-Bruem var forpaktet bort, ble det i lengden lite hensiktsmessig for henne å skulle å sitte på gården. Etter noen år overdro hun den derfor til søskenbarnet Pål Bruem – far til

den nåværende kårkallen Fridtjof, og farfar til ham som nettopp har tatt over, Pål Erling Bruem.

Avdelingskontor i Schei-gården Jan Inge Hovig flyttet som tidligere nevnt fra Bruem til Oslo i 1953, men i alle årene etterpå hadde han flere oppdrag på Steinkjer. I 1969 åpnet han til og med avdelingskontor her – i andre etasje i Schei-gården, et bygg han altså selv hadde tegnet som ganske så nyutdannet arkitekt i 1947. Først med Svein Tvedt som leder, deretter med Per Fikseaunet. Foranledningen til dette var at han arbeidet med arkitektkonkurransen for Steinkjer rådhus, som skulle bygges noen få år senere.

Banebrytende utkast til nytt rådhus Hans forslag til nytt rådhus ble, som så mye annet han befattet seg med, kontroversielt helt til å begynne med: det nye rådhuset skulle være på hele 11 etasjer, og i førsteetasjen var det tegnet inn forretningslokaler, som et lite mini-kjøpesenter. Et ganske så revolusjonerende bygg for Steinkjer på den tida. – Men man kan jo forestille seg hva det ville ha betydd for byen hvis prosjektet hadde blitt realisert, sier Robert Øfsti. – Kanskje Amfi ikke hadde blitt bygd, eller at det ikke hadde fått den posisjonen det har, og at Steinkjer dermed hadde blitt seende helt annerledes ut, funderer han videre. TONE MIDTGÅRD

Hovigs forslag til nytt rådhus. Foto: STEINKJER KOMMUNE

SPATR IL

INN R 3100 K

SISTET FRISNI 7. JU

BLI MEDLEM NÅ!

TREN GRATIS I HELE SOMMER! TRENING I TRYGGE OMGIVELSER

Tren gratis til 1. august - Ingen innmeldingsavgift - Gratis 3T-sekk - Byens største treningstilbud Tilbudet gjelder opprettelse av alle typer medlemskap med 12 betalende måneder, i tillegg til ungdomsmedlemskap, t.o.m. 7. juni 2021. Med forbehold om endringer. Les mer og bli 3T-medlem på www.3t.no.

MG ZS EV fra 239.890,MG har tatt Norge med storm og feirer 1 år i Norge sammen med 5000 kunder!

Vi feirer med 0,5%* kampanjerente i hele mai! Mye bil for pengene! Leveringsklar el-SUV med stor plass og bagasjerom på hele 448 liter. Med 7 års garanti. * Priseks. lån fra Santander: 0,5% nom/2,34% eff. 35% egenkapital, lånebeløp kr 160 718,– o/7 år, kostnad kr 13 276,- totalt kr. 170 720 kr. Subsidiert ﬂytende rente (0,5%) i 36 mnd, deretter justeres til gjeldende markedsrente. Veil. kundepris levert Moss, lokale lev. kostnad kan tilkomme. Forbruk komb.: 18,6 kWt/100 km (WLTP). CO2-utslipp 0 g/km. Tilbudet gjelder til 31.05.2021. Med forbehold om skrive - og trykkfeil.

ÅPENT: Hverdager Torsdager Lørdag

09.00 - 16.30 09.00 - 19.00 10.00 - 14.00