Issuu

SOLI DEO GLORIA BAROKKANERNE

VESTFRONTMØTET SEKS REFLEKSJONER OM ÆRE

ALLSANG FRA DOMEN MED HADDY NJIE

EVERY CHILD IS A PROPHET MARTHE VALLE

A WORLD OF DAUGHTERS TRONDHEIM VOICES TRONDHEIMSOLISTENE JON BALKE ASLE KARSTAD

28. JULI – 3. AUGUST

Ole Paus

med Motorpsycho

Kari Bremnes Tord Gustavsen

VELKOMMEN TIL OLAVSFEST 2020 Der tilbyr vi konserter, samtaler, debatter og familieunderholdning gratis til publikum gjennom store deler av dagen. Det vil også bli enkelte arrangement som kan bli åpent for et begrenset publikum, mer info om dette kommer senere. Vestfrontmøtet sendes også direkte hver dag på NRK P2, og ﬂere av konsertene fra Nidarosdomen blir også sendt i ettertid på NRK TV. Olavsfest skylder våre samarbeidspartnere en stor takk for at vi klarer å gjennomføre en såpass ambisiøs festival også i et vanskelig år.

Olavsfest 2020 vil fortsatt ﬁnne sted i perioden 28. juli til 3. august. Men festivalen vil foregå på en annen måte enn vanlig. Festivalsommeren blir ikke som den pleier, heller ikke for oss i Olavsfest. Vi skal likevel gi dere en rekke opplevelser som berører, kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Størsteparten av innholdet fra Olavsfest 2020 vil streames på nett. Dette gjelder blant annet de to største bærebjelkene i programmet: Vestfrontmøtene kl. 13 og konsertene fra Nidarosdomen med profesjonell ﬂerkameraproduksjon kl. 20. Under ser dere det daglige sendeskjemaet fra festivalen, alt overført på nett i samarbeid med Adresseavisen via siden adressa.no/olavsfest

Velkommen til Olavsfest 2020!

PROGRAM 2020 – STRØMMES PÅ ADRESSA.NO/OLAVSFEST TIRSDAG

28. JULI 11.00

ONSDAG

29. JULI

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

MANDAG

30. JULI

31. JULI

1. AUG.

2. AUG.

3. AUG.

OLSOKMESSE

VESTFRONTMØTET: MAKTEN OG ÆREN

VESTFRONTMØTET: ÆRE – ELLER IKKE VÆRE?

VESTFRONTMØTET: VÅRT BEHOV FOR VERDIGHET

14.00

PILEGRIMSVANDRING

ADRESSA-SAMTALEN. DIREKTE FRA LITTERATURHUSET

15.00

PILEGRIMSVANDRING BROBYGGERPRISEN (KL. 15.40)

MIN TRO

MIN TRO (R)

16.00

FAMILIETIMEN

17.00

PILEGRIMSVANDRING (R)

ROM FOR REFLEKSJON

18.00

PILEGRIMSVANDRING (R)

VESTFRONTMØTET (R)

19.00

PILEGRIMSVANDRING (R)

ADRESSA-SAMTALEN. DIREKTE FRA LITTERATURHUSET (R)

20.00

SOLI DEO GLORIA

ALLSANG FRA DOMEN

EVERY CHILD IS A PROPHET

KARI BREMNES

OLE PAUS

TORD GUSTAVSEN

A WORLD OF DAUGHTERS

KIRKEHAGEN

LITTERATURHUSET

VESTFRONTMØTET: ER DET MAKT I DE FOLDEDE HENDER?

VESTFRONTMØTET: ALLE MOT ALLE I KAMPEN FOR ÆRE

VESTFRONTMØTET: ÆRE VÆRE GUD I DET LAVESTE

PILEGRIMSVANDRING

(NRK P2) KIRKEHAGEN

13.00

NIDAROSDOMEN

PILEGRIMSVANDRING (12.30)

LITTERATURHUSET

NIDAROSDOMEN

BAROKKANERNE

MED MOTORPSYCHO

KIRKEHAGEN

NIDAROSDOMEN

TRONDHEIM VOICES

MARTHE VALLE

21.30

VANDREGUDSTJENESTE

23.00

OLAVSVAKE

VÅR FRUE KIRKE

NIDAROSDOMEN

Med forbehold om endringer.

AVSLUTNING MOT 2030

ÆRE – ELLER IKKE VÆRE? Det er spørsmålet. Ære eller ikke være. For så alvorlig er det, spørsmålet om vår ære og vår verdighet, selv om vi ikke tenker så mye på det til daglig. Ikke før vi står der æreløs og vanæret. Da vet vi at vi har mistet grunnen til å stå opp om morgenen, meningen med å gå på jobb, vitsen med å være edru. Vår verdighet, vår usårhetskappe, er tatt fra oss og vi står der naken i alles påsyn. Hva gjør vi da? I noen samfunn, der kollektivet teller alt og individet teller ingenting, kan du gjenopprette din ære ved å ofre den du elsker mest, din egen datter for eksempel, «slakte henne fra øre til øre», som en far skrev i en SMS. Han ble senere dømt for trusler i Høyesterett. I andre samfunn, der individet teller alt og kollektivet ingenting, må du bære din skam alene. Du må holde ut folkesnakket og forakten på de sosiale medier, og hvis du er en såkalt offentlig person må du i tillegg tåle hele mediekjøret, dag etter dag, om igjen og om igjen, og du vet at ulvene ikke kommer til å gi seg før du er ferdig. Vi lever i en nådeløs verden, der alle kjemper mot alle i kampen om hvem som er flinkest, hvem som er rikest, hvem som er penest, hvem som er tynnest – de sosiale mediene flommer over av selvpromotering og misunnelse. Vi kjenner at vi blir slitne av denne kampen. Og vi vet at det er en kamp vi er nødt til å tape – for uansett hvor mange likes vi får, uansett hvor flinke vi er, uansett hvor rike vi er, så kan vi alltid finne noen som har litt mer av det vi begjærer. Du skal ikke begjære din nestes eiendom, står det i Bibelen. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle. Du skal ikke begjære din nestes popularitet eller din nestes åh, så spennende liv. For ei tid tilbake hørte jeg et intervju med ei kvinne som solgte gatamagasinet Sorgenfri i Trondheim. Hun var tidligere fotballspiller på toppnivå i Trondheims-Ørn. Hun pleide score massse mål, men så ble hun skadet og så fikk hun andre problemer. I intervjuet sier hun: «Jeg skulle ønske at vi levde i et samfunn der man kan sette pris på folk – uansett om de scorer mål eller ikke.» Det er det som kalles nåde. At vi ikke trenger å score mål, at vi ikke trenger å vinne, at vi ikke trenger å prestere. At alt det fine i livet handler om noe helt annet enn det. Under Olavsfest 2020 skal vi reflektere over alt dette, ved hjelp av kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Petter Fiskum Myhr Direktør for Olavsfest

Vestfrontmøtet – hjertet i Olavsfest Velkommen til Vestfrontmøtet, selve hjertet i Olavsfest. Også i år inviterer vi hver dag til samtaler ved Vestfronten om viktige tema i skjæringspunktet mellom tro og samfunn – med utgangspunkt i årets festivaltema: Ære. Møteserien Vestfrontmøtet holdes hver dag fra og med olsokdagen 29. juli, til og med den 3. august, som er lille-olsok. Alle seks møter vil bli sendt direkte kl. 13 på NRK P2 og adressa.no/olavsfest, og ledes av Håkon Haugsbø.

Onsdag 29. juli

Fredag 31. juli

Søndag 2. august

ÆRE VÆRE GUD I DET LAVESTE

ER DET MAKT I DE FOLDEDE HENDER?

ÆRE ELLER IKKE VÆRE?

Torsdag 30. juli

ALLE MOT ALLE I KAMPEN FOR ÆRE

Unge i dag føler at de må prestere på skolen, de må ha den fineste kroppen, de må ha flest venner, de shopper, de sulter, de tar operasjoner og lider av angst og depresjoner. Aldri har Røde Kors mottatt så mange henvendelser fra barn og unge med selvmordstanker. Men det handler ikke bare om en generasjon, det handler om en hel nasjon som preges av en nådeløs tidsånd, der alle kjemper sin egen kamp for ære. Deltakere: Internasjonal modell og vernepleier Rawdah Mohamed, blogger Martine Halvorsen, artist Stefan Sundström, journalist og forfatter Linn Stalsberg.

Deltakere: Ole Paus, Sr. Hanne-Maria Berentzen fra Tautra Mariakloster, m. fl.

Lørdag 1. august:

MAKTEN OG ÆREN

i Ungarn har Viktor Urbán bestemt at årets store tema på landets 18 statlige kulturinstitusjoner skal være kristendom. I Polen drømmer statsminister Mateusz Morawiecki om å «gjenkristne EU», samtidig som det innføres LHBT-frie soner i landet. I Russland har president Putin åpnet De væpnende styrkers katedral, han foreslår å innlemme Gud i landets grunnlov og slå fast at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, mens amerikanske evangelikale ser på Donald Trump som Guds redskap i en åndskamp mellom det gode og det onde: «Å si nei til Trump er å si nei til Gud.» Det er nå vi bestemmer hvordan verden vil se ut etter koronakrisen, sier historiker Yuval Harari. Neste år er det for sent. Hvilken verden er det som skapes nå? Og hvordan kan vi påvirke den? Deltakere: President i Røde Kors Robert Mood, statsviter og jurist Cecilie Hellestveit, journalist og forfatter Hans-Wilhelm Steinfeld m.fl.

Deltakere: Filmregissør Iram Haq, tidligere medlemmer av Oslokirken Christine Andreassen og Anders Torp, daglige leder for Hjelpekilden Hilde Langvann og redaktør Alf Gjøsund.

Mandag 3. august

VÅRT BEHOV FOR VERDIGHET

Hva skjer med vår verdighet når vi mister arbeidet eller helsen? Og hva skjer hvis vi gjør en så fatal feil at vi må leve med konsekvensene resten av livet? Alle mennesker er bærere av en iboen de, ukrenkelig verdi uavhengig av rase, nasjonalitet, kjønn, alder, hudfarge, seksuell legning, livssyn. Men hvordan fungerer det i praksis? I en verden som dyrker dem som er flinkest, penest og rikest? I en verden som rammes av en pandemi som river livsgrunnlaget bort for millioner av mennesker? Hvor skal vi da finne vår verdighet?

Deltakere: Artist og aktivist Marthe Valle, preses Olav Fykse Tveit, religionshistoriker Hanne Eggen Røislien m.fl.

Koronapandemien har fått internettbrukere verden over til å søke på bønn i stedet for flyreiser. Aldri har så mange mennesker søkt etter bønn på google, viser en stor internasjonal undersøkelse fra 95 land. De søker på beskyttelsesbønner og bønner for verden, og økningen skjer uavhengig av om man lever i et riktig eller fattig land. I kriser ber menneskene. I Norge har statsminister Erna Solberg uttrykt takknemlighet for at mange troende ber for henne: «Det er fint å vite at det er mange mennesker som ber for oss som sitter med ansvaret», sier statsministeren. Men kan Gud gripe inn i verden? Og er det i så fall rettferdig?

Hvert år ber rundt 500 mennesker om hjelp til å komme seg ut av strenge kristne miljøer i Norge. Halvparten av dem sliter med angst og depresjon. Å forlate islam kan være minst like problematisk som i lukkede kristne grupper. Ofte er det også mye farligere. Flere hundre barn lever i skjul i Norge, fordi familiemedlemmer ønsker å drepe dem. Unge norske kvinner jaktes på av fedre, brødre og mødre, fordi de ønsker å bestemme over egne liv. De er sviktet av alle, også av samfunnet de søkte beskyttelse hos. De er flyktninger i eget land.

For 2000 år siden snudde Jesus opp ned på datidas æreskodeks: De siste skulle bli de første, og de første skulle bli de siste. Han ga ære til de fattige, til de urene og de utstøtte – alle dem som var blitt påført skam av kulturen. Så ble kristendommen opphøyet til statsreligion i Romerriket. Siden den gang har den kristne tradisjonen vært en del av makten. Ble kristendommen kidnappet av keiser Konstantin på 300-tallet? Er kristendommen fortsatt kidnappet i vår tid?

Deltakere: Prest Ingrid Nyhus, filosof Andreas Ribe, Sorgenfri-selger og spaltist Anita Balle Walstad, daglig leder for House of Math, Vibeke Fængsrud og personlig trener Yngvar Andersen.

Vestfront møtet IRAM HAQ

STEFAN SUNDSTRÖM

OLE PAUS

LINN STALSBERG

MARTHE VALLE RAWDAH MOHAMED

ROBERT MOOD OLAV FYKSE TVEIT

møteleder

HÅKON HAUGSBØ

BAROKKANERNE

Soli Deo Gloria fremfører

Foto: Jonathan Vivaas Kise

Jublende fanfarer, lavmælt moll I Nidarosdomen tar Barokkanerne oss med på en variert reise i kirkemusikkens gloria-satser, musikk som har søkt å ære Gud på svært ulike måter. Soli Deo Gloria – Ære være Gud i det høyeste. En festival som har «ære» som tema, trengte ikke å tenke lenge på å si ja da det renommerte ensemblet Barokkanerne kom med ideen om en konsert bestående av gloria-satser, spesielt satt sammen for Olavsfest 2020. – Som barokkmusikere spiller vi enormt mye kirkemusikk, da det meste av musikk som ble skrevet på den tiden enten ble bestilt av kirka eller adelige. Da vi så festivaltemaet, tenkte vi umiddelbart på gloria-musikken, sier Mari Giske fra Barokkanernes kunstneriske råd. Tradisjonelt består en katolsk messe av leddene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei – en inndeling som er beholdt også i den lutherske liturgien i våre dager. Alle messer har derfor et gloria-ledd, der man lovpriser Gud og synger til hans ære.

«Du kan høre på musikken hvilke perioder kirken hadde behov for å bli bejublet.» Konserten «Soli Deo Gloria» inneholder verk fra 1610 til 1740, en periode som delvis sammenfaller med opplysningstiden. Blant komponistene vi finner på programmet er

Bach, Vivaldi, Monteverdi, Zelenka, Händel og Charpentier. Gloria-satsene forbindes gjerne med noe lyst og jublende, skrevet i dur og preget av fanfare. – Men de kan også være i moll og mer lavmælt og introvert, forklarer Øyvind Gimse, bookingansvarlig for det klassiske programmet under Olavsfest. Fram til den aktuelle perioden hadde kirken strenge regler, blant annet for hvordan Jesus og Maria kunne framstilles på bilder. Men reglene gjaldt også for musikk. Gimse forteller at variasjonene og utviklingen i gloria-musikken henger sammen med bølger og tendenser både i kunsten for øvrig og i kirken som politisk faktor. -På en måte kan du høre på musikken hvilke perioder kirken hadde behov for å bli bejublet! Så har du samtidig komponister som, mer eller mindre bevisst, la inn motstridende signaler i musikken. I den aktuelle perioden ble det estetiske rundt gloria-satsene problematisert og musikken ble mer intrikat, sier Gimse. Variasjonen i uttrykk bekreftes av Mari Giske. – Vi har et veldig rikt og variert repertoar å ta av i dette messeleddet. Den mest kjente gloria-musikken er veldig jublende, med pauker og trompeter. Men det er veldig mye forskjellig, og det blir artig å presentere et utvalg som er så variert, mener hun. Hun forteller at tidsånden hadde betydning, samtidig som komponistene

kom fra ulike tradisjoner. – I den tidligste musikken springer verkene ut av vokalmusikk, der instrumentene først og fremst er samstemt med sangerne og støtter opp om det vokale. Med årene vokser det og blir større. I hele barokken handler musikken om enten retorikk eller dans, i denne sammenhengen er det retorikk – ordet er det viktige i gloria. Så alt i konserten underbygger ordene, men på ulike måter og gjennom ulike tradisjoner, forklarer Giske. Under konserten består Barokkanerne av et barokkensemble og et vokalensemble. Barokkanerne er en fusjon av Norsk barokkorkester og Barokkanerne, som begge ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet som de aller første selvstendige profesjonelle barokkorkestrene på originalinstrumenter i Skandinavia. I over 30 år har de vært grunnpilarene i oppbyggingen av et norsk tidligmusikkmiljø med konsertserier i Oslo, turneer i inn- og utland, utallige festivalopptredener, og med et kontinuerlig arbeid for kompetansehevingen innenfor tidligmusikk blant unge, studenter, amatører og profesjonelle.

«Soli Deo Gloria» Barokkanerne Nidarosdomen Tirsdag 28. Juli Kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest

Allsangen kommer hjem til deg Tradisjonen tro presenterer Olavsfest også i år allsang, men denne gangen blir det hjemme hos deg selv.

MEDVIRKENDE:

Haddy Njie

Leder kvelden, og opptrer også som sanger underveis. Njie er blant våre mest profilerte tvprogramledere, men har også en lang karriere som skrivende journalist, skribent, forfatter, skuespiller og artist.

Samantha Gurah

Musikalartist tilknyttet Trøndelag Teater, sist sett som Soulgirl i «Jesus Christ Superstar». Gurah har tidligere hatt den kvinnelige hovedrollen i «Book of Mormons» på Chinateatern i Stockholm, og spilt i «Hair», «Parade» og «Great as I Am» ved Den Norske Opera og Ballett. Hun deltok også i «Stjernekamp» på NRK i 2018.

Foto: Ivana Klavis

Stefan Sundström

Den svenske veteranen finner forankring og inspirasjon i sitt hjemlands rike visetradisjon – fra Bellman til Vreeswijk, men også i utenlandske høvdinger som Bob Dylan og klassisk rock og punk. Bak seg har han en 30 år lang karriere, der fjorårets «Domedagspredikan» er et klart høydepunkt.

Foto: Jeanette Andersson

Marthe Valle

Den Spellemannprisvinnende artisten og låtskriveren fra Harstad har i mange år markert seg også som en solidaritetsarbeider med tydelig engasjement for flyktninger og det palestinske folket. Valle har også skrevet årets bestillingssalme til Olavsfest. Torsdag 30. juli sender vi også Valles eget prosjekt «Every Child is a Prophet» fra Nidarosdomen.

Børge Pedersen

Har med sin kraftige stemmeprakt preget Trondheims rockemiljø helt siden 70-tallet, men har de siste årene på mange måter gjenoppfunnet seg selv som artist. Han har både tolket Vreeswijk og salmer med stort hell.

Kammerkoret Aurum

Et ambisiøst kor fra Trondheim, stiftet i 2006 og bestående av 30 sangere. Koret har vunnet en rekke priser, blant annet NM for kor i 2017, og har et variert repertoar bestående av både ny og gammel musikk.

Skjalg Raaen (musikalsk ansvarlig):

Musikalsk strenge- og tusenkunstner som ikke bare er gitarist i Åge Aleksandersens Sambandet, men også involvert i utallige andre konstellasjoner i trøndersk og norsk musikk. Har spilt på en rekke plateutgivelser, og vært musikalsk leder for friluftsteateret «Elden» på Røros.

Allsang Fra Domen Nidarosdomen Onsdag 29.07. Kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest

Allsang FRA DOMEN

med

HADDY NJIE MARTHE VALLE STEFAN SUNDSTRÖM SAMANTHA GURAH BØRGE PEDERSEN – og hele Norge

med

MARTHE VALLE MANAR ALHASHEMI • GJERMUND SILSET • KNUT REIERSRUD • HANEEN AYOUB • HUSSAIN HAJJ

– Vi står midt i en verdikamp – Det er et sinne og et hat der ute som skremmer meg veldig, sier Marthe Valle. Med det norsk-syriske prosjektet «Every Child is a Prophet» ønsker hun å gi stemme til flyktninger som er fratatt all sin frihet og verdighet.

- Det er alltid rørende å oppleve at såpass ulike utgangspunkt ikke gjør ting mer komplisert. Det er et sterkt vitnesbyrd om at vi mennesker er like. Dette høres veldig «we are the world» ut, men det er sånn det oppleves, forteller artist og solidaritetsarbeider Marthe Valle. I april kom albumet «Every Child is a Prophet», og torsdag 30. juli framføres musikken i Nidarosdomen. Erik Hillestad fra Kirkelig Kulturverksted hadde en idé om et solidaritetsprosjekt som involverte syriske musikere som selv var drevet på flukt. Hillestad, Valle og hennes venn komponisten Manar Alhashemi (selv syrisk flyktning bosatt i Norge) dro til Libanon og Tyrkia for å møte syriske musikere. - Før slike møter er du nesten forberedt på å møte noen fra en annen planet, så viser det seg at vi har utrolig mange felles referanser. Innen musikk, litteratur og historiefortelling, men også som mennesker. Alle har sin historie. Deres erfaringer, flettet sammen med mine egne opplevelser fra de greske øyer og ellers i Europa, danner utgangspunktet, forklare Valle. Blant hennes tekstbidrag til prosjektet finner vi bruddstykker fra norske salmer, blant annet en passasje av «Med Jesus vil eg fara». Valle har også fått i oppdrag av Olavsfest å skrive årets bestillingssalme. - Når jeg skulle skrive en salme, måtte jeg konfrontere det som måtte finnes av tro i meg. For meg er troen skjør og ustabil, jeg ser ikke på meg selv som en spesielt religiøs person, sier Valle, og forklarer at utgangspunktet i salmen er misforholdet mellom uretten og lidelsen hun selv har kommet tett på – og den voksende uviljen mot å vise solidaritet, selv i et land med enorm og voksende velstand. - Dette sliter jeg enormt med å forstå. Hvis det er noen der ute som hører, så er det nå du skal stille opp. Krafta til å gjøre verden til et bedre sted ligger i oss, men må hentes fram. Vi er blitt et vanvittig individfokusert samfunn, og det er ikke bærekraftig, mener Valle.

Arbeidstittelen på salmen er derfor «Ære være vi». - Vi må finne igjen vi-et. Hva slags samfunn skal vi bygge? Absolutt alt i politikken preges av at vi har mista forståelsen for hvor viktig felleskapet er. Før hadde du betydning i et fellesskap, nå skal du ha betydning i deg sjøl. Mange henger ikke med i den dansen, og det gjelder både unge og voksne, mener Valle. Desillusjonert av politikk og politikere, tror Valle derimot at musikken og kunsten har kraft i seg til å forandre mennesker. Kunst som forteller helt andre historier enn de du hører på nyhetssendingene, historier det er umulig å forholde seg likegyldig til. Historiene til mennesker som lever i en situasjon der de ikke har et snev av verdighet. - Jeg tror på den krafta. Jeg har jo blandet musikk og solidaritetsarbeid i mange år, og utfordringen er at de som kommer og hører allerede har gjort seg sine refleksjoner. Det vanskelige er å nå de som mener noe helt annet. Men det handler også om å gi kraft og inspirasjon til å skape engasjement og til å klare å stå i kampen, forklarer hun. Marthe Valle har i mange år sagt sin mening i offentligheten. Med de samme omkostningene som altfor mange kvinner som ytrer seg politisk i det offentlige rom opplever. - Jeg har holdt på så lenge at jeg har opparbeidet meg en viss toleranse, og det skal sies at jeg får mer positiv respons enn jeg får hets. Samtidig bor jeg alene med en datter, og føler meg sårbar. Flere ganger i året får jeg ting som er så drøye at jeg må anmelde det. Mange er villige til å gå veldig langt for å hindre at Norge skal hjelpe mennesker fra andre land. Det er et sinne og et hat der ute som skremmer meg veldig. Jeg lurer ofte på hvordan det hadde vært å møte disse menneskene for en prat på en benk. Spurt hvor dette sinnet kommer fra, sier Valle. - Hva gjør at du holder ut? - Først og fremst det at jeg har vært der og blitt et vitne. Om du har sett det med

egne øyne, møtt ungene, vissheten om at de er der enda og at ting bare blir verre. Da blir det en forpliktelse overfor menneskene der, og den er umulig å legge bort uten å bli sprø. Når du har barn selv, vet du hva det betyr å holde barnet ditt trygt. De mest ressurssterke jeg vet er foreldre som klarer å holde ut i Moria, der hver dag er en kamp, mener Valle.

«Jeg har bestemt meg for at engasjementet mitt må være sterkere enn frykten.» - Og når du står i en kamp med alt du har, er musikken viktigere enn noensinne. Det foregår en verdikamp, en krig om hvilke verdier vi skal stå for både i Norge og resten av verden. Sterke ord, kanskje, men det er sånn det oppleves. I alt dette er kunsten det som skal bryte gjennom nummenheten mange av oss føler på. I lange perioder makter jeg ikke å lese nyheter, det blir for mye. Men alltid er det kunsten og musikken som bryter gjennom. Som lar meg finne tilbake til kraften. Jeg har bestemt meg for at engasjementet mitt må være sterkere enn frykten.

«Every Child Is A Prophet» Marthe Valle Manar Alhashemi, Gjermund Silset, Knut Reiersrud, Haneen Ayoub, Hussain Hajj Produsent: Erik Hillestad Nidarosdomen Torsdag 30.07 Kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest

Noe er hugget i stein Men ikke kunsten, kulturen, troen – eller Olavsfest. Olavsfest 2020 blir en annerledes festival. Likevel får vi et sterkt program med kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Noe ligger fast: Selv en festival i stadig utvikling må ha et godt fundament. Det er en ære for oss å støtte Olavsfest 2020.

Den øredøvende stillheten – Stillheten tok liksom kvelertak på dagene, sier Kari Bremnes. Selv for en som er topptrent i å jobbe mye alene og trives med det, har den helt spesielle våren 2020 lignet en krigstilstand. Går du inn på Kari Bremnes’ hjemmeside, er det første som møter deg en tekst kalt «Den nye stillheten». Her forsøker hun å beskrive korona-våren i Norge, og teksten ledsages av en avsluttende bønn – «Kjære dere. Vi må ikke la stillheten ta helt over» «Savne lufta som va fri for alle / savne å gi mora mi en klem / gå imot en venn med åpne hender / ikkje bøye utenom og hjem / Nærme sæ et verdensherredømme / denne nye stillheten vi hør / trudde ikkje det kunn bli så stille / skjønte ikkje at vi va så skjør». – Det ble så øredøvende stille når så mange av byens lyder ble borte. Ingen unger som sprang forbi og hojet på vei til skole eller barnehage, ingen lyder fra kaféen på hjørnet. Den stillheten tok liksom kvelertak på dagene, skildrer Bremnes. – Vi begynte å se på hverandre med engstelse, forsiktighet, opptatt av å holde avstand, passe på. Plutselig kan du være en fare for noen eller de kan være farlig for deg, det er skummelt og fremmedgjørende. Og det er interessant å oppleve hvor fort blikket vårt kan skifte. Venn eller fiende, hvem kan vi stole på? Det var mye som minnet om en krigstilstand, mener hun.

«Det er interessant å oppleve hvor fort blikket vårt kan skifte. Venn eller fiende, hvem kan vi stole på?» Likevel innser hun at hun er privilegert, topptrent som hun er i å jobbe mye alene og faktisk like det. Det kjentes likevel rart og tungt å ikke ha konserter å se fram til, å ikke få møte bandet sitt. – For ikke å snakke om å ikke kunne møte min kjære mamma, 89 år og på sykehjem. At hele verden er berørt av dette viruset skulle gjøre oss enda mer klar over hvor avhengige vi er av hverandre på denne

jorda. Å erkjenne det er helt essensieltfordi vi må jobbe sammen om de store tingene, sier Bremnes, som synes det er direkte nedslående og uhyggelig å være vitne til hvordan flere statsledere fornekter viktigheten av fellesskap og samarbeid. – Ikke minst at USA har en så uklok og splittende president i denne tida er virkelig skremmende. Og det tyder dessverre på at vi lærer lite av historien. Hvordan dette kan forandrer oss som samfunn tenker jeg endel på. I kjølvannet av dette her vil mange slite økonomisk, flere har fått livsverk rasert, dette vil nok gjøre noe med oss. Jeg er i tvil om det var så klokt å kalle det for en felles dugnad, når noen må oppleve å ofre mye mer enn andre, sier hun. Tema for årets Olavsfest er «ære», og Kari Bremnes synes det er interessant at betydningen av begrepet har forandret seg gjennom århundrer. For henne, i dag, handler begrepet mest som en åndelig verdi hos et menneske, mens det i det førmoderne Europa var mer knyttet til status, anseelse og posisjon – ytre faktorer. Æren kunne til og med mistes ved dom. – For meg er ære mer subjektivt. Jeg assosierer ordet med verdighet og integritet, og å stå på det godes side. Det motsatte av skam. Det har i høyeste grad relevans for oss i dag. Vi bruker ikke ordet ofte, kanskje vi skulle gjøre det, spør hun. Konserten under Olavsfest blir den første hun gjør i nasjonalhelligdommen. Det er en oppgave hun går til med ydmykhet. – Der kommer æresbegrepet inn igjen det kjennes som en stor ære å få gjøre en konsert i Nidarosdomen. Et enestående praktfullt kirkerom, så fullt av historie, gjennom så mange generasjoner. Jeg gleder meg intenst. Det hadde vært enda bedre med folk i benkene å synge til, men jeg får tenke at de er med oss likevel, på en annen måte! Kari Bremnes har vært involvert i flere prosjekter som har utforsket den norske salmeskatten, for eksempel på platene «Salmer på veien hjem» med Ole Paus og Mari Boine og «Mit Navn er Petter Dass» med bror Ola Bremnes. Konserten i Nidarosdomen vil ikke være en salmekonsert, men setter sammen sanger fra hele karrieren til en dynamisk, innholdsrik helhet.

– Men jeg er glad i kirkemusikk og salmer, musikk av Palestrina, Gabrieli, Bach, Beethoven, Händel, Pärt. Jeg forbinder bare gode opplevelser med salmesang, det var det jeg likte best med å være i kirka som barn. At jeg kunne synge så høyt jeg ville og blande stemmen med de andre stemmene, beskriver Bremnes. – Salmer har så mange fabelaktig sterke melodier, noen ganger er tekstene en utfordring å svelge, men mange av melodiene er fantastiske - ikke minst i de lavkirkelige salmene. Petter Dass er min favoritt som salmedikter. Der er det ikke mye nødrim!

Kari Bremnes Nidarosdomen Fredag 31.07 Kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest Foto: Stian Andersen

Ole Paus & MOTORPSYCHO

Et møte mellom to giganter Veteranen trodde han var ferdig som plateartist, og det måtte trøndersk rock-adel til for å lokke ham fram igjen. Nå skal Ole Paus og Motorpsycho spille hverandre gode i selveste Nidarosdomen. – Skulle man først gjøre det igjen, må man ta det helt ut, sa Ole Paus til Aftenposten i desember. Og få andre passer bedre til beskrivelsen «ta det helt ut» enn Motorpsycho, et band som har inntatt en like egenrådig og uangripelig posisjon i sin generasjon som Ole Paus har i sin. For egentlig ga Ole Paus seg som plateartist i 2013. Trippelalbumet «Avslutningen» ble hans mest populære utgivelse noensinne, med 80 000 solgte eksemplarer. Han følte seg ferdig både med bransjen og det å skrive, han følte at verden ikke trengte flere øvelser i ting han allerede har gjort. Men når muligheten dukket opp, beskriver Paus det som en «en drøm som blir drømt skikkelig». I januar kom albumet «Så nær, så nær», spilt inn i Frankrike sist sommer. En prosess som ikke gikk smertefritt, det rapporteres om både lang inkubasjonstid, mange innledende diskusjoner og opptil flere brudd underveis. Som seg hør og bør når kompromissløse artister fra hvert sitt ståsted prøver å finne felles grunn.

Ole Paus og Motorpsycho Nidarosdomen Lørdag 01.08 kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest

«Her er det snakk om et nytt liv før døden, og det er morsomt.» Dagbladet slår til med toppkarakter for plata, og mener «Det er genialt, og resultatet er en 52 minutter lang lykkepille av et album. Det er ikke ett svakt øyeblikk her.» VG gir også terningkast seks, og skriver «Man kan gjerne drømme om å høre låtene uten Paus oppå, eller bare Paus med gitar. Ingen av disse bestanddelene fremstår sterke nok alene. Sammen er de derimot ikke så nær, så nær. Det er helt hjemme.» «I utgangspunktet kommer de fra hver sin verden. Likevel klinger Ole Paus og Motorpsycho veldig fint sammen», skriver

Adresseavisen i sin anmeldelse av albumet, og gir det terningkast fem. – Nå vet jeg at jeg bare så vidt har begynt, for dette åpner så mange muligheter jeg aldri har tenkt meg selv som en del av. Nå føler jeg at jeg har et uttrykk som kan utvikles fullstendig. Her er det snakk om et nytt liv før døden, og det er morsomt, sier Paus til Aftenposten. Kanskje kan vi også si at en slags ring er sluttet, det går i alle fall en rød tråd fra «Så nær, så nær» tilbake til Paus-klassikeren «Garman» fra 1972, da han samarbeidet med et av datidens største rockeband, Pussycats. Motorpsycho er på sin side sedvanlig hyperaktive. Konserten de holdt under Olavsfest 2019, da de tolket Håkon Gullvågs kunst, ble en stor opplevelse for de av oss som var så heldige å være tilstede. Nå kommer musikken også på plate, og er tenkt som siste del av trilogien som fra før teller «The Tower» og «The Crucible». Bandet spilte også inn et lass med ny musikk i Frankrike i 2019, som sannsynligvis også vil se dagens lys på plate i en eller annen form. Og dersom noen frykter at Motorpsycho har begrenset seg, at de blir et lavtspillende, akustisk taffelorkester bak Paus, kan vi berolige med at de er seg selv i aller høyeste grad. Fans vil riktignok kjenne igjen musikalske virkemidler både fra bandets mer lettbeinte periode fra rundt årtusenskiftet og Tussler-sideprosjektet – men også karakteristisk prog-, psykedeliaog hardrock-driv. – Når Ole Paus synger sine låter, blir tekstene naturlig nok veldig sentrale. Det blir lett til at man ikke legger merke til musikken i det hele tatt. Ideen med albumet vi spiller inn nå, er at det skal være litt mer med musikken. Selvsagt som Ole Paus avgjort er til å kjenne igjen. Vi legger oss et sted mellom Paus og Motorpsycho, sa Motorpsychos Bent Sæther til Adresseavisen før studiooppholdet sist sommer. Det er rett og slett blitt et møte mellom to likeverdige - og like kompromissløse og egenrådige – giganter i norsk musikk.

– Hver konsert er en liturgisk helhet Han har alltid spilt like mye i kirker som i konserthus og jazzklubber. For Tord Gustavsen, som gir oss årets pianokonsert fra Nidarosdomen, er enhver konsert en slags liturgisk helhet.

– Hvilket forhold har du til kirkerommet som arena for musikk og andre kunstneriske uttrykk? – Jeg har alltid spilt i kirker, like mye som på jazzklubber og i konserthus. For meg er enhver konsert en slags liturgisk helhet. Dette blir særlig tydelig under kirkekonserter, men gjelder egentlig uansett, mener Gustavsen, som prinsipielt mener at kirken bør være åpen for alle typer kunstuttrykk så lenge uttrykket relaterer meningsfylt til rommet – både akustisk, visuelt og innholdsmessig. – Alle stilarter kan strengt tatt brukes. Men utøverne må være bevisste på hva slags rom man spiller i, på dialogen med historien og teologien, og på akustikken, utdyper han. Gustavsen synes begrepet «ære» er vanskelig, men også spennende å reflektere over – både sosiologisk og psykologisk. – I denne sammenhengen er kanskje det viktigste å tenke på hva som er ærverdig, og kanskje hellig, for oss. Noe nytt vokser fram i kunsten og i religionen, hinsides både skråsikkerheten og den postmoderne relativismen, tror han. – Vi kan søke det opphøyde og glødende – de inspirerende kraftsentraene. Vi kan tillate oss selv både inderlighet og lovprisning uten å måtte ironisere, og samtidig uten å bli fanget av autoritære æreskodekser og undertrykkende religiøse eller ideologiske systemer. Vi vet at det ikke finnes bare én sann religion eller én riktig ideologi eller én god måte å leve live på. Men vi vet samtidig at ikke alt er like byggende eller givende. Det er bra for oss å ære det vi erfarer av inkarnert godhet, raushet, klokskap, skjønnhet, meningsfylde og kunstnerisk intensitet.

har vært sentralt i mye av det jeg har gjort i konserter og på innspillinger gjennom årene, en slags rød tråd gjennom stilistisk, teknisk og formmessig musikalsk utvikling. Salmene er både til inspirasjon, glede, sorgarbeid, men av og til også til å kjempe med eller være i opposisjon til. Ofte har salmene et første vers jeg kan identifisere meg med, men deretter innhold som jeg må ta avstand fra, sier han. Pianisten forteller at det å spille solokonsert er en stor utfordring i seg selv, en utfordring som ikke blir mindre i et rom som Nidarosdomen. I soloformatet bestemmer han aldri programmet helt på forhånd, men tar med seg tanker om hva han har lyst til å være innom.

«Jeg vil søke det store i det lille, det kraftfulle som kan oppstå fra det sarte og sårbare – både åndelig og musikalsk.» – Så begynner jeg bare et sted og prøver å tvinne trådene best mulig derfra. Foreningen av disiplin og spontanitet er spesielt viktig i et sånt soloformat. Å gjøre dette i et så spesielt og ladet rom som Nidarosdomen, tar utfordringene enda et nivå høyere. Rommets klang og andektigheten man gjerne føler i Domen, blir en medspiller som både begrenser og inspirerer det som skjer musikalsk. Det foregår mange dialoger samtidig, selv om det kalles en solokonsert. En dialog mellom historien i veggene og mitt her og nå, en dialog mellom meg og instrumentet, dialog mellom instrumentet og rommet og dialogene mellom meg og de som hører på.

Midt i den store katedralen står det et svart flygel. Ingenting annet. Olavsfest har gjort det til en tradisjon å la en enslig pianist få anledning til å fylle hele den store katedralen med vakker musikk. I år er det jazzpianist Tord Gustavsen som har satt sammen et repertoar med tittelen, «Ære være Gud i det innerste». En tittel som kom til ham da han ble utfordret til å gjøre en konsert knyttet til festivaltemaet «ære». – I kirken synger man jo hver søndag Gloria med “Ære være Gud i det høyeste”. Jeg tenker at den treenige Gud er i det høyeste, i det kosmiske; men like mye i det intime - i det personlige møtet; og i det innerste. Gud strømmer i oss, mener Gustavsen. – I en katedral som Nidarosdomen er det lett å bli stående ved det grandiose, det virtuose, å uttrykke ærefrykt for det høyeste, rankeste og majestetiske. Men jeg vil søke det store i det lille, det kraftfulle som kan oppstå fra det sarte og sårbare – både åndelig og musikalsk. Det handler om å gå maksimalt inn i hver lille detalj og gi den full oppmerksomhet, og meditere musikalsk over potensialet i hver celle. Dette gjør jeg både med stoff fra salmetoner, egne komposisjoner og improviserte musikalske strekk, utdyper han. Tord Gustavsen er blant jazzmusikerne i Norge med bredest appell. Albumet «The Ground» med Tord Gustavsen Trio er den eneste instrumentale jazzutgivelsen som har toppet VG-lista. Han har også vunnet Spellemannpris. Konserten i Nidarosdomen vil inneholde både egne komposisjoner og improvisasjoner over salmer og annen religiøs musikk. Selv vokste Gustavsen opp med salmer, bedehussanger og kormusikk, og spilte til allsang i ulike sammenhenger helt fra han var 5-6 år gammel. Det ble en viktig del av hans musikalske grunnfjell. – Å tolke salmer og improvisere over dem

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Tord Gustavsen «Ære være Gud i det innerste» Nidarosdomen Søndag 02.08 kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest

Tord Gustavsen ÆRE VÆRE GUD I DET INNERSTE

A World of Daughters med

TRONDHEIM VOICES • JON BALKE • TRONDHEIMSOLISTENE • ASLE KARSTAD

Rytmisk hyllest til kvinnen

«Klangen i Nidarosdomen gjør det til en egen opplevelse å skape musikk der, både auditivt og emosjonelt.»

- Diktene til Komunyakaa er merkbart skrevet av en trommeslager. Om han ikke er trommeslager, kunne han ha vært, tenker jeg. De er rytmiske, men ikke metriske som for eksempel rap, forklarer komponist Jon Balke. «A World of Daughters» hadde urpremiere i fjor, da som et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Voices, Jon Balke, Asle Karstad (lyddesign) og München Kammerorkester. Basert på diktet ved samme navn av Yusef Komunyakaa, har Balke komponert en konsert for strykere, stemmer og elektronikk som belyser diktet fra flere vinkler. Diktet er skrevet i en halv-abstrakt tradisjon, med bruk av bilder for å beskrive kvinnenes rolle som kreativ kraft gjennom menneskets historie. Pulitzerprisvinner Komunyakaa er, med sin afroamerikanske bakgrunn, en særegen, musikalsk og rytmisk dikter som skriver i et pulserende språk. Verket er skrevet som en ramme for dialogen mellom strykeensemblet og sangerne, og gir rom for Trondheim Voices’ unike evner som improvisatører og klangmalere. Konserten er et samarbeid med Molde Internasjonale Jazzfestival. I konsertens første del inkluderes også en «remikset» versjon av det forrige samarbeidet mellom Balke og Trondheim Voices: «On Anodyne». På samme måte var dette samarbeidet basert på et dikt av Komunyakaa, men da skrevet for perkusjon og stemmer. Dette verket blir her presentert i en ny versjon for strykere, stemmer og elektronikk, som til sammen utgjør en rik presentasjon av Komunyakaas musikalske poesi. – Jeg liker formen hans, graden av abstraksjon, sier Balke. – Han skriver i bilder som peker mot det han vil vi skal se, uten å fortelle oss direkte hva vi skal forstå. Det gjør at diktene blir små mini-univers som man oppdager nye sider ved hele tiden. Lengden på disse to diktene gjør også at de blir til lyd-banker som sangerne kan hente fonetiske lyd-kombinasjoner fra, sier komponisten, som forklarer at Nidarosdomen har mye klang, men en klang som er varm og som vil kle konserten godt. – Her må vi være på parti med Domen og la lydene klinge. Mer pauser, kortere strekk med energisk lyd, mener han.

Foto: Martynas Milkevicius

Kvinnens rolle som kreativ og bærende kraft gjennom historien danner grunnlaget når Trondheim Voices, Jon Balke, Asle Karstad og Trondheimsolistene fargelegger ordene fra dikteren Yusef Komunyakaa.

Foto: Juliane Schütz

Trondheim Voices med Asle Karstad (foran) og Jon Balke (bak).

Sissel Vera Pettersen, kunstnerisk leder og sanger i Trondheim Voices, forteller at det både er givende og utfordrende å jobbe med klassisk orkester og klassisk dirigent. Hun forteller om en slags «dobbel oversettelse» av det komponerte materialet – først skal dirigenten tolke partituret, deretter formidle sin oversettelse til musikerne, som igjen skal tolke det personlige dirigentspråket. – Dette var ikke helt ukomplisert for oss da vi jobbet med premieren, da den klassiske måten å dirigere på er mye mere flytende og ligger et helt annet sted i forhold til rytmikk og plassering av slagene i en takt. Jons musikk har jo mange rytmiske detaljer i seg, og det skal bli veldig spennende å få jobbe med Christian Eggen, som kjenner Jons musikalske språk godt fra tidligere samarbeider, hvor de sammen har åpnet opp musikken gjennom improvisasjonselementer, forklarer hun. Pettersen gleder seg til å jobbe med Trondheimsolistene igjen, sist de samarbeidet var under Olavsfest i 2006, da de framførte Terje Bjørklunds verk «Sanctus». – Det blir veldig spennende å se hvordan vi kan strekke, bøye og forme denne musikken sammen. Nidarosdomen er jo et fullstendig fantastisk rom, så ladet og fylt av historie. Atmosfæren, mystikken og det mørke gotiske gjør den uten tvil den vakreste katedralen jeg vet om. Klangen gjør det til en egen opplevelse å skape musikk der, både auditivt og emosjonelt. Det blir også veldig fint å bringe Yusef Kommunyakaas tekster inn i dette rommet, mener Pettersen. – Tekstene hans dreier rundt tidløse aspekter ved tilhørighet og det å være menneske i verden, og jeg tror at det eksistensielle i dem vil binde seg veldig fint inn i rekken av tanker som er blitt tenkt i dette rommet gjennom tidene.

«A World Of Daughters» Trondheim Voices/Jon Balke/Trondheimsolistene Asle Karstad (lyddesign), Christian Eggen (dirigent) Nidarosdomen Mandag 03.08 kl. 20.00 Strømmes på adressa.no/olavsfest

Historiefortelleren

Statuen og skulpturen ble tidlig det bærende symbolet på årets festivaltema «ære», og preger en festivalprofil skapt i samarbeid mellom den danske kunstneren Martin Brinks og designer Håvard Winther Gjelseth.

– Håvard og jeg gikk gjennom en nesten uendelig mengde ideer og visuelle synteser. Ettersom temaet var «ære», kom vi stadig til å kretse rundt statuen og skulpturen som uttrykk for hva statsmakt og styrende grupper har valgt å definere som ærefullt. Et tema som er blitt overraskende aktuelt i disse dager rundt omkring i verden, forteller Brinks om prosessen fram mot et resultat du blant annet kan se i dette magasinet. Brinks forteller at allerede som barn hadde en trang til å skape absurde historier – med akkurat nok forankring i virkeligheten til at de framsto som ekte. – Det ga meg noen problemer, som da jeg måtte forklare hvorfor jeg kom for sent til skolen, og serverte en historie om en fiktiv kodiakbjørn og min oransje sykkel. Siden har jeg vært historieforteller! Mange år senere støtte Brinks på programvare for å skape kunstig virkelighet via 3D, og grep sjansen det ga ham til å fortelle nye historier. Siden har han brukt teknikken delvis til «ukunststnerisk» arbeid

som produktreklame, men alltid har hjertet hans ligget i historiefortellingen. Senest har han skapt en visuell og tekstuell historie om fem generasjoner matriarker, fra 1830 til i dag. De fem er blitt et femdobbelt alter-ego for Brinks, som også jobber med å realisere en dukkefilm om en besetning sjømenn som kommer ut for en storm ved norskekysten. En sann historie, men iblandet fantastiske dyr og vesener i typisk stil. Det kan være utfordrende å skape en helhetlig og gjenkjennelig profil for en festival som skal profilere en rekke ulike artister og arrangement. – Enhver idé både skal og vil møte motstand, en motstand som setter den i tvil og ofte til og med forkaster den. Men fordi den visuelle ideen hadde et såpass bredt fundament som skulpturen, var det mulig – og nødvendig – for oss å vri og vende på den for hver artist, forklarer Brinks. Kunstneren tror de har skapt plakater med et helt annet uttrykk enn man vanligvis ser.

– Jeg mener de signaliserer begrepet «ære» godt - til tross for alle de ulike formene skulpturene våre har antatt. At Håvard og jeg har klart å holde utførelsen av verkene flytende og i bevegelse, tror jeg har betydd mye for at vi lyktes med så mange over så lang tid.

Martin Brinks • fabuleer.com

TRO, REFLEKSJON OG DEBATT Hver dag under festivalen vil både Den norske kirke, avisa Vårt Land og Adresseavisen/Litteraturhuset ha sine egne verbalprogram. Vestfrontmøtet har de siste årene blitt en stadig viktigere del av Olavsfest. Det er derfor viktig og gledelig for oss å ha med oss samarbeidspartnere som tenker i samme baner, og bidrar til å oppfylle målet om at Olavsfest skal være den viktigste arenaen for diskusjon og reﬂeksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn. Under årets Olavsfest vil det, i tillegg til Vestfrontmøtet klokken 13, bli tre daglige

programposter med verbalt innhold: Adresseavisen samarbeider med Litteraturhuset om debatter og samtaler hver dag klokken 14. «Adressa-samtalen. Direkte fra Litteraturhuset» vil, i likhet med Vestfrontmøtet, sendes direkte på NRK P2. Innholdet vil dekke både politikk, religion, kunst og kultur. Avisa Vårt Land presenterer også i år serien «Min tro». Her intervjues interessante mennesker om sitt forhold til tro og tvil. Alle tror på noe. Men hva, hvordan og hvorfor?

Den norske kirke setter opp sin egen samtaleserie «Rom for refleksjon». Her vil det bli samtaler relatert til ære, men også andre relevante tema. Både Vestfrontmøte, Min tro og Rom for refleksjon foregår i år i Kirkehagen ved Waisenhuset, i umiddelbar nærhet til Nidarosdomen. Alle arrangement filmes og overføres direkte på Adressa.no/olavsfest. Tema og innledere var ikke endelig da dette magasinet gikk i trykken. Se olavsfest.no for oppdatert program.

FAMILIEPROGRAM

OLAVSKINO 2020 Også i år samarbeider Kosmorama og Olavsfest om et program bestående av kvalitetsfilmer som gjenspeiler festivaltemaet «ære». Alle visninger foregår kl. 15.00 på Prinsen kino.

«Orgelfolkets store stolthet»

Familieforestilling fra Nidarosdomen: Orgelfolket består av nærmere 10 000 små og store orgelpiper. Noen er små pipestilker, andre er store brumlebasser. Felles for dem alle er deres store stolthet – orgelbruset. Men en dag skjer det noe uhørt. Noen av pipestilkene vil ikke følge notene. De går sine egne veier. Det er krise. Brumlebassene blir rasende: Orgelfolkets store stolthet – orgelbruset – er ødelagt! Hvordan kan orgelfolket ﬁnne sammen igjen? Kan de skape et nytt orgelbrus? Medvirkende: Skuespiller Marianne Meløy (Trøndelag Teater) og organist Ståle Storløkken (Motorpsycho, Supersilent, Elephant9). Sendes på adressa.no/olavsfest i forbindelse med Familietimen kl. 16.

Tirsdag 28. juli / Onsdag 29. juli

Søndag 2. august:

(Jan Komasa, 2019) Daniel gir seg ut for å være prest, men er egentlig en ungdomskriminell som nettopp er sluppet ut av fengsel på prøve. I en avsidesliggende by får han anledning til å gå inn i en helt ny rolle, som gir ham en helt annen respekt. Hans uortodokse forkynnelse kan vise seg å ligge nærmere kristendommen enn det kirkas maktapparat gir uttrykk for. En meget sterk og tankevekkende ﬁlm, basert på virkelige hendelser.

(Iram Haq, 2017) Ei norsk jente blir tvangssendt til Pakistan av sin far. På nyansert vis skildrer regissør Iram Haq en æreskultur hun har personlige erfaringer med. Hun ble selv sendt fra Norge til Pakistan mot sin vilje som tenåring. Mange nordmenn kan kjenne seg igjen i denne ﬁlmen, blant dem kulturminister Abid Raja: «Jeg kjente meg igjen … spesielt måten faren i ﬁlmen snakker om ære på».

CORPUS CHRISTI

HVA VIL FOLK SI?

Bibelfortellinger for barn

Den norske kirke arrangerer også i år Bibelfortellinger for barn under Olavsfest. Disse blir sendt i forbindelse med Familietimen på adressa.no/olavsfest kl. 16

Torsdag 30. juli / Fredag 31. juli

Mandag 3. august:

(Teona Strugar Mitevska, 2019) 30 år gamle Petrunya er godt utdannet, men uten arbeid. På vei hjem fra nok et ydmykende jobbintervju, går hun forbi en gruppe halvnakne menn som står klare til å hoppe ut i elva, så snart presten kaster et krusifiks ut i vannet. Den som fanger krusifikset først, blir tildelt ære og et år med lykke og fremgang. Petrunya kaster seg ut i elva sammen med mennene og griper krusifikset før alle de andre. Men dette ritualet er bare for menn. Hvorfor kan ikke kvinner vinne ære? Er lykke bare oppnåelig for menn? Petrunya tar opp kampen mot de patriarkalske konvensjonene.

(Jorunn Myklebust Sivertsen, 2019) 19 år gamle Mirjam er stedatter til den karismatiske pastoren i menigheten Friheten. Som regjerende verdensmester i disco freestyle-dans og leder av frikirkens ungdomsgruppe, er hun kirkens stolthet. Handlingen i ﬁlmen er et lappeteppe av virkelige hendelser, basert på research i norske pinsemenigheter og samtaler med mennesker som har brutt med ulike menigheter. «Den beste, mest intelligente ﬁlmen du kan se på kino nå.» (VG)

GOD EXISTS, HER NAME IS PETRUNYA

Ære, stein på stein

Også i år inviterer Olavsfest SFO-barna i Trondheim til å lage kunst inspirert av årets festivaltema. Barna skal undre seg og ﬁlosofere over årets festivaltema «ære», før de maler hver sin stein. Disse steinene tar barna selv med og legger ned i en eller ﬂere varder ved Nidarosdomen. Håpet er at disse vardene kan få stå, bli en del av pilegrimshandlingen og vokse videre i årene som kommer. Å male farger og budskap på steiner og samle dem i varder og andre former, er også blitt en verdensomspennende trend i løpet av koronatiden – som et symbol på trøst og håp for barn i ei vanskelig tid.

DISCO

ANSVARLIG REDAKTØR: PETTER FISKUM MYHR

Fotoutstilling: KONVERTERT

Yrja. Fredrik. «Mohammad». Mai. Charles. Jorunn. En livslang søken. En åndelig lengsel. Et nytt fellesskap. Adresseavisens fotograf Mariann Dybdahl og journalist Kjerstin Rabås har møtt seks personer som har funnet en ny retning i livet. Adresseavisens fotoutstilling settes opp i samarbeid med Olavsfest.

Byvandringer

Det blir byvandringer også i år! Fortidsminneforeningen tar deg med på en reise tilbake til Nidaros gjennom daglige, varierte vandringer. Se olavsfest.no for program.

Lørdag 1. august:

AMERICAN HERETICS

(Jeanine Isabel Butler, 2019) For å bli gjenvalgt som president, er Donald Trump helt avhengig av støtte fra kristenfundamentalistene. Sju av ti republikanske velgere er hvite og kristne. I denne dokumentarﬁlmen fra det amerikanske bibelbeltet møter vi noen predikanter – av mange sett på som amerikanske kjettere – som forkynner et inkluderende evangelium. «American Heretics» viser koblingen mellom kristen tro og hvit makt i USA og hvilke konsekvenser den fører til for det amerikanske samfunnet.

REDAKTØR: VEGARD ENLID FESTIVALLEDELSE: DIREKTØR: PETTER FISKUM MYHR ARRANGEMENTSSJEF: JOAKIM WEIBULL ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSJEF: SIGRID SØRFLAKNE ADRESSE: MUNKEGATA 2, 7013 TRONDHEIM WEB: OLAVSFEST.NO EPOST: INFO@OLAVSFESTDAGENE.NO TELEFON: (+47) 73 84 14 50 FESTIVALPROFIL, MAGASIN OG PLAKATDESIGN: MARTIN BRINKS OG HÅVARD WINTHER GJELSETH

Every saint has a past. Every sinner has a future. (OSCAR WILDE)

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

PARTNERE

LEVERANDÃ˜RER

OFFENTLIGE SAMARBEIDSPARTNERE