Issuu

Foto: MORTEN ANTONSEN

96 side o De laget kompensasjons- m korona r ordning på rekordtid Side 28 og fremtidenåret fo næring slivet i r Midt-N orge 12. mars er det ett år siden Norge stengte ned:

Gustav Witzøe og Ole Robert Reitan har kommet gjennom den globale pandemien med milliardene i behold. Slik skal de investere i fremtida Side 50-55, 56-60

Gårdsturisme fikk ny giv under pandemien

Bewi skal løse globalt plastproblem

To av tre koronakroner ubrukt

Side 90-91

Side 86-87

Side 44-45

En dato vi aldri glemmer 12.mars 2020 kommer til å gå inn i historien som en av de mest spesielle datoene noensinne. Det velger vi å markere med den største redaksjonelle satsingen noensinne her i Midtnorsk Næringsliv. Da Norge stengte ned for å stanse pandemien, rammet det tusener av mennesker, bedrifter og arbeidsplasser også her i Midt-Norge. Men samtidig førte det til endringer, bærekraftig utvikling og nyskaping i en fart vi knapt har sett maken til før. I dette historiske magasinet håper vi å fange inn begge perspektiver. Da vi lanserte Midtnorsk Næringsliv og nettstedet MN24 i oktober 2020, var det delvis som en reaksjon på pandemien. I de ti mediehusene som står sammen om MN24, så vi at økonomi, næringsliv og etter hvert nyskaping var viktigere for samfunnet enn noen gang. Det var her vi så de første konsekvensene av nedstenging, og det var kanskje også her vi så de første tegn til endring og fornyelse.

I de ti mediehusene som står sammen om MN24, så vi at økonomi, næringsliv og etter hvert nyskaping var viktigere for samfunnet enn noen gang

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på nyheter om økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen. Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom mediehusene: G Adresseavisen G Avisa Sør-Trøndelag G Bladet G Brønnøysunds Avis G Fosna-Folket G Hitra-Frøya G Innherred G Opp G Steinkjer24 G Trønderbladet.

Også i mediehusene har pandemien skapt store utfordringer og behov for utvikling. For oss ble Midtnorsk Næringsliv en viktig digital journalistisk nyskaping, som vi valgte å inkludere i abonnementet for alle de ti mediehusene i Polaris Media Midt-Norge. Nå er nettstedet MN24 allerede godt etablert, og vi tar nye steg hele tida for å være den viktigste og journalistiske satsingen på dette stoffområdet i hele landsdelen. Derfor hadde vi for noen dager siden en nettsendt debatt om kvinner og ledelse, og derfor lanserer vi dette magasinet. Som med nettversjonen er magasinet inkludert i abonnementet. Våre mediehus har meget godt leste papirutgaver, og for oss er det viktig at alle leserne får tilgang til en slik journalistisk satsing nå når vi markerer det helt spesielle korona-året. Når du leser dette magasinet vil du etter min mening se eksempler på hva Midtnorsk Næringsliv står for; dagsordensettende kvalitetsjournalistikk for og fra hele landsdelen. Her kan du lese om hva laksegründer Gustav Witzøe tenker om det året som har gått og hva som kommer, du kan lese et ferskt intervju med Ole Robert Reitan og du får ekspertkommentatorer fra gode penner og kvikke hjerner. Og ikke minst; du får tilbakeblikk og en rekke helt ferske artikler fra alle de ti mediehusene som står bak MN24. Historikere har i alle tider diskutert om det er krise eller velstand som avler suksess. Jeg har ikke noen endelig konklusjon på den diskusjonen, men det er ikke tvil om at koronakrisen har vært mer enn bare krise. Foruten nødvendig endring og omstilling i mange bedrifter, har vi jo alle lagt om arbeidslivet i en mye mer bærekraftig retning, med mindre reising og sløsing som en konsekvens. En viss justering kommer nok etter hvert som vaksinering og bedre behandling gir håp om en enda bedre fremtid, men på mange områder blir samfunnet rundt oss aldri mer det samme. Til sammen håper jeg at dette magasinet vil gi deg som leser et unikt blikk inn i hvordan koronapandemien har påvirket næringslivet og oss som bor her i Norges mest spennende landsdel: MidtNorge.

Da næringslivet møtte Svartedauden Norge har trukket vinnerloddet. Det virker bare ikke sånn der vi stirrer inn i veggen på hjemmekontoret!

Fredag 12. mars 2021

▲

For å beskrive fjoråret sett fra sentralbanksjef Øystein Olsen, trakk han fram både Svartedauden og Spanskesyken. Riktig så ille har det ikke gått med Norge under koronakrisen. Foto: NTB

permitterte. Her har Stortinget og regjeringen sørget for å dempe skadevirkningene. Det økonomiske tilbakeslaget i 2020 blir likevel stående som et av historiens dypeste. Ikke siden den 2. verdenskrig har aktiviteten i norsk økonomi falt like mye. Og krisen har rammet skjevt. Mellom de som har jobb, og de som fortsatt går ledige. Og mellom de som har et nettverk rundt seg og de som har havnet utenfor. Derfor er utfordringen med å få folk tilbake i jobb, avgjørende for hvor godt vi har håndtert krisen. Det var viktig å få på plass gode støtteordninger som favnet bredt og kom raskt. Det vil i ettertid sikkert vise seg at noen fikk støtte som ikke trengte det, mens andre falt utenfor uten god nok grunn. Koronaen har avdekket et behov for omstilling i flere bransjer og yrker. Både fordi koronaen har endret måten vi lever og jobber på, men også fordi vi trenger en mer bærekraftig utvikling. Dessverre har ikke særlig mange benyttet muligheten til å få ny kompetanse eller vært gode nok til å omstille virksomheten sin. Her kom også myndighetene seint på banen. Og selv om vi har flere gode eksempler på bedrifter som har snudd seg rundt og funnet nye tjenester og produkter, burde enda flere ha omstilt seg. På ett området har vi likevel tatt et viktig skritt: Digitaliseringen. Nedstengingen med begrenset reise- og møtevirksomhet har åpnet veien for mer digital kommunikasjon. Videomøter har erstattet de fysiske møtene. Det har spart penger og klimaet. Det er fortsatt for tidlig å si hva dette vil bety for reiselivsbransjen etter koronaen. Men det får trolig varige konsekvenser for vår måte å jobbe sammen på. Selv om mange nå lengter etter kontorfellesskapet, sosiale møtesteder og reiser til utlandet.

THOMAS KOTHE-NÆSS Adresseavisen

Det er den første – og forhåpentligvis – siste gangen en sentralbanksjef henter historier fra Svartedauden i sin årstale i Norges Bank. Det gjorde Øystein Olsen i år da han fortalte om rike bønder i en vestlandsfjord. De isolerte seg på fjellet for å unngå å bli smittet. Flere har kanskje latt seg inspirere og flyktet til fjells på hyttekontoret for å unngå pandemien. I alle fall de som har hytte, en jobb og en mulighet til å jobbe hjemmefra. Det gjelder dessverre ikke alle. Over 400 000 sto plutselig uten arbeid i fjor, og deler av næringslivet går fortsatt på tomgang. Det vil ta år før enkelte bransjer er tilbake på nivå før koronaen. Noen vil aldri overleve krisen. Men vi har likevel vært heldige.

Vi lever tross alt i et land som har håndtert pandemien bedre enn de aller fleste landene i verden. Både når det gjelder å bekjempe smitten, men også å begrense skadene for personer og næringsliv som er direkte rammet av nedstengingen av Norge. Takket vært et oljefond som har passert 11 000 milliarder kroner, helsemyndigheter og politikere som har stått sammen i god krisehåndtering og en befolkning som vært på dugnad sammen. Nå skal det riktignok hevdes at den dugnaden er det relativt mange som ikke har deltatt like aktivt i. Flere bransjer, som dagligvarebransjen, har faktisk hatt solid omsetning. Jakten på dopapir ga et forvarsel om hva som ville komme. Da Norge bremset helt opp i februar i fjor, falt brutto

nasjonalprodukt i fastlandsøkonomien kraftig og nådde en foreløpig bunn i april. Siden har BNP steget jevnt og trutt, og er ifølge SSB på 99 prosent av februar i fjor – før koronaen traff oss. Det har gått bedre enn mange fryktet, og vesentlig bedre enn i de fleste andre land. Men der nedstengingen traff hardest, er også konsekvensene størst og mest langvarig. For tjenesteytende næringer, som reiseliv og transport og for kultursektoren, har smitteverntiltakene fått dramatiske ringvirkninger. Vi har sluttet å reise utenlands og begrenset reisevirksomheten i Norge. Hoteller, restauranter og kulturaktiviteter har vært stengt i lange perioder. Det har ført til omfattende permitteringer og oppsigelser. Mange bedrifter har overlevd takket være krisepakker til næringslivet og til

Noe positivt har tross alt kommet ut av det siste året. Vi er blitt flinkere til å tenke på hygiene. Det har gjort at dødeligheten på vanlig influensa har gått kraftig ned. Sentralbanksjefen avsluttet sin tale med å fortelle at de ansatte fikk sin daglige dose med konjakk under Spanskesyken. Dagens ansatte har måttet nøye seg med håndspriten. Men sammen med munnbindet og én-meteren har effekten vært langt bedre. Med en pågående vaksinering av befolkningen vil samfunnet gradvis normalisere seg. Pandemien har vist at næringslivet må endre seg i stadig raskere tempo. Det er brukt 300 milliarder kroner i ulike krisetiltak fra oljefondet for å dekke underskuddet i statsbudsjettet under koronaen. Virkemidlene vil etterhvert trappes ned, og i de neste årene må kommende regjeringer kutte kraftig i de offentlige budsjettene. Det vil utfordre hele næringslivet og oss som samfunn. etter at nesten alt forhåpentligvis er blitt bra igjen. n

Fredag 12. mars 2021

Et historisk bilde fra 12.mars, 2020: Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) orienterer om dramatiske tiltak for å bekjempe koronaviruset. Helsedirektør Bjørn Guldvog (t.h.) og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg (t.v.) var også til stede. Foto: LISE ÅSERUD / NTB

En pressekonferanse for historien Bildet her er fra pressekonferansen da de strenge restriksjonene for Norge ble kunngjort, 12.mars 2020. Siden skulle det bli mange slike.

ATLE BERSVENDSEN MN24

Få vil glemme denne dagen, da regjering og helsemyndigheter kunn-

gjorde konsekvensene av den hittil nesten ukjente og skremmende pandemiens inntog i Norge. Selv om ikke statsministeren er med

hver eneste gang nå ett år senere, er vi nok mange som husker pressekonferansene, gjerne hver eneste ettermiddag etter denne dagen, der

nye opplysninger om koronaviruset ble presentert.

NOE Å FEIRE ? Midtbykortet er den perfekte gaven til kollegaer og samarbeidspartnere. Gavekortet kan brukes på 250 butikker, restauranter og opplevelser i Midtbyen! Bestill på midtbyen.no/midtbykortet

Hva ville du gjort om du eide en bank? Spoiler. Du gjør allerede det. Du og alle andre som bor i Midt-Norge, eier nemlig nesten 40 % av SpareBank 1 SMN. Derfor går en stor del av vårt overskudd tilbake til lokalsamfunnet. Sammen kan vi skape utvikling, vekst og nye arbeidsplasser i Trøndelag. Siden du er medeier, ønsker vi å vite hvordan DU mener samfunnsutbyttet bør brukes? Kom med ditt innspill på smn.no/enavoss

Fredag 12. mars 2021

Koronastengt: På kjøpesenteret Byhaven ble 18 av 42 butikker og restauranter stengt, inkludert alle i andre etasje.

Da 230 virksomheter stengte i Trondheim Kort tid etter innføringen av de omfattende tiltakene mot koronaviruset, var store deler av Midtbyen i Trondheim preget av stengte dører og tomme gater. STÅLE LANGØRGEN Adresseavisen

Minst 230 publikumsrettede virksomheter som butikker, restauranter, kafeer, frisører og overnattingssteder hare stengt dørene inntil videre, viste en kartlegging Adresseavisen gjennomført noen dager etter nedstengingen av Norge 12.mars. En del var pålagt å stenge av myndighetene som frisører og hudpleiesalonger, mens noen valgte å stenge helt fordi kundene var forsvunnet. Andre igjen stengte den fysiske butikken, men holdt det gående gjennom nettbutikk og take away-levering

eller gjennom åpningstider.

sterkt

begrensede

Åpen nettbutikk Hos Te og Kaffehuset i Dronningens gate var døren låst siden 12.mars, men på innsiden holdt butikksjef Ingvild Staven og Kristin Sandberg på å gjøre klar pakker som skulle sendes ut til kundene. - Vi har stengt fordi vi ønsker å bidra til å minske smitte, og i tillegg så regner vi med at det er veldig mange som heller vil bestille på nett nå. Ettersom vi allerede har en nettbutikk, så er dette et greit tidspunkt for å fokusere

på den, sa Staven, som fortalte at de nå både utvider utvalget i nettbutikken og legger ut mer i sosiale medier. Hun sa at de også har mottatt svært mange bestillinger på nett siden de stengte dørene. - Det er faktisk vanvittig mange nettordrer, så vi har faktisk fullt opp med å pakke, sier Staven. Andre har mistet nesten all inntekt på grunn av myndighetens pålegg. Solsiden Spa kunne ikke lenger tilby behandlinger, og hadde stengt sin avdeling i Munkegata. - Det er forferdelig dramatisk. Vi har permittert over 30 ansatte, og det er

første gang på over 40 år at jeg har blitt nødt til det, sa eier og daglig leder Bente Lervik, som sto igjen alene på avdelingen på Solsiden som holdes i gang med redusert åpningstid. Hun fortalte at de forsøkte å selge unna litt av varelageret, men at det hadde vært mer lønnsomt om hun også permitterte seg selv. - Det er verste er uvisstheten om hvor lenge dette vil vare, sa hun.

Hjemlevering Midtbyen Management tilbød gratis hjemlevering for sine medlemmer i samarbeid med Byhaven, og daglig leder Kirsten Schultz sa at det særlig er de små og lokalt eide butikkene som benytter seg av det. - Noen av de store kjedene er pålagt å stenge på landsbasis, men vi ser at de små nisjebutikkene, som er krydderet i Midtbyen, klorer seg fast, og enten sender varene hjem eller åpner for privat shopping, sa Schultz, som samtidig sier at det blir krevende å få sentrum i gang igjen. - Det blir veldig tøft, og vi vil være svært avhengige av tiltakspakker fra regjering og kommune, av gårdeierne og selvfølgelig etter hvert også av kundene, sa hun.

Fredag 12. mars 2021

Barneklær: Wenche Bakke ved Lille Martine sa at hun veide for og imot om hun skulle stenge.

Midlertidig: I Olav Tryggvasons gate hadde den svenske kjeden Peak Performance stengt sin butikk.

Sender: Selv om døren til klesbutikken Shine ble stengt, var innehaver Charlotte de Stael tilstede hver dag for å pakke varer bestilt på nett. Foto: TERJE SVAAN

Klesbutikken Shine i Thomas Angells gate stengte på hverdagene, men ville den lørdagen holde åpent i tre timer slik at kunder får muligheten til å returnere varer de har bestilt på nett. - I forrige uke hadde vi faktisk den samme omsetningen på nett, som vi vanligvis har når butikken er åpen, sa innehaver Charlotte de Stael. De benyttet seg av hjemleveringstilbudet for Midtbyen, og de Stael var i butikken hele dagen for å pakke nettbestillinger. - På mandag sendte jeg 28 pakker, og det er veldig mye for en butikk av denne størrelsen, sa hun.

Senterbutikker stengt Stengningen omfattet store kjeder som Vero Moda, Selected, Starbucks, Kaffebrenneriet og Espresso House, enkeltstående bedrifter som Onkel Henrys Tattoo Shop og Jimi's Diner og kulturinstitusjoner som Trondheim kunstmuseum, Olavshallen og Kunsthall Trondheim. I Thomas Angells gate lå det i denne tida stengte frisørsalonger på rekke og rad. På de to kjøpesentrene Byhaven og Trondheim Torg var henholdsvis 18 og

30 ulike steder midlertidig stengt, noe som var i underkant av halvparten av alle butikkene og restaurantene på de to sentrene. I første etasje på Byhaven hadde Urmaker Næss trukket ned gitteret, og de ansatte var permittert. Innehaver Ronny Næss fortalte at inntektsgrunnlaget forsvant helt da samfunnet stengte ned. - Butikken min er faktisk 90 år neste onsdag, og vi har aldri før hatt stengt utenom røddagene. Det satt langt inne, men jeg gjør det fordi jeg er trygg på at jeg skal komme tilbake og drive en trygg og solid butikk, og at de ansatte skal komme tilbake i full jobb, sa han. I tredje etasje på senteret hadde derimot barneklesbutikken Lille Martine valgt å holde åpent, selv om daglig leder og eier Wenche Bakke sa at det var en veldig vanskelig avgjørelse. - Jeg tenkte på hva jeg kunne bidra med i denne situasjonen, og at jeg også kanskje burde dra ned gitteret. Samtidig må jeg ta vare på arbeidsplassene, og så lenge myndighetene sier det er tilrådelig, og vi passer på hygienereglene, så valgte jeg å ha åpent, sa Bakke, som ikke angret seg på tross av at det var lite folk på senteret.

- Vi har så mange sympatikjøp, og det er kunder jeg ikke har sett på mange år som nå er innom og legger igjen penger. Heldigvis har vi også nettbutikk, sa hun.

Ledigheten til værs De ukentlige arbeidsledighetstallene som Nav la frem uka før, viste at det særlig var en en gruppe som skilte seg ut i negativ retning. Mens ledigheten i alt har gått fra 2 til 9,7 prosent på to uker i Trøndelag, har den gått fra 2,2 til hele 17,6 prosent for kvinner mellom 20 og 24 år. Seniorrådgiver Vegard Knudsen hos Nav Trøndelag sa at det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken, men at mange kvinner i denne alderen trolig jobber innenfor de hardest rammede bransjene som varehandel, overnatting og servering. Antallet søknader om dagpenger hos Nav Trøndelag viste også at halvparten av de ansatte innen overnatting og servering i Trøndelag var blitt permittert. I Midtbyen var blant annet store hoteller som Royal Garden og Britannia stengt inntil videre, mens Hoff Hotels har stengt de to lavprishotellene City Living Sentrum og City

Living Schøller. På Britannia hadde restauranten Speilsalen nettopp fått Michelin-stjernen som har vært en viktig del av hotellets strategi, men hotelleier Odd Reitan sa at nedstengningen er verst for de ansatte. - Vi kommer nok tilbake, for folk skal ut og ha det artig når alt dette er over. Jeg er ikke så bekymret på lang sikt, men det er synd for alle som jobber på Britannia. Nå var vi virkelig på hugget, og både restaurantene og rommene var fullbooket akkurat da vi måtte stenge ned, sa Reitan. Reitan er i tillegg Midtbyens største gårdeier gjennom E.C. Dahls Eiendom, som allerede hadde varslet at de ville innføre individuelle løsninger med utsatt eller redusert husleie for enkelte av sine leietakere som nå er i trøbbel. Av de ulike virksomhetene i Reitangruppen, så er det i tillegg Narvesen, 7Eleven-kioskene og sentrumsbutikkene til Rema 1000 som særlig har fått merke konsekvensene av koronakrisen, ifølge Reitan. - De ligger på steder der det er mye folk til vanlig, og de lider nå. Omsetningen er ned fra 30 til 50 prosent, sa han. n

Fredag 12. mars 2021

Kjersti Flatås (t.v.) og Anita Forbord. Foto: PRIVAT

Børge Hansen (t.v.) og Ola Fjærli Hammer. Foto: TRULS LEREGGEN

Cathrine Jakobsen. Foto: JOHN LERLI

Butikkmedarbeider Linn Bolland Samdal. Foto: TOR ARNE GRANMO

Geir Roar Brattset ved Svinsås Auto.

Arvid og Kristin Rian. Foto: JOHN LERLI

Lars Magnar Høgseth.

Foto: JOHN LERLI

Foto: GUNN HEIDI NAKREM

Annerledeskommunen Melhus Melhus har hatt lave smittetall hele det siste året. Snillere restriksjoner gjorde blant annet at mange besøkende fra Trondheim sørget for tidenes julehandel i mange butikker. GUNN HEIDI NAKREM Trønderbladet

Også andre bedrifter har opplevd Melhus som et litt annerledes sted det siste året. Korona bremser ikke byggelysten i Melhus, kan avdelingsleder Ove Mogård og ordfører Jorid Jagtøyen fortelle. Fra 1. juni til midten av november mottok kommunen 230 bygge- og delesaker. Blant byggene som skyter opp er Melhustunet, det det blir både sentrumsnære leiligheter og næringsareal.

Enorm julehandel Butikkene i Melhustorget opplevde tidenes beste julehandel med 25 prosents omsetningsøkning. Én årsak er at smittefrykt i Trondheim førte til at mange valgte å handle på kjøpesenter

utenfor byen i stedet. Melhus har gjennom hele koronapandemien hatt lave smittetall. På Melhustorget passet blant andre Melinda Gustad Elgseter på at ikke for mange kunder kom inn på Eurospar på en gang.

Legger ned Arvid og Kristin Rian startet Globaltek Norge i 1995, og var med på den store varmepumpe-revolusjonen rundt årtusenskiftet. Selv om kulden er like sterk i dag har markedet blitt mye tøffere, og de to har valgt å legge ned firmaet. - Egentlig er det ganske forferdelig, for dette har vært hjertebarnet vårt, sier Kristin Rian (67).

Coop Oppdal forventer en kraftig omsetningsøkning med lavprisbutikken på plass. Også butikkmedarbeider Linn Bolland Samdal gleder seg til å arbeide i den nye prixbutikken.

Ved et veiskille I mars 2020 sto kafeen Schei Jakobsen på Melhus ved et veiskille etter seks års drift, og bedriftens fremtid var usikker. - Mange skjønte nok ikke situasjonen før jeg fortalte om det i Trønderbladet. Nå har jeg fått mange gode ord og tilbakemeldinger, fortalte Cathrine Jakobsen.

Suksess med croissanter Etter bare to års drift ble Moulangerie i Melhus blant de 12 nominerte til Årets bakeri. Som 39-åring satte Kjersti Flatås i gang croissantproduksjon hjemme på gården Mo i Melhus, her sammen med Anita Forbord (t.h.). På høsten 2020 åpnet hun også kafé i Trondheim.

Ny butikk-satsing

Bilsalget ramme av nye utslippskrav

På Kvål skal Coop Marked bli til Prix.

Sist sommer varslet Mitsubishi-im-

portøren i Norge om at alle nybiler til Europa ble stoppet i første kvartal 2021. Strenge utslippskrav var én av årsakene. Det var dårlig nytt for Svinsås Auto på Melhus, som har Mitsubishi som sitt hovedmerke. Men Mitsubishi snudde, kunne en fornøyd Geir Roar Brattset på Svinsås Auto konstatere.

Skaper arbeidsplasser med lekeplasser Way 2 Play på Øysand i Melhus bygger lekeplasser til barn og har stor suksess med det. I tillegg bidrar de til å få folk tilbake i arbeid. Børge Hansen (t.v.) og Ola Fjærli Hammer vil helst rekruttere gjennom Nav og JobLearn.

70 arbeidsplasser Lars Magnar Høgseth har solgt en tomt på Øysand til trondheimsfirmaene Brende AS og Larsen Maskin & Transport AS. De to bedriftene flytter til Øysand og tar med seg nesten 70 arbeidsplasser. Høgseth kjøpte tomta i 2003, og sier at det har tatt tid å få tomta klar blant annet på grunn av omregulering. n

Meglerhuset Nylander avd. Næring søker

bygårder og utviklingseiendommer i Trondheim

SOLGT

Pål Schei

Eiendomsmegler MNEF / Partner

Tlf. 928 06 212 pal.schei@nylander.no

SOLGT

Δ Vi er en ledende aktør innenfor bistand og formidling av bygårder og aksjeselskap. Δ Vi har et stort nettverk av solide investorer og eiendomsutviklere med offensiv tilnærming. Δ Vi samarbeider med ledende eiendomsadvokater og ﬁnansrådgivere. Δ Vi gir profesjonell rådgivning hvorledes en best bør organisere seg ved alle typer overdragelser.

SOLGT

Δ Vi tilbyr kostnadsfri og uforpliktende vurdering av din eiendom og ditt selskap, samt salgsgaranti ved salg.

Ta kontakt i dag med eiendomsmegler Pål Schei for å se hvilke verdier og muligheter du har i dagens marked!

- Hvilken farge var det du ville ha? sier Lisbeth Thomassen og viser frem et særdeles rikt utvalg. Foto: STIG JACOBSEN

Korona skapte strikke-epidemi:

- Det var hamstring av garn

Husfliden på Steinkjer har tilbakelagt det villeste året i bedriftens historie. STIG JAKOBSEN Steinkjer24

Det har vært særs travle dager i korona-året for Husfliden-butikken i Ogndalsvegen i Steinkjer. Og pågangen ser heller ikke ut til å avta. Trine Vold, Tove Malmo og Lisbeth Thomassen er så opptatt med kunder at det er så vidt vi rekker å få tatt bilder, når Steinkjer24 kommer på besøk. - Da covid-19 først kom, i mars i fjor, begynte vi å permittere. Vi fant imidlertid kjapt ut at det ikke ga noen mening, sier Tove. Grunnen er enkel - én av bieffektene av hjemmeisolasjonen er strikkemani. Faktisk har nordmenn aldri strikket så mye. - Det var nesten sykt å se på i starten av nedstengningen - folk kjøpte til totre gensere. Det var hamstring av garn. Ingen visste jo hvor lenge isolasjonen kom til å vare, sier Lisbeth. - Siden korona har det vært helt vilt med garnsalg. Jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Tove.

Hoodie Tromsø - Hva er mest populært å strikke for tiden? - Mange strikker vester. Også er denne veldig populær, sier Lisbeth Thomassen, og viser frem et hodeplagg. - Den heter Hoodie Tromsø.

Mange strikker til påska - Også er det en del påskestrikk, sier Lisbeth. - Jøss, visste ikke at det var en ting. - Jo da, bare se, sier hun og viser frem masse strikkede kyllinger.

- Det er mange som strikker til påska, sier Lisbeth. - Og denne var da riktig påskete, sier jeg og peker på en gul genser med kyllinger. - Den er det Tove som har lagd, sier Trine.

- Løft på nebbet Jeg tar nærmere kikk på en Kvikk Lunsj-farget påskefigur. - Prøv å løft på nebbet, sier Lisbeth. Jeg skjønner etter hvert hva hun mener, og finner at figuren i tillegg til å være dekorativ, fungerer som vinholder. - Jeg husker at det på slutten av 80tallet var veldig populært med kashmir-ull. Hva er mest i vinden nå for tiden? - Islandsgarn, sier de nesten i kor. - Islandsgarn er så poppis at det er utsolgt. Jeg er sikker på at sauene må gå og fryse denne vinteren, slik hast det har vært med å levere garnet, ler Lisbeth. - Mohair er det også mange som vil ha, skyter Tove inn. - I tillegg er det noen norske garntyper som går godt - Hillesvåg sin og Rauma-garn, sier Trine.

Bunad vs. bruktbil Lisbeth er travelt opptatt med omsøm på en bunad. Selv om det har blitt færre festlige lag den siste tiden, vil fortsatt folk ha finstasen i orden. - Vi selger Trønderbunad, og den er svært så populær, forteller Tove. - Hvor mye koster en bunad nå til dags? - 33 000 pluss søljer for kvinne-

Tove Malmo ved siden av sin egendesignede påskegenser OTO: STIG JACOBSEN

bunaden. Herrebunaden kommer på 50 000 kroner, sier Tove. - Det blir liksom som å vurdere: «skal jeg kjøpe bunad, eller skal jeg kjøpe bruktbil»? - Ja, men så varer den adskillig lengre enn en bruktbil, parerer Lisbeth.

Hoppet over en generasjon Selv om det har vært en liten nedgang i bunadsalget, kompenserer strikkedilla mer enn nok for dette. - Er det hovedsakelig eldre folk som strikker? - Nei da, unge folk strikker også. På sett og vis har vi hoppet over en generasjon. De som er litt eldre, var ikke så interessert, sier Trine. - Folk går mer i strikket tøy enn på lenge. Det passer på mange måter inn i

tanken om fornybare ressurser. Og folk er veldig bevisste når de kjøper. De fokuserer på naturlige garn, og vil ikke ha kunstige fiber, sier Tove.

Kjøper dyrere garn Denne bevisstheten gjør seg også utslag i at folk heller betaler mer for garn, for å få bedre kvalitet. - Norsk garn er kanskje dyrere, men folk vil ha det, på grunn av kvaliteten, sier Tove. Noe det har gått mindre av, i året som har gått, er gaveartikler. De håper imidlertid at de til sommeren også vil få denne delen av markedet tilbake. - Det har vært lite feiring, og da sier det seg selv at vi selger mindre av slike ting. Jeg tror imidlertid at vi får kraftig økning her også, med en gang det åpner opp igjen, sier Trine Vold. n

STRYNSKINKE Nordfjord, 150 g

Fast priskutt på alle

bleier med Æ

Husk å aktivere bleiekuttet i Æ. Maks 5 pk med priskutt per handletur.

THICK&JUICY BIG BEEF BURGER Nordfjord, 2x 180 g

85 KJELDSBERG KAFFE, PLUKK OG MIKS Kjeldsberg, 250 g, 85,00 pr kg

Gjelder i Trøndelag og på Tynset. Kun til private husholdninger. Vi tar forbehold om trykkfeil og at enkelte produkter kan være utsolgt.

Reiselivsnæringen og butikkene opplevde en rekordsommer i kriseåret 2020. Til Vega kom turistene også for å oppleve verdensarvsenteret og Vegatrappa. Her står bobilene tett på Sundsvold, like nedenfor Vegatrappa. Foto: LENA RAKVAAG

To dager før jul kunne påtroppende senterleder Malin Tinjaca og senterleder Erik Gjemble melde at omsetningen for første gang hadde passert 300 millioner på et år. Her ønsker de Rede eiendomsmegling velkommen. Foto: JØRAN HORN

Det selges flere bruktbiler sier Charles Lorentsen hos Høylandet Auto.

Foto: BÅRD PEDERSEN

Kontrastenes år på Helgeland 2020 ble et år med opp- og nedturer på Helgeland. Fra nedstenging og permitteringer i bedrifter, til en turistsommer man aldri har sett maken til.

Kokk og driver Mario Ortegs Quiroga hos restauranten Svang. Foto: SIMON ADRA

Campingplassen skulle bli grønnsaksåker. Foto: PRIVAT

JØRAN HORN

Brønnøysunds Avis

Takeaway-trenden slo til For restauranter og spisesteder krevdes det omstilling når man måtte ha mer avstand mellom gjestene. Restaurant Svang i Brønnøysund startet med takeaway i mars 2020, slik som så mange andre norske restauranter har lyktes med dette siste året.

Mer bruktbil Da avisen sjekket trykket i bilmarkedet i mai var det én tydelig koronatrend: – Under koronakrisen har det blitt mer bruktbil, fortalte bilselger Charles Lorentsen.

Bruker penger hjemme Korona og reiseforbud har fått folk til å investere i hjemmene sine. Håndverkere og møbelbutikker har dette siste året merket at folk har hatt mer penger mellom hendene.

Malin Sund (t.v.), Emilie Mikalsen Donoso, butikksjef Beathe Jørgensen og Kristian Ring Brødreskift på Jysk i Brønnøysund har vært blant de mange i kjeden som har fått bonus etter omsetningsrekord. Foto: JØRAN HORN

Rekordsommeren Siden sydenferien ikke var en mulighet og sommerværet på Helgeland ble bra, var det klart for norgesferiesommeren 2020. Og det viste seg raskt at det ble en rekordstor turistsommer i regionen. Til Vega kom blant annet turistene for å oppleve verdensarvsenteret og Vegatrappa.

Hjemmekontor i hagen I omstillingsperioder må man redusere kostnadene. Mann og konebedriften Nordnorsk kommunikasjon i Brønnøysund sa opp kontorene i sentrum og flyttet til annekset i hagen. – Renoveringen var i gang, men den ble framskyndet da koronautbruddet kom, sa Bjørn Erik Jansen og IngerGunn Sande.

Berg-og-dal-bane i butikkene For butikkene ble koronaåret 2020 en berg-og-dal-bane. Amfi Havnesenteret i Brønnøysund permitterte medarbeidere da koronaen slo inn, men etter

Bjørn Erik Jansen og Inger-Gunn Sande. Foto: JØRAN HORN

hvert ble dette mer enn kompensert da «halve Norge» ferierte på Helgeland og mindre reising minimerte handelslekkasje.

Permitteringer i industrien Industrivirksomhetene merker de internasjonale konjunkturene. Ved

tangmelfabrikken Algea i Brønnøysund ble planene for utvidelse av anlegget lagt bort. Koronapandemien gjør det umulig å rettferdiggjøre kostnaden, sa Algea-sjef Ottorino Biondi. Ved Brønnøy Kalk i Velfjord var det også permitteringer, men bare i en periode. n

EXCLUSIVE

A RT I ST I N RESIDENCE

SPRING IS IN

THE AIR

1 9. – 20. mars: Jan Eggum 30. – 31. mars: Morten Abel 1. – 3. april: Sondre Lerche 30. april – 1. mai: Janove 7. – 8. mai: Ingebjørg Bratland 14. mai: Swing’It 16. – 17. mai: Liv & Arve 20. – 21. mai: Åse Kleveland 23. – 24. mai: Mari Haugen Smistad spiller Edith Piaf Vi fortsetter suksessen med ﬂotte norske artister inn i Palmehaven. En helaften med mat og konsert. Overnattingspakker tilgjengelig. Dersom arrangementet ikke lar seg gjennomføre pga. nye covid-19 restriksjoner vil man enten få refundert kjøpet eller få tilbud om nye billetter.

engasjertbyra.no

BILLETTER: dora-britannia.hoopla.no/sales britannia.no

Fredag 12. mars 2021

Adresseavisens forside 13.mars 2020.

Dagens Næringslig, Fædrelandsvennen og Verdens Gang fredag 13. mars. Faksimile: FORSIDENE.NO / MEDIER24

Avisforsidene fredag13. mars fanget dramatikken Dagen etter at regjeringen innførte de strenge korona-tiltakene, var både riksaviser og andre aviser preget av den historiske utviklingen. ATLE BERSVENDSEN MN24

Uttrykk og tittelbruk var veldig forskjellig, som man ser på eksemplene med riksavisene, men knapt noen avis i Norge unngikk korona som oppslagssak denne dagen. Adresseavisen var naturlig nok blant avisene som brukte mye plass på det som skjedde, denne spesielle dagen for ett år siden. På forsiden var det statsminister Erna Solberg som dominerte. På innsiden av avisen var det flere

artikler om det som hadde skjedd, deriblant store oversikter om helheten og dramatikken i tiltakene. Som mange kanskje husker så var det disse første døgnene også tendenser til hamstring i butikkene. Allerede det første døgnene var næringslivets ledere klare på at restriksjoner og lockdown ville koste arbeidsplasser og omsetning i bedriftene rundt om i det ganske land. NHOdirektør Tord Lien i Trøndelag var blant de som lot seg intervjue om situasjonen. n

En av tre ser på jobbmuligheter i andre bransjer

▲

12 prosent av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledige nå. Foto: GORM KALLESTAD / NTB

Nærmere ett år etter at den første bølgen med oppsigelser og permitteringer satte inn, vurderer nå flere å skifte bransje. Det viser en fersk jobbundersøkelse fra Finn. ATLE BERSVENDSEN MN24

Ifølge tall fra NAV er 12 prosent av arbeidsstyrken i Norge helt eller delvis arbeidsledige nå, og mange har begynt å se seg om etter jobb. Finns jobbekspert, Christopher Ringvold, forteller at det særlig er de unge arbeidstakerne som nå vurderer andre jobber. – I undersøkelsen vår kommer det frem at en av tre vurderer å bytte bransje. En tredjedel av disse som følge av korona. Blant dem som oppgir at de vurderer å bytte bransje, ser vi at

det er en høy andel unge mellom 18-29 år, sier han. Dette underbygges av undersøkelsen til NAV, som viser at det er de unge som er hardest rammet av arbeidsledigheten. Ringvold forteller at de som skal omstille seg, bør tenke strategisk i forhold til hvordan de kan benytte seg av erfaringen og kompetansen de allerede har. – Det som blir viktig for dem som er på jobbjakt i andre bransjer, er å være bevisste på hvordan de best mulig kan utnytte erfaringen og kompetansen de allerede har. Når vi har intervjuet ledere, forteller de at den viktigste

egenskapen de ser etter, er villigheten til å omstille seg og være tilpasningsdyktig, sier han.

Bedrifter ser lysere på situasjonen Ringvold forteller at tallene deres også viser at bedriftene ser mer positivt på fremtiden. – Da koronapandemien traff oss i mars ble mange bedrifter påvirket

kraftig, noe som resulterte i et dramatisk fall i antall utlyste stillinger. Planlagte ansettelser ble trukket tilbake og oppstart av nyansatte ble utsatt. I februar 2021 har en rekke bransjer tilpasset seg den nye digitale arbeidshverdagen, og etterspørselen etter arbeidskraft er tilbake til nivåer vi så før pandemien. Det er imidlertid fortsatt en del bransjer som er direkte påvirket av at samfunnet er delvis nedstengt, derfor er det en meget blandet utvikling vi ser. Men vi observerer en positiv utvikling i stadig flere bransjer, sier han. En av tre har sett på muligheter i andre bransjer, og nesten 20 prosent har sett på stillinger andre steder enn der de bor i løpet av den siste måneden. I tillegg har en tredjedel undersøkt muligheter for omskolering eller kompetansebygging det siste halve året, opplyser Finn. n

ANNONSØRINNHOLD FRA RAMBØLL

Bærekraft, nytenking og kundeomsorg er nøkkelord når Rambøll skal utvikle Midt-Norge Det skjer mye spennende i Trøndelag om dagen, og Rambøll har en viktig rolle i ﬂere av de største prosjektene som skal utvikle Trondheim og regionen. Nå gleder de seg til å fortsette med blant annet Campus-utvikling, Ocean Space Centre, E6 Ulsberg–Vindåsliene og E6 Ranheim-Værnes. Rett ved ikoniske Dora i Trondheim ﬁnner du Rambøll, som er en ledende samfunnsrådgiver innenfor bygg, arkitektur, samferdsel, vann, miljø. De holder til i moderne lokaler som så dagens lys i 2018 og her jobber i overkant av 300 av selskapets rådgivende ingeniører og arkitekter. - Vi er svært fornøyde med lokalene her og området rundt. Nyhavna er i stor vekst og et hot tema for tiden. Vi vil ta vårt ansvar for å være med å utvikle området videre sett i perspektiv av bærekraftig byutvikling. På den måten ligger vi svært godt lokalisert, sier Even Brobak, markedssjef i Rambøll Midt- og Nord-Norge. Han legger ikke skjul på at det har vært et spesielt år, men selskapet og deres 1600 ansatte i Norge har kommet seg godt gjennom 2020. - Vi har ikke hatt en eneste permittering i Midt og NordNorge gjennom pandemien, og det er vi naturligvis veldig glade for, sier Brobak. Han skryter av Rambølls kunder, som har gitt dem tid, rom og ikke minst tillit under det som har vært en spesiell periode for hele verden. - I våre prosjekter har vi også

sammen med kundene videreutviklet digitale arbeidsplattformer og verktøy. Fra Rambølls side har leveringssikkerhet overfor deres forpliktelser stått høyt i fokus da pandemien inntraff. - Vi har mange gode og langsiktige kundeforhold, som har vært utrolig viktig for oss. Den tilliten vi har til hverandre har ført til det gode utgangspunktet vårt, legger han til.

Illustrasjon: Arkitektgruppa NCS, Statsbygg/NTNU

- Vanvittig spennende Rambøll har god grunn til å glede seg til tiden framover. I 2020 sikret de seg et av de største og viktigste oppdragene i regionen. Sammen med danske C.F. Møller Architects med ﬂere skal de samle og utvikle NTNUs nye campus på Gløshaugen, på oppdrag fra Statsbygg.

- Det er et vanvittig spennende prosjekt å være med på. Vi er veldig stolte og ikke minst ydmyke for denne oppgaven. Det er et kjempestort ansvar, sier arkitekt Siri Rørholt, en av nøkkelpersonene i campusprosjektet. Til sammen skal inntil 137.000 kvadratmeter bygges nytt eller transformeres i dette prosjektet, og Rørholt tror endringene vil spille en stor rolle for Trondheim som by. - Campus ligger sentralt og kommer til å påvirke oppimot en fjerdedel av byens befolkning. Det er klart at det kommer til å være et viktig prosjekt for byutviklingen i Trondheim, og det tar vi på alvor, forteller Rørholt. Det har vært mye debatt om at for mange av de kloke hodene forlater Trondheim etter endt utdanning. Rørholt håper at det nye campuset kan være et viktig bidrag til at ﬂere gjør trøndere av seg. - Et nytt og samlet campus kommer til å sette Trondheim

på kartet, uten tvil. Her får vi et sterkt og samlet miljø på ett sted, og forhåpentligvis fører det til at enda ﬂere talenter bidrar inn til teknologimiljøet, næringslivet og på kunst- og kulturfronten, sier Rørholt.

Foreløpig illustrasjon

Bærekraftig E6 Ikke nok med at Rambøll skal samle campus. De skal også samle Trøndelag på nye veier; I år starter nemlig byggingen av nye E6 på strekningen mellom Ulsberg og Vindåsliene. - Det er snakk om en strekning på 32 kilometer, som i all hovedsak skal bygges som en ﬁrefelts motorvei med fartsgrense på 110 kilometer i timen, sier Lise Olsen, rådgivende ingeniør i Rambøll.

- Dagens strekning går gjennom gårdstun, over smale bruer og fartsgrensen er lav. Dette blir en stor oppgradering, legger Bjørn Endre Dyrseth, Rambøll sin prosjektleder, til. Fremkommelighet og økt sikkerhet er noen av hovedmålene for prosjektet, som kommer til å stikke seg ut på ﬂere måter. - Det blir jo en ganske spektakulær strekning. Dette blir Norges høyestliggende motorvei og du får god utsikt over Trollheimen og fjellområdene rundt, sier Anne Kristin Bollingmo, assisterende prosjektleder i Rambøll. Prosjektet er nå i en samhandlingsfase der entreprenør, byggherre og rådgiver sitter samlokalisert. Alle deltar i avgjørelser og valg som gjennomføres. - Erfaring og den samlede kompetansen gjør at vi ﬁnner gode løsninger for prosjektet og framtidige brukere. I alle prosjekter som Rambøll er involvert i, er bærekraft et nøkkeltema. Det gjelder også når de legger milevis med ny europavei langs midtnorske fjorder. - Vi har noen hårete mål, men det skal vi klare, sier Bjørn Endre Dyrseth. - Et eksempel er at vi ønsker å minimalisere bruken av landb-

ruksjord, men det er umulig å unngå å ta av noe dyrket mark i et såpass stort prosjekt. Derfor tar vi vare på all overskudsjorda i dette prosjektet og etablerer ny dyrket mark. Resultatet blir at det skal være mer matjord når vi er ferdig med prosjektet, sier Dyrseth. Nytenking og bærekraftige løsninger er viktig for selskapet, som er eid av en stiftelse. - Overskuddet i Rambøll går ikke til utbytte til noen eiere, men brukes til å utvikle oss som selskap. Slik kan vi ﬁnne nye og bedre måter å jobbe på. I tillegg til at deler av overskuddet også deles ut til veldedige formål og organisasjoner, sier Brobak Samler kompetansen Om det så er E6-utbygging, samle campus i Trondheim eller andre prosjekter, så er effektivitet og et godt sluttresultat viktig. Rambøll har 16 000 ansatte over hele verden, og Brobak mener at det har mye å si for hvordan de får jobben gjort på best mulig måte. - En av de største fordelene våre, er den store bredden med kompetanse vi har samlet på et sted. Vi har en lav terskel for å trekke inn kompetanse fra andre lokasjoner, både nasjonalt og

internasjonalt, for at jobben skal bli gjort best mulig. Sammen med spektakulære og utfordrende prosjekter er dette er også noe av årsaken til at så mange ønsker seg til Rambøll, og trives på jobb hos oss, sier Brobak.

fordringer, som gjør det morsomt å dra på jobb, sier Bollingmo Det ser ut til at det kommer mange nye utfordrende prosjekter som Rambøll skal bryne seg på i lang tid fremover.

Med mange store prosjekter på trappene, så er det mye ansvar som ligger på skuldrene til Rambøll. Og det ansvaret vet de å sette pris på. - Vi jobber med prosjekter som påvirker hverdagen til veldig mange folk, og det tar vi på største alvor og med stor ydmykhet. Samtidig er det slike prosjekter som skaper utvikling og ut-

- Vi ser absolutt lyst på 2021 og årene fremover. Vi lever fortsatt i en litt spesiell situasjon som naturlig påvirker vår bransje, men med det gode tillitsforholdet vi har bygget opp sammen med kundene våre, så kommer vi langt. Vi gleder oss til å utvikle regionen sammen med våre kunder og gjøre Trøndelag et bedre sted å leve, sier Brobak.

ANNONSØRINNHOLD FRA RAMBØLL

Fredag 12. mars 2021

Her er det f.v. avdelingsleder MonaLise Øien, lærer Marit Ervik og virksomhetsleder Tove Karlsen ved Nabeita skole på Frøya, som gleder seg over «skolestart» sammen med elevene. Foto: LARS OTTO EIDE/HITRA-FRØYA

Nina Grytvik. Foto: TERESE TORGERSEN / HITRA-FRØYA

Fra nedstenging og krise til nytt håp i øyregionen Frøyværingen Svein Viggo Johansen planla camping og oppstillingsplass for bobiler på Titran. Men så kom koronaen. BJØRN RØNNINGEN Hitra-Frøya

Dermed uteble trafikken og gjestene han hadde sett for seg. Og Johansen ble ett av næringslivsofrene for koronapandemien. - Med null i inntekt kan jeg ikke ta den investeringen nå, fortalte Johansen til Hitra-Frøya i mars.

Stengte frisørsalonger Johansen var ikke alene om å kjenne på konsekvensene i øyregionen. Ti dager etter at Nina Grytvik (37) åpnet

salongen Glow Beauty Studio Hitra, bestemte regjeringen at alle salonger måtte stenge for å forhindre spredning av koronaviruset.

Plan B «Sommerjobb for ungdom» er et tiltak som Hitra og Frøya kommune har hatt i flere år, og er et samarbeid mellom kommunene og frivilligsentralene. Her tilbys det sommerjobber for ungdom mellom 15 og 18 år i barnehage, helseinstitusjoner og driftsavdelinger i kommunen.

I 2020 sto flere sommerjobb-plasser i fare for å forsvinne på grunn av koronasituasjonen. Men Eldbjørg Broholm (t.h.) og Rigmor Kristoffersen i Hitra Frivilligsentral hadde en plan B som sikret lokale ungdommer jobb, blant annet med et stort samarbeid med frivillige organisasjoner.

Bidro i samfunnsdugnaden - Vårt lille bidrag i samfunnsdugnaden, sa Frode Arntsen i Salmar og overleverte kasser med 10 000 munnbind og 2000 engangsfrakker til kom-

munene, her representert ved Frøyas ordfører Kristin Strømskag og varaordfører Knut Arne Strømøy. Også andre lokale bedrifter bidro med smittevernutstyr til Frøya sykehjem og Hitra helsetun.

Stor glede Skoler og barnehager ble nedstengt på grunn av korona-viruset. Gleden var stor, både hos elever og ansatte, da man kunne starte igjen med ekstra renhold og mer uteundervisning. n

Fredag 12. mars 2021

Svein Viggo Johansen. Foto: TROND HAMMERVIK/HITRA-FRØYA

Frode Arntsen (t.h.) i Salmar, Frøyas ordfører Kristin Strømskag og varaordfører Knut Arne Strømøy. Foto: PRIVAT

Bærekraftig grus og pukk fra skifer-industrien på Oppdal

Komplette løsninger til private og entreprenører, små og store lass HAGESINGEL OG JORD til gård og hage

KALK OG DOLOMITT for landbruket.

Opplastet eller tilkjørt. Gode priser og rask levering for hele Oppdalsregionen.

TA KONTAKT! Tlf. 976 33 1 31 - post@forset.no - www.forset.no

Reiseliv reagerer på statens rentesats Over 11 000 selskaper og privatpersoner skylder fem milliarder kroner gjennom regjeringens koronaordning med utsatt betaling av skatter og moms.

Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: NORGES BANK

Kristin Krohn Devold i NHO.

Nordea tror på to rentehevinger i 2021

NTB

Nordea tror Norges Bank vil heve renta to ganger i år – i september og desember – og viser til uttalelser fra sentralbanksjef Øystein Olsen. NTB

Banken kommer med varselet om de ventede rentehevingene i nyhetsbrev fredag morgen. Med henvising til at økonomien i Norge er i ferd med å normalisere seg etter å ha blitt rammet av koronapandemien, mener bankens renteeksperter at Norges Bank vil heve renta to ganger før årsskiftet. Renta ligger nå på rekordlave 0 prosent. - Det er massevis av gode nyheter som kan bane vei for at Norges Bank kan heve renten allerede i år. I tillegg til raskere vaksinering enn ventet,

stiger både oljeprisen og inflasjonen. Det bør føre til økte lønnsvekst, skriver banken.

Positive signaler Nordea mener signalene i økonomien er positive og i overensstemmelse med utsagn fra sentralbanksjef Øystein Olsen. Han siteres på at sentralbanken vil ta sikte på å normalisere bruken av renteinstrumentet, som det ble gjort etter finanskrisen i 2008 og etter fallet i oljeprisen i 2014. Banken skriver videre at den ser for

Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB

seg at Norges Bank vil øke renten tre ganger neste år og ytterligere to ganger i 2023, noe som vil føre til en styringsrente på 1,75 prosent innen utgangen av 2023.

Boligprisene I januar signaliserte Norges Bank at renta vil bli liggende på 0 prosent i minst ett år framover, men den siste tiden har blant annet utviklingen i priser på boliger ført til økt diskusjon om renten bør heves. Også DNB, som er Norges største bank, sa i februar at den hadde ombestemt seg og nå tror Norges Bank vil heve renta i inneværende år.

Ved utgangen av februar hadde 11 200 aktører fått betalingsutsettelse, opplyser Skatteetaten til Dagens Næringsliv. Dette dreier seg om 3,95 milliarder kroner i moms, 529 millioner i arbeidsgiveravgift og 500 millioner i restskatt/forskuddsskatt. På toppen av dette kommer rentene, som fram til nyttår var 6 prosent. Rentesatsen har nå økt til 8 prosent, noe administrerende direktør i Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv mener er altfor høyt. - I et nullrentesamfunn er det at staten krever 8 prosent fra en koronarammet reiselivsnæring helt uforståelig, sier Devold. Hun mener det fort kan bli statens renter som sender bedriftene ut i konkurs når pandemien er over. n

Over 300 000 søkte om dagpenger på bare noen dager I alt søkte 306 400 personer om dagpenger i løpet av en drøy måned etter 12. mars. NTB

2700 av søknadene var ordinære søknader om dagpenger, mens 16 500 søknader gjaldt dagpenger ved permittering. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, var det kommet inn

totalt 306 400 søknader om dagpenger, hvorav 278 700 gjaldt dagpenger ved permittering. I alt 11 prosent av arbeidsstyrken i Norge hadde 30.mars søkt om dagpenger siden mandag 9. mars. Så langt i 2020 var det kommet inn totalt 345 300 søknader om dagpenger. n

12 prosent av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledige nå. Foto: GORM KALLESTAD / NTB

EQC 400 AMG Edition: Elbileiernes soleklare favoritt. EQC 400 AMG Edition Nå kr

699.000,-

Mercedes EQC møter de høye forventningene til komfort, kvalitet, krefter og luksus. I en undersøkelse blant Elbil24-leserne fikk bilen den høyeste snittkarakteren med 5,47 av 6!* I EQC møtes bærekraft, drivkraft og tiltrekningskraft. En helelektrisk bil med overlegen kjørekomfort, for kvalitetsbevisste sjåfører. Bestill prøvekjøring!

*Kilde: Undersøkelse gjennomført av elbil24.no Pris inkl. frakt og levering Trondheim. Alle priser inkl. mva. EQC 400 AMG Edition: Rekkevidde inntil 404 km. Gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk: 22.3 - 25.0 kWh/100 km. CO2-utslipp: 0 g/km. Elektrisk energiforbruk og rekkevidde er fastsatt i henhold til målemetoden WLTP. De angitte verdiene er beregnet i henhold til foreskrevne måleprosedyrer WLTP. Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet er gyldig til 01.04.2021. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no.

Motor-Trade AS, Østre Rosten 8, 7075 Tiller, tlf. 73 82 01 00 – www.motortrade.no Motor-Trade AS, Russerveien 2, 7650 Verdal, tlf. 74 07 52 50 – www.motortrade.no Motor-Trade AS, Sutterøygata 1, 7502 Stjørdal, tlf. 95 40 79 00 – www.motortrade.no

Fredag 12. mars 2021

Tom Erik Dahl, daglig leder i Lyng Triangel i Leksvik, tok initiativ til det historiske møtet i Leksvik 13.mars. Foto: KJELL DAHLE

Ingunn Flytør, HR- og finansmanager ved Fosen Yards. Foto: ARKIV / FOSNA-

FOLKET

▲

Kaj Vidar Sandvold, daglig leder i Industriverktøy i Leksvik. Foto: K. DAHLE

Slik samlet han fem bedrifter til felles krisemøte Nedstengingen av Norge slo ned som ei bombe på Fosen også. Men bare timer etter den norske regjeringens dramatiske pressekonferanse, hadde fem viktige industribedrifter allerede lagt en slagplan.

KJELL DAHLE Fosna-Folket

De skulle møtes i Leksvik neste morgen for å drøfte en felles personalpolitikk. Samtidig varslet både Fosen Yards og Industriverktøy at permitteringer kunne ligge nært frem i tid. Det var bedriftene IV Group, Industriverktøy, MSP, CNC Produkter og Lyng Triangel som avtalte å møtes fredag morgen 13.mars, klokken 08.00 i Lyng Triangels fabrikk-lokaler. Det opplyste Tom Erik Dahl i Lyng Triangel til Fosna-Folket, bare timer etter regjeringens pressekonferanse. – Vi har jo aldri vært borti maken til den situasjonen vi har nå. For oss er det krise på kort sikt. En kan ikke grave seg ned og krisemaksimere, men samtidig må en ta dette inn over seg på det største alvor. Vårt fokus har blitt helt forandret fra det vi skal holde på med, produksjon og salg, i løpet av et par dager, sa daglig leder Tom Erik

Dahl i Lyng Triangel. Det var Dahl som tok initiativ til dette møtet.

Felles håndtering – Møtet er et forsøk på å finne ut av en felles måte å håndtere dette på. Da handler det om retningslinjer, permitteringer, oppsigelser og ikke minst om hvem som skal betale dette til slutt, sa Dahl. Daglig leder Kaj Vidar Sandvold i Industriverktøy sa at situasjonen gjorde at bedriften måtte åpne for permitteringer. – Vi kommer nok til å henge opp et generelt permitteringsvarsel ganske raskt, sa Sandvold, men han sa også at det ikke lå an til permitteringer med det første: – Vi har ikke kommet dit at vi skal permittere folk, vi gjør alt vi kan for å holde dette i gang så lenge som mulig. Vi legger til rette for fleksibilitet slik at

Fredag 12. mars 2021

Salmar med ny type bærekraftsfinansiering

- Vi vil være en first-mover Salmar har inngått en kredittavtale på fire milliarder som skal pushe selskapets operasjonelle drift i enda grønnere retning. MARI NØVIK Adresseavisen

Det er taktskifte. Aldri før har det vært utstedt flere finansielle instrumenter med merkelapp «grønn». Frem til nå er det imidlertid grønne obligasjoner – kapital til spesifikke klimaforebyggende prosjekter – som har hatt høyest fart i norske kapitalmarkeder. I Norge ble volumet av slik finansiering doblet i 2020 sammenlignet med året før, viser tall fra Thomson Reuters. Det samlede volumet på Oslo Børs var ved årsskiftet mer enn 60 milliarder kroner. Grønne obligasjoner retter seg imidlertid inn mot spesifikke prosjekter. Oppdrettsgiganten Salmar har mer enn grønne enkeltinvesteringer på gang; de jobber kontinuerlig med å integrere bærekraft i samtlige ledd i driften. Det skal et lån med tøffe kriterier være med å sørge for.

Initiativ gir incentiver

Fosen Yards på Kvithyll i Indre Fosen, ettermiddagen 12.mars. Foto: KJELL DAHLE

de som nå må holde barn hjemme fra skole og barnehage kan få muligheten til å tilpasse dette, blant annet ved å endre arbeidstid, sa Sandvold. Dagen etter endte møtet med en enighet om at man kunne holde ut i to-tre måneder om situasjonen ikke forverret seg, men at regjeringen måtte komme på banen med tiltak.

Tett oppfølging HR- og finansmanager Ingunn Flytør i Fosen Yards fortalte denne dagen at de fulgte utviklingen av koronasmitte og tiltakene for å hindre dem, svært tett. – Så langt har vi håndtert nøye etter Folkehelseinstituttets anbefalinger og vi har en tett dialog med kunder og underleverandører, sa Flytør. Verftet hadde i de dagene flere ansatte på jobb i Polen og Tyskland, som ville bli satt i karantene når de kom hjem. I tillegg til dette kom

En ny, egenutviklet avtale sørger for at deler av den gode, gamle «kassakreditten» – kapital selskapet trenger for å dekke løpende utgifter – blir grønn. Det foregår ved at selskapet måles på bærekraftsoppnåelse av bankforbindelsene. Innen oppdrettsnæringen har ingen aktør gjort det før dem. Avtalen strekker seg over en femårsperiode, og fasiliteten har en verdi på fire milliarder kroner, meldte CFO i Salmar, Trine Sæther Romuld, under kvartalsrapporteringen til selskapet torsdag denne uken. – Vi vil være en first-mover. Sammen med bankene har vi utviklet konkrete måltall – som igjen er linket til vår operasjonelle strategi som vil

ansatte som var på ferie i utlandet. – Reisevirksomheten er begrenset, og etter Erna Solbergs pressekonferanse torsdag er det klart at flere av våre folk som er i utlandet, vil bli satt i karantene når de kommer hjem, sa Flytør. – Vurderer dere permitteringer? – Ja, det er under fortløpende vurdering. Vi har dialog med kunder og underleverandører, for får vi ikke levert varene så sier det seg selv. Dette skal vi følge opp over helga, svarte Flytør.

Holde folk friske Naboen på Kvithylla, Servi AS, er ikke kommet så langt i sine vurderinger. – Vårt fokus er å holde folk friske slik at vi får levert de varene vi skal, sa produksjonssjef Hans Jørgen Helmersen til Fosna-Folket. n

PÅ BØLGELENGDE: Gustav Witzøe er konsernsjef i SalMar. Her med en slakteklar laks i ventemerda utenfor SalMars slakteanlegg på Nordskaget. Foto: GLEN MUSK

LEVNER INGEN TVIL: Trine Sæther Romuld, CFO og COO i SalMar, er tydelig på hvilken retning selskapet skal ta. Foto: MORTEN ANTONSEN

dra oss i en enda mer bærekraftig retning, sier Romuld. Dermed blir Salmar målt på i alt fire krav fra bankene som er knyttet til deres operasjonelle fokus: Overlevelsesrate, andel lokal videreforedling i Norge, andel fôr og reduksjon av klimagassutslipp. – Vi kaller målene bærekraftKPIér, og det er strenge krav, sier Romuld om den avtalen. KPIér fra et tradisjonelt ståsted brukt som måleenheter for hvor godt en organisasjon klarer seg – det brukes for å måle en bedrifts suksess. En lignende avtale ble imidlertid landet av Norsk Hydro i desember i fjor. De bruker ikke definerte KPIér som mål, men får justert marginene på lånet basert på selskapets klimagassutslipp.

Ny dreieretning Ute i kapitalmarkedene peker noe internasjonal forskning på at grønne obligasjoner ligger noen basispunkter lavere enn konvensjonelle obligasjoner. – Hvor gunstig er lånebetingelsene på denne avtalen sammenlignet med deres konvensjonelle kredittfasiliteter? – Utgangspunktet for avtalen er vanlig prising, men vi vil få noen basispunkter lavere eller høyere margin basert på om vi lykkes med å nå målene på våre bærekraft-KPI’er, sier Romuld. Slik tar SalMar seg selv i nakken. Hvert år blir de evaluert på måloppnåelse. Premien er noen basispunkter rimeligere lån. – Er signalverdi viktig for dere i dette engasjementet? – Dette er en viktig handling for oss med tanke på å tydeliggjøre vårt fokus fremover, sier Romuld. Salmar bidrar dermed, og i enda større grad enn tidligere, til at verdens kapital fortsetter å rase i retning omstilling. – Vi tror verden vil endre seg, og på sikt tror jeg bankene i større grad vil differensiere finansieringsbetingelser og «gunstigere» på det som faller innenfor grønne kriterier, og motsatt for de som faller utenfor. – Dermed er dette et viktig steg i riktig retning for oss, sier Romuld. n

Ellen Haugen Bergsrønning på Løkken i Orkland. Foto: AUDHILD ØYE

Leder for samfunnsutvikling, John Ole Aspli i Heim kommune med munnbindpåbud. Foto: JOHN M. MYRHAUG

Strikket og sydde seg gjennom koronakrisen Strikkegründer Ellen Haugen Bergsrønning på Løkken i Orkland opplevd ei formidabel omsetningsøkning i det ellers så tøffe koronaåret. JOHN IVAR MYRHAUG CATHARINA MORKEN AUDHILD ØYE Avisa Sør-Trøndelag

Omsetningen i virksomheten hennes økte fra 1,5 til 4 millioner kroner. Butikken er blitt en garndestinasjon ikke bare for hele Norge, men også for kunder i Sverige og Danmark. Noe av forklaringa kan ligge i at de farger garnet selv, og gir det et lokalt navn knyttet til gruvehistorien på Løkken. Andre i området opplevde samme effekt det siste året. Khadisha Ali i Orkland tok opp språkfattig korona-kommunikasjon. Foto: CATHARINA MORKEN

Marit Handegard syr munnbind får å minske smitten. Foto: AUDHILD ØYE

Morsomt å sy munnbind

Munnbind til tross. Folk kjente igjen ordfører Ola Øie i Rennebu, da han tok sin tørn som koronasekretær. Foto: RENNEBU KOMMUNE

– Å sy munnbind er mer morsomt enn å sy gardiner. Det fastslo Marit Handegard i september i 2020. Den førtidspensjonerte operasjonssykepleieren, med utdannelse innenfor kjole- og draktsøm, tok kjøkkenbenken hjemme i Børsa i bruk som klippebord, med symaskin og dampstrykejern i andre etasje. Hun tok ikke sikte på å gjøre dette til noe levebrød, men uttalte at det var positivt å bidra til å begrense smitten.

stilte dette betimelige spørsmålet en drøy måned etter at Norge ble stengt ned 12. mars i fjor. Ali, som kom til Norge som flyktning fra Somalia for 21 år siden, behersker fire språk. Etter at det kom kritiske innlegg på Facebook om at informasjonen om korona og covid-19 var temmelig «språkfattig» ønsket hun å bidra.

- Hvorfor bruker de ikke oss?

Munnbindpåbud

Khadisha Ali i Orkland var en av mange som deltok i folkelig mobilisering og dugnad etter at koronaen rammet landet og lokalmiljøet. Hun

30. desember 2020 vedtok Heim og flere andre kommuner egen forskrift for å hindre smittespredning. Leder for samfunnsutvikling, John Ole Aspli

i Heim kommune, sendte i kjølvannet av vedtaket ut en plakat til kolonialbutikkene der munnbindpåbudet ble understreket.

Ordfører ble koronasekretær Ordfører Ola Øie i Rennebu var koronasekretær og registrerte innbyggere som skulle vaksinere seg i februar. Han tok utfordringen fra kommuneoverlegen på strak arm. Og selv med munnbind, ble han gjenkjent. – Jeg er jo lang, tynn og bustete på håret, så folk kjente meg lett igjen, uttalte han humrende etter dugnaden. n

RANGE ROVER EVOQUE PLUG-IN HYBRID

PRIVATLEIE FRA KR. 4990,-/MND

OPPLEV ELEGANSE I DEN RENESTE FORM Nye Range Rover Evoque Plug-in Hybrid kommer med helelektrisk rekkevidde på opptil 66 kilometer. La den samlede kraften på 300 hestekrefter ta deg frem til målet - uansett terreng - og bli inspirert av den sømløse teknologien. Privatleie fra 4.990,-* pr måned. Kampanjepris kr. 756.835,-.

Nardo Bil Jaguar Land Rover Theodor Overwiens Veg 2, 7055 Ranheim v/ E6 og papirfabrikken Tlf. 97 00 10 30 nardobil.no

Nardo Bil

*Gjelder Range Rover Evoque 1.5 l3 300hk PHEV AWD Auto R-Dynamic S: Forskudd/etableringsgebyr 110.298 kr. Månedsleie: kr 4.990 og totalpris kr 291.339, vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid. Kjørelengde: 45000 km. Forbruk blandet kjøring: 1,4-2,0 l/100 km, CO2-utslipp 32-44 g/km. Elektrisk rekkevidde 55-66 km. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr utover standard. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Prisen inkluderer frakt/leveringsomkostninger levert i Oslo.

Annonsørinnhold fra Blått kompetansesenter AS

Smart å satse på unge jobbtalenter akkurat nå Når Benedicte Brubakken (til høyre) i Blått Kompetansesenter skal ansette nye folk, er det ikke nødvendigvis lang erfaring som veier tyngst. Hun håper ﬂere tør å satse på unge talenter med ulik bakgrunn.

Annonsørinnhold fra Blått kompetansesenter AS

Blått Kompetansesenter er et innovasjonsselskap som så dagens lys på Frøya i 2015. Siden den gang har de bidratt aktivt med å koble folk og skape nye muligheter sammen med det marine og maritime næringslivet og utdanningsmiljøene i Trøndelag. – Vi som er så heldige å få ansette folk midt i en krise må tørre å gjøre det nå. Den første jeg ansatte ﬁkk tilbud om traineestilling hos oss. Det er en gyllen mulighet for å prøve noe nytt både for ansatt og arbeidsgiver. Jeg er ny som leder selv, og tenkte «hvorfor ikke», sier Benedicte Brubakken, daglig leder ved Blått Kompetansesenter.

Mangfold og endringsvilje er konkurransefortrinn Med pandemien ble hele teamet i Blått Kompetansesenter skiftet ut på kort tid. De møtes daglig digitalt og fysisk når det lar seg gjøre. I dag teller kompetansesenteret fem heltids ansatte og to studenter som jobber deltid. - Jeg er utrolig stolt av gjengen vår og det miljøet vi er i ferd med å skape. Vi har en ﬁn miks av folk med vidt forskjellig bakgrunn og utdanning, fra elektriker og landbruksrådgiver til frisør og marinbiolog. Felles er at alle har et engasjement for livet i, på og ved havet. Vi har bevisst tenkt at dette

er folk som har lyst til å skape noe for seg selv og andre, og som skjønner hvorfor vi må tenke nytt om framtida vår, sier Brubakken. - Utrolig glad for denne sjansen En av dem hun snakker om er Randi Annette Enge (til venstre på bildene). Hun flyttet hjem til Frøya nylig etter et langt opphold i Trondheim. Der jobbet hun som frisør og daglig leder ved en frisørsalong, og i 2020 ble hun ferdig med en bachelor i markedsføring ved BI. – Jeg ble tipset om Blått Kompetansesenter av noen bekjente, så jeg sendte inn en åpen søknad. Jeg er utrolig glad for at jeg tok sjansen og ikke minst for at jeg fikk denne muligheten, sier Enge. Hun er i dag ledertrainee ved Blått Kompetansesenter og skal i løpet av to år jobbe med blant annet markedsføringsledelse, prosjektledelse og bedriftsrådgivning. Noe av det første hun gjorde i jobben var å planlegge en stor yrkes- og utdanningsmesse, som for første gang skulle gjennomføres digitalt. – Det var mye arbeid og mange var nok litt skeptiske til hvordan vi skulle klare å gjennomføre det, sier Enge, som mener at hennes litt utradisjonelle yrkesbakgrunn hjalp henne med å dra messa i land. – Jeg har jo vært daglig leder ved en frisørsalong i Trondheim i flere år. Da lærer man seg jo også å ta ansvar, sørge for at ting blir

gjort og at resultatene blir gode. Det kommer godt med, sier hun. Og messa – den ble en suksess. – Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger i etterkant, så det er utrolig hyggelig. - Føler meg veldig heldig En som er enda ferskere i Blått kompetansesenter er Martin Fredrik Olsen (bildet over). Han har vokst opp på Dønna, har fagbrev elektro og gikk videre på sivilingeniørstudiet etter noen år. Han har nettopp startet som forretningsutvikler i selskapet. – Her jobber vi med utrolig mange spennende bedrifter og engasjerte mennesker. Det er utrolig mye skaperkraft her, som jeg vil være en del av, sier Olsen. – I tillegg er jeg oppvokst langs kysten, så det føltes naturlig for å være med på å utvikle kystindustrien og ta vare på de enorme ressursene som ﬁnnes i havet, legger nordlendingen til. Så langt stortrives han i jobben. Han søkte seg til jobben fordi det skjer så mye spennende på teknologifronten i de blå nærin-

gene. Han har allerede bidratt til en søknad om et forskningsprosjekt på taredyrking og arrangert et webinar for leverandører til et prosjekt der solpaneler på havet skal testes ut. Men av og til er det å hjelpe fram de minste gründerne som gir mest glede. – Teamet vårt hjalp nettopp to ungdommer med å få finansiering til å kjøpe seg sin første fiskebåt. Det er utrolig kult og givende å se at jobben jeg gjør har en effekt og skaper arbeidsplasser. Det gir meg bare mer motivasjon til å jobbe på videre, sier Olsen. Lurt å lete etter gullet når du ansetter At unge mennesker får mulighet til å se hvilke jobbmuligheter som finnes er viktig for Blått Kompetansesenter. Det er både Martin og Randi Annette bevis på. Flere av de nyansatte kommer rett fra skolebenken eller har hatt en litt utradisjonell yrkesvei. Martin mener at det har skapt et helt spesielt miljø. – Det er en veldig bra gjeng

som jobber her, og jeg har blitt tatt utrolig godt imot. Vi har det morsomt sammen på jobb, samtidig er det et høyt trykk, så vi må stå på for hverandre. Og det føler jeg at vi får til, sier Olsen. I databasen for Trainee Trøndelag har de nettopp fått inn over fire hundre studenter som ønsker seg sin første jobb nettopp her i fylket etter sommeren. Blått Kompetansesenter er ett av fire miljø som hjelper til med å koble kandidater og bedrift, samtidig som de tilbyr faglig og sosialt program i traineeperioden. – Det er smart å ansette nå hvis du kan, for det er mange flinke folk på jobbjakt nå. Et godt tips er å lete etter gullet hos kandidaten foran deg. Det er ikke sikkert den du trenger har en bakgrunn du kjenner til fra før. Det kommer til å bli mer og mer vanlig framover, fordi utdanningene blir mer og mer tverrfaglige. Finn ut hvem de er, hva de står for og tenk smart rundt hvordan de kan bli nyttige for din bedrift framover. Det kan være gull både for bedriften og for kandidaten, oppfordrer Brubakken.

Vil din bedrift bli med i Trainee Trøndelag? Kontakt: Benedicte Brubakken 918 97 539 / benedicte@bksnorge.no Randi Annette Enge 416 73 774 / randi.annette@bksnorge.no

Frøya:

Trondheim:

BLÅTT Kompetansesenter Nordfrøyveien 413 7260 Sistranda

Blåbasen Stiklestadveien 1 7041 Trondheim

bksnorge.no

Brønnøysundregistrene fikk i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å utvikle en ny løsning for kompensasjonsordning for næringslivet like før jul i fjor. Sammen med Digitaliseringsdirektoratet ble det lagt ned et betydelig arbeid av blant annet Bjørn Dybvik Langfors (t.v.), Carlos Gomez, Are Trælvik og Kristine Aasen for å få på plass en ny løsning. Foto: BÅRD PEDERSEN

Utviklet ny kompensasjonsløsning på Den nye versjonen av kompensasjonsordningen ble utviklet på vel åtte uker. Opp mot 100 personer var involvert og 3000 arbeidstimer har gått med for å få til den beste løsningen for næringslivet. HILDEGUNN NIELSEN HANSSEN

tyvstartet allerede måneden før.

- Jeg tror vi har reddet mange arbeidsplasser med denne ordningen. Dette sier Kristine Aasen. Hun er seksjonssjef i avdeling digitalisering i Digitaliseringsdirektoratet i Brønnøysund. Den første kompensasjonsordningen for bedrifter som er rammet av pandemien, ble forvaltet av Skatteetaten og gjaldt fra mars til august. Den nye ordningen erstattet den den forrige. Brønnøysundregistrene ble kontaktet på senhøsten og var i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om konsept og oppdrag. Forskriften var først klar 18. desember, men i Brønnøysund hadde de

Tett samarbeid

Brønnøysunds Avis

Prosjektleder for kompensasjonsordningen er Are Trælvik. Han sier Brønnøysundregistrene har jobbet tett i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet for å løse utfordringen. - Vi var så heldige at vi allerede hadde fått på plass vår nye tjenesteplattform gjennom BRsys-prosjektet. Uten den hadde det ikke vært mulig å få på plass denne typen løsning på rekordtid. Dette er innovasjon og en løsning som ikke har vært gjort før. Det private næringslivet har vært inne i løsningen som en del av den veiledningsløsningen som vi var avhengige av, sier Trælvik.

Aasen påpeker at det var hard jobbing fra morgen til kveld over lang tid for å utvikle løsningen.

Lokal involvering Trælvik sier Brønnøysundregistrene jobber kontinuerlig med å gjøre kompensasjonsordningen enklere og bedre for brukerne. Under utviklingen av versjon 2 av kompensasjonsordningen, delte Skatteetaten sine erfaringer med versjon 1. - Det var viktig fra starten å gjenbruke så mye som mulig. Brønnøysundregistrene samarbeidet med privat sektor og finanssektoren, og om ikke dette samarbeidet var så godt hadde vi ikke kommet i mål på så kort tid, mener Aasen.

For å få hjelp til å teste løsningen med skjema, nytt nettsted og utvikle veiledningsplaner fikk Brønnøysundregistrene hjelp fra private bedrifter. - En faktor som var veldig viktig var drahjelpen vi fikk fra lokale bedrifter som har hjulpet oss med testing av løsningen. Dette har minimert risikoen for feil og gitt oss en flying start, sier Carlos Gomez som testleder ved Brønnøysundregistrene. Prosjektleder Trælvik sammenligner det med en legokoffert med klosser som de bygger videre på. - Vi har også bygget en god veiledningsportal parallelt. Digitalt førstevalg har vært viktig i hele utviklingsløpet på alle områder, sier Trælvik.

Full åpenhet Mens det i versjon 1 ble utført etterkontroller for å passe på at ingen fikk feilaktig utbetalt kompensasjon for tapte inntekter under koronapandemien, er det i versjon 2 kontroll før utbetaling som er modellen. Både i

Brønnøysundregistrene registrerer flere nye foretak enn ifjor.

Foto: GORM KALLESTAD NTB

Kristine Aasen i Digitaliseringsdirektoratet er overbevist om at kompensasjonsordningen har berget mange arbeidsplasser i Norge. Foto: BÅRD PEDERSEN

rekordtid for å berge næringslivet den første og den nye kompensasjonsordningen er det full åpenhet om hvem som får støtte, og hvor mye, til enhver tid. - Åpenhet er viktig for oss. I det ligger det også mye kontroll, sier Trælvik. Bjørn Dybvik Langfors jobber som løsningsarkitekt i Digitaliseringsdirektoratet. Han understreker at det har vært politisk viktig for regjeringen å gå inn og se at de treffer med de tiltakene de gjør for næringslivet. - Dette hadde aldri gått uten den tillitsinfrastrukturen vi har i Norge med ID-porten og Altinn. Da hadde det ikke vært mulig å realisere dette, tror Langfors.

Rundet 5000 Den nye løsningen ble satt i drift 18. januar. En måned seinere har over 5000 foretak fått støtte gjennom ordningen og over 1,5 milliarder kroner er utdelt for tilskuddsperioden september til desember 2020. - Hvor lang tid tar det fra en bedrift

søker om støtte, til støtten er innvilget? - Dersom de oppfyller kravene kan de, dersom de søker på morgenen, få innvilget støtte allerede samme ettermiddag. Vi har en garanti på to til tre dager dersom søker har alt på «G», og dersom de ikke blir plukket ut til en stikkontroll, sier prosjektlederen. For å unngå at noen får urettmessig støtte, utføres det manuelle kontroller utført av et innleid firma. Totalt kommer det inn mellom 400-500 søknader i døgnet.

Trenger flere kloke hoder Oppgaven Brønnøysundregistrene fikk i oppdrag å utvikle er stor Kristine Aasen i Digitaliseringsdirektoratet sier de er heldig som har så store arbeidsgivere på et lite sted som Brønnøysund. - Ressurser er alltid det som er manglende, for de tekniske løsningene har vi. Sommercamp i Brønnøysund er et at tiltakene vi gjør som en

lærdom av dette. Vi trenger flere kloke hoder til regionen, konstaterer Aasen. Hun refererer til sommercampen som Brønnøysundregistrene skal arrangere for første gang i sommer for studenter innen IT-systemutvikling, design, jus og informasjonsforvaltning sammen med Digitaliseringsdirektoratet og Digitale Helgeland. - Jurister, designere og testerne går godt sammen som et tverrfaglig team og vi trenger kompetanse på flere fagområder, sier Aasen. Totalt er det cirka 100 personer involvert i å utvikle den nye kompensasjonsordningen og som fortsatt utvikler løsningen. - Det er treffsikkerheten politikerne blir målt på. Så denne metoden øker treffsikkerheten. Hvilke bedrifter som er bærekraftige også etter korona vil fremtiden vise, sier Kristine Aasen.

Klar for nye oppdrag En ny utfordring har kommet fra statlig hold.

- Vi er i startfasen på neste kompensasjonsordning som vi baserer på samme løsning. Løsningen skal støtte oppunder kostnadene bedriftene har ved karanteneopphold for utenlandske arbeidstakere, sier Are Trælvik. Prosjektlederen ser frem til å jobbe videre med gode løsninger for næringslivet som er rammet av pandemien. Han er stolt over den innsatsen som allerede er lagt ned. - Makan til engasjement. Som prosjektleder blir jeg rørt og dette viser at dugnadsånden ikke er død. Det er artig å jobbe så tett med Digitaliseringsdirektoratet selv om vi er to etater nå. I tillegg har vi hatt veldig mye glede av Skatteetaten som har stilt opp med sin erfaring fra versjon 1 for at vi skulle lykkes. Jeg vil si hurra for offentlig sektor som samarbeider for å gi gode brukeropplevelser, sier prosjektleder for kompensasjonsordningen, Are Trælvik. n

LAUVÅSEN – KLÆBU

MODERNE ENEBOLIGER MED UNIK BELIGGENHET Illustrasjon

På Lauvåsen har vi to moderne eneboliger som ligger rett ved barnehage og skole, i naturskjønne omgivelser med sol hele dagen og lysløype rett ved. Flott område med nydelig utsikt mot Vassfjellet. Her blir du en del av et flott og opparbeidet nabolag der både voksne og små beboere vil trives godt.

Illustrasjon

BRA: 186 m2 | Soverom: 3 | Stue: 2 | Takterrasse | Garasje De to eneboligene er planlagt som to frittstående eneboliger. Boligene er planlagt med egen garasje, tre soverom av god størrelse og stor stue/ kjøkkenløsning for hele familien. Det er tre etasjer, hvor tredje etasje har egen utgang til takterrasse fra stue. Her på Lauvåsen i Klæbu får du muligheten til å bo i moderne eneboliger med smart planløsning, gode, luftige rom, herlige solforhold og fine uteplasser. Kort oppsummert er dette en utmerket bolig for deg som ønsker å skape et splitter nytt hjem med god plass.

Pris kr 6 850 000,–

FINN-kode: 208277111

TA KONTAKT! Helena Alexandra Zagar Tlf: 952 56 351 helena.zagar@boligpartner.no BoligPartner Trondheim Tungasletta 8, 7047 Trondheim | Tlf: 94 15 40 00 | E-post: trondheim@boligpartner.no Vi tar forbehold om trykkfeil. Bilder er ment som illustrasjoner.

Eksklusive

trøndertilbud

Spar inntil

34.336,-

på Caddy Cargo og Transporter

eks mva

Nå tilbyr vi eksklusive trøndertilbud og 1,99% rente til våre mest populære modeller! Velkommen til prøvekjøring og et godt tilbud på din neste arbeidsbil!

Caddy Cargo 122hk DSG

2.590,-

Transporter kort 150hk 4MOTION DSG

3.950,-

pr mnd* eks mva

pr mnd** eks mva

inkl. service- og vedlikeholdsavtale og lånebil ved service

Eksklusiv trønderfordel

Inneholder bl.a. tilhengerfeste, parkeringsvarmer og mye mer!

Inneholder bl.a. parkeringsvarmer, LED hovedlys foran og bak

Du sparer totalt

25.384,-

34.336,-

eks mva

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Alle tilbud gjelder til 31.03.2021. Alle priser er eks mva. Vi tar forbehold om eventuelle feil, endringer og avvik. Avbildet modell har ekstrautstyr utover standard. * Priseks.Caddy Cargo inkl service- og vedlikeholdsavtale. Startleie/etableringsgebyr 44.240,- eks mva. Termingebyr 85,- eks mva kommer i tillegg. 3 års bindingstid / 45.000 km kjørelengde. Drivstofforbruk bl. kjøring 4,9 l /100 km, CO2-utslipp 128 g/km etter WLTP-standarden. ** Priseks. Transporter inkl service- og vedlikeholdsavtale. Startleie/etableringsgebyr 57.240,- eks mva. Termingebyr 85,- eks mva kommer i tillegg. 3 års bindingstid / 45.000 km kjørelengde. Drivstofforbruk bl. kjøring 5,9-7,3 l /100 km, CO2-utslipp 158-203 g/km etter WLTP-standarden.

Ingvald Ystgaards vei 19/21, 7047 Trondheim Tlf. 24 03 17 00. trondheim.volkswagen.no

Rebecka Fillingsnes rebecka.fillingsnes @moller.no

Stein Roger Rokkones stein.roger.rokkones @moller.no

Tlf. 923 55 021

Tlf. 926 33 047

Vidar Letnes vidar.letnes @moller.no

Petter Leinslie petter.leinslie @moller.no

Brage Almli brage.almli@moller.no

Jo Henning Lien Jo.henning.lien@moller.no

Tlf. 480 14 737

Tlf. 473 14 054

Tlf. 911 89 152

Tlf. 902 47 640

Tiltaksvegen 1, 7300 Orkanger Tlf. 72 47 11 00 orkdal.volkswagen.no

Havnegt 11, 7503 Stjørdal Tlf. 24 03 37 00 stjordal.volkswagen.no

Fredag 12. mars 2021

Måtte stenge klinikker - så kom veksten Her bistår Jorid Løkken en kunde med fjernjustering av høreapparat. Koronapandemien utløste helt nye måter å jobbe på for bedriften Audioplus AS, og med lokale koronamidler er krise gjort om til ny vekst. JOHN M. MYRHAUG Avisa Sør-Trøndelag

I fjor fikk alle kommunene i Trøndelag en engangsbevilgning øremerket næringsfond. Pengene skulle gå uavkortet til tiltak i næringslivet for å motvirke negative virkninger av koronaviruset. Heim kommune fikk 1,3 millioner kroner av disse statlige midlene. I tillegg fikk kommunen 300 000 kroner fra næringsfondet i Orkdalsregionen, også det midler som skulle brukes på små og mellomstore bedrifter som fikk utfordringer som følge av koronasituasjonen. - Dermed hadde Heim kommune 1,6 millioner kroner til bedriftsrettet støtte for økt aktivitet, sysselsetting og

verdiskaping. Dette var også midler som ble raskt tilgjengelig, sier næringsrådgiver Hildur Hestnes i Heim kommune.

Hele Norge Audioplus AS var en av bedriftene som fikk støtte. Audiografen, som eies av Jorid Løkken og har hovedkontor på Støren, har i flere år hatt klinikk også på Kyrksæterøra i tillegg til i Trondheim. Hun merket raskt negative konsekvenser av koronautbruddet i fjor. - Vi måtte stenge ned våre klinikker på Støren, Kyrksæterøra og i Trondheim i fem til seks uker i mars og april i fjor. Vi klarte å videreføre et minimum av drift gjennom å ta inn høreapparater for reparasjon og service,

Jorid Løkken i Audioplus AS hjelper stadig flere kunder over nett, slik som her. Det frigjør mer tid til enda bedre oppfølging. Foto: PRIVAT

uten at brukerne måtte delta fysisk på konsultasjonen, forteller Jorid Løkken. I denne krevende tida begynte de å se på muligheter for å utvikle og tilby tjenester som kunne komme kundene til gode. - I første omgang gjennomførte vi intern opplæring for å kunne tilby fjernjustering av høreapparater ut til høreapparatbrukere i hele Norge. Dette krevde mye arbeid, både i intern opplæring, testing av systemer og utvikling av informasjonsmateriale ut til brukere som ønsket å benytte seg av det vi kaller teleaudiologi, sier Løkken. Nyere høreapparater kan nemlig fjernjusteres ved at brukeren laster

ned en mobilapp, som audiografen kan koble seg opp mot via en datamaskin, for eksempel ved klinikken i Heim.

Redd for smitte - Erfaring viser at høreapparatbruker må ha noe kjennskap til bruk av smarttelefon og mobilapp, men at det kan være god hjelp i at pårørende bidrar i forbindelse med oppkobling av høreapparater mot mobilapp, og gjennomføring av fjernjustering når bruker mangler datakunnskap. Dette har medført at vi har tilpasset og solgt et betydelig antall høreapparater til høreapparatbrukere bosatt i andre deler av landet, som for eksempel Mosjøen, Bergen, Otta, Vestby og

Hytter for fremtiden

Varige og ﬂeksible løsninger Vi har tilgang på et stort antall tomtefelt i blant annet Oppdal, Nerskogen og Røros. Ta kontakt for en uforpliktende visning! 980 93 849 | post@sande-hytter.no

sande-hytter.no

Fredag 12. mars 2021

Hammerfest, sier Løkken. Disse brukerne har fått treff på Audiopluss AS når de har søkt på nettet. - De opplever at det har vært krevende å få både nødvendig bistand og time ved offentlig høresentral og/eller avtalespesialist, og har gjennom søk på nettet funnet fram til vårt tjenestetilbud. Gjennomføring av tilpasning og etterjustering av høreapparater gjennom bruk av teleaudiologi har for flere av brukerne vært positivt med tanke på at de ønsker å unngå å ferdes i offentlige miljø med fare for Covid-19-smitte, sier Løkken.

Kommer hjem til deg Men det stoppet ikke der. Koronasituasjonen tvang fram også enda et tiltak. - Høsten 2020 valgte vi å utvikle og tilrettelegge for et ambulerende tjenestetilbud, hvor vi tar med nødvendig audiografutstyr ut til høreapparatbrukere som enten er hjemmeboende eller som bor på sykehjem, og som ikke har anledning til å reise til nærmeste høresentral. Dette er brukere som ofte har liten mobilitet, dårlig helse og som bør unngå risiko for koronasmitte. Samtidig er det veldig viktig for disse brukerne å ivareta god hørsel gjennom bruk av velfungerende høreapparater, sier Løkken. Samtidig ble det også et sosialt element i det. - Gjennom denne type konsultasjon, unngår de å forsterke isolasjon og ensomhet når de i liten grad kan treffe og snakke med andre mennesker. Ubehandlet hørsel og dårlig fungerende høreapparater kan være med på å forsterke fare for kognitiv svikt og ut-

vikling av symptomer på demens. Offentlig hørselsomsorg ved offentlige høresentraler og avtalespesialister har liten grad mulighet til å gjennomføre ambulerende hjemmebesøk på grunn av allerede lange ventelister og høye krav til produksjon, sier hun. Derfor er det allerede gjennomført flere hjemmebesøk til både privatboliger og på sykehjem. - Nødvendige smittevernstiltak blir selvsagt gjennomført i forbindelse med slike ambulerende besøk, og mange brukere er takknemlig for at vi har muligheten til å ta turen ut til dem, sier Jorid Løkken.

Har utvidet tilbudet Audioplus AS har gjennomført både tiltakene med fjernjustering av høreapparater og ambulerende tjenestetilbud, takket være støtte fra næringsfond. - Vi har fått støtte både fra Midtre Gauldal, der altså hovedkontoret ligger, og fra Heim. - Begge disse tilbudene er tatt vel imot, og de vil bli videreført som en permanent del av driften ved alle våre klinikker. Etterspørselen etter våre audiograftjenester har blant annet ført til at antall åpningsdager ved klinikken i Heim nå er økt fra to dager per måned, til at vi nå har åpen klinikk hver fredag. Vi opplever et økt antall av henvendelser fra høreapparatbrukere eller folk som tenker å begynne med høreapparater fra både Heim og nabokommunen Aure, forteller Løkken. Ved klinikkene i Trondheim og Støren, som er firmaets hovedklinikker, har de åpent fire til fem dager per uke. - Vi har også utvidet med minikli-

Hildur Hestnes er næringsrådgiver i Heim kommune, og er glad næringsstøtten er kommet til nytte. Foto: JOHN M. MYRHAUG

nikktilbud i tidligere Klæbu kommune, Indre Fosen og nå sist i Eidsvoll kommune. Dette for å sikre at vi hele tiden har nok og gjøre, samt at flere høreapparatbrukere får tilgang til lokalt audiograftilbud, som i liten grad eksisterer i Norge i dag, sier Jorid Løkken.

- Utrolig flott Audioplus har i dag fire ansatte. Tre er autoriserte audiografer, mens den fjerde jobber med merkantile arbeidsoppgaver for å avlaste audiografene på administrasjon, regnskap, renhold, markedsføringstiltak og annet. - Alt i alt opplever vi god vekst og økt lønnsomhet gjennom de tiltakene vi har gjennomført for å overleve i en

Eterni viser ekte engasjement hver eneste dag i møte med kunder, medarbeidere og andre. Vår ekspertise er smarte og fleksible bemanningsløsninger. Vi skal ha nærhet til våre kunder og ansatte, slik at vi blir kjent med deres forventninger, ønsker og behov.

krevende driftssituasjon. Covid-19-tilskuddet fra blant annet Heim kommune har vært en god bidragsyter til å satse på ny tjenesteutvikling som kommer både bedriften, våre brukere og lokalsamfunnet til gode, sier Jorid Løkken. - Det er utrolig flott at koronamidler kunne bidra til et bedre tilbud til personer med nedsatt hørselsevne i kommunen. For mange kan det være utfordrende å oppsøke en hørselsklinikk fysisk, og nå får de altså muligheten til å få denne tjenesten hjem til seg. Jeg ønsker Jorid Løkken og Audioplus lykke til videre, sier Hildur Hestnes i Heim kommune. n

NYE LAND CRUISER

2,8 l motor med 500 NM dreiemoment Pris fra kr 502.219,- ekskl. mva

LEASING FRA 3.390,- PR./MD.

Startleie/etabl.geb. 80.000,-/totalkostnad 206.632,-

NÅ OGSÅ SOM 4X4

PROACE CITY

Effektiv på små flater – rask levering! Pris fra kr 201.743,- ekskl. mva

LEASING FRA 730,- PR./MD.

Startleie/etabl.geb. 55.000,-/totalkostnad 85.872,-

PROACE

Velg mellom tre lengder og 2WD/4X4 Proace Compact fra kr 289.218,- ekskl. mva Proace Medium fra kr 311.532,- ekskl. mva Proace Lang fra kr 351.192,- ekskl. mva

LEASING FRA 1.990,- PR./MD.

Startleie/etabl.geb. 55.000,-/totalkostnad 131.232,-

TOYOTA VAREBILER PROACE ELECTRIC

Inntil 314 km rekkevidde 925 kg nyttelast og ett tonn hengervekt Pris fra kr 371.401,- ekskl. mva

LEASING FRA 2.490,- PR./MD.

Startleie/etabl.geb. 100.000,-/totalkostnad 194.232,-

NYE HILUX

Pris fra kr 404.567,- ekskl. mva Nå også med 2,8 l motor med 500 NM dreiemoment

LEASING FRA 2.390,- PR./MD.

Startleie/etabl.geb. 55.000,-/totalkostnad 145.632,-

Toyota har lansert flere varebilnyheter den siste tiden, og aldri har vi hatt et mer komplett utvalg. Denne uken er det varebildager, så benytt anledningen til å finne den varianten, størrelsen og motortypen som passer best til ditt behov.

Med Toyota i ryggen

Med en varebil fra Toyota har du hele vårt forhandlerapparat i ryggen, med Express Service på en time og rask levering av deler.

SE HELE UTVALGET I BUTIKK

2,95 % FASTRENTE I 3 ÅR

Pris ekskl. mva inkl. frakt, lev. og reg.omk. Leasingperiode 3 år/45.000 km. 2,95 % fastrente i 3 år, deretter normal salgsrente. Forbruk blandet kjøring, CO2-utslipp og NOx: Land Cruiser fra 0,96 l/mil, fra 199 g/km, fra 19,3 mg/km, Proace City fra 0,54 l/mil, 142 g/km, fra 22,9 mg/km, Proace fra 0,55 l/mil, fra 144 g/km, fra 48,2 mg/km, Hilux fra 0,70 l/mil, fra 185 g/km, 31,4 mg/km. Kampanjeperiode 3.–13.2.2021. Illustrasjonsfoto. Vi tar forbehold om trykkfeil.

LEVANGER: Høgskolevegen 1, 7600 Levanger, tlf. 98 29 49 80 ORKANGER: Løypstrengen 14, 7300 Orkanger, tlf. 98 29 49 60

STJØRDAL: Tuftenvegen 2, 7502 Stjørdal, tlf. 98 29 49 30 TRONDHEIM: Leangen allé 4, 7044 Trondheim, tlf. 98 29 49 00

toyotabilia.no

LEXUS ELECTRIFIED

LEXUSKA LEXUSKAMPANJE Norges mest fornøyde bilkunder kjører Lexus, og nå er det Lexuskampanje hos Lexus Trondheim. Vi har kampanje på alle våre mest populære hybride og elektriske modeller, inkludert vår helt nye nye elbil, UX 300e som du får fra kun 2.990,- i måneden. Velkommen til Lexus-dager hos Lexus Trondheim. Se alle kampanjer på lexustrondheim.no

UX 250h HYBRID Privatleie pr. md. 2.190,-

RX 450h HYBRID Privatleie pr. md. 6.490,-

LEXUS TRONDHEIM Leangen allé 4 Telefon 93 48 55 00 lexustrondheim.no

Vinner av Autoindex-undersøkelsen ni år på rad. Les mer på www.lexus.no/autoindex. Privatleie 3 års bindingstid/ kjørelengde UX 300e og UX 250h 30.000 km, øvrige 45.000 km. Fastrente i 3 år, UX 300e 1,5 %, øvrige 0,5 %. Starteleie m/etabl.gebyr og totalkostnad: UX 300e 80.490,-/188.130,-, UX 250h 90.490,-/169.330,-, NX 300h 115.490,-/237.530,-, RX 450h 130.490,-/364.130,-. Priser inkl. vinterhjul og metallic lakk levert Trondheim.

UX 300e ELEKTRISK Privatleie pr. md. 2.990,-

NX 300h HYBRID Privatleie pr. md. 3.390,-

Frode Sakshaug har grunn til å smile. Nå gleder han seg til at de ansatte er tilbake på jobb etter påske. Foto: LEIF ARNE HOLME

Denne karen er strålende fornøyd, selv om hotellet måtte stenge Øyna kulturlandskapshotell fikk dobbelt så mange gjester som forventet i fjor, og nå er halvparten av årets romkapasitet solgt før februar er omme. LEVIN NESTVOLD JR. Steinkjer24

Det er ikke rart innehaver Frode Sakshaug er smørblid om dagen. Nå gleder han seg aller mest til de ansatte kommer tilbake på jobb. – Det blir et høydepunkt når vi kan trekke tilbake alle permitteringene. Jeg tror 2021 blir et drømmeår, sier han.

Får støtte likevel Øyna kulturlandskapshotell åpnet i juni i fjor, og ble stående utenfor alle koronastøtteordninger, ettersom de var basert på historiske tall. Nylig kom beskjeden om at det ser ut til at hotellet likevel kan få noen kroner. – Jeg ser at Inderøy kommune får 500 000 kroner, og at vi kan få en del av denne potten. Det er et lite plaster

på såret. Vi mente det var blodig urettferdig at vi, som nystartet hotell, ikke skulle få noe som helst i fjor. Sakshaug sier det har vært dyrt å la hotellet stå tomt. – Det koster 500 000 i måneden, selv uten at det er folk her. Vi må jo uansett betale faste utgifter som strøm, forsikring, eiendomsskatt, leasingavtaler og så videre. Alle ansatte har vært permittert siden 25. november.

Hyllet verden over Siden åpningen i juni 2020 har Øyna kulturlandskapshotell rukket å bli hyllet i arkitektmagasiner i England, Brasil, Kina, Portugal og Spania. Hotellet er dessuten blitt nominert til en internasjonal designpris, og kåret til «Årets bedrift» i Inderøy.

Det var stor fest da Kulturlandskapshotellet åpnet på Øyna. Her ser vi fra venstre driverne Frode Sakshaug og Kristine Daling Sakshaug, ordfører Ida Stuberg og arealplanlegger Kristin Bjerke Denstadli.

Det er 12 faste ansatte og ekstrahjelper som til vanlig holder hjulene i gang. – Vi har vært helt stengt i seks uker på nyåret hvor vi har gjort litt vedlikehold, bygd om og gjort ferdig ting ved hotellet som vi ikke rakk å gjøre til åpningen. Restauranten er blitt større og mer tilpasset par. Restauranten har egentlig plass til 40, men bare 20 har fått plass under pandemien. – Vi er veldig privilegerte som har en lokalbefolkning som bruker oss. Nå får hotellet ta imot større grupper. – Kurs- og konferansemarkedet er veldig viktig for oss, sier Sakshaug.

Halve bortbestilt allerede Frode Sakshaug mener fremtiden er lys. – Det ser veldig bra ut. Det er veldig mye booking etter påske. Per nå ligger vi på 50 prosent belegg ut året, og det er mye, når man tenker på at vi ennå bare er i februar. Det ser veldig lovende ut. Sakshaug synes det er spesielt artig

og overraskende at så mange vil besøke hotellet i sommerferien. – Vi vil ha åtte kokker på plass til sommersesongen.

Millionoverskudd Øyna kulturlandskapshotell tjente godt med penger i fjor sommer og høst. – Vi hadde nesten 90 prosent belegg i oktober. Når du har budsjettert med 47 prosent belegg, og får 80 prosent – samtidig som folk bruker dobbelt så mye penger som forventet på mat og drikke, da blir det overskudd. – Koronaåret ble altså en suksess? – Ja, jeg vil si det. Vi hadde endt opp med et belegg på nesten 80 prosent fra 12. juni og ut året, hvis vi ikke hadde blitt nedstengt. Det kan love godt for 2021. Kulturlandskapshotellet endte opp med to millioner kroner i overskudd i fjor. – Overskuddet gikk med til å betale kostnadsoverskridelsene på det nye hotellet. Det var ingen som ville låne oss disse pengene, sier Frode Sakshaug. n

ANNONSØRINNHOLD: BJØRG FJELL REKRUTTERING

- Uten Bjørg Fjell Rekruttering hadde vi aldri klart denne veksten Når Kjeøy Regnskap har behov for nye ansatte velger de Bjørg Fjell Rekruttering. Men det er ikke bare den gode rekrutteringsprosessen som gjør at Ketil Kjeøy har valgt dem i over tolv år. Kjeøy Regnskap holder til på Moholt i Trondheim. Bedriften ble grunnlagt av autorisert regnskapsfører Ketil Kjeøy i 2002. Han forteller at motivasjonen for å starte sitt eget regnskapskontor kom av en grunn; - Jeg mente at kundene hadde en for dårlig reise i de regnskapsbyråene jeg jobbet i tidligere. Det var rett og slett for lite rådgivning, og det hadde jeg lyst til å gjøre noe med. Derfor startet jeg Kjeøy Regnskap, sier Kjeøy.

teringsprosessene. Av de 20 kompetente ansatte som du ﬁnner ved Kjeøy Regnskap, har Bjørg Fjell Rekruttering hatt en viktig ﬁnger med i spillet. - Elleve av mine ansatte har blitt rekruttert gjennom Bjørg Fjell Rekruttering. Uten Bjørg Fjell Rekruttering og Rune hadde vi ikke klart denne veksten, sier Kjeøy, som hverken har tid eller kapasitet til å gjennomføre rekrutteringsprosesser på egenhånd.

17 år har gått, og Kjeøy som startet som et enkeltmannsforetak har utviklet seg til noe stort. - Nå er vi en av de største aktørene utenfor kjedene i Trondheim. Vi er 20 ansatte og omsatte for i 2018 for 25 millioner kroner, sier Kjeøy.

- Derfor er det viktig for oss å ha en så profesjonell og dyktig samarbeidspartner som Bjørg Fjell Rekruttering. De har tatt godt vare på oss fra første stund og kvalitetssikringen de gjør er veldig god, sier Kjeøy.

- Profesjonell aktør Med den veksten Kjeøy Regnskap har hatt siden oppstarten, har de vært avhengig av god rekruttering. Derfor velger de Bjørg Fjell Rekruttering, som siden 1985 har rekruttert medarbeidere til alle typer stillinger innen økonomi, regnskap og administrasjon. - De er en særdeles profesjonell aktør, som har en god oversikt i markedet og tiltrekker seg de rette folkene. Det har de bevist gang etter gang, sier Kjeøy. De siste ti årene er det Rune Lie, avdelingsleder ved Bjørg Fjell Rekruttering i Trondheim, som har bistått Kjeøy i rekrut-

- Nettverk er viktig Etter å ha jobbet med Kjeøy Regnskap i ti år, er det naturlig at Rune Lie kjenner bedriften svært godt. - Det at de kjenner oss så godt, gjør at det blir enklere for dem å finne folk som passer inn i vår bedrift, sier Kjeøy. Men rekruttering går ikke av seg selv. Lie ved Bjørg Fjell Rekruttering forteller at de har flere gode verktøy som de tar i bruk for å finne de rette personene til rett bedrift. Det første Bjørg Fjell Rekruttering gjør når de blir hyret inn til en rekrutteringsprosess, er å bli godt kjent med oppdragsgiveren. De snakker med ledere og ansatte før de lyser ut stillingen, slik at de kan

gi et riktig bilde av arbeidsplassen til kandidatene. I intervjuprosessen benytter de også Human Content, som gir et av markedets mest treﬀsikre resultater på målinger av personlighet i organisasjonssammenheng. - Rekrutteringsprosessen hos Bjørg Fjell Rekruttering er svært god. De er rask på ballen når vi tar kontakt, følger oss opp hele tiden og tar grep som gjør at vi ansetter de rette menneskene – noe som igjen fører til at de ansatte blir hos oss lenge, sier Kjeøy. Bjørg Fjell Rekruttering har et stort nettverk og er blant annet mye ute ved økonomiutdanningene for å komme i kontakt med dyktige studenter på jobbjakt. - Vi vet at på et eller annet tidspunkt skal en av våre oppdragsgivere utvide staben. Det er derfor viktig for oss å være proaktiv hele tiden, sier Lie. Gode råd Som nevnt startet Kjeøy Regnskap med

et ønske om å gi kundene sine bedre rådgivning og hjelp. Dette er også en viktig grunn til at han velger Bjørg Fjell Rekruttering. - Vi har ikke bare kontakt med dem når vi skal rekruttere folk til bedriften. Vi har jevnlig kontakt og kommer med gode råd som gjør oss til en mer attraktiv arbeidsplass, sier Kjeøy. - Sparringen mellom oppdragsgiver og oss er veldig viktig. Det er noe vi gjør mellom rekrutteringsprosessene, og er viktig for at våre oppdragsgivere skal kunne tiltrekke seg de beste folkene i årene som kommer, sier Lie. Og etter tolv år med Bjørg Fjell Rekruttering, er Kjeøy sikre på hvor fremtiden ligger. - Vi kommer til å bruke Bjørg Fjell Rekruttering i mange, mange år fremover. Uten tvil. De kjenner markedet godt, men først og fremst på grunn av Rune og Rina som jobber der og metodene de bruker. De er fremoverlente, omstillingsdyktige og man får mer enn bare et dyktig rekrutteringsbyrå, sier Kjeøy avslutningsvis.

ANNONSØRINNHOLD: BJØRG FJELL REKRUTTERING

TID FOR ENDRING? Vi opplever et arbeidsmarked i utvikling og det er stort behov for dyktige medarbeidere i mange bransjer og stillingskategorier. Ta kontakt med en av våre konsulenter i Trondheim eller Tromsø på 73 60 60 02 eller ﬁrmapost@fremobemanning.no.

FOLKELIG – FREMOVERLENT – ERFAREN

REKRUTTERING – BEMANNING – RÅDGIVNING

Fredag 12. mars 2021

Næringsminister Iselin Nybø (V). Foto: NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET

46 265 norske foretak har fått koronahjelp - 3800 ligger i Trøndelag Tall fra Næringsdepartementet viser at norske foretak har fått til sammen 65 milliarder kroner i såkalte næringsrettede bidrag for å hjelpe dem etter at pandemien slo til. ATLE BERSVENDSEN MN24

Blant de 46 265 norske foretakene, finner man 3800 foretak i Trøndelag, samt 2185 i Nordland og 2229 foretak i Møre og Romsdal. Regjeringen har under koronakrisen satt i gang en rekke ekstraordinære tiltak for å øke aktiviteten i norsk næringsliv, hindre unødvendige nedleggelser og for å få flest mulig i jobb. Flere aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet har fått tilleggsoppgaver og det er opprettet nye ekstraordinære tiltak, som for eksempel kompensasjonsordningen gjennom Skatteetaten. For å kunne overvåke tiltaksbruken, har Nærings- og fiskeridepartementet gitt Innovasjon Norge i oppdrag å utvide sin rapportering til å omfatte jevnlig oppdaterte data om hvordan tiltakene treffer næringslivet. Pengene er kommet i form av 34,6 milliarder kroner i lån og garantier. mens 29,6 milliarder kroner er kommet som tilskudd. 460 millioner kroner er kommet som egenkapitalinvesteringer. ca 3,3 milliarder kroner har havnet i Trøndelag. Støtten til foretakene har kommet via en lang rekke kanaler. Følgende virkemiddelaktører er inkludert i statistikkbanken i Næringsdepartementet, opplyser Næringsdepartementet:

G Eksportkreditt GENOVA GGIEK GFylkeskommunene GHorisont 2020 GInnovasjon Norge GInvestinor GNAV (permitterings- og refusjonsordningen) GNorges forskningsråd (tildelinger der næringslivet er kontrakts- eller sam-

Illustrasjon: NÆRINGSDEPARTEMENTET

arbeidspartner) GNysnø GSiva GSkatteetaten (kompensasjonsordningen) GSkatteFUNN Av statistikken ser man altså at Viken, Oslo, Vestland og Rogaland er fylkene foran Trøndelag på penger til foretakene.

Stor usikkerhet - Pandemien har helt siden tidlig i fjor rammet næringslivet vårt og skapt stor usikkerhet for både verdiskaping og arbeidsplasser. Derfor har regjeringen ført en aktiv politikk for å motvirke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien, sier

næringsminister Iselin Nybø til MN24. - Vi er opptatte av at bedriftene skal komme seg gjennom krisen, og da har det vært nødvendig med ordninger som favner bredt, fortsetter hun.

Fokus på jobbskaperne - Vi har i tillegg hatt et ekstra fokus på de små og store jobbskaperne som ikke nødvendigvis treffes like godt av den generelle kompensasjonsordningen, og har derfor kommet med ekstra tiltak via kommunene og lagt frem ordninger som skal gi bedriftene incentiver til å omstille seg slik at de har et godt tilbud til lokalsamfunnene over hele landet når pandemien er over, sier Nybø. n

Daglig leder i Visit Oppdal, Steinar Furnes, forteller at man startet sommeren med å selge rom billig, men det var det ikke behov for utover sesongen, da alle nordmenn skulle på norgesferie.

Foto: RANDI GRETE KALSETH-IVERSEN

Michael Thomson har drevet Quality Skifer hotell nesten på egen hånd i flere perioder i 2020. Først da alt stengte ned i mars, og så da hotellet stengte ned fra november til januar.

Foto: MORGAN FRELSØY

Restauranten The Hill 1125 holder åpent noen timer midt på dagen hver dag, og solgte en enorm mengde pizza i åpningstiden i sommer. Foto: GINA HINDSETH

Jo-jo-året i skibygda Oppdal gikk fra skyhøy arbeidsledighet og titalls millioner i tap til tidenes turistsommer. Nå fyller hyttefolket opp skiheiser og butikker men Skifer-sjef Michael Thomson og resten av reiselivet er spent på påska. RANDI GRETHE KALSETH-IVERSEN OPP

- Jeg tror uansett det tar seg opp til sommeren, sier Thomson. Oppdal ble hardt rammet da Norge ble nedstengt for ett år siden. I skibygda gikk arbeidsledigheten i taket, skiheisen, hoteller og restauranter måtte stenge, påsken ble avlyst og hytteforbudet førte til en voldsom inntektssvikt i næringslivet. I en normal påske øker innbyggertallet i Oppdal med 15-20 000 mennesker som fordeler seg på 4000 hytter og andre overnattingssteder. Tidligere næringskonsulent Bård Jystad regnet seg fram til at det lokale tapet da hyttegjestene uteble i påska beløp seg på nærmere 90 millioner kroner de 14 dagene påsken varte. For overnattingsstedene var konsekvensene store, hotellsjef ved Oppdal Turisthotell, Erik Sæther, kunne fortelle til OPP ved påsketider at hotellene i Oppdal mistet 3800 gjestedøgn i påska. Det innebar et samlet tap for næringen og varehandelen på rundt 6,5 millioner kroner. I april var Oppdal blant kommunene i landet med høyest arbeidsledighet, med 550 permitterte. Alt så mørkt ut. I juni snudde alt.

Den store norgesferien Daglig leder i Visit Oppdal, Steinar Furnes, skjønte det kunne ta av i Oppdal da sydenturene ble avlyst og alle skulle på Norgesferie eller være på hytta. - Mange skulle til Lofoten på ferie, og overnattingsstedene i Oppdal fikk mye av den trafikken, forteller han. Visit Oppdal satte i gang strakstiltak

med kampanjer på sosiale medier for vel 900 000 kroner. - Vi fikk penger fra Fylkeskommunen, Oppdal kommune, og også Røkke-fondet, forteller han. For da krisen i Oppdal var et faktum, donerte milliardær og hytteoppdaling Kjell Inge Røkke 5 millioner kroner til et fond som skulle hjelpe oppdalinger gjennom krisen. - Fjorårets sommer ble en sommer vi aldri har sett før, sier Furnes som har jobbet i reiselivet i Oppdal i flere ti-år. Han er også med i ledelsen av Oppdal turisthotell, og for hotellet hadde det sett mørkt ut. På grunn av et dårlig driftsår i 2019, var erstatningen de mottok etter nedstengingen knapt nok til å dekke strømregningen. - I stor grad tok vi igjen det tapte i løpet av sommeren, sier han. I juli økte trafikken på E6 gjennom Oppdal med 29 prosent, noe som tilsvarer en økning på 15 500 passeringer i uka. Mange ønsket å feriere i bobil, og der ble kapasiteten på parkeringen Oppdal turisthotell driver, for liten. - Vi måtte avvise 15-20 bobiler om dagen, sier Furnes.

Mindre kaotisk Andre surfet også på trafikkveksten, gondolen i Oppdal hadde 67 prosents økning gjennom sommeren. Mye av årsaken til økningen var nok restauranten på toppen av Hovden, nemlig «The Hill 1125». Gondolen fraktet 300 personer hver dag i juli, og til sammen har gondolselskapet regnet seg fram til at 10 000 mennesker tok gondolen i fjor sommer.

Daglig leder på «The Hill 1125», Rune Nilsen driver The Hill og i løpet av sommersesongen solgte han 7000 pizzaer! - Det ble en eventyrlig sommer og en kjempebra høst. Vinteren har gått litt tråere for Nilsen som driver alle spisestedene i Oppdal skisenter, og her har mye av jobben bestått i å finne nye måter å drive på med strengt smittevernregime. Da snøen endelig kom og anleggene kunne åpne, måtte restaurantene begrense antall sitteplasser, og ta bort gjestenes mulighet til å ta med nistepakker, rett og slett for å holde drifta i gang. - Vi tok bort 100 sitteplasser i Vangslia kro, og begynte å henvise til bord, i tillegg til at vi drev omfattende rengjøring og måtte ha vakthold. Nå er det som regel lang kø utendørs for å komme inn i helgene. Og vi merker på omsetningen at vi betjener færre. Samtidig får driverne tilbakemeldinger om at gjestene synes det er blitt mye triveligere å være inne på serveringsstedene, det er roligere og mindre kaotisk. Nilsen driver spisestedene sammen med kona Eirin Hevle Nilsen, og foreldrene Hilmar og Inger. De har 32 ansatte. - Det er vanskelig å planlegge framover, vi aner ingenting. Det gjelder egentlig både korona og snømangel. «The hill 1125» blør på grunn av snømangelen, for folk kan ikke kjøre mellom anleggene nå. Det er synd, og jeg blir glad hver gang det kommer ett snøkorn. Hvis alt stenger ned på grunn av smitte må de permittere ansatte igjen. Det er ikke morsomt å tenke på. - Nå forsøker vi å ikke fylle opp lagrene, og bestiller varer jevnere enn før. Vi fyller opp og tømmer i løpet av en helg, og det betyr mer jobb.

Fra rekordtrafikk til nedstenging Hotellsjef Michael Thomson ved Quality Skifer hotell i Oppdal sier overgangen ble stor fra en eventyrlig sommer-

trafikk til nedstenging igjen etter regjeringens pressekonferanse 4. november. - Vi hadde hatt bra trykk, og hadde booket både november og desember, men så ble det shutdown igjen. Da stengte storhotellet i Oppdal og holdt stengt fram til 7.januar. Den første helga etter åpningen var det 20 rom som var utleid, helga etter doblet det seg, og helgen deretter tredoblet trafikken seg. Nå har det nylig vært vinterferie med fullt hus. - All trafikk i midtuke og alle kurs og konferanser er borte. Nå er det i helgene det skjer, sier Thomson, som håper han får en gjentakelse på fjorårets påske. - I Oppdal er april-mai ofte en litt kjip tid, men så tror jeg det tar seg opp til sommeren. Jeg tror ikke folk vil begynne å reise til utlandet uansett, sier han.

Buzz Daglig leder i Visit Oppdal, Steinar Furnes, tror mye av årsaken til sommerrekorden var at nordmenn ville til Lofoten i fjor, og stanset på veien. Til sommeren går imidlertid trafikken i retning Hardanger, skal man tro buzzen på sosiale medier. - Da får vi håpe det er mange fra Nordland og nordover som skal reise til Hardanger, sier Furnes med et smil. - For dem blir det naturlig å ta en stopp i Oppdal, sier Furnes som til den tid håper å realisere en sherpatrapp til toppen av landemerke Allmannberget ved Oppdal sentrum.

Den erfarne gondolføreren og heiskaren Lars Vognild forteller om 67 prosent økning i trafikken i gondolen sammenlignet med året før.

er på apotek, arkivarer, alle assistenter, alle dere som jobber i skole, b g SF FO, barnepleiere, b l i j dmødre, dere som jobber i barnevernet, BPA-e jord menn n og -kvinner -kvinner, brannfo brannforebyggere, byggdriftere, gravplassarbeidere e, helsefagarbeidere, helsesekretærer, alle som jobber med IKT og dat obber i kirken, kokker og ernæringsfysiologer, bioingeniører, bussjåfør ndre som jobber i kollektivtransporten, kulturarbeidere, bibliotekarer NAV-ansatte, dere som jobber i omsorgsbolig, renholdere, renovasjons osionomer, sosialarbeidere, sykehjemsansatte, sykehusansatte, tannh ærer, alle som jobber i hjemmetjenesten og med vann og avløp, verne omer, administrasjonssekretærer, skolesekretærer, ambulansearbeid om jobber på apotek, arkivarer, alle assistenter, alle dere som jobber i ehage og SFO, barnepleiere, jordmødre, dere som jobber i barneverne rannmenn og -kvinner, brannforebyggere, byggdriftere, gravplassarbe leiere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, alle som jobber med IKT o om jobber i kirken, kokker og ernæringsfysiologer, bioingeniører, buss lle andre som jobber i kollektivtransporten, kulturarbeidere, bibliotek er, NAV-ansatte, dere som jobber omsorgsbolig, Takk tili dere alle renholdere, renovasj ere, sosionomer, sosialarbeidere, sykehjemsansatte, sykehusansatte, som bidrar til en trygg hverdag! ekretærer, alle som jobber i hjemmetjenesten og med vann og avløp, ernepleiere, økonomer, administrasjonssekretærer, skolesekretærer, rbeidere, dere som jobber på apotek, arkivarer, alle assistenter, alle d er i skole, barnehage og SFO, barnepleiere, jordmødre, dere som jobb ernet, BPA-er, brannmenn og -kvinner, brannforebyggere, byggdrifter ravplassarbeidere, dyrepleiere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, a er med IKT og data, alle som jobber i kirken, kokker og ernæringsfysio eniører, bussjåfører og alle andre som jobber i kollektivtransporten, k ere, bibliotekarer, lærlinger, NAV-ansatte, dere som jobber i omsorgsb enholdere, renovasjonsarbeidere, sosionomer, sosialarbeidere, sykeh e, sykehusansatte, tannhelsesekretærer, alle som jobber i hjemmetjen med vann og avløp, vernepleiere, økonomer, administrasjonssekretære retærer, ambulansearbeidere, dere som jobber på apotek, arkivarer, a er, alle dere som jobber i skole, barnehage og SFO, barnepleiere, jordm om jobber i barnevernet, BPA-er, brannmenn og -kvinner, brannforeby inn på fagforbundet.no og bli medlem! yggdriftere,Gågravplassarbeidere, dyrepleiere, helsefagarbeidere, helse lle som jobber med IKT og data, alle som jobber i kirken, kokker og ern iologer bioingeniører bussjåfører og alle andre som jobber i kollektiv

TAKK FOR INNSATSEN

20 21

Bo: utendørs Bli inspirert av sesongens fineste hagenyheter

Signature Collection by Halvor Bakke Se vårt nye hagemagasin her:

Bohus hagemøbelspesialisten – hos oss gjør du et trygt kjøp

20 21

Skap

stemning på hytta

La deg bli inspirert av hvordan du kan innrede ditt eget fristed

Se vårt hyttemagasin her:

Vi samarbeider med

EVENTYRLIG OPPUSSING, se noen av de flotte hytteprosjektene

Fredag 12. mars 2021

24. februar: Frykt for koronaviruset og fall i oljeprisen bidro til den verste dagen på Oslo Børs i 2020.

Foto: STIAN LYSBERG SOLUM

Markedskommentar:

To av tre koronakroner står ubrukt Sparebank 1 SMN fikk 1,8 milliarder kroner å bevilge som koronalån. Siden det smalt for ett år siden står fortsatt to tredeler av lånerammen ubrukt. VEGARD HELLAND

Konserndirektør næringsliv, Sparebank 1 SMN

27. mars i fjor pakket regjeringen opp den første større av etter hvert mange tiltakspakker til et norsk næringsliv mer eller mindre i sjokk. Koronalånet, som raskt ble dets kallenavn, var myntet på små og mellomstore bedrifter rammet av det den gang gryende og litt ukjente virusutbruddet. Staten

stilte med en lånegaranti på 90 prosent. Bankene fikk tildelt hver sine lånerammer ut fra antatte behov lokalt. Det aller første koronalånet gikk til Ritek, som holder til i den tidligere militærleiren langs E6 på Rinnleiret. Ritek produserer blant annet traktorhengere, men delene de ventet på fra Nord-Italia kom aldri. Vi husker de dramatiske nyhetsbildene derfra for et år siden, og forstår hvorfor. Som bankforbindelse hadde vi is i magen, tok vår del av risikoen og bevilget lånet. Slik kom Ritek seg over kneika, og fikk etter hvert tid til å se framover. Den tiden har levangerbedriften benyttet godt. Nylig kunne

vi lese om trønderbedriften som hadde sikret seg militær gigantkontrakt. Nå ansetter Ritek folk igjen.

Pekepinn En solskinnshistorie fra et ellers traurig år som er gått siden koronaen nådde Norge. Det betyr ikke at himmelen er fri for skyer. Slett ikke. For mange bedrifter, særlig de med en forretningsidé basert på fysisk oppmøte, rammer koronarestriksjonene fortsatt like ubarmhjertig. Konjunkturbarometeret for MidtNorge, som Sparebank 1 SMN la fram i november i fjor, viste at pandemien rammer veldig ulikt. I fjorårets utgave utviklet vi en såkalt koronaindeks for

å gi en pekepinn på hvordan pandemien slår ut for ulike bransjer og regioner. Høyest indeks, det vil si bransjen som var mest rammet av viruset, var hotell og restaurant. Helhetsbildet var derimot ikke utelukkende svart. Ifølge analysen var ti prosent av bedriftene sterkt negativt rammet, mens tre prosent hadde faktisk opplevd positiv effekt siden utbruddet i fjor. Bransjer som blomster og planter, leker og spill samt byggevarer nøt alle godt av at vi av naturlige årsaker var blitt mer hjemmekjær. Vi ser det også i Sparebank 1 SMNs egne tall. Nylig la vi fram et foreløpig årsregnskap for 2020 med høyere tap enn årene før, men det handler fortsatt om utfordringer innen olje og offshore hovedsakelig knyttet til bedrifter på Sunnmøre. Tapsnivået for næringslivet ellers i Midt-Norge er stadig på et lavt nivå. Samme utvikling gjelder når vi måler på mislighold av lån. I samme regnskap gleder vi oss over ti prosent vekst på utlån, som vitner om høy aktivitet og god framtidstro blant våre bedrifter. Veksten forteller også at vi har stilt opp i et spesielt år for våre kunder – med løsninger og vilkår hvor vi har sett gjennom krisen og sammen med kunden forsøkt å se hva som venter når hverdagen etter hvert blir mer normal. Andre kilder sier omtrent det samme. Konkursstatistikken kan umiddelbart virke noe spesiell. Ifølge

Fredag 12. mars 2021

Polaris Media kjøper seg inn i Folkeinvest Mediekonsernet Polaris Media kjøper 20 prosent av aksjene i Folkeinvest, som skaffer eiere og kapital til nyskapingsbedrifter. GUNNAR OKSTAD Adresseavisen

Polaris, som blant annet eier Adresseavisen og MN24, kjøper seg inn i Folkeinvest via en rettet emisjon, det vil si en kapitalutvidelse uten andre deltagere. Polaris blir med det eier av 20 prosent av Folkeinvest AS.

Humpete ferd Folkeinvest har hatt en humpete ferd siden oppstarten i 2017. Næringslivsmannen Erik Haugane har vært energisk idémaker og gründer. Det var etter idédugnad på hytta hans at Folkeinvest ble født, men det har ikke bare vært et liv i fryd og gammen med å hjelpe nyskapingsbedrifter med å skaffe aksjekapital.

Ble stanset av Finanstilsynet Finanstilsynet stanset virksomheten i 2018 og krevde at Folkeinvest lastet inn formell ballast som ikke var med fra starten. Folkeinvest protesterte, men valgte å godta kravet. Folkeinvest fikk konsesjon og kunne da gjenoppta virksomheten. Folkeinvest har satset på små bedrifter, inkludert nyskapingsvirksomheter, som sin målgruppe for egenkapitalinnhenting.

SSB har langt færre bedrifter gått konkurs hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor – med en nedgang på hele 28 prosent i Trøndelag). Statistikken bør likevel ikke slukes rått. Amnestiet med utsatt innbetaling av skatt og merverdiavgift gjelder fremdeles, men det kan jo ikke vare evig. Derfor vil konkurskurven snu, uten at vi tør å spå særlig bastant hvor bratt økningen kan bli. Vi tror den blir fullt håndterbar.

Rask rekyl Brutto nasjonalprodukt (BNP) i Norge har hentet seg inn etter pandemisjok-

ket i fjor og er snart på nivå med februar i fjor, en måned før myndighetene stengte ned samfunnet. På Oslo Børs passerte hovedindeksen ett tusen for noen uker siden, og er opp over 50 prosent siden minikrakket i mars 2020, og ligger nå høyere enn før virusutbruddet. Det finnes nyanser. Ifølge regionalt nettverk i Norges Bank flater veksten ut og bedriftene melder om økende usikkerhet om framtida. Usikkerheten er til å forstå med tanke på det vi fortsatt står i av smittevernrestriksjoner. Helt sikkert er det at framtida vil by

på endringer. Etter koronaen vil det meste gå tilbake til normalen, men noe kommer til å bli annerledes. Digitaliseringen har skutt fart det siste året, og den utviklingen vil bare eskalere. Netthandel er kommet for å bli, for å si det slik. Datadrevne forretningsideer vil blomstre videre. Og: Vi kommer til å reise mindre. Neppe privat, men derimot på jobb. Det framstår ikke lenger like naturlig å sette seg på et fly for et par timers møte i en by langt unna, når det like godt kan gjennomføres via Teams. Det kommer helt sikkert til å skje mye mer. I det store og hele er likevel koronautfordringene mer av forbigående karakter. Like midlertidig er ikke utfordringene som årtier med for høye klimautslipp har gitt. Hvorvidt bedrifter kommer til å lykkes i framtida, handler om evnen og viljen til grønn omstilling. Sparebank 1 SMN akter å gå foran og vise vei til en mer klimavennlig framtid. For våre kunder – og for Midt-Norge. Både som kreditor og rådgiver og via vårt samfunnsutbytte. Utfordringen er ikke så rent liten, men her er det trøst å få i Perspektivmeldingen 2021 som regjeringen la fram nylig. Meldingen handler om hvilke utfordringer Norge har frem mot 2060, og konkluderer slik: Norge har et av verdens beste utgangspunkt for å lykkes. Tenk hvilke muligheter vi da har i Midt-Norge! n

- For de kapitalsterke – Det er et velkjent problem at virksomheter som søker beløp under 20 millioner kroner ikke får bistand fra det tradisjonelle kapitalmarkedet. Tradisjonelt har investering i bedrifter vært forbeholdt de kapitalsterke. På samme tid har tilgang på kapital tradisjonelt vært forbeholdt selskap med det riktige nettverket. Gjennom bruk av teknologi har vi forenklet prosessen med å hente kapital, og muliggjort lave investeringsbeløp. Folkeinvest demokratiserer verdiskaping, sier Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest.

- Imponert av Folkeinvest – Selskapet har hatt en formidabel vekst, spesielt i andre halvdel av 2020, og vi ser at denne veksten fortsetter inn i 2021. Samtidig ser vi at aktiviteten i all hovedsak har vært i områdene i og rundt Trondheim og Oslo. Vi mener at vår lokalkunnskap og tilstedeværelse i store deler av landet vil bidra til at Folkeinvest kan skape vekst for lokale selskap og gründere også utenfor de områdene Folkeinvest er sterke i dag, sier Håvard Kvalheim, konserndirektør for prosjekt og forretningsutvikling i Polaris Media. Polaris og Folkeinvest har ikke ønsket å opplyse hvor mye Polaris betaler for å kjøpe seg innt. Polaris eier etter dette 20,3 prosent av aksjene i Folkeinvest, mens Erik Hauganes selskap Kørven eier 19,7 prosent. n

Fredag 12. mars 2021

MN24-appen:

Siste nytt om midt-norsk næringsliv på ett sted!

Vår nye app er tilgjengelig for både Apple- og Android-brukere.

ATLE BERSVENDSEN MN24

Hvorfor skal du laste ned enda en app, spør du kanskje? Vel, det gir deg noen muligheter som du ellers ikke har. Og noen av de mulighetene er: ● Alle artiklene og bildene som lages i MN24 samles her. ● Det er lett å lage en enkel og lett gjenkjennelig snarvei til MN24 på mobilen din. ● Du kan bokmerke saker som du vil lese senere – eller kanskje lese flere ganger! ● Du vil få nyhetsvarsel om breaking news og andre viktige saker på MN24. Appen er tilgjengelig både for Iphone/Ipad-brukere i App Store, og

for de som har smarttelefoner med Android, og da via Google Play. Ingen andre nettsteder har et så bredt utvalg av journalistikk om økonomi, næringsliv og nyskaping i MidtNorge, som MN24. Som abonnent av Adresseavisen, Avisa Sør-Trøndelag, Brønnøysunds Avis, Bladet, Fosna-Folket, HitraFrøya, Innherred, Opp, Trønderbladet og Steinkjer24 har du full tilgang til alle Pluss-saker på MN24 – også via appen. Om du opplever påloggingsproblemer, vennligst prøv å logge inn igjen med din bruker, eller ta kontakt med kundesenteret i Adresseavisen/ Polaris Media for spørsmål.

Last ned MN24-appen n Slå på nyhetsvarslinger.

Les mer og last ned appen. Scan QR koden med mobilen.

M24-appen gir deg er bredt utvalg av hva som skjer i midt-norsk næringsliv.

Akkurat nå

Hold deg oppdatert på de viktigste økonominyhetene!

Meld deg på

hem.no/VinnEtBoligsalg

VINN et boligsalg! Selge bolig i 2021? Vinn et gratis boligsalg! 1. mai trekker vi en heldig vinner som får et gratis* boligsalg. Det er helt uforpliktende å melde seg på konkurransen. Registrer deg nå, og vær med i trekningen! *Alle myndige boligeiere kan delta i konkurransen. Premien kan kun benyttes av privatpersoner til salg av bruktbolig eller fritidsbolig i Trøndelag. Alle som har signert salgsoppdrag med oss i perioden 12.03.21 til 30.04.21 er med i trekningen av et gratis boligsalg. Premien dekker meglers provisjon, tilrettelegging, oppgjørsgebyr, grunnpakke markedsføring, visninger, utleggsgebyr og direkte utlegg. Konkurransen gjelder salg av bruktbolig, og gjelder for de som signerer oppdrag med oss innen 30.04.21. Heimdal Eiendomsmegling dekker markedsføringspakke med ordinær pris kr 14.950, salgsomkostninger for eiendomsmeglere: provisjon til megler (fra 1,5% til 4 % avhengig av boligtype og beliggenhet), tilrettelegging kr 15.000, oppgjørsgebyr kr 3.750, visningsgebyr kr 1.990 (vil variere avhengig av beliggenhet), utleggsgebyr kr 290 pr. stk., sikringsobligasjon kr 585/kr 480, opplysningspakke fra kommunen ca. BRL: kr 2.219/Seksjon: kr 2.515/Fast eiendom: kr 3.404 (vil variere fra kommune til kommune), nabolagsproﬁl kr 383, grunnpakke visuell kommunikasjon kr 2.700, grunnboksutskrift kr 172, kopi pantebok kr 172 pr. stk. og evt. gebyr fra forr.fører, fotograf, takstmann og boligselgerforsikring. Lokale tilpasninger for avd. Stjørdal, Melhus og Orkanger. Vilkår salgsgaranti: Oppdragsgiver og oppdragstaker avtaler salgssum gjeldende for salgsgaranti i oppdragsavtalen. Dersom man ikke oppnår avtalte salgssum i løpet av oppdragets varighet, betaler ikke oppdragsgiver for kostnader som omfattes av oppdragsavtalen. Tilleggsbestillinger som går utover det som er avtalt omfattes ikke av salgsgarantien. Skulle oppdragsgiver velge å akseptere et lavere bud, må han svare for alle vederlag og utlegg iht. oppdragsavtalen. Dersom avtalt prisantydning er et lavere beløp enn ovennevnte salgssum, vil vilkårene for salgsgaranti følge den til enhver tid gjeldende prisantydning. Det forutsettes at boligen er forsøkt solgt i det åpne marked i minimum 4 måneder.

T E R O F T V I S U EKSKL T A T L U S E R

BECKERS MOOD PERFECT CEILING TAKMALING

BECKERS MOOD LASTING FINISH VEGGMALING

BECKERS MOOD VELVET COLOR VEGGMALING

• En helmatt takmaling med svært høy kvalitet. • Meget gode dekkegenskaper. • Gir et tett, jevnt og vakkert resultat.

• En veggmaling med godedekkegenskaper. • God slitestyrke. • Kombinert grunn- og dekkmaling.

• En ultramatt veggmaling som passer i rom der man ønsker et eksklusivt sluttresultat. • Gjengir farge svært godt og gir en vakker dybde til mørke eller mettede farger.

219,TAKMALING

Beckers. Mood Perfect Ceiling. 2,7 ltr. spann.

299,-

279,-

VEGGMALING

Beckers Mood Velvet Color. 2,7 ltr. spann.

Beckers Mood Lasting Finish. 2,7 ltr. spann.

JOTUN LADY PERFECTION TAKMALING

JOTUN LADY PURE COLOR VEGGMALING

SCANOX TRESTJERNER GULVMALING

• Enkel å påføre, uten drypp og søl. • Vakkert og skjoldfritt resultat. • Stort fargeutvalg.

• Jotuns vakreste maling. • Supermatt, eksklusivt utseende. • Malingen er slitesterk og har dekkgaranti. • Unik fargeopplevelse.

• Innendørs til tre-, betong- og laminatgulv i ulike glansgrader. • Kan blandes i mange farger. • Luktsvak og slitesterk.

399,-

499,-

239,TAKMALING

Jotun LADY Perfection. 2,7 ltr. spann.

VEGGMALING

Jotun. LADY Pure Color. 2,7 ltr. spann.

GULVMALING

Scanox Trestjerner. 2,7 ltr. spann.

TILBUDENE GJELDER 10. TIL 21. MARS ELLER SÅ LANGT LAGRENE

BERRYALLOC GRAND AVENUE CHAMPS ELYSEES

Særdeles sterk høytrykkslaminat (klasse 34), med livstidsgaranti i private hjem. 241 cm lange bord med oljet look i trestruktur med fas på alle kanter.

! T E H Y N

349,-

549,-

LAMINATGULV

BerryAlloc. Grand Avenue Champs Elysees. Pris pr. m2.

VEGGPLATE

LAMINATGULV

BerryAlloc. Grand Majestic Katla Natural. Eksklusivt utseende med lange og brede bord. Impregnert vannresistent HDF-kjerne. Slitasjeklasse 34. Mål: 2400 x 300 x 10,3 mm + 2 mm SilentSystem. Pris pr. m2.

BADEROMSPANEL

Forestia. Walls2paint. Ferdig grunnede veggplater klare for maling eller tapetsering. Tilnærmet usynlige skjøter. Ferdigmalt vegg etter 2-3 strøk. Mål: 12 x 620 x 2390 mm. Pris pr. plate.

Fibo. Soft Cement. Godkjent i.h.t. våtromsnormen og monteres raskt og enkelt uten bruk av membran. Mål: 240 x 62 cm. Selges i pakke à 2 plater. Pris pr. m2.

159,-

309,-

NETTBUTIKKEN ER ALLTID ÅPEN!

E REKKER. VI TAR FORBEHOLD OM EVT. TRYKKFEIL I ANNONSEN.

Se alle våre kampanjetilbud på byggmakker.no

PÅ NETT: Koronasjokket – som har sendt de andre oppdretterne på Oslo Børs' resultat ned mot null – har ikke hatt samme effekt på frøyværingene. De leverte et resultat for 2020 på bølgelengde med 2019 – til tross for gjennomsnittlig lavere laksepriser. Her (f.v.) ved administrerende direktør i Salmar Ocean, Olav-Andreas Ervik, direktør for strategiske prosjekter i Salmar, Runar Sivertsen, konsernsjef i Salmar, Gustav Witzøe og finansdirektør i Salmar, Trine Romuld Sæther.

2020 ble året da klima for alvor møtte hard finans. Det stemmer ikke for Salmar

BLE IKKE BONDE: – Kyr kan du ikke stable oppå hverandre for å spare areal. I en laksemerd kan fisken svømme både opp og ned. Det sparer areal, det er mer lønnsomt og det er bedre for miljøet, sier konsernsjef i Salmar, Gustav Witzøe. Foto: MORTEN ANTONSEN

For toppledelsen i et av verdens største sjømatselskaper er bærekraft gammelt nytt. MARI NØVIK MN24

Det er torsdag, det er sent i februar og det er 2021. Om vi hadde skrudd tiden presis ett år tilbake hadde det vært stivpressede dresser, håndhilsing, gratulasjoner, en sjelden klem, frokost på Hotel Continental i Oslo. I dag holdes gamle gester ubønnhørlig på avstand. Toppledelsen i oppdrettsselskapet Salmar har nettopp rapportert tallene for fjorårets siste kvartal. X antall aksjeanalytikere, storbanken JP Morgan i London, mang en spent småinvestor, Nicolai Tangens oljefond, frøyværinger, finansinstitusjoner i New York har den seneste timen spisset ørene – på webcast. Det er imidlertid fra ei lita bygd ytterst i havgapet på øya Frøya i Trøndelag, det skapes verdi. Salmars markedsverdi har nylig oversteget 66,5 milliarder. Det er 28 milliarder mer enn midt i mars i fjor.

I 2019 sto Frøya kommune alene for mer enn en tredjedel av Trøndelags totale verdiskaping. Aldri i historien har verdens interessenter verdsatt havbruket på Frøya høyere. Nå setter toppledelsen i et av verdens største oppdrettsselskaper seg ned for et sjeldent intervju. Temaet er tross alt det presidenten for den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, kaller vår tids månelanding. Men astronomisk navigasjon er ikke ukjent for en fisker fra Frøya.

Brytningstid

NATURGITT: Runar Sivertsen, direktør for strategiske prosjekter i Salmar, er klar på at bærekraft aldri har vært en trend. Det er en kjerneverdi.

Ute i alle verdens markeder vris kapital i retning av det som skal sørge for at det er jordklode igjen også om noen år. Store aktører har lagt om strategier fullstendig. Norges kanskje største industrieventyr – Aker – satser ikke lenger på olje. Omstillingen er total. De endrer lederskap, de endrer adferd, de endrer

drift. Tre fornybarselskaper er allerede børsnotert. Forrige måned kom nyheten om at enda en fornybarsatsing, hydrogen, skal noteres. Også kryptovalutaen bitcoin har det tidligere oljeselskapet nylig investert i. Oljen – vår viktigste næring siden 1969 brytes ned. Innen få år skal to

tredjedeler av verdiene til Norges eldste oljeselskap være å finne utenfor olje- og gassektoren. I Oslo sitter Kjell Inge Røkke med vrengt hode. Inntjeningen til de nye selskapene er å finne langt inne i fremtiden et sted. Hos SalMar tar direktør for strategiske prosjekter, Runar Sivertsen, en

klunk kaffe. – Vi trenger ikke omstille oss totalt, vi skal jo fortsette å produsere mat til verdens befolkning – som vi alltid har gjort. Vår råvare er et husdyr i havet, og vi må ta vare på biologien for at den skal generere inntekt, sier han og fortsetter: – Det er ikke eksterne krefter som gjør at vi søker å gå i en stadig mer bærekraftig retning. Vi har alltid gjort det, det er heller en intern drivkraft for at vi hele tiden skal optimalisere driften, sier han. Gustav Witzøe putter på en pastill av typen Läckerol. Det er nøyaktig 20 år siden han la frem sitt bærekraftspostulat for de ansatte. For ham er ikke startnålen til bærekraftig business i koronakrisen å finne. Vi skal til jappetiden.

En pubhistorie – Som ung frøyværing satt jeg en dag på gamle Frøya hotell, sier Gustav. Det er sent 80-tall. Rundt ham satt oppdrettere fra hele Trøndelag. Det var fjær i hatten, det var tobakk i pipa, det var allmøte på den lokale puben. Agendaen? «Kor my fisk har egent-

lig dødd sia sist?» – Jeg merket meg at det de snakket mest om var hva de skulle gjøre med all dødfisken, forteller Gustav i dag. Han begynte å skubbe borti pionervirksomheten de eldre hadde bygd opp: – Som unge – og fra utsiden, kunne vi enklere se feilene som ble gjort. Vi så at hvis vi skulle finne på å begynne med dette, måtte vi gjøre det på laksens betingelser, ikke rett utenfor stuedøren, fortsetter han. Kort pause og en ny pastill. Det var respekt – og det var takknemlighet – for det gråskjeggene hadde skjønt: Også havet er en åker. – Men det måtte gjøres ordentlig, sier Gustav. Noen grunnsetninger fikk rotfeste bak øret til frøyværingen. Der har de grodd siden: Laks på laksens betingelser. Ta vare på allmenningen. Og et måleinstrument for bærekraftig drift: Mengden død fisk.

Opphavet Da Gustav Witzøe etter en tenkepause kjøpte sin første oppdrettskonsesjon og tok med seg noen lokale helter til

– Da jeg var virkelig ung, så heiv vi jo fiskebeina til katten. Det er den gode, gamle sirkulærøkonomien, det. Gustav Witzøe (67)

sjøs gjorde han det vanskelig for seg selv. Han kunne valgt bondelivet. Landbruk var vanligere, mindre kostbart, kom med lavere risiko. Det faktum at jordkloden består av kun 30 prosent land, men 70 prosent hav – og at sistnevnte fantes upløyd i egen bakgård – gjorde imidlertid regnestykket enklere. Dermed bar det ut på havet. Mot nye territorier – med uprøvd teknologi i kofferten. Mot tidvis sviktende laksepriser, og med økonomiske sjokk en kan bli mer enn sjøsyk av, lurende rundt hvert et tiår. Han var ikke klar over det den gang da, men valget han gjorde skulle ikke bare gjøre ham til en av Norges rikeste

havbrukere – det var også bærekraftig i begrepets vide forstand.

Å leve Hans Bjelland er forskningssjef ved Sintefs havinstitutt og er på generelt grunnlag optimistisk når det gjelder å velge havet som ressurs: – I Norge har vi Golfstrømmen, vi har fjorder som gir skjerming og vi har god vannutskifting. Det gir et enormt potensial for dyrking i havet, og verdens befolkning trenger mat. Ser en det fra dette bildet, er det å dyrke i havet fantastisk– gitt at en drifter godt, bærekraftig, forklarer han. Men med forvaltning av naturressurser følger utfordringer. Det er lus, det er sykdommer. Det er rømming, antibiotika, utarming av fjorder, lakseavføring, sløsing med slam, begroing. Verktøykassen til havbrukerne på Frøya blir imidlertid stadig tyngre: Alt fra de minste detaljer – som for eksempel nøyaktig hvor raskt en tvinger fisken til å samles når den skal slaktes – og med hvilken teknologi, til

Fortsettes neste side >>>

KJENT FARVANN: Salmars havmerd «Ocean Farm 1» ligger på Frohavet utenfor Trøndelagskysten. Merden kan romme opptil 1,6 millioner fisk. Foto: TERJE SVAAN

store nyinvesteringer som for eksempel verdens første oppdrettsanlegg på åpent hav – gir utslag på både EBITDAmargin, CO2-utslipp, arbeidsplasser – og antall overlevende fisk. Langs hele verdikjeden finnes innslag av det noe pretensiøse ordet bærekraftig business. Eller som Gustav alltid har sagt det: «Vi ska itj skit i eget, eller andres reir.» Det er ikke sikkert vi er de beste, men vi må spille på lag med naturen, ellers går det utover pengeboken vår. En rapport utledet av The Governance Group viser imidlertid at Salmar er av de beste selskapene på Oslo Børs når det gjelder å rapportere nettopp – bærekraft. Men for toppledelsen i Salmar handler bærekraft om mye mer enn hva en kan lese på et papir. Og ordet som for tiden er på alles lepper – det har uendelig mange fasetter, mener Bjelland. – Hvis du har en fisk på fire kilo som dør eller rømmer før du får slaktet den, er alt utslipp som har gått med gjennom produksjonssyklusen til fisken til ingen nytte. Det handler om å utnytte potensialet i hvert eneste ledd i verdikjeden for å redusere

denne risikoen, eksemplifiserer han. Å utnytte potensial er ikke ukjent farvann for Salmars 3600 ansatte. I 2020 hadde selskapet en omsetning på 13 milliarder, og et operasjonelt driftsresultat på over tre milliarder. Det er et år hvor en global pandemi har skapt store utfordringer, og skrellet bunnlinjene til oppdrettskonkurrentene på Oslo Børs helt ned mot null. For oppdretterne på Frøya er det fortsatt kun en måleenhet som skal vake rundt null: Antall død fisk. – God biologi gir god økonomi, skyter strateg Runar Sivertsen inn. Samtidig blir EUs nye taksonomi for rapportering av bærekraft trødd nedover hodet på samtlige selskaper notert på Oslo Børs. Bærekraft har i løpet av 2020 tydeliggjort seg som makrotrend: Etterspørselen etter grønne obligasjoner har aldri vært høyere. Utstedelsen av slik finansiering er mer enn tredoblet sammenlignet med 2019, viser en ny rapport utarbeidet av Nordic Trustee. Også den grønne delen av aksjemarkedet var feberhett i året verden ble rammet av en global pandemi. – Det er vel også et visst trykk utenfra?

– Det faktum at alle må forholde seg til dette nå, kapitalmarkedene og nye krav gjennom taksonomien, det er med på å underbygge vår tankegang rundt det, så klart, sier Sivertsen.

Laksegrendt strøk Ytterst i havgapet er Salmar-gjengen i flere år vært i bresjen for å forene klima og finans ytterligere: De satser på havbasert lakseoppdrett. I 2017 ble Ocean Farm 1 bygget noen nautiske mil utenfor Frøya-kontoret – en pilot for å teste ut både biologiske og teknologiske sider ved å drive fiskeoppdrett langt til havs. For det nye prosjektet må det imidlertid navigeres enda lenger til sjøs. Vi skal 50 nautiske mil utenfor Trøndelags kyst. Ut på havet – til 15 meter høye bølger, uvær og blæst – kaster de et knippe frøyværinger, 19 000 tonn laks, en haug ingeniør og 2,3 milliarder kroner. På halvt nedsettbare påler, på et anlegg som skal tåle 100-årsstormer, skal det produseres laks for en hel verden. En løsning på et problem som – hvis det lykkes – vil revolusjonere global akvakultur.

ET MØTE: Finansdirektør Trine Romuld Sæther i Salmar. Koronaåret skulle for alvor bli året klima møtte finans. Hos Salmar har de drevet tatt vare på allmenningen lenger enn som så.

Problemet er konkret: Den norske kysten er en begrenset ressurs. Ødeleggelser av maritime områder, lakselus – og et og annet departement, gjør at oppdrettsnæringen ikke kan vokse langs kysten i fremtiden. Både natur og myndigheter har talt, fremtidig verdi må erverves et annet sted.

Fredag 12. mars 2021

Løsningsforslagene er imidlertid av noe ulik karakter. Store oppdrettsselskaper som Grieg Seafood og Atlantic Sapphire er i bresjen for landbasert oppdrett. Også rundt tjue mindre selskaper har den seneste tiden fått konsesjon til å dyrke laks på land. Gustav levner imidlertid fortsatt ingen tvil; han skal ikke gjøre landbruker av seg. For ham har regnestykket fortsatt samme form: Det er det med at 98 prosent av all mat produseres på land, det er det med at vi har mer hav enn land på denne kloden. Ikke minst: – Det er havet som er laksens naturlige habitat, det er der den hører hjemme, sier Gustav og fortsetter: – Salmar har tatt et enormt standpunkt med tanke på at vi heller må utnytte de arealene som finnes ute i åpent hav, sier han. Smart Fish Farm skal plasseres utenfor kyststrømmene til lakselus, utenfor områdene til villaksen. Teknologien er imidlertid ny, avansert, uprøvd. Og en tredjedel av all laks som rømmer, rømmer under uvær, opplyser Bjelland i Sintef Ocean. – Vi må snakke om risiko.

Olav-Andreas Ervik tar ordet. Han er administrerende direktør i Salmar Ocean, et datterselskap skilt ut nettopp for å lande prosjekt havbasert oppdrett. – Vi har ingen valg, sier Ervik og fortsetter: – Arealene rundt kysten er begrenset og sårbare, og vi må finne nye metoder og utvikle teknologi slik at vi kan utnytte de enorme arealene som finnes langt ute til havs. Det ligger mye risiko i å teste ut ny og avansert teknologi, men vi har brukt lang tid – og kommer til å bruke enda lengre tid før vi setter ut den første fisken, utdyper han. I dag har han rapportert for verdens mange interessenter at prosjektet går som planlagt. Innen 2024 satser de på å være i gang. – Vi har verdifull erfaring gjennom to produksjonssykluser og de 10 000 tonn vi har produsert i Ocean Farm 1, utdyper Ervik. Samtidig har OECD gjennom prosjektet «The Future of the Ocean Economy» anslått at den globale verdiskapingen basert på havets ressurser vil kunne dobles fra 2010 til 2030.

Og Smart Fish Farm – den skal bygges slik at den enkelt kan skaleres opp. I horisonten øynes et potensial som strekker seg langt over dagens norske slaktevolum på 160 000 tonn.

En fisker Dykker en videre ned i verdikjeden til et av verdens største sjømatselskapet vil en oppdage at det er mer enn fremtidige CAPEX-investeringer som sørger for både å kutte kostnader – og fler overlevende fisk. Runar Sivertsen ramser opp eksempler på løpende bånd: I det materialistiske kretsløpet er det lokale prosesseringsanlegg som kutter utslipp ved transport og det er hybride brønnbåter. Det er investeringer i smoltsegmentet for å sørge for mindre vann- og strømbruk og det er helelektriske båter. Og er du Salmars underleverandør – ja, da må du passe på å være i nettopp – samme båt. I det biologiske kretsløpet er det alt fra laksens genetikk – til restavfallet fra produksjonen som ender opp hos søsterselskapet Nutrimar; samtlige ledd har elementer som genererer både bærekraft – og avkastning. Sistnevnte ledd er imidlertid det

som lukker sirkelen Salmars fokus på sirkulær økonomi. Skinn, hode og ryggbein fra de røflig 160 000 tonn med laks som tas opp på land blir til fôr, oljer og mel. – Da jeg var virkelig ung, så heiv vi jo fiskebeina til katten. Det er den gode, gamle sirkulærøkonomien, det, sier Gustav. Nå er det imidlertid heller kylling som skal fôres: En ny allianse, trøndersk allianse lukker sirkelen på finurlig vis: Rema 1000s kyllingselskap, Norsk Kylling. Den nyutklekkede løsningen er enkel: Kyllingrester fra Norsk Kylling blir til laksefôr for Salmar, lakserester fra Salmar blir til kyllingfôr for Norsk Kylling. Nutrimar er mellomstasjon. Det er en løsning mer enn klima får betalt for – også for aktørene involvert lønner samarbeidet seg. For en oppdretter ligger rundt 50 prosent av produksjonskostnadene i pellets, opplyser Bjelland. Dermed bidrar Nutrimar med mer enn å lukke den biologiske sirkelen for

Fortsettes neste side >>>

HAVBRUKER: – Det er havet som er laksens naturlige habitat, det er der den hører hjemme, sier Gustav Witzøe. FOTO: MORTEN ANTONSEN

FINURLIG: Gamle lakserester får nytt liv hos Nutrimar.

Salmar – de bidrar også med kostnadsreduksjon. Nutrimar jobber med en rekke ulike rester – som tang, tare og blåskjell – og vil sørge for at fremtidens fôr inneholder mer norskproduserte ingredienser – og dermed mindre importert soya, forklarer administrerende direktør i selskapet, Frode Sandmark. – Hvorfor kan en ikke fore laks med fôr basert på lakserester? Fiskeren – eller forretningsmannen – i Gustav våkner: – Det er et steike godt poeng! I havet er spiser laks andre laks, så biologien tillater det. – Det å drive bærekraftig handler

like mye om å hele tiden ha et ønske om å bli bedre, hele tiden tørre å utfordre status quo. Vi må tørre å prøve og feile. Det er sånn vi utvikler oss, sier strateg Runar Sivertsen.

Natur – Disse elementene av bærekraftig business langs hele verdikjeden, synes det på marginene? Finansdirektør Trine Sæther Romuld tar ordet: – Vi ser at når vi lykkes, så er det positivt økonomisk, det er det ingen tvil om. Vi tar oss for eksempel betalt for restene, som vi kaller restråstoff, og det genererer inntekter, sier Romuld.

MELLOMLEDD: Nutrimar shipper kyllingfôr basert på laks til Orkanger – og laksefôr basert på kylling til Frøya.

Gustav drar imidlertid tiden litt tilbake: – Da vi startet opp med en konsesjon på Frøya, og deretter ervervet noen fler, var det ikke mulig å optimalisere driften i alle ledd, det var ikke mulig å sette opp et eget selskap som håndterer avfall eller lignende, vi var for små til det. – Det ville ikke lønt seg. Med tiden har imidlertid Salmar blitt av verdens største sjømatselskaper. Dermed også ressursforvaltere av tiden – og størrelsen de representerer: – Men å investere i detaljer som for eksempel biproduktsentralen ble

definitivt lønnsomt når selskapet oppnådde en viss størrelse, sier Gustav i dag.

Av jord Ute i verden er bærekraftig business i ferd med å bli noe glamorøst forehavende. – Vi har dessverre ingen fancy PowerPoint du kan få, sier Trine Sæther Romuld. For havbrukerne ytterst på Frøya har å spille på lag med naturen alltid vært det viktigste måleinstrumentet for selskapets lønnsomhet. For dem faller upløyd hav i god jord. n

I SIKTE: For Salmar er ikke bærekraftig havbruk og avkastning motsetninger – det er, og har alltid vært, to sider av samme sak. FOTO: GORM KALLESTAD

JUVELÈR

en del av mestergull

MERCY RING P R I S 2 .75 0

MERCY RING P R I S 1 .9 5 0

MERCY RING P R I S 11 .975

O L A V T R Y G G V A S O N S G T 24

TRONDHEIM

W W W.G U L L S M E D D A H L S V E E N . N O T L F. 73 52 5 8 0 6

AUTOPILOT: Fra et manøvreringsrom styres robotene som skal effektivisere driften hos Norsk Kylling. Foto: MORTEN ANTONSEN

- Det tok tid før jeg skjønte hvor ille ståa faktisk var – På den tiden produserte vi en tredjedel av kyllingen i Norge i et hus som holdt på å ramle ned. Det tok ganske lang tid før jeg forsto hvor ille ståa egentlig var. Jeg så at vi var nødt til å gjøre noe. Vi måtte ta ansvar, sier Ole Robert Reitan. Foto: MORTEN ANTONSEN

Fra kaos og lovbrudd – gjennom bærekraft – mot børs. Nå går Ole Robert Reitan og familiens dagligvareimperium i bresjen for å redesigne en hel bransje.

1996

Foto: LENA KNUTLI

MARI NØVIK Adresseavisen

1996: Ole Robert Reitan og Agnar Østhus blir enige. Avtalen er klar: Bedriften Norsk Kylling skal levere nettopp – norsk kylling – til alle Rema 1000s butikker. 2003: Store mengder urenset spillvann med blod og kyllingrester slippes ut fra Norsk Kyllings anlegg og rett ut i lakseelven Gaula.

2003

Foto: GLEN MUSK

2007: Norsk Kylling sprer 800 tonn illeluktende avløpsslam fra kyllingproduksjonen på jordene til lokale bønder rundt omkring i Midtre Gauldal. – Vi har verdens beste samvittighet, sa tidligere direktør i Norsk Kylling, Agnar Østhus, den gang da. 2014: Rema 1000 blir kritisert for å dynke kyllingkjøtt i for mye saltlake og vann for å presse ned prisene. Hos Norsk Kylling er tallene blodrøde, pilene peker nedover.

2007

Foto: MORTEN ANTONSEN

2021: Tid har flydd. Norsk Kylling har blitt Reitangruppen-eie. Agnar Østhus er byttet ut med en mann som har hatt hendene i både protein og snuoperasjoner før: tidligere direktør ved MOWIs fabrikk på Herøy, Kjell Stokbakken. Ole Robert Reitan har tatt turen fra Oslo – til Orkanger. – Du må for all del ikke kalle kyllingrestene avfall, nærmest roper Reitan. – Det heter biprodukt – eller plussprodukt, irettesetter han.

2014

Foto : ARKIV

Foran ham ruver den nybygde kyllingfabrikken som skal forsyne en tredjedel av Norge – eller over tusen butikker – med kylling. Fabrikken, på 40 000 kvadratmeter, skal bli ett flaggskip i sin nisje: Bærekraftig kyllingproduksjon. Det er Reitan selv som leder an i det trioen bestående av ham selv, administrerende direktør i Norsk Kylling, Kjell Stokbakken og fabrikkdirektør

Fortsettes neste side >>>

Fredag 12. mars 2021

HJERNE DET: Kjell Stokbakken har vridd hjernen for å få til omstillingsprosessen i Norsk Kylling.

ROBUST «FUGGEL»: Ole Robert Reitan har fjernet palmeolje fra alle Remas hyller. Nå forbedrer han kyllingens produksjonslinje. – Det er en gave å kunne jobbe med mat, sier han.

RIKTIG RETNING: Marek Hutta demonstrerer hvordan omstillingsprosessen til Norsk Kylling har vært.

Arild Enmo entrer fabrikkens siste destinasjon: plussproduktbygget. Millioner er spyttet inn i leddet som skal lukke sirkelen i Rema 1000s fokus på sirkulær økonomi og bærekraftig business. Ikke ett bein – ikke en fjær – skal gå til spille. – Gjennom rør kommer kyllingrestene fra fabrikken over hit. Her separeres de i ulike fraksjoner som selges til andre aktører. Deretter kan det for eksempel omdannes til rent protein, som igjen kan inngå i fôr, forklarer administrerende direktør i Norsk Kylling, Kjell Stokbakken. Direktøren peker på maskinene rundt seg. Blodet, fjærene og kyllingbeinene som tidligere ble dumpet og forurenset lokale jorder skal ikke bare få nytt liv – de skal også generere inntekter. – Et slikt teknologivalg og eksperimentering rundt biprodukt er av flere føringer vi har lagt for å tenke større enn oss selv i et miljøperspektiv. Plussproduktsentralen er en liten, men viktig, del av vår helhetlige tilnærming til å ta ansvar for omgivelsene våre, fortsetter Stokbakken.

HERBERGE: De 14 millionene kyllingene hos Norsk Kylling skal ha det mer enn bra – de skal ha det optimalisert.

Spranget fra å være litt bærekraftig til å sikte mot å bli reelt bærekraftig i alle ledd i verdikjeden, er ikke bare en vanskelig oppgave – det er også kostbart. Den nye kyllingfabrikkens prislapp har for lenge siden oversteget to milliarder. Da proteinkonkurrenten Lerøy ferdigstilte sin laksefabrikk på Hitra i 2018 ble den operasjonelle kostnaden rundt 700 millioner, SalMars fabrikk på Frøya kostet rundt 550 millioner. Kostnadsrammen til den grønne fabrikken innerst i Orkanger overgår ifølge NHO Mat og Drikke alle foredlingsfabrikker i norsk industri. – Nysatsinger på bærekraft, innovasjon og teknologi er kostbart. Hvorfor gjør dere dette? – Fordi vi vil ta ansvar, og fordi vi kan ta ansvar. Reitangruppen har kapital til å endre en hel bransje, og det vil jeg at vi skal gjøre også, sier Reitan. Kremmerhendene farer gjennom luften. Den seneste tiden har kapital verden over rast mot bærekraftige prosjekter. Grønne aksjekursers fart

trengs ikke engang nevnes. Og med kremmerhender følger forretningssans: – Globalt næringsliv er i kraftig forandring, og det er en forandring Rema 1000 og Reitangruppen skal være med på, sier Reitan.

Egg og blodrød kylling Hadde det ikke vært for ørene ville Stokbakkens glis gått rundt. Han er ikke bare enig; han er klar som et egg. I løpet av vårmånedene begynner arbeidere og kyllinger å trekke fra Støren til Orkanger. I løpet av september er produksjonen i full gang ved fabrikken. Endring av en rekke detaljer i verdikjeden kyllingproduksjon har å by på, skal resultere i billige, smakfulle – og CO2-fattige middager. Med en kapitalsterk eier i ryggen, og en fabrikkdirektør med 25 år i Norsk Kylling i fanget, har han kunnet finspisse satsingen i Orkanger nøyaktig slik han har ønsket. Selv ble han hentet inn av Reitan i 2015 for å stable en vaklevoren bedrift – og 14 millioner kyllinger – på beina.

– Reitangruppen har kapital til å endre en hel bransje, og det vil jeg at vi skal gjøre også. Ole Robert Reitan (49)

– På den tiden produserte vi en tredjedel av kyllingen i Norge i et hus som holdt på å ramle ned. Det tok ganske lang tid før jeg forsto hvor ille ståa egentlig var, forklarer Reitan. – Jeg så at vi var nødt til å gjøre noe. Vi måtte ta ansvar. Hos Norsk kylling var hverken bunnlinjen eller kyllingene friske. I 2014 gikk bedriften med et driftsresultat på minus 138 millioner. Også i 2013 var tallene blodrøde. I 2015 rakk de så vidt å skifte farge. – Da bestemte vi oss får å bygge en av verdens mest effektive, mest

Fredag 12. mars 2021

SETTER EKSEMPEL: Plussproduktbygget lukker sirkelen i Norsk Kyllings verdikjede. – Vi jobber tett med Salmar, slik at vi kan bruke biprodukter fra laks til kyllingfôr, sier Kjell Stokbakken.

HÅNDGRIPELIG: De ansatte ved fabrikken blir videreført til Støren. – Vi vurderer å sette opp buss mellom Støren og Orkanger for å spare miljøet, forteller Marek Hutta.

energismarte og beste kyllingfabrikker! Ganske freskt, mimrer Stokbakken i dag. Frisk kapital kom fra konglomeratet Reitangruppen, spisskompetanse for teknologiske løsninger og automasjon ble hentet inn, kultur ble forandret, hjerner ble vrengt. Ut på den andre siden kom ikke bare et tusentalls kvadratmeter – også en forbedret strategi var klekket ut. – Hvis en skal være verdens beste næringsmiddelprodusent, må en begynne forfra, sier Reitan. Først ut var kyllingrasen. 14 millioner ROS308 ble erstattet av rasen Hubbard; en friskere, saktevoksende kylling. Aller viktigst: Lavere dødelighet gir mindre svinn. Den nye kyllingrasen trenger dessuten mindre fôr‚ til lykke for bunn-linjen. Mengden importert soya som finnes i tradisjonelt fôr, og som den gamle rasen trengte for å vokse hurtig, ble erstattet med fôr som i større grad er produsert under norske betingelser. Lokale bønder, regnskoger verden over, marginene til Norsk Kylling og – Ole Robert Reitan – var blant interes-

sentene som kunne legge seg med god smak i munnen.

Mer enn rester En kylling har et slakteutbytte på 50 prosent. Når filet og klubber er foredlet er 30 prosent av kyllingen igjen. Det er en prosentandel Norsk kylling ser mye – og ny – verdi i. De seneste årene har Norsk Kylling solgt avfall – eller plussprodukt – til Salmars datterselskap Nutrimar på Frøya. Nutrimar lager produkter av biologiske rester. I 2019 – og med mellomstasjon på Nordskaget – gikk mer enn 15 000 tonn av Norsk Kyllings rester til produksjon av fôr til kjæledyr. Om noen kvartaler er det heller en av Norsk Kyllings største konkurrenter på proteinholdig mat som skal fôres: Nutrimar er på utkikk etter metoder for å gjøre om kyllingrestene til laksefôr. Leddet i verdikjeden som i 2007 forurenset en av Norges største villlakseelver, Gaula, blir heller en viktig ressurs i nettopp – lakseproduksjon.

Forurensningsproblemet til Norsk Kylling blir dermed en løsning for konkurrenten SalMar. – Dere skal produsere innsatsfaktorer for en konkurrent? – Utradisjonelt samarbeid er en av nøklene til bærekraftig forretningsdrift, sier Reitan om sin nye allianse. Han gliser. I retur skal nemlig kyllingfabrikken få fôr til sin kylling: en salig blanding av laksebein, lakseskinn, tang, tare og andre maritime skoger skal – tentativt sett – fostre opp mang en kylling. – Vi fôrer vår kylling med laks, og Salmar fôrer sin laks med kylling, er det ikke helt utrolig, spør Reitan. Slik brytes den lineære verdikjeden som er basert på utvinn, bruk det brukbare og kast restene. Isteden skapes en sirkulær verdikjede hvor biologisk råstoff blir brukt om igjen og om igjen. Samarbeidet reduserer også fabrikkens totale klimaavtrykk ved at det blir behov for mindre importert soya i kyllingproduksjons viktigste innsatsfaktor: fôr. – Resultatet blir lavere utslipp og

mindre sløsing av ressurser, og dermed høyere lønnsomhet for begge parter, sier Reitan. Det fancy ordet er industriell symbiose.

Kremmerånd Samarbeid for minimering av ressursbruk er ikke et ukjent fenomen ute i Europa. Et mye omtalt eksempel på at flere aktører går sammen for å lage en sirkulær modell på tvers av bedriftene – som genererer høyere lønnsomhet for samtlige aktører inkludert – er Kalundborg Symbiosis i Danmark. Kalundborg Symbiosis er en industripark hvor hver bedrifts avfall eller overskuddsressurser inngår som viktig innsatsfaktor for en av de andre bedriftene i parken.

Ressursstrøm Hos Norsk Kylling er energisentralen basert på en lignende modell. De har etablert et rørnett fra et smelteverk i nærheten, som gjør at andre aktører i

Fortsettes neste side >>>

Norsk kylling Etablert i 1991 på Støren i Midtre Gauldal kommune Heleid av Reitan Handel Norsk Kylling med datterselskapet Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert i Trøndelag Drifter en helintegrert verdikjede for kylling med 4 lokasjoner i regionen per mars 2021 (Berkåk, Soknedal, Støren, Orkanger) Produserer kylling av rasen Hubbard, som selges under merkevaren Solvinge for REMA 1000 147 bønder i Midt-Norge er tilknyttet bedriften 350 ansatte per mars 2021 Cirka 30 % markedsandel i Norge Omsatte for 1,33 mrd i 2020 Starter i løpet av høsten 2021 et nytt slakteri og foredlingsanlegg i Orkanger ken unik, utdyper Stokbakken. – Vi kommer til å jobbe her ute på fabrikken hver eneste dag for å effektivisere produksjonen til det ypperste. Det er ikke noe tyngre i en børsnotert verden, utdyper Stokbakken.

INNSATS: Ny teknologi gjør det enklere og mindre kostnadseffektivt å bli grønnere.

På tunga

GULL I SKOGEN: Datterselskapet til Salmar, Nutrimar, hjelper Norsk Kylling å lukke sirkelen i produksjonssyklusen ved å ta i bruk kyllingrester i sin produksjon. Her representert ved forretningsdirektør Conor Foster

FØRSTETREKKSFORDELER: Kjell Stokbakken levner ingen tvil: Det er mer lønnsomt å fyre for kylling enn for kråke.

området kan benytte seg av overskuddsenergien smelteverket genererer. Det eksperimenteres dessuten for løsninger slik at andre aktører kan ta i bruk kyllingfabrikkens overskuddsenergi. – Jeg liker kjøkkenbordsdemokratiet vi har i Reitangruppen. Det er gøy å kunne gjøre som man vil! Han retter seg selv. – Eller kanskje det er ydmyk jeg blir. Du vet, norsk næringsliv har vært en machokultur helt frem til i forigårs. Endelig er det mulig å satse på nye og ansvarlige løsninger uten at folk himler med øynene. Trioen trår inn på møterommet. Fargevalget på teppet er neppe tilfeldig.

høy omsetning – står igjen med skjøre marginer. Det er kostbart å transportere mat ut til butikker i Norges mange bakgårder. Hos Norsk Kylling har Stokbakken lagt hodet i bløt for nettopp å kutte kostnader: – Det koster å investere i bærekraft, men en ser effekten av det med en gang produksjonen settes i gang. Den nye fabrikken er mye mer effektiv enn den forrige, den har kostnadsbesparelser i forbindelse med høyere kapasitet, automatiserte prosesser og bedre vareflyt, sier Stokbakken. Også lønnskostnader for rundt hundre ansatte er kuttet: human kapital er byttet ut med maskiner av nyeste klasse. Automasjon og kunstig intelligens tar over for flittige hender. – Totalen av de nye løsningene gjør at produktet vi leverer blir bedre, for eksempel kan vi holde de samme lave prisene ved å produsere færre kyllinger enn tidligere. Hele verdikjeden er effektivisert, og marginene øker. Industrileddet er en viktig del av å sikre gode marginer gjennom hele verdikjeden og derfor er denne fabrik-

Sirkler mot børs Morselskapet til Norsk Kylling drar på årene. Rema 1000 er over 70 år. I høst gikk Reitan Handel ut med en melding om at de vurderer å notere selskapet på Oslo Børs. Med på kjøpet følger kvartalsvis analysering av marginer, drift, det er høye krav til gjennom-

siktighet. – Kanskje så store selskaper som vi er bør være offentlig tilgjengelig, spør Reitan nå. – Eksperimentering og tunge investeringer i ny, uprøvd teknologi. Mener dere det er like enkelt i en børsnotert verden? – Ja, det tror jeg. Den retningen kapitalmarkedene tar idag gjør det nesten enklere, og det vil reflekteres i kursen. Såkalte ESG-aksjer har hatt mer enn medfart den seneste tiden. Også i kapitalmarkedene er farten høy: Grønne obligasjoner blir utstedt over en lav sko viser tall fra Thomson Reuters. Samtidig tar nye retningslinjer for rapportering av bærekraft et kraftig tak i selskaper notert på Oslo Børs. – Utenfor børs får en stort sett betalt i omdømme og preferanseforandringer hos kundene, men slik det er i dag er jo også den finansielle avkastningen til grønne selskaper høyere, sier Reitan. Det er imidlertid ikke et ukjent fenomen at dagligvarebransjen – tross

Marek Hutta kom til Norge fra en kyllingfabrikk i Slovakia i 2006. Siden har han jobbet hos Norsk Kylling. Dermed har han historien til bedriften notert bak øret. Omstillingsprosessen derimot – den ligger fremst i pannebrasken: – Det har vært en enorm, men nødvendig omstilling, sier Hutta idag. Etter at Reitan og Stokbakken tok over kontrollen har forholdene forbedret seg kraftig, forteller Hutta. – Denne prosessen går riktig vei. Ledelsen har vist at de virkelig vil gjøre dette ordentlig, og å jobbe ved den nye fabrikken blir både nytt og spennende for oss som er ansatt her, sier han. Sammen med røflig 250 ansatte skal også han snart starte trekkruten til Orkanger. Omtrent hundre ansatte må imidlertid finne jobb et annet sted: – Vi er valgt ut på bakgrunn av ansiennitet. Jeg håper at de som må slutte finner jobb et annet sted, og ledelsen hjelper dem med den prosessen, sier Hutta. Verdiskapning i distriktene inngår også i bærekraftsparaplyen.

Svar Som administrerende direktør i Reitan Handel har Ole Robert Reitan ansvar for 3754 butikker, kiosker og bensinstasjoner i sju land. Reitangruppen hadde i 2019 en omsetning på 97 milliarder. For femten år siden tok han ansvar for å lande en gigantavtale med Norsk Kylling. For seks år siden tok han ansvar for at mer enn 500 ansatte hadde det gøy på firmafest i Las Vegas. For fem år siden tok han ansvar for å forbedre forholdene ved Norges største kyllingfabrikk. – Nå har jeg blitt skikkelig voksen. Tenk å gjøre noe godt for omgivelsene og andre – og samtidig gjøre god business. Det er god butikk, det! Ved å ta ansvar kan kjøpmannen både legge seg – og stå opp – med god smak i munnen. Ole Robert Reitan setter beina på det grønne teppet. Nå tar han ansvar for at dagligvareimperiumet skal redusere fotavtrykket sitt ytterligere. n

W W W. H I T R A F E R I E . N O • W W W. H I T R A F E R I E . N O FERIEHUS - HYTTER - HOTELL - CAMPING - OPPLEVELSER

Ledige feriehus på Hitra Opplev Trøndelagskystens perle sommeren 2021

#502 - 3 SOV - 7 SENGER SJØNÆRT - JACUZZI

DOLMSUNDET SEA LODGE - 5 SOV 14 SENGER - BRYGGE - JACUZZI - SAUNA

#503 - 3 SOV - 6 SENGER SJØNÆRT - BRYGGE

Flotte sjønære feriehus med god standard på Hitra! Bestill et av våre feriehus og få med aktiviteten Havørnsafari med Nattseilerne en aktivitet som passer for hele familien! Du får også møte med vår guide som forteller dere om Hitra & Frøya ved ankomst, slik at dere kan gjøre mest mulig ut av deres opphold i det fantastiske øyriket vårt!

Sommeraktiviteter for turister i øyriket Hitra og Frøya

Hopsjøbrygga

er åpen

Hjorteforing på DalPro

Bli med Nattseilerne på havørnsafari

Ansnes Brygger sin populære sjømatkasse

Ta kontakt med oss i dag for et godt tilbud! Mange flotte turstier på Hitra og Frøya

Mange spennende utstillinger på Kystmuseet

Vi har båtutleie!

Besøk et oppd

rettsanlegg

www.hitraferie.no

tlf. 91 91 41 71

Vågen Camping Fiskeferie og feriehus på Hitra og Frøya www.hitraturistservice.no • TLF 400 01 955

Campingplass • Hytter • Bobiler • Fiske www.hitra.as • TLF 72 44 41 60

Fullservice ferie- og familiehotell på Hitra www.dolmsundet.no • TLF 72 44 04 40

Fredag 12. mars 2021

Kampen om batterifabrikken Da fristen for innlevering av prospekt for tomteareal til Hydro, Equinor og Panasonics gigantfabrikk gikk ut i februar hadde hele 18 trøndelagskommuner meldt seg på. Men endelig svar får de trolig først til sommeren. MARI NØVIK MN24

Den såkalte kampen om batterifabrikken, og sjansen til å huse 2000 arbeidsplasser og grønn teknologi, er noe av det som har fenget korona-tyngede trønderske kommuner aller mest i vinter. - Dette kan være starten på en ny ære for trøndersk industri, og nå bør samarbeidet kommunene imellom forsterkes, sier Christian Roger Hemmingsen i Innovasjon Norge. - Det har vært et helt vanvittig engasjement og en voldsom mobilisering den seneste tiden, sier Hemmingsen. Han er seniorrådgiver i Invest In Norway, som og har bistått de ulike kommunene gjennom hele prosessen, etter ønske og behov fra kommunene.

Grønne arbeidsplasser MN24 har tidligere omtalt at de tre batterikameratene og storselskapene Equinor, Hydro og Panasonic i desember utlyste en nasjonal konkurranse. Sammen har de inngått en intensjonsavtale om etablering av en grønn batterifabrikk med opptil 2000 grønne arbeidsplasser. Jobben Hemmingsen gjør for Invest In Norway, et undersegment av Innovasjon Norge, som tilrettelegger for internasjonale investeringer i Norge og Trøndelag har imidlertid fungert: I februar var det offentliggjøring av listen over kommuner som har snudd hver en stein for å trekke til seg batterifabrikken og dens mange ringvirkninger. Til sammen har hele 18 kommuner sendt inn prospekt - og totalt er 25 lokasjoner foreslått.

Ulikt utgangspunkt Hemmingsen legger ikke skjul på at noen kommuner kan være bedre

utrustet enn andre: - Det har selvfølgelig vært ulikt utgangspunkt og innsatsfaktor fra de ulike kommunene. Foreløpig kjenner vi ikke hvordan konsortiet vektlegger de ulike kriteriene, men det er ingen tvil om at noen kommuner er bedre posisjonert enn andre, sier Hemmingsen. Her er listen over de 18 kommunene og 25 lokasjonene i tilfeldig rekkefølge. Kommune Antall lokasjoner Steinkjer ..................................... 1 Grong .......................................... 2 Stjørdal ....................................... 1 Heim ........................................... 2 Trondheim ................................ 2 Indre Fosen ................................. 1 Ørland ......................................... 1 Hitra ............................................ 1 Skaun .......................................... 1 Namsos ....................................... 1 Levanger ..................................... 1 Verdal .......................................... 1 Orkland ..................................... 3 Meråker ..................................... 2 Rennebu ..................................... 1 Malvik ........................................ 2 Overhalla ................................... 1 Midtre Gauldal .......................... 1 Prospektene er innsendt til en pen bukett: noen av verdens største energiselskaper. Norsk Hydro har i skrivende stund en markedsverdi på 78 milliarder, Equinor sitter på den hyggelige verdi av 503 milliarder. Også asiatiske Panasonic spiller i milliardligaen - justert for dagens kurser er markedsverdien til selskapet 277 milliarder norske kroner. Nå tar de imot invitasjoner fra Indre Fosen, Steinkjer, Meråker.

GRØNT ER SKJØNT: Christian R. Hemmingsen tror på trøndelagskommunene når det kommer til etablering av batterifabrikk. Foto: RUNE PETTER NESS

- At disse gigantene i det hele tatt er interessert i storskala forretningsdrift med Norge som lokasjon, betyr at vi har sterke kort å spille med. Markedet har bestemt at batteriproduksjon av denne typen er i vinden, og da er det rått å se kommunene agere så raskt, sier Hemmingsen. - Likevel, det er store selskaper og en enorm installasjon. Er det en sjanse for at noen av kommunene har undervurdert potensielle utfordringer ved en slik etablering? - På dette stadiet i prosessen kjenner vi ikke til hvordan konsortiet vektlegger de ulike kriteriene. Det er dermed veldig bra for mulighetsrommet til Trøndelag som region at så mange kommuner har bidratt med engasjement og prospekt, sier Hemmingsen. - Skulle vi ikke lykkes denne gangen, er jeg overbevist om at det vil komme flere sjanser, men jeg er overbevist om at trønderske kommuner vil komme langt i denne konkurransen, sier han.

Samarbeidsprosjekt Selv om det den seneste tiden tilsynelatende har spilt seg opp en kamp de ulike kommunene mellom for å karre

til seg fabrikken, mener Hemmingsen samarbeid vil være vitalt i tiden fremover: - Til tross for konkurransen, er det viktig å huske på at dette ikke er et kretsmesterskap - men et Europamesterskap. Det viktigste er at vi får denne fabrikken til Norge og for vår del Trøndelag - det vil generere ringvirkninger for samtlige aktører, understreker han. I tiden fremover skal Hydro, Equinor og Panasonic velge ut mellom ti og 15 fabrikklokasjoner i Norge som får være med til neste runde. Deretter skal disse kuttes ned til tre. I finalen i juni står det dermed kun tre kommuner igjen. Det er da selve finkjemmingen begynner. - Kriteriene i de neste stegene er foreløpig ukjente for oss, så dette blir spennende, sier Hemmingsen.

I vinden I februar gikk også batterifabrikken FREYR i Mo i Rana på børs i USA. Det sikrer prosjektet 7,3 milliarder i egenkapital, opplyste FREYR i en melding. - Børsnoteringen viser de enorme verdiene ved slike type prosjekter, sier Hemmingsen. Han har de grønne brillene på. - En markedsvurdering viser at den enorme etterspørselen som er predikert å videreføres i markedet for litiumbatterier kan trenge mellom fem og ti lignende fabrikker som dette i Europa. Det betyr at det er mange muligheter for tilsvarende prosjekter også i fremtiden, fortsetter han. I Europa er spaden 25 prosjekter godt i gang. Oppladbare batterier til bruk i elbiler er i vinden. Han slår dessuten et slag for underleverandørene: - Én ting er gigantfabrikkene, men vi må også huske på innsatsfaktorene som kreves for at hele verdikjeden skal gå rundt, sier Hemmingsen. Igjen peker han i retning de enorme ringvirkningene og verdiskapningen fabrikken vil generere. - Dette er en industri som blir av de viktigste for Norge i årene som kommer. Ved siden av oljen vil dette bidra til vital verdiskapning - og den er grønn. Dette er en ny æra innenfor industri, og en viktig del av den totale omstillingen vi står ovenfor, sier Hemmingsen. n

Fredag 12. mars 2021

Færre konkurser i Trøndelag til tross for korona Antallet konkurser gikk ned med 18,6 prosent i Trøndelag i 2020, sammenlignet med året før. ATLE BERSVENDSEN MN24

I året som nettopp har gått gikk 4090 bedrifter konkurs og 1377 ble tvangsavviklet av myndighetene. Samlet ga dette en nedgang i konkurser og tvangsavviklinger på 12,8 prosent sammenlignet med 2019. Det viser konkursstatistikken til data- og analyseselskapet Bisnode. MN24 har rundt nyttår meldt om en rekke konkurser og illevarslende tegn i næringslivet i Midt-Norge, spesielt innen enkelte bransjer. De harde fakta for 2020 forteller om at bildet bør nyanseres. Nedgangen i konkurser er også sterkere i Trøndelag enn i mange andre fylker (se tall for alle fylkene nederst). – Med korona-krise i næringslivet er det svært gledelig å se at så mange bedrifter har vært reddet fra konkurs. Dette skyldes nok i stor grad støtten som gis til bedrifter fra myndighetene,

samt betalingsutsettelser for offentlige avgifter, sier kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode.

Frykter 2021 Men han frykter at konkursene vil øke fremover: – Mange virksomheter har slitt lenge og har måttet tære på egenkapitalen gjennom året. Krisen er ikke over, og vi frykter derfor at en del bedrifter derfor må gi opp utover våren 2021, spesielt hvis støtten fra myndighetene avvikles eller endres. Da vil vi se flere konkurser og økt arbeidsledighet som en konsekvens, sier Ruud. Bygg og anlegg er normalt den mest konkursutsatte bransjen, men har opp-levd en nedgang i konkursene med 18,3 prosent gjennom 2020. Eiendomsbransjen har en nedgang på 23,3 prosent og Industri med 15,9 prosent. Nærmest stengte grenser har

medført mer handel hjemme, og det har noen bransjer nytt godt av. Bransjene Engros/Agentur har hatt nedgang i konkursene på 19,9 prosent, Transport og Lagring på 15,5 prosent, og Detaljhandel på 18,3 prosent.

Overrasket Spesielt overrasket er kredittøkonomen i Bisnode over utviklingen for de bransjene som har vært mest utsatt for restriksjoner: Hotell og restaurant har en nedgang i konkursene i kriseåret 2020 på 0,5 prosent fra året før.

– Det er ganske sensasjonelt, sier Ruud. Alle fylker har nedgang i konkursene i 2020, bortsett fra Troms og Finnmark, opplyser Bisnode. Her er det en oppgang på 13 prosent fra 2019. Nedgangen er forholdsvis liten i Oslo med -3,1 prosent og Vestfold og Telemark med -4,3 prosent, sammenlignet med de andre fylkene. Størst nedgang i konkursene finner vi Vestland og Agder, hvor konkursene har gått ned med henholdsvis 24,2 og 22,6 prosent. n

Ny kaffemaskin til din bedrift? Vi tilbyr kaffemaskiner for bedrifter av alle størrelser. Gratis serviceavtale ved kjøp av råvarer til din kaffemaskin.

as Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud!

• Besøksadresse: Stiklestad allé 1. Håndverkertorget • Mail: thor@kaffe1.as • Tlf.: 979 81 500 • Hjemmeside: kaffe1.as

Fredag 12. mars 2021

Fagansvarlig Irene B. Ytterdal-Larssen og teknisk rådgiver Arild Sjøtrø i Apurgo AS. Foto: APURGO

Trondheimsbedrift vokser på bekjempelse av dødelige bakterier Apurgo AS fra Trondheim fikk koronakrisen midt i fleisen, men fant nye markeder i korona-tomme bygninger. Nå planlegger NTNU- og Sintefavleggeren med opptil en firedobling av antall ansatte de neste årene. ATLE BERSVENDSEN Adresseavisen

Da Norge ble stengt ned 12. mars 2020, sank Apurgos omsetning med over 50 prosent. Da kastet bedriften seg rundt og lanserte nye produkter og tjenester som var tilpasset situasjonen i markedet, og omsetningen i 2020 økte til slutt med 30 prosent. De gikk inn i nye markeder. Apurgo begynte blant annet å tilby løsninger for skip og offshore, samt covid-19 desinfeksjon for ulike typer bygg. Det er ikke tilfeldig. I nedstengningsperioden sto nemlig mange bygg tomme, og det medførte at bakterier fikk gode vilkår for vekst i rørsystemene. Noen av bakteriene er sykdomsfremkallende, andre er i verste

fall dødelige. Og det er nettopp det som er Apurgos kjernekompetanse: å forebygge og bekjempe den helsefarlige legionellabakterien.

Nye tilbud Da Norge åpnet opp igjen, fikk derfor Apurgo mye å gjøre. Selskapet lanserte også nye tilbud i markedet, blant annet en pumpeløsning for kjemisk desinfeksjon av sanitæranlegg når byggene skulle åpne igjen. – Vi investerte i nye løsninger, samtidig som vi videreutviklet den porteføljen av produkter og tjenester som vi allerede hadde. Dyktige og lojale medarbeidere har vært essensielt for veksten i 2020, sier daglig leder i Apurgo, Lise Marie Nergaard. Apurgo snudde krise til 30 prosent

omsetningsvekst, og for andre år på rad ble selskapet kåret til gasellebedrift i Dagens Næringsliv. Fra 2016 til 2019 har selskapets omsetning økt med 209 prosent, fra 3,95 til 12,21 millioner kroner. Ifølge Proff.no hadde selskapet i underkant av 2,3 millioner kroner i overskudd i 2019. I 2020 rundet Apurgo 15 millioner kroner i omsetning.

Tror på mange nyansatte Nå vil Apurgo ekspandere. I 2021 skal selskapet åpne nye avdelinger; én på Vestlandet, og to på Østlandet. – I 2021 har vi som mål å omsette for 20 millioner kroner, og innen fem år er vi nok 30 – 40 ansatte, kanskje flere, sier Lise Marie Nergaard. n

Fra venstre daglig leder Lise Marie Nergaard og teknisk rådgiver Arild Sjøtrø. Foto: APURGO

Apurgo APURGO AS ble grunnlagt i 2009, basert på teknologi fra NTNU og Sintef Apurgo tilbyr teknologi og tjenester som forebygger og behandler bakterievekst og legionella i vann Apurgo har hovedkontor i Trondheim, og har 10 ansatte pr. februar 2021

MG EHS Plug-in Hybrid fra 379.890,-

MG lanserer en enda større SUV! PRIVATLEIE

KUN 1995,pr mnd**

Nå til 0,9%* kampanjerente • Romslig SUV med mye plass og stort bagasjerom • Tilhengervekt på opptil 1500 kg

• 7 års garanti / 150 000 km • Elektrisk rekkevidde på 52 km • Supertilbud privatleie

*Eks. lån: Rente 0,9% nom/2,08% eff. EK. 35%. Lånebeløp kr 251 718,– o/7 år. Kost. kr 18 521,-, tot. Kost. 266 965 kr. Subsidiert ﬂytende rente (0,9 %) i 36 mnd, deretter justeres til gjeldende markedsrente. Veil. kundepris levert Moss, lokale lev. kost. kan tilkomme. Forbruk komb.: 1,8 l/100 km, 240 Wh/km (WLTP). CO2-utslipp 43 g/km (WLTP). Tilbudet gjelder til 31.03.2021. Med forbehold om skrive- og trykkfeil, bilde kan avvike fra tilbudte modell. **Innskudd kr 79900, 3 år, maks 36 000 km. Nominell rente 0,9% gebyrer 5980kr inkl i leasing.

ÅPENT: Hverdager Torsdager Lørdag

09.00 - 16.30 09.00 - 19.00 10.00 - 14.00

Fredag 12. mars 2021

Marinne Knoph Bye, Maria Dalen, David Hedin, Mona Stene Brenne og Marita Hallan Lorås i Easygrow opplever vekst tross i korona. Foto: TOR J. FRIBERG / INNHERRED

Easygrow gikk fra omsetningssvikt til opptur – I mars i fjor mistet vi to tredeler av omsetningen, da butikker stengte ned og salget ble kraftig redusert. Rundt 12. mars tenkte vi «hjelp, hva gjør vi nå?», forteller Maria Dalen hos Easygrow. TOR JOHNNY FRIBERG

Dette er de nye barnemadrassene som Easygrow har utviklet. Produksjonen er også flyttet hjem til Norge, til en fabrikk i Åndalsnes.

Innherred

– Men i løpet av april og mai tok vi igjen det tapte og passerte året før i omsetning totalt, sier Dalen. – Det har gått utrolig bra. Vi er storfornøyde, og det skyldes at de ansatte gjør en kjempejobb, sier Maria Dalen over en kopp kaffe i møterommet i 2. etasje på det knapt tre år gamle næringsbygget med trekledning like inntil Byggmakker og E6 på Gråmyra. For veksten har vært betydelig de siste årene, fra i underkant av 10 millioner i 2015 til 32,4 millioner i 2019. – Omsetningen i 2020 ble noe over 35 millioner kroner, viser de foreløpige tallene før vi får det endelige årsregnskapet. Omsetningen så langt i år ligger 40 prosent over fjoråret i tillegg, sier Dalen fornøyd og legger til: – Vi er i en heldig bransje, hvor det stadig fødes mange barn, sier hun.

Ansatte flere i koronaåret I 2020 gikk nært 46 000 artikler ut av lokalene på Gråmyra – som ble firmaets nybygde lokaler da de vokste seg ut av de forrige lagerlokalene i Moafjæra. – I fjor så vi behov for å sette en person i heltid på logistikk, og vi ville ha en person på heltid rettet mot markedsføring og sosiale medier. Det blir bare mer og mer viktig for å kommunisere med kundene. Begge stillingene var nye i fjor, sier Dalen og

viser til David Hedin og Marita Hallan Lorås. Og veksten tilsier at nyansettelsene kommer i tide, koronaen til tross. For Easygrow ble Gaselle-nominert i fjor også, etter å ha mer enn doblet omsetningen de siste fire år. I 2019 hadde selskapet 32,4 millioner kroner i inntekter og et overskudd på hele 7,2 millioner kroner. Året før omsatte selskapet for 27 millioner og hadde drøye sju millioner i overskudd.

Mer fleksible Koronapandemien har gjort at salgsarbeidet og markedsarbeidet må gjøres mer digitalt enn før. I tillegg følger de opp butikker og forhandlere tettere enn før. – Mer fleksibilitet er veldig positivt. Størst utfordring har nok selgeren vår, Tore, hatt fra sitt kontor i sør, sier Dalen.

Hun er lettet over å levere økning i omsetning og det som sannsynligvis blir overskudd også i 2020. Kostnadene har imidlertid økt i koronaåret, blant annet på grunn av dyrere containerfrakt og økte produksjonskostnader og dyr valuta. – Når det går bra, så blir det en klapp på skulderen for de ansatte også. Vi øker stadig og henger på så godt vi kan. Faktisk har enkelte produkter vært så etterspurt at vi har hatt problemer med å levere nok, sier hun og sier at de har betalt ekstra for flyfrakt i enkelte perioder med enorm etterspørsel. – Det handler om å treffe godt på sesongene. I år tror vi at vårproduktene treffer godt på leveransetiden om et par uker, sier hun. Produktene bestilles og produseres i Estland og Kina over flere måneder i forkant av hver sesong, noe som gjør at det ikke er mulig å endre på båtleveransene.

Utvider med nysatsing Til tross for at fleksible og justerbare barnevognposer fortsatt er selskapets hovedgeskjeft, jobber Easygroweierne med nye produkter. Barnemadrasser i ulike størrelser er nå en av de nye satsingene. – Vi hentet hjem produksjonen av barnemadrassene til en fabrikk i Åndalsnes. Første leveranse kommer innen en uke, og det blir spennende å se hvordan det går. Fordelene er kor-

tere frakttid, og produksjonskostnadene er ikke mye større i Norge. I tillegg tror vi at det betyr noe ekstra å kunne si at det er norskprodusert, i tillegg til at vi kommer tettere på produksjonen. Koronapandemien gjør at vi ikke kan reise til fabrikkene slik vi vil, sier Dalen. – Hva med resten av produksjonen? – Foreløpig er det vanskelig å flytte all produksjon hjem, men det er ikke usannsynlig at det åpner seg en mulighet i framtiden.

Startet i det små Easygrow AS ble etablert i 2008 av søstrene Maria Dalen og Elisabeth Dalen. Historien startet imidlertid fire år tidligere, da de begynte import og salg av barneutstyr under navnet Moge Design. Begge er fortsatt involvert i driften, som henholdsvis eiere og administrerende direktør og styreleder. Maria eier 80 prosent og Elisabeth 20 prosent via hvert sitt holdingselskap. Ideen var å lage barnevognposer som enkelt kunne utvides når barnet vokser, i tillegg til å lage og selge annet barneutstyr. Det har slått stort an, og butikken er nå blant de største i landet i sin bransje. I tillegg økes stadig omsetningen i utlandet. – Vi har godt fotfeste i Norge, Sverige og Danmark. Nå begynner vi også å etablere oss i Russland. Det er jo et gigantisk marked, så potensialet er stort. Det er veldig gøy å se at russerne tar inn våre produkter. Samtidig er vi tålmodige, da det tar tid å etablere seg i nye land. – Tror du på lignende vekst som de siste årene? – Det blir vanskelig å holde samme vekst videre framover. Vi skal også holde samme kvalitet, og da er en jevn vekst mer håndterbart. – Hva med lokalene her på Gråmyra? – De er store nok per nå, selv om det tidvis er fullt på lageret nå også. Om vi skulle utvide mer, så trenger vi en ny tomt for å klare det, sier hun. n

Fredag 12. mars 2021

Kokk og kjøkkensjef Edita Gédrimiené i full gang med sushiproduksjon. Sushi er et av de produktene Knarren Brygge leverer i butikk.

▲

Daglig leder Kåre Ottesen er fornøyd med salgstallene etter lanseringen av mat i butikk. Foto: TONJE SELVÅG

Nytenking gjorde at middagene deres rives ut av butikkhyllene For å beholde ansatte i en krevende koronapandemi måtte Knarren Brygge tenke nytt. Med god respons fra kunder, rives nå maten vekk fra dagligvarehyllene. TONJE SELVÅG

med var porsjonen. Det står på pakken at det er to gode porsjoner, og det stemmer, sier en fornøyd Berg. Ottesen forklarer at porsjonsstørrelsen er viktig for kokken på Knarren. – Edita er svært opptatt av smak, kvalitet og at matretten skal se bra ut, men det er også viktig for henne at det er nok mat. Det at vi har valgt to porsjoner istedenfor en, er fordi det finnes allerede flere lignende tilbud for enslige.

Hitra-frøya

Knarren Brygge på Hitra har blitt drevet siden 1993. Det er mange år med mang en middagsservering. I 2020 ble derimot også denne restauranten og overnattingsstedet rammet av pandemien. Bedriften hadde to valg: – Vi kunne sette oss ned å grine eller tenke at korona ikke skulle ta livet av oss og heller tenke nytt, forteller daglig leder Kåre Ottesen. De valgte det siste, og hittil ser det ut som Knarren Brygge har valgt riktig. Nå satser de i et nytt marked – nå skal middagsporsjonene selges i dagligvarebutikken, og erfaringene er så langt veldig gode. Så gode at koronatilpassinga vil fortsette også etter at pandemien er over.

- Dramatisk for vår bedrift Det er ikke bare Knarren som har blitt hardt rammet av korona. Også andre restauranter og hoteller i øyriket har tidligere uttalt seg til avisa om harde tider. Ottesen forteller at de taper store summer på at de må holde stengt, samtidig som at gjester er redde og ikke tør komme. – Vi driver i en bransje der vi har noen hektiske uker på sommeren. Resten av året er det restaurantdrift, gruppeturisme og overnatting, som nå fullstendig uteblir. Det er klart dette er dramatisk for vår bedrift, sier Ottesen. Det er flere som har startet med catering i koronatiden nettopp for å finne andre kanaler å tjene penger gjennom, slik som nabobedriften Ansnes Bryggers populære sjømatkasse. Men Knarren ønsket å ta dette et steg videre. Hjulpet av penger fra kommunen for omstilling, har de nå

Mange planer Slik er det nok de fleste ser for seg Knarrlagsundet og Knarren Brygge: Finvær og yrende båtliv. Foto: HITRA-FRØYA

begynt å selge vakuumpakkede matprodukter i butikkene Joker Knarrlagsund og Coop Extra Hitra. – Dette er en realisering som kanskje ikke hadde funnet sted uten pandemien. Her kan kundene finne igjen alle de gode middagene de vanligvis har kunnet kjøpe på brygga. Siden vi vakuumerer sous vide beholder vi både god smak og de gode næringsstoffene, forklarer Ottesen.

Omfattende omstillingsprosess Han forteller videre at det har vært en omfattende omstillingsprosess å begynne med utsalg av mat i butikk. Bedriften trenger å ha ytterligere kontroll, nytt utstyr og andre tillatelser enn ved vanlig restaurantdrift. Selv om det har vært krevende, syns Ottesen det har vært utrolig morsomt og spennende å få lov til å gjennomføre et slikt prosjekt. – Ekstra godt er det at vi slipper å permittere vår kokk Edita. Hun har nå også fått ekstra hjelp på kjøkkenet på

grunn av den store populariteten produktene allerede har fått. Edita Gédrimiené kommer opprinnelig fra Litauen. Hun har satt sitt eget preg på de produktene som nå selges. – I hovedsak produserer vi produkter med norsk tradisjonsmat. Men som vi vet, er det også mange østeuropeere her ute som har sin egen tradisjonsmat. Edita har derfor bidratt med kunnskap slik at vi også kan ha med noen øst-europeiske retter i vårt produktutvalg. Disse har også vært veldig populære, og etterspørres også fra andre steder utenfor øyriket, sier Ottesen.

To gode porsjoner Trine Berg er en av øyværingene som har prøvd Knarrens hvite bacalao. Den vil hun gjerne fremsnakke. – Av Knarrens nye produkter har jeg kun prøvd bacalaoen, men etter denne fikk jeg lyst til å prøve mer. For å si det rett ut, var den rett og slett knallgod. En annen ting jeg var spesielt fornøyd

I dagligvarebutikken er butikksjef Bård Bagøien i Coop Extra fornøyd med tilvekst i varesortimentet. – Både ferdigmat og lokalmat er populært i vår butikk og noe det generelt bare blir mer og mer av. Nå har vi bare hatt produktene fra Knarren ukes tid, men vi ser at hyllene tømmes raskt og må fylles opp, sier Bagøien. Ottesen forteller at de har utvidelsesavtalen. Knarren har en avtale om å levere middager til kafeen «Gutta på Torget» når besøket på kjøpesenteret i Fillan tar seg opp igjen. Ottesen mener de på den måten kommer til å nå ut til enda flere med sitt varemerke og mat.

Fersk bakst Og de har ikke tenkt å stoppe her: Til våren etablerer Knarren Brygge sin egen bakelinje for å tilby gjestene fersk surdeigsbakst og søte kaffebrød. Knarren Brygge har også fått tillatelse til å kjøpe fangst direkte fra fiskefartøy for å sikre prima ferskt råstoff til deres egen fiskematproduksjon. – Så når koronaen roer seg, vil vi fortsette med dette i tillegg til vanlig restaurant og overnattingsdrift. Da sier det seg selv at vi trenger mer bemanning, sier Ottesen. n

ANNONSØRINNHOLD FRA BBC FRITID

Her får du hjelp til å ﬁnne den riktige bobilen for deg For Thomas Vevang har camping og friluftsliv vært en stor del av livet. Derfor deler han, og de andre ansatte ved BBC Fritid, gjerne sin kunnskap - slik at du ﬁnner den perfekte bobilen til ditt bruk.

Han startet bedriften sammen med sin far Ingvar og har hatt en jevn og stabil økning for hvert år, med mange kunder som handler både sin første, andre og tredje bobil hos BBC Fritid. - Vi har økt omsetningen hvert år og det ser ut til at bobilinteressen blant det norske folk bare fortsetter å øke. Spesielt i 2020, som ble et rekordår for oss, opplevde vi at mange førstegangskjøpere kom til butikken.

Moderne løsninger

Vevang sier at det er mye som har skjedd på de årene han har vært i På Øysand i Melhus ﬁnner du BBC bransjen. Både med tanke på hva folk Fritid. De har solgt bobiler, campser etter og ikke minst i teknologien ingvogner og caravantilbehør siden og materialene som blir brukt i mod2004, men interessen for camping erne bobiler. har daglig leder Thomas Vevang hatt - På våre mest selgende merker hele livet. Benimar og Malibu har de komplett - Camping og friluftsliv har vært en tre-fritt påbygg. Det vil si at man del av oppveksten min, og er fortsatt slipper å bekymre seg for fukt. De er viktig for meg og familien. Så jobben også utstyrt med LED-belysning,noe blir en livstil noe som medfører lange som reduserer strømforbruket og har arbeidsdager, spesielt i høysesongen, et optimalisert varemeanlegg som gir sier Vevang. et behagelig inneklima, sier Vevang.

- I tillegg har utvalget av planløsninger blitt mye større og folk har også blitt mer selektive på hva de ser etter. Der har vi Benimar, som er godt utstyrt med tiltalende design og har god kvalitet over hele linja, legger han til. Hos BBC Fritid ﬁnner du bobiler fra 300 000 kroner til over seks millioner kroner. Med andre ord er det et bredt utvalg av både nye og brukte enheter. BBC Fritid er importør av alle merkene de forhandler, så her handler du direkte fra importøren. - Morelo er vårt mest luksuriøse bobilmerke også de har tre-fri konstruksjon. Vi selger tre til fem nye Morelo iløpet av året. Det er med andre ord ikke en volumselger, men mange nysgjerrige entuasiaster ønsker ofte å ta en kikk på disse. Bestselgeren er Benimar. Ikke like luksuriøs som Morelo, men her har du alt du trenger for å leve godt og komfortabelt, uansett hvor ferden tar deg. Her ligger alt til rette for at du og dine nærmeste skal ha det bra.

- Camping og friluftsliv har vært en del av oppveksten min, og er fortsatt viktig for meg og familien. THOMAS VEVANG

en bobil som gir deg den gode følelsen. Og det kan vi hjelpe deg med, sier Vevang. - Service står høyt i kurs hos oss, og vi legger ﬂid i å ﬁnne den modellen som passer for deg. Om det så handler om soveplass, størrelse, planløsninger, utstyr,vekt eller andre faktorer, legger han til.

Kom innom for en bobilprat Personlig service og eget verksted Interessen er stor og mange nysgjerrige tar turen til BBC Fritid for å få gode råd før de oppfyller bobildrømmen. For selv om mange entusiaster har sine favoritter, mener Vevang du må se på dine behov. - Folk er forskjellige og det er ikke alle bobilene som passer for alles bruk. Så bruk tid på å tenke igjennom hvilke behov som er viktig for deg når du ser etter en bobil, sier Vevang. Han forteller også at sesongen har endret seg betraktelig på disse årene. - Jeg vil si at den har utvidet seg. Tidligere brukte folk bobilen tradisjonelt kun på sommeren. Nå er det mange som bruker den mer eller mindre hele året. Det er også noe som kan være lurt å ha i bakhodet når du skal kjøpe bobil, råder Vevang. På BBC Fritid ﬁnner du engasjerte ansatte, som mer enn gjerne hjelper deg med å velge det rette kjøretøyet. - Det er jo en stor investering for folk ﬂest, så det er viktig at du kjøper

På Øysand har BBC Fritid en stor og ﬂott utstilling med en rekke bobiler av mange forskjellige merker. De har også et eget verksted, der de kjapt og effektivt kan hjelpe deg hvis du har behov reparasjon eller montering av utstyr. De utfører også takster og reparasjoner for forsikringsselskaper. - Alle som jobber her, har den samme kompetansen og kan hjelpe deg med å ﬁnne den rette bobilen og utføre service på den ved behov. Vi er et lite, men veldig kompetent

team. Det fører også til at vi får et veldig godt forhold til kundene våre, noe jeg tror de setter stor pris på, sier Vevang. 2020 ble som nevnt et rekordår for BBC Fritid, og Vevang sier at 2021 har startet i den samme duren. - Interessen ser ikke ut til å ha dabbet av og 2021 har startet bedre enn fjoråret. Jeg tipper at enda ﬂere kommer til å få øynene opp for denne ferieformen og det skjønner jeg godt, sier Vevang. Er du én av dem som er nysgjerrig på bobil-ferie eller har bobil-dilla fra før? Ta turen innom BBC Fritid på Øysand. - Ta kontakt med oss for en uformell og hyggelig bobilprat. Alle er hjertelig velkomne til å komme og se på våre modeller og få tips og råd på veien. Kanskje ﬁnner du drømmebobilen din hos BBC Fritid.

Se alle modellene og det store utvalget på www.bbcfritid.no Øysandveien 70, 7224 Melhus - Tlf 72 87 66 90 - Epost: bbcfritid@online.no

ANNONSØRINNHOLD FRA BBC FRITID

Daglig leder Tina Selbæk i Nasjonalparken Næringshage styrer det nye innovasjonssenteret som Siva har realisert. Her med Sivas prosjektsjef Vibeke Svendsen, samt Henrik Vågen og Øyvind Sesshaugen fra Consto Midt-Norge som bygde innovasjonssenteret i Oppdal. Foto: PER OLE AALBERG / OPP

Slik skal Oppdal klatre seg ut av koronakrisen I koronaåret investerte Siva 130 millioner i det nye innovasjonssenteret i Oppdal sentrum – som lokker med Norges høyeste innendørs klatrevegg, verksteder og 115 faste og fleksible arbeidsplasser. PER ROAR BEKKEN OPP

I fire år har daglig leder Tina Selbæk i Nasjonalparken næringshage jobbet med å realisere innovasjonssenteret. I februar åpnet det som på folkemunne i to år har hett Låven. 90 meter lang, tre etasjer høy – og en smule omstridt der bygget står midt i den gamle E6traseen i Oppdal sentrum. Nå er Låven formelt døpt Krux, et ord for det vanskeligste punktet på ei klatrerute. Det er ikke tilfeldig, inne i senteret vrimler det av små og store klatrere som vil prøve å klatre til topps i det 25 meter høye innendørs klatretårnet. Om kveldene og helgene er det kø for å klatre, åpningsdagen kjørte folk 20 mil for å teste takene – selv med strenge restriksjoner i forhold til smittevernet.

Innovasjon oppe i etasjene

Den lengste ruta for innendørs klatring er på 25 meter. Det bør holde for de fleste.

I første etasjen holder også sportsbutikken VPG til, men det er oppover i etasjene at innovasjonen skal finne sted. I et eget verksted i 3. etasje leker doktorgradsstipendiat Daniel Nygård Ege med Lego, han skal ta doktorgrad i innovasjon. Han har tre 3D-printere og en laserskjærer til å gjøre mye annet enn å lage eksklusive navneskilt i finer, som preger innovasjonssenteret. Daniel Nygård Ege lover blant annet krasjkurs i prototyping. – Det hårete målet vi har satt oss er å bruke denne laben til å skape innovasjon i Oppdal, sier han. Han håper blant annet bygg- og anleggsbransjen kan se mulighetene.

– Det er en kompleks bransje. Kanskje noen, på enkelte områder, trenger omstilling for å forberede seg på framtida. Dette skal være en levende lab, og hvis industrien er interessert i å teste smarte produkter de tenker å bruke i sin produksjon, kan vi hjelpe dem å teste det ut, og implementere det, forklarer han.

– Vi har noe å gå på. På mesaninen i 3. etasje er det ytterligere 20 fleksible arbeidsplasser, sier Selbæk som håper mange hytteoppdalinger vil vurdere å bruke Krux som allerede samarbeider med utdanningsinstitusjoner som NTNU.

Verkstedet skal romme mangt

Investeringen er på 130 millioner kroner, men innredningen ble så billig at her burde Christian Strand i NRKserien Sløsesjokket ta seg en tur. – 70 prosent av inventaret i innovasjonssenteret er kjøpt brukt. Uten å ta i tror jeg vi har redusert investeringskostnaden på møbler og utstyr med 50 prosent. Inne på det såkalte styrerommet står de eneste nye møblene, resten er hentet via bekjente, bruktsalggrupper på Facebook eller på Finn. Eller fra egne kjellere. Selbæk har fått hjelp til å tråle bruktbutikker både i Oslo og Trøndelag etter små juveler av norsk møbeldesign. – Denne madrassen har jeg og mannen min Marius sovet på, sier Selbæk om madrassene inne i den store salen mot Domus. – Der kan folk ta seg en avslappende kvil på madrassene. Etter hvert kommer det også kafé og kantine, og etableringen av innovasjonssenteret har allerede gitt ringvirkninger for annet næringsliv, mener Selbæk. – Vi har fått henvendelser fra virksomheter som ønsker arealer for å etablere seg i Oppdal. De har vi henvist til både kjøpesentre og andre som leier ut kontor i sentrum. Krux skaper et momentum i Oppdal. n

– Jeg vil at folk skal bruke dette verkstedet, og vi skal også ha et rom ved siden av her som vi planlegger å bruke til «Soft prototypes», der figurer i isopor eller papp kan bygges. Så skal dette rommet brukes til de mer grove prototypene, forklarer han og lover noe som gutta vil like; egne mekkekvelder! – Det er egentlig ikke så mye opplæring som skal til for å bruke en laserkutter eller en 3d-printer. Selv vil han bruke de neste fire årene på å forske og skrive rapporter, slik at han om fire år har doktorgrad i ingeniørvitenskap. Vil du ikke mekke, kan du leie kontorer. Men selv med 115 faste og fleksible arbeidsplasser begynner det å fylles opp. I nordenden mot Domus finner vi det som internt har blitt kjent som «katedralen», et åpent rom med 26 fleksible kontorplasser. Smittevernrestriksjoner gjør at bare halvparten kan brukes nå. Både privatpersoner og bedrifter kan inngå leieavtaler om kjøp av kontorplass for en måned, møtelokaler følger med. – Er innovasjonssenteret allerede for lite?

Sparte hundretusener på bruktmøbler

Soul, Electrified. Nye Porsche Taycan er her. Med ytelse som setter rekorder og et tyngdepunkt lavere enn i 911 GT3, er Taycan alt hva du kan forvente av vår første helelektriske sportsbil. Hjertet er blitt elektrisk, men sjelen er umiskjennelig Porsche. Opplev Porsche Taycan hos Porsche Center Trondheim nå. www.porsche.no

Pris fra kr 769.000,Forbruk elektrisitet: Performance Battery 28,0 kWh/100km, Performance Battery Plus 28,7 kWh/100km Utslipp: CO2 0,0 g/km, NOx 0,0 mg/km

Porsche Center Trondheim, Tungasletta 18, 7047 Trondheim, tlf 406 99 500.

Kundeansvarlig offentlig sektor, Morten Grøseth i Danske Bank (t.h.), og økonomisjef John Gabrielsen Rørnes i Harstad kommune. Foto: DANSKE BANK / MONTASJE MN24

Norge 2021. Uhørt for kort tid siden:

Nå inngås svære kontrakter uten fysiske møter Ikke ett eneste håndtrykk, ikke én middag, null ansikt-til-ansikt-møter for å bli kjent og for å få vite hvor «landet ligger», da Morten Grøseth i Danske Bank ble enig med John Gabrielsen Rørnes og Harstad kommune om en ny stor avtale. ERLING ØSTGÅRD MN24

Den 25. mars tar Danske Bank over som kommunebank i Harstad. For første gang i både Danske Bank og Harstad kommunes historie har - og skal - hele prosessen fra anbudsutlysning til bankbytte foregå heldigitalt.

Utenkelig for et år siden Morten Grøseth er kundeansvarlig for offentlig sektor i Danske Bank og forteller at for bare litt over ett år siden var det helt utenkelig at man kunne gjennomføre en kontrakts- og implementeringsprosess uten fysiske møter. Nå gjennomføres alt fra selve konkurransen, forhandlingsmøter, signering, implementering, opplæring og selve bankdriften digitalt. - I en gjennomsnittlig bedrift er det kanskje to til tre personer som har aktive roller opp mot banken. I kommunen er det mange flere, og blant de største kan opp mot 100 personer være en del av bankleveransen. Stillinger innen alt fra regnskap, økonomi, finans og NAV til forvaltning har en relasjon til oss og det krever opplæring, noe som gjør bankbytteprosessen ganske komplisert, forteller Grøseth.

- Største effektiviseringen siden eposten Da landet stengte ned 12. mars ble 90 prosent av staben sendt på hjemmekontor over natten. Danske Bank forsto raskt at digitalisering ville bli helt nødvendig.

- Digitalisering og automatisering har vært et nøkkelord i mange år, men pandemien forsterket og fremskyndet prosesser som allerede var i gang. Det som er så spesielt nå er at alle endringene har blitt presset inn på rekordtid. Vi har rett og slett blitt ekspressdigitalisert, og korona har dermed ført til den største effektiviseringen siden eposten.

- Det uformelle er viktig Ifølge Grøseth har nordiske banker alltid vært langt fremme når det gjeler digitalisering. Samtidig ser han enkelte nedsider ved full digitalisering. - Jeg er bekymret for at digitaliseringen medfører at samarbeidet med kunder kan bli overdrevent formelt. Vi møtes jo ikke fysisk, og verdien av utenomfaglige samtaler over en kopp kaffe kan fort bli undervurdert. Han forteller videre at den personlige relasjonen er viktig også for det faglige samarbeidet. - Bankdrift er folk, og samtaler om ferier, helger, barn og familie har mye å si for tillit og troverdighet. Derfor tror jeg personlige relasjoner er viktig for det faglige samarbeidet. Kunder må kjenne oss såppas godt at de stoler på oss, tar kontakt og bruker oss aktivt som en rådgiver. Jeg lurer på hvordan vi skal klare å hensynta disse elementene når vi kun møter kunder digitalt. Vi har jo ikke det endelige svaret, men det å by litt på seg selv og ta det litt uformelt i starten er veldig viktig. Jeg er småbekymret for at vi har tapt noe på den fronten.

Morten Grøseth, kundeansvarlig Tord Lien. Foto: BERIT ROALD NTB for offentlig sektor i Danske Bank. Foto: DANSKE BANK

- Vi kommer til å riste på hodet når vi ser tilbake Til tross for at Grøseth ser fremt til pandemien er over forteller han at Danske Bank har lært mye av pandemien, og kommer til å ta med seg flere endringer videre. - Vi har vært vant til å fly rundt i hele landet, og koronalærdommen er at vi har tatt inn over oss nytteeffekten ved korte, effektive, digitale møter. Tidligere tok vi gjerne lange møter når vi først hadde reist et stykke for å møte våre kunder. Nå møtes vi heller oftere enn tidligere, men møtene er kortere og mer konkrete med en klar agenda, sier han. - Og tenk bare på klimaregnskapet mitt. Jeg har vært på flyreiser i rundt om i hele landet hver eneste uke. Vi ser nå at det vil bli langt færre flyreiser i årene som kommer, så fremtiden blir klart mer bærekraftig. Jeg tror vi kommer til å riste på hodet om noen år når vi tenker tilbake på tidligere fly- og reisemønster. Likevel gleder jeg meg virkelig til å møte kundene fysisk igjen, men det blir kanskje med et årlig møte.

- Ikke kommunene som har vært sinkene Økonomisjef i Harstad kommune John Gabrielsen Rørnes forteller at digitalisering har vært en kjempefordel både for Harstad kommune og bankene som deltok i konkurransen. - Dersom bankene hadde vært nødt til å reise til Harstad ville det ha vært vanskelig å stille med like mange personer under forhandlingene som de stilte med nå. Nå fikk vi pratet med alle nøkkelfolkene i virksomheten og ikke bare de to-tre som møter opp til forhandling, slik det vanligvis er, sier Rørnes Rørnes er sikker på at det kommer til å bli mer av digitale anbudsprosesser også etter korona. - Det er lett å tenke i forkant at digitale møter er noe annet enn å møtes, men det er jaggu ikke langt unna. De møtene som ikke egner seg digitalt er gjerne prosessmøter. I denne bankbytteprosessen har det vært aktører som skal vise hva de kan levere av tjenester og produkter. Dette er en typisk prosess jeg mener egner seg godt for å ta digitalt. Rørnes forteller videre at også relasjonsbyggingen hittil har fungert utmerket. - selv om vi i tidligere prosesser hadde personlige møter, så foregitt det meste av kommunikasjonen i avtaleperioden per telefon. Når vi nå møtes over Teams istedenfor å ringe er vi

egentlig er nærmere ansikt til ansikt. Samtidig er det lettere å samle nøkkelpersoner på Teams enn det er for et fysisk møte, eller en telefonsamtale. Jeg tenker nesten at det hittil i prosessen har vært mer relasjonsbygging nå enn tidligere. - Og jeg mener heller ikke nødvendigvis at det er vi som har vært sinkene, det kan like så godt være bankene som har ønsket å gjøre ting på gammelmåten tidligere. Ulempen med heldigital prosess er at det alltid er artig å treffes fysisk og få i gang noen gode diskusjoner for eksempel i en felles lunsj, men det får vi dessverre ikke gjort nå for tiden. Det er en fordel å kunne bruke begge deler.

- Kurs og konferanser kommer tilbake Regionsdirektør i NHO Trøndelag Tord Lien forteller at han tror kurs- og konferansevirksomhet vil komme tilbake for fullt. Han mener likevel det kommer til å bli mindre reiser til og fra møter, og at de klassiske to-timersmøtene kommer til å fortsette å gå over Teams også etter pandemien. - Et eksempel er alle teknologibedriftene vi har i Trøndelag med kunder over hele verden. De sier jo at de klarer å opprettholde salget til kundene de allerede har, men at de sliter med å få nye kunder, da må man gjerne møtes først. Denne typen virksomhet kommer nok også tilbake, sier Lien.

- Blir mye reising om man skal møtes fysisk hver gang NHO selv reiser ofte ut for å møte sine medlemsbedrifter, men under pandemien har de begynt med halvtimesmøter på Teams. - Og det er jo vanvittig mye mer effektivt. Vi dekker jo 44 tusen kvadratkilometer, så det blir mye reising om man skal møtes fysisk hver gang, sier Lien. Han mener verdien av å møtes på jobb er stor, og at folk gleder seg til å komme tilbake til jobb igjen. Han tror likevel at hjemmekontor kommer til å bli mer brukt også i fremtiden, noe som kommer til å få betydning for måten det bygges kontorlokaler og byer på, med mindre press på transport og lokaler. - Hjemmekontor kommer likevel ikke til å bli hovedregelen. Verdien av å møtes, den merker du på folk. Du merker at det ligger et sterkt behov der. n

5 NYE TOMTER

Bo i Levanger

BYGGEKLAR I

NYE BOLIGTOMTER I

SOMMER

FALSTADBERGET • EKNE Velkommen til Levanger – midt i Trøndelag! boilevanger.no

Frisk luft og utsikt mot Trondheimsfjorden, i ei lita bygd med et stort hjerte!

Velkommen til

FALSTADBERGET • EKNE BYGGEKLAR SOMMEREN 2021

Nærhet til SJØ

Teknisk enhet

FRILUFTOMRÅDER

BADEPLASS

boilevanger.no

SMÅBÅTHAVN

Kontakt: Aktiv Innherred AS

934 36 300 levanger@aktiv.no

– vi megler dine verdier

Fredag 12. mars 2021

Klaas van Ommeren.

Reidar Almås. Prof., Senter for bygde-forsk. NTNU. Foto: GLEN MUSK

Krux, det nye senteret i Oppdal sentrum.

Professor:

- Hjemmekontoret er den nye oljen Professor i bygdesosiologi, Reidar Almås mener Oppdal og Rennebu med innovasjonssenter og 6000 hytter bør trekke hyttefolket permanent ut av storbyen. PER ROAR BEKKEN OPP

For det er ikke bare i byene at hjemmekontor er en av de store trendene det siste året. «Hjemmekontoret er den nye oljen», spissformulerer professor i bygdesosiologi, Reidar Almås i et intervju med avisa Driva og spår en opptur for distriktene i kjølvannet av koronapandemien. Han er ikke alene om å tro på en gullalder for bygde-Norge post-korona. Mangeårig reiselivsaktør i Oppdal, Klaas van Ommeren kommenterte sist uke den store hytteveksten i Oppdal og Rennebu med at at det aldri har vært så in å flytte ut av store byer som nå.

Positiv trend - Vi er inne i en positiv trend for distriktene, sa van Ommeren til avisa OPP og sparket ballen over til Oppdal og Rennebu. Reidar Almås sier til Radio E6 at mange bygdekommuner kan nyte godt av pandemien, særlig fordi

mange store bedrifter også etter at pandemien har lagt seg vil legge til rette for hjemmekontor. - Vi kan jobbe fra hytta, og møtes på Teams og holde foredrag på Zoom. Så kan vi møtes på steder som innovasjonssenteret i Oppdal, men ellers jobbe fra hytta eller hjemmet.

Bredbånd Han peker på at store bedrifter allerede rigger seg for ei ny tid med ansatte fordelt på fleksible arbeidsplasser. De store hovedkontorene i byene kan delvis smuldre opp og forsvinne. - Store bedrifter rigger nå for tida etter koronaen, og muligheten for hjemmekontor blir et tilbud til alle arbeidstakere der en noen dager kan jobbe hjemmefra. og møte på hovedkontoret når en må møtes fysisk. - Hva må være på plass i bygdene? - Først og fremst høyhastighets bredbånd og 5G mobilnett, det er like viktig som vei og strøm.

Sjekke behovet Infrastrukturen er én ting, men kom-

munen må også kartlegge behovet. Flere har etterlyst en hytteundersøkelse både i Oppdal og Rennebu som nå har 6000 hytter. Det støtter Almås, slik van Ommeren etterlyser både kampanjer for tilflytting, tilrettelegging for hjemmekontorister og markedsundersøkelser. - Kommunene må snu seg rundt og snakke med folk som langpendler, og kjøre en markedsundersøkelse blant hyttefolket. De må finne ut hvor stort behovet er og så skalere tilbudet etter det, sier Almås. Selv har Almås det han karakteriserer som «svart belte i pendling» etter å ha hatt base på Hølonda i store deler av sitt yrkesaktive liv som forsker på bygde-Norge. Men hjemmekontor er ikke løsningen på alt. - Etter noen dager med hjemmekontor har vi et stort behov for å møte folk, være kreativ og teste ideer. Vi er sosiale dyr og da trenger en lokale samlingspunkt. Framtida er ikke cellekontor.

Perfekt timing med Krux Almås satt fram til nylig i styret for Nasjonalparken Næringshage, som etter mange års planlegging endelig har lyktes å lande innovasjonssenteret i Oppdal sentrum. Da OPP møtte Almås og styret i 2016 var han krystallklar om betydningen et slikt senter har:

- Dette blir et fyrtårn for den nye bygdebyen Oppdal! Snart fem år senere er han ikke mindre begeistret. Åpningen av et møtested med hundre fleksible arbeidsplasser kunne knapt komme mer beleilig. - Det er en utrolig god timing - og litt flaks. Det har tatt flere år å planlegge bygget og vi traff planken perfekt, sier Almås og mener Oppdal med innovasjonssenteret også vil kunne gi andre distriktskommuner økt kunnskap.

Viktig for regionen Almås mener Krux, som innovasjonssenteret er døpt, er viktig også for distriktet rundt. - Oppdal må tenke på naboen Rennebu og distriktet omkring. Oppdal og Rennebu er en felles arbeidsmarkedsregion der Oppdal er navet for handel og service - og i tillegg kan tilby fleksible hjemmekontor. Da befolkningstallene for fjoråret kom nylig, gikk det et sukk gjennom innlands-Norge der bygdene igjen opplever stor fraflytting, i likhet med store deler av Nord-Norge. Både Oppdal og Rennebu måtte tåle befolkningsnedgang i 2020. Almås mener bygdepessimismen må snus, tross dystre spådommer i befolkningsframskrivinger. - Det er ikke prognosemakerne som lager framtida, det må vi gjøre sjøl! n

TT - GL A S

TT - GL SA

EN AN D E

EN AN ED

GAVE TIL ALLE DINE ANSATTE! Ikke glem at du kan gi gavekort som firmagave til dine ansatte! Med gode fordeler får du en kjempefin gave hvor de kan kjøpe akkurat det de vil, man støtter flotte lokale butikker, og du mottar egen faktura på bestillingen. Ønsker ditt firma å bestille gavekort, send en mail til post@magneten.no

@magnetenkjopesenter /magnetenkjopesenter

LES M HVOR G ER OM AVE KAN BR KORTET UK MAGNE ES PÅ TEN.NO

10-20(18)

www.magneten.no

Anna N. Rathe (foran) og Eva Rathe er nettopp ferdig med å undersøke en hund. Foto: GUNN HEIDI NAKREM

Vil bygge kjæledyrenes drømmeklinikk Melhus dyreklinikk merker at stadig flere har kjæledyr, og har ambisjoner om å skape enda bedre forhold for pasienter og dyreeiere. GUNN HEIDI NAKREM Trønderbladet

«Drømmeklinikken» står det på tegningene inne på personalrommet inne på Melhus dyreklinikk, og prosjektleder og veterinær Anna N. Rathe håper at dyresykehuset kan åpnes våren 2023. Ambisjonen er å bygge et regionsykehus for kjæledyr, og sykehuset er planlagt bygd på ei tomt i nordenden av Melhus sentrum. – I mange år har vi hatt en mål-

setting om å utvikle et enda bedre dyrehelsetilbud. Vi trenger større plass, med stadig flere pasienter og ansatte. Med dagens utvikling i veterinærmedisin trenger vi bedre tilpassede lokaler og mer spesialkompetanse, sier Rathe.

Koronatiden har endret alt Koronatiden har gitt noen nye vendinger for klinikken. De ansatte har vært vant til å gå med munnbind, men nå går også de besøkende med den type verneutstyr.

– I mars og april var folk usikre på om de kunne komme til dyrlegen, men i ettertid har besøket normalisert seg mer. Inne på klinikken er det påbud om munnbind, og det synes jeg er betryggende både for oss ansatte og for besøkende. Munnbindet gir også et signal om pandemien vi er inne i. Får vi koronasmitte inn i klinikken er det alvorlig for oss. Heldigvis har vi ikke hatt smitte blant ansatte, forteller Rathe. Utenfor klinikken henger det flere oppslag om smitteverntiltak som

avstand og bruk av håndsprit. Klinikken har også innført begrensning i antall personer inne i lokalet. Ved disken i resepsjonen står Øyvind Myhre som har hunden ute i bilen mens han betaler for konsultasjonen. – Det betyr veldig mye å ha en dyreklinikk så nært der vi bor. Det er viktig med gode rutiner, sier Myhre som bor i Buvika. Pandemien har gitt økt interessen for å ha kjæledyr fordi folk er mer hjemme, og det tror de ansatte er bra fordi de mener at folk da kommer tettere på naturen.

Har fått klapp på skulderen Nylig sa Melhus formannskap ja til at Melhus dyreklinikk kan gå videre med planene for den nye tomta uten å måtte levere en reguleringsplan for hele området. Tomta til det nye dyresykehuset er ubebygd, og Melhus dyreklinikk skal lage en reguleringsplan for selve tomta, som klinikken skal kjøpe av Terje Kvernberg. Den er like ved den gamle jernbanestasjonen, og området har ligget brakk i mange år. Ifølge prosjektbeskrivelsen skal eksiste-

Fredag 12. mars 2021

Bønder er redd for at koronarestriksjoner kan skade norsk matproduksjon I en undersøkelse svarer én av fire norske bønder at de planlegger redusert produksjon i år på grunn av mangel på arbeidskraft. NTB

Med de strenge innreisereglene regjeringen innførte 29. januar, er det usikkert om produsenter av grønnsaker, frukt og bær – såkalte grøntprodusenter – vil få på plass tilstrekkelig arbeidskraft i tide, skriver Klassekampen. I en normal sesong kommer rundt 18 000 utenlandske sesongarbeidere til Norge for å jobbe i landbruket. Blant disse er 3000 fra land utenfor EØS-området.

Melhus dyreklinikk eies av Anna E. Rathe som er daglig leder. På trappa utenfor dagens lokaler står foran i midten eier og daglig leder Anna E. Rathe og til høyre Anna N. Rathe, bak Ingunn Melby, Eva Rathe, Kiri Pragnell og Caroline Brobak.

Ny undersøkelse I forrige uke gjennomførte Norges Bondelag en undersøkelse hos bønder som får produksjonstilskudd innen grøntproduksjon. Over halvparten, 53 prosent av de spurte, sier de er avhengig av å få på plass folk til sesongstart, senest 1. mai. Kun 51 prosent av de store produsentene regner med å produsere som normalt i år. Astrid Solberg, organisasjonssjef og beredskapsansvarlig i Norges Bondelag, sier undersøkelsen viser at det er stor usikkerhet hos norske bønder.

Bekymret – Det er en stor bekymring blant grøntprodusentene om de vil få nok arbeidskraft i år. Konsekvensen av redusert produksjon kan bli høyere priser, sier hun. Solberg forteller at Bondelaget nå jobber med Nav for å rekruttere inn nordmenn til landbruket.

Inne på et behandlingsrom undersøkes en hund av Ingunn Melby og Anna N. Rathe.

Melhus kommune, og det betyr mye for oss, sier Rathe.

I naturmaterialer

Øyvind Myhre fra Buvika har akkurat vært innom Melhus dyreklinikk med hunden. Bak disken sitter dyrepleier Caroline Brobak.

rende bygninger på tomta innlemmes, og det skal skapes en forbindelse mellom stasjonshuset og det nye klinikkbygget. – Vi har fått veldig god hjelp fra administrasjonen og politikerne i

Arkitektfirmaet Pir II er i gang med å lage tegninger for tomta, og Rathe forteller at ansvarlig arkitekt Katy Chada har signalisert at det er litt tidlig å vise fram tegningene for det nye dyresykehuset. Bygget skal bli i to etasjer med pasientbehandling på grunnplan, og personalrom, kursrom og konferanseplass i andre etasje. – Vi ønsker å bruke materialer som er naturlige som tre, stein og glass, og som passer i området. Det skal være mye lysinnslipp fordi det er viktig både for oss ansatte og dyr. Utendørs har vi tenkt å ha et parklignende område med et lufteområde for pasientene, og ett område som naboer og andre kan benytte til lufting av hunder. Dyresykehuset vil bli som en portal til Melhus sentrum, og det vil være sentralt i Midt-Norge lett tilgjengelig fra E6, forklarer Rathe. Kostnadsoverslaget vil Rathe ikke si så mye om ennå bortsett fra å nevne at de er inne i en prosess rundt dette. – Det handler om hva vi har råd til,

NTB

opplyser Rathe. Om alt går som planlagt, ser Rathe for seg at reguleringsplanen er ferdig i desember, byggestart neste vår og så innflytting våren 2023. – Vi utvikler oss fra å være dyreklinikk til å bli et moderne dyresykehus for hele Midt-Norge. Regionsykehuset vil kunne ta imot pasienter til alle typer behandling, fra helt vanlig vaksine, helseundersøkelse eller tannbehandling til mer spesialisert behandling for eksempel ved akutte skader og sykdommer, forklarer Rathe som også driver gård med kjøtt- og kornproduksjon.

Startet for 30 år siden Melhus dyreklinikk ble startet for 30 år siden i Varmbuvegen i Melhus sentrum. De siste 15 årene har klinikken vært i Mølla på Kuhaugen i Melhus sentrum. Anna E. Rathe er eneeier og daglig leder, mens Anna N. Rathe (40) er niese til Anna E. Rathe. 40-åringen forteller at planen er at hun etter hvert skal ta over som daglig leder for Melhus dyreklinikk. n

Det er en stor bekymring blant grøntprodusentene om de vil få nok arbeidskraft i år. Foto: CARINA JOHANSEN / NTB

Fredag 12. mars 2021

SMB Norge: Krisepakkene ble aldri tilpasset småbedriftene Rundt halvparten av de små og mellomstore bedriftene i Norge er misfornøyde med hjelpen de har fått fra myndighetenes økonomiske krisepakker. ATLE BERSVENDSEN MN24

De mener hjelpen har vært for dårlig tilpasset deres behov og at informasjonen fra myndighetene ikke har vært god nok. Det viser en fersk undersøkelse blant SMB Norges medlemmer. Til tross for en rekke omfattende økonomiske krisetiltak viser SMB Norges ferske undersøkelse at over hver sjette småbedriftseier (17 prosent) nå lever med en reell frykt for konkurs om situasjonen ikke bedrer seg raskt. – Undersøkelsen bekrefter at pandemien fremdeles oppleves meget alvorlig blant våre medlemsbedrifter, og at mange av dem fremdeles befinner seg i en svært dramatisk situasjon med stor usikkerhet rundt bedriftens evne til å overleve denne krisen, sier kommunikasjonssjef Joachim Dagenborg i SMB Norge i en pressemelding.

Dette var status i slutten av februar, ifølge SMB Norge: Nærmere 4 av 5 SMB-bedrifter (78 prosent) er blitt negativt rammet av restriksjoner tilknyttet covid-19. 6 av 10 bedrifter svarer at de har opplevd lavere ordreinngang pga. korona. Hele 30 prosent av bedriftene svarer fortsatt at de har utfordringer med å betale faste utgifter som lønn, avgifter og leie av lokaler. Nærmere 1 av 5 bedrifter har fortsatt utfordringer med å betale for leie av lokaler (18 prosent) og/eller avgifter til myndighetene (17 prosent). Og 14 prosent har utfordringer med å betale lønn til de ansatte.

Bekymret for lite hjelp Undersøkelsen viser blant annet at kun 1 av 4 bedriftseiere mener de har fått hjelp fra kompensasjonsordnin-

på jobb i dagens situasjon, sier Dagenborg. – I tillegg mener vi man må vurdere å midlertidig fjerne merverdiavgiften for spesielt utsatte bransjer som i praksis har fått yrkesforbud i perioder. Det gjelder for eksempel serveringsbransjen, reiselivsbransjen og helserelaterte virksomheter som ble momspliktige etter nyttår, sier Dagenborg.

Stor usikkerhet

Det er fortsatt tøft for små bedrifter. Foto: SMB NORGE

gen for faste utgifter, og at bare to prosent av småbedriftene har kunnet benytte ordningen med garantilån. Det sier SMB Norge er svært bekymringsfullt, og man anbefaler andre grep nå: – Fjerner man arbeidsgiveravgiften så vil det ha en umiddelbar effekt på bedriftenes kortsiktige likviditet. Det gir ingen mening at bedrifter skal måtte betale for å få lov til å ha ansatte

Undersøkelsen sier også nå om hva bedriftene tenker om fremtiden: ● Det er stor usikkerhet hos SMBbedriftene om når forbedringene kommer. Hele 54 prosent svarer usikkert eller verre til situasjonen om 3 måneder. Kun 6 prosent svarer bedre enn i dag om 3 måneder. ● Kun 18 prosent tror på forbedringer innen 1 år, mens 54 prosent er usikre. ● Hele 35 prosent av bedriftene tror det tar 1 år eller mer før bedriften er tilbake i en «normalsituasjon». 7 av 10 tror ikke at norsk næringsliv er tilbake på normalen før om over 1 år. ● Det er fortsatt 17 prosent som frykter konkurs hvis situasjonen ikke bedrer seg før sommeren. I tillegg er hver fjerde bedrift (23 prosent) usikre på dette. (Kilde: SMB Norge)

Gullklokken - tiden teller

Gullklokken er en personlig takk til de ansatte som har viet mange års innsats, og som i lang tid har vært en del av laget. Tiden teller og er en utrolig viktig del av bedriftens historie - ansatte er bedriftens historie, og dette et beskjedent takk.

Mediehuset Innherred

Bestill gravering med personlig hilsen.

Tlf. 954 95 224

bellini@vktv.no

AMFI Verdal

Komplett IT-løsning tilpasset medlemsorganisasjoner

Med StyreWeb får dere blant annet:

Arkiv

Medlemsregister

Nøkkelen til et enklere foreningsliv! Brukervennlig og robust medlemsregister.

Full kontroll på dokumenter, utstyr og eiendeler. Spesielt tilpasset din forening.

Økonomi

Arrangement

Regnskap og fakturering spesielt tilpasset medlemsorganisasjoner.

Komplett løsning for påmelding/ billettsalg og gjennomføring.

Gnist-appen

Hjemmeside

Nyttig app for medlemmer, foresatte, styret og aktivitetsledere.

Mer enn 5.000 foreninger har valgt StyreWeb!

Integrert hjemmeside med støtte for nettbutikk. Moderne og enkelt.

“

Vi er veldig fornøyd med StyreWeb og anbefaler det gjerne til andre foreninger. Styreweb har lettet arbeidet med medlemsregister, fakturering og regnskap i organisasjonen vår. Det gir en veldig god oversikt og det er morsomt å stadig ﬁnne nye smarte løsninger. Vi opplever dessuten å få god hjelp og veiledning når det er nødvendig. – Landsforeningen We Shall Overcome

Les tilbakemeldinger fra våre kunder på styreweb.com

Hvem er vi? Vi har siden lanseringen i 2006 lyttet godt til våre kunder, og sørget for at StyreWeb har utviklet seg i takt med nye behov hos medlemsorganisasjoner. I tillegg til en robust IT-løsning har vi valgt å prioritere vår kundeservice høyt. Hos oss møter du en gjeng som motiveres av å skape gode kundeopplevelser i StyreWeb. StyreWeb leveres av Effektus AS og vi er i dag 10 medarbeidere. Vi tilbyr også autorisert regnskapstjeneste gjennom StyreWeb Regnskap AS. Ta kontakt med oss i dag!

Les mer på styreweb.com

Telefon: 72 90 90 01 E-post: kontakt@styreweb.com

Fredag 12. mars 2021

Slik skal Veronika og andre unge talenter bli mer synlige Gjennom et eget prosjekt skal de unge og nytilsatte ved Brønnøysundregistrene bli synlige ressurser i organisasjonen. HILDEGUNN NIELSEN HANSSEN Brønnøysunds Avis

BRung-programmet startet opp som et forprosjekt vinteren 2020. - Vi har mange nytilsatte og yngre arbeidstakere. Vi ønsket å gi dem et tilbud, vise at vi satser på dem, sier Elin Olsen som er underdirektør i seksjon registerutvikling i avdeling for forretningsutvikling ved Brønnøysundregistrene. - For den som er ny i organisasjonen er dette et talentutviklingsprogram. Fundamentet i dette programmet er å skape motivasjon, vekke kunnskap og at kompetansen til deltakerne kommer frem, sier Olsen.

Engasjerte ansatte For å kunne delta i prosjektet måtte unge ansatte søke om deltakelse og den enkeltes engasjement var en av kriteriene som ble vektlagt. Totalt er det 11 ansatte som er en del av dette programmet og som deltar på samlinger med ulike tema. En av dem som søkte og fikk plass i programmet er Veronica Kroknes. Hun jobber med statistikk og analyse i avdeling forretningsutvikling. - Jeg jobber for å få opp dette området på Brønnøysundregistrene. Min avdeling er ansvarlig for all utvikling ved Brønnøysundregistrene, og jobber strategisk med datadreven utvikling. Dette fordi brukerne skal få lett tilgang på data fra det offentlige, forklarer Kroknes. Hennes kollega Thomas Saly var heldig å komme inn i programmet uten å søke. - Jeg ble ansatt i høst. Tilbudet om jobb fikk jeg på en torsdag, jeg flyttet i løpet av helga og var på plass på jobb allerede mandagen etter. Dette var samme dag som det var første samling med BRung og jeg fikk være med der, sier Saly som opprinnelig er fra Nederland, men som flyttet som tenåring til Fyresdal i Telemark.

Ulike tema Første, og foreløpige eneste fysiske

samling for BRung, var på Torgarhaugen ved foten av fjellet Torghatten i oktober. Etter dette har det vært samlinger på Teams på grunn av koronarestriksjoner. - Det var en veldig fin ramme på samlingen på Torgarhaugen hvor tema var innovasjon. I tillegg til deltakere fra Brønnøysund, hadde vi også med oss en deltaker i programmet som bor i Oslo som kom reisende hit. Til slike samlinger har vi både interne og eksterne foredragsholdere, sier Olsen. Saly jobber med brukskvalitet, brukerinvolvering og brukstesting. Det handler om å lage de beste løsningene for brukerne. - Siste samling vi hadde på Teams handlet om brukerne og da fikk jeg presentere hvordan jeg jobber, sier Saly.

BRung er en ny satsning på unge talenter ved Brønnøysundregistrene. Dette bildet ble tatt ved første samling i oktober. Øverst fra venstre: Inger Gunn Sande (Nordnorsk kommunikasjon), Mats Jørgensen, Elin Olsen (programkomite), Veronica Fagerland Kroknes, Lena Mari Warholm, Atle Moen Aarøen. Nederste fra venstre: Agnethe Akereng Johnsen, Lisa Iversen Stene, Kine Beate Lund, Marit Holm Torset. Foto: BRØNNØYSUNDREGISTRENE.

Ulik kompetansebakgrunn Nettopp dette med å presentere for hverandre hva de jobber med, mener Olsen er viktig. Det handler mye om samarbeid og inkludering på tvers i organisasjonen. Deltakerne i BRung har ulik kompetansebakgrunn innen blant annet IT, jus, design, statistikk, informasjonsforvaltning og økonomi. - På denne måten blir vi kjent med hverandres områder og får mer forståelse. Vi er unge, vi er gira og vi får gjennom dette påfyll av kompetanse, sier Kroknes. - Denne entusiasmen smitter også over på oss som er eldre, forteller Olsen. Hun sier de har fått gode tilbakemeldinger på programmet fra deltakerne, og vurderer å kjøre en runde til med nye deltakere når de første deltakerne i BRung har hatt siste samling. - Hva gir det deg å være med i dette programmet? - Det gir meg driv. Jeg føler Brønnøysundregistrene ser oss, satser på oss og tror på oss. Jeg er stolt over å kunne si at jeg er med i BRung og Lars Peder Brekk som øverste leder heier på oss, sier Veronica Kroknes. n

Thomas Saly flyttet fra Tønsberg til Brønnøysund for å begynne i ny jobb på nytt sted og ble med i nysatsingen BRung allerede fra første arbeidsdag. Foto: BÅRD PEDERSEN

Fredag 12. mars 2021

Veronica Kroknes er en av elleve deltakere i BRung-satsingen. Foto: BÅRD PEDERSEN

l i t n e m Velkom

! t e d n u Dolms

tivitetene, Les mer om alle ak turene og turmulighetene, båt e våre hotellet på nettsiden

o www.dolmsundett.n

GRUPPEREISER • KURS/K KURS/KONFERANSER/FIRMATURER • TEAMBUILDING • HOTELL • RIBTURER Våre store oppvarmede lavvoer er sentral i parken

Opplevelsesturer med båt i øyrekka

FIRMATURER, KICK-OFF OG GRUPPEREISER TIL ØYRIKET! • Stor park for teambuilding og grilling med alle fasiliteter rett ved hotellet! • Overnatting i flotte hotellrom eller samle gruppen i vår nye Sea Lodge! • Tamiddagenrundtbåletivårestorelavvoer! • Havørnsafari med Nattseilerne • Pub til pub-runde i øyrekka med RIB

NYHET 2021:

Sea Lodge

LUKSUSVILLA på 400 m

14 sengeplasser, egen fly tebrygge, helt i sjøkanten, sauna og jacuzzi.

DOLMSUNDET TILBYR: Skjærgårdsturer og havørnsafari med Nattseilerne

• Dolmsundet Sea Lodge, stor luksusvilla på 400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet! • Flotte hotellrom, leiligheter og hytter • Gode selskapsmenyer med lokal mat • Store møterom og gode gruppefasiliteter • Hold gruppen samlet under hele oppholdet!

Tlf. 72 44 04 40

www.dolmsundet.no

Kurs- og gruppemenyer fra Hitras spiskammer

Teambuildingsøvelser i opplevelsesparken!

Daglig leder Kåre Ottesen er fornøyd med salgstallene etter lanseringen av mat i butikk. Foto: TONJE SELVÅG

Har fortsatt permitteringer:

- Et koronalokk som ligger på bransjen Maskineringsbedriften PTM Industrier AS merket ikke koronakrisen i starten, men plutselig sa det stopp. OLA BJERKEVOLL Bladet

Den leksviksbaserte bedriften lager produkter av blant annet plast, aluminium og stål, som brukes i komponenter på båter og i bedrifter innen både olje og gass, og fornybar energi. Koronakrisen har påvirket så godt som alle bedrifter innen alle bransjer, men da Norge stengte ned 12. mars i fjor, merket ikke PTM så mye til det. – Det skjedde ikke mye med oss da egentlig, mange av oppgavene vi har er langsiktige, så de går videre. Verden rekker ikke å stenge ned på den greina vi sitter på. Det er ofte internasjonale kunder som kan holde på en stund før markedet deres merker noe, sier styreleder Kjetil Myran til FosnaFolket.

Var bekymret for smitte – Vi satt og var bekymret for smitte, for da måtte man stenge ned bedriften

i tre uker. Men så er det slik at når man bor i Leksvik så er det ikke smitte, det er jo hundre meter mellom folk. Jeg tror ikke det er en eneste fra tettstedet Leksvik som har hatt korona. Den redselen gikk vekk og så drev vi normalt gjennom sommeren. Han forteller at de kunne jobbe som normalt ut til og med september, før de begynte å merke koronakrisen. – Ut september var det normalmåned for oss, og vi lå an til å omsette for rundt 30 millioner. Så begynte kundene å få mindre oppgaver, da prosjekter er stoppet, sier Myran.

Oljesektoren En av de medvirkende faktorene var en oljesektor med høy pris. – Vår oljesektor er egentlig ikke så stor. Men på et eller annet vis har alle våre kunder, det kan være 15 kunder, hatt motbakke i forhold til etterspørsel. I november måtte vi ut med

litt permisjoner og har fortsatt med det frem til i dag. Myran anslår at omtrent halvparten av arbeidsstokken på litt over 20 personer, er permittert. Det har vist seg vanskelig å få kundene til å reise. – Vi har nær kontakt med kundene våre og de skylder på reisebestemmelser som gjør at de ikke får reist rundt. Det er på sett og vis et koronalokk som ligger på vår bransje. – Men så er vi optimister, og vi ser og får tilbakemeldinger om at det kan bli veldig bra etter hvert når vaksinen kommer, og ting begynner å roe seg mot sommeren. De tror det bare er en kunstig stopp på grunn av koronaen. Akkurat nå så er det litt tøft, med tanke på at vi omsetter mye mindre og har en del kostnader.

- Er litt lei Men PTM ser altså et lys i enden av tunnelen.

– Det er koronaen som er kilen i dag. Vi tror arbeidsmarkedet i området er bra generelt, og har ikke problemer med rekruttering i bransjen, vi skaffer de vi trenger når vi må. En normalsituasjon er jo svært ønskelig og det å komme unna koronaen med resten av verden. Jeg er litt lei og, for vi trodde jo ikke det skulle bli så tøft, at vi skulle så langt ned i forhold til aktivitet. Vi har kunder innen fire sektorer og synes det er litt rart at de følger hverandre såpass. Myran forteller at han aldri har opplevd lignende dårlige tider i bransjen. – Jeg har vært med i denne bransjen i 35-40 år og jeg tror ikke vi har hatt en slik nedgang noen gang. Vi har jo hatt mange kriser med finanskrisen og jappetiden på 90-tallet, men for vår bransje har vi aldri vært så hardt rammet som nå. – Hvordan ser dere for dere resten av 2021? – Noen av våre kunder tror det vil ta seg opp betydelig, og frykter om det er nok kapasitet. Men ingen vet. Vi tror første halvår blir en 30-40 prosent tap i omsetning i forhold til vanlige år, la oss si man har en 15-18 millioner i den perioden. Klarer du 10-12 skal du være happy.

Signaler om bedring – Vi begynner å nærme oss 50 prosent i kapasitet i forhold til vanlig drift. Men vi har signaler på at det vil ta seg opp. Vi har en del ordre som skal gjøres. Det har litt med råvarer å gjøre, mange har litt spesielle råvarer som må komme fra rundt omkring, som Italia og har lang leveringstid. Når det kommer inn tror jeg vi stiger til en 6070 prosent, sier Myran. n

Vi har utvalget!

@MarineTeam

Ta kontakt med oss nå for tilbud på din sommerdrøm! ! HET NY

JEANNEAU MERRY FISHER 795 S2 m/200 hk. Kr. 1.041.000,-

YAMARIN 88DC m/425 hk. Kr. 2.037.000,-

SKILSØ 35 PANORAMA m/440 hk. Kr. 3.822.000,-

VIKNES 8 m/250 hk. Kr. 1.837.000,-

Øysandvegen 237, 7224 Melhus

Tlf: 452 72 700 E-post: post@marineteam.no www.marineteam.no

Garantert god sommer!

ENDURO

605

NOBLESSE

660

M/175 HK. KR. 513.000,-

M/200 HK. KR. 791.000,-

NOBLESSE

GRAN COUPE

720

M/250 HK. KR. 1.041.000,-

Grilstad Marina, Strindfjordvegen 40 7053 Ranheim

@Oceandrive Boats

905

M/500 HK. KR. 2.085.000,-

Tlf: 403 86 100 E-post: post@oceandriveboats.no www.oceandriveboats.no

ANNONSØRINNHOLD FRA TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

A K

Utdanner morgendagens ledere innen havbruksnæringen

Tidligere har man ikke hatt muligheten til å ta en høyere fagutdanning innen havbruk. Dette har fagskolen tatt på alvor. I tett samarbeid med havbruksnæringen har de skapt morgendagens lederutdanninger til en næring i rask utvikling. Utdanningene er de første av sitt slag i Norge. Med hele 82 søkere på 30 studieplasser til studiet «Ledelse i havbruksoperasjoner», kan man trygt si at det var et ønsket tilbud. Nå utvider fagskolen tilbudet med «Ledelse i sjøbasert akvakultur». En som er meget fornøyd med studiene er Tore Johan Strømmen (bildet til høyre) fra Hitra. – Her lærer jeg ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor jeg skal skru sammen bolten, forteller han beskrivende.

Til daglig jobber Strømmen hos Lerøy Midt. Han framhever at den tverrfaglige tilnærmelsen i studiet er helt unik. Ledelse som en rød tråd – Foruten at ledelse går igjen som en rød tråd, er det spesielle at studiet kombinerer teknologi og biologi. I praksis betyr det at den som jobber på servicebåten skal forstå fiskehelse – samtidig som den med utdanning innen fiskehelse skal forstå brønnbåter og de begrensningene som de har, sier Strømmen. – Havbruksnæringen i Trøndelag kjennetegnes av sin store endringsvilje, dynamikk og behov for rask tilgang til ny kunnskap og kompetanse. Fra næringen selv pekes det på viktigheten av at utdanningsinstitusjonene er tett på næringslivet. Derfor har vi hatt samlinger både i Namdalen og på Frøya. Det ønsker vi å fortsette med, sier Kvaløy.

Fleksibiliteten med samlinger både i Namdalen og Frøya, samt at studiet er tilrettelagt slik at man kan ta det mens man er i full jobb var viktig for Strømmen når han valgte å melde seg opp. Samtidig ser han at behovet for økt kompetanse innen havbruksnæringen er voksende. Laksen er den nye oljen – Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for 10 år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen i de mange operasjonene og daglige drift innen havbruksnæringen. Dette gjør det viktig å alltid være på tå hev i en næring i rivende utvikling, sier Strømmen og sammenligner med lederne i oljenæringen som gikk fra å være «halvamatører» til høyt utdannende ingeniører for noen få tiår siden. Dette er en sammenligning Kvaløy kjenner seg igjen i. – Laksen er den nye oljen og vi utdanner morgendagens samfunnsbyggere og ledere, avslutter Kvaløy.

“

Høyere lederutdanning innen havbruk har vært savnet av næringen. Trøndelag høyere yrkesfagskole er en skole som aktivt lytter til næringslivet. Kåre Kvaløy, Trond Lauritzen og Sture Karlsen (bildet over) er klare til å ta imot nye studenter.

Her lærer jeg ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor jeg skal skru sammen bolten.

LES MER OG SØK PÅ THYF.NO ANNONSØRINNHOLD FRA TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Fredag 12. mars 2021

Bewi Energy AS vil bidra med å løse plastproblemet. Fra venstre: Geir Skjevik, administrerende direktør i Bewi Energy, Camilla Bjerkli, direktør for bærekraft i Bewi og Kai Thrones, markedsdirektør i Bewi Energy. Foto: TERJE SVAAN

Trøndersk oppfinnelse skal løse et Bewi Energy har så langt investert 132 millioner kroner i egen oppfinnelse. Nå setter de i gang produksjonen av en gjengebeskytter som de mener skal gi både bedre effektivitet og betydelig reduksjon av plastavfall i olje- og gassindustrien. ANN IREN BÆVRE Adresseavisen

- Jeg har selv jobbet offshore i mange år, og har irritert meg over denne flaskehalsen. Dermed så jeg at vi behøvde et nytt produkt. Nå har vi utviklet det, sier Geir Skjevik, administrerende direktør i Bewi Energy AS. Bewi er en isolasjons- og emballasjeprodusent som startet med fiskekasseproduksjon på Frøya. I dag har

de hovedkontor i Trondheim, med 42 fabrikker med 1400 ansatte spredt rundt i Europa. Den nye oppfinnelsen er fra underfirmaet Bewi Energy. Bewi Energy jobber innen olje-, gass- og marinindustrien, og hovedmålet er å være en ledende aktør innen plast og mekaniske komponenter. Bewi Energy ble etablert i 2019 og har åtte ansatte, i Trondheim og Kristiansund. De har også overtatt den meka-

niske bedriften Delprodukt AS i Melhus med 56 ansatte.

Lokal produksjon - Engangsbruk av plastdeler i energisektoren er et globalt miljøproblem. Nå har vi utviklet en løsning som gir en betydelig reduksjon av plastavfall. Vi har tatt patent på en universal gjengebeskytter som passer så å si alle rør i olje- og gassindustrien, sier Skjevik. Denne gjengebeskytteren skal kunne erstatte dagens engangsløsninger. - Volumene er betydelige i denne næringen, og dette vil bidra til en betydelig reduksjon av CO2-e utslipp, sier Skjevik. Bewi Energy har fått med seg australske Evolve Surplus Ltd i et samarbeid om distribusjon, innsamling og resirkulering av industriell plast av typen HDPE fra industrien i Australia og Øst-Asia. Skjevik er klar på at den trønderske oppfinnelsen er for verdensmarkedet.

- Ja, vi satser på et globalt marked, men sammen med Bewi og Svenn Bekken har vi klart å finne den beste løsningen for produksjon her i Trøndelag. Norplasta i Stjørdal viste seg å være best både med tanke på økonomi og effektivitet. Det er jo ekstra artig, at den trønderske oppfinnelsen skal produseres i Trøndelag. Det er en del av motivasjonen til selskapet, sier Skjevik.

Tidsbruken går ned Den nye oppfinnelsen har fått navnet Bewi Smart Protector. - Når borerør produseres lages de i normalt i en lengde på 9,5 meter. Disse produseres og transporteres offshore, før de skrus sammen i det de senkes ned i en brønn. Dette er mulig ved at borerøret produseres med gjenger. En operasjonell utfordring er at gjengene som brukes ikke er standardisert, forklarer Skjevik. Dermed blir det mye jobb med manuell skruing.

Fredag 12. mars 2021

Bewi Energy håper med denne oppfinnelsen at det blir slutt på å bruke lignende gjengebeskyttere som er til engangsbruk.

Bewi Energy som har brukt 132 mill. på å utvikle en plasthette til bruk i olje- og gassindustrien. Geir Skjevik, administrerende direktør Bewi Energy (Mørk genser) Camilla Bjerkli, Direktør for bærekraft Bewi Asa, Kai Thrones, markedsdirektør Bewi Energy.

internasjonalt plastproblem - For at borerørene skal la seg montere produseres de med en beskyttelseshette, kalt protektor. Når borerørene forlater produsenten blir de sendt til mellomlagring hvor rørene kvalitetssikres ved at protektorene manuelt skrus av, gjengene inspiseres og protektoren skrus på igjen. Å ta av en protektor tar fra 40-60 sekunder. En slik operasjon tar derfor minimum 1,5 minutter per rør. Rørene blir videre sendt til en logistikkbase hvor rørene igjen må inspiseres før de transporteres til rigg. På riggen må rørene igjen inspiseres før de senkes ned i brønnen og når borerøret kobles på borestrengen tas protektoren av en siste gang. Dette gjøres i dag manuelt av en person som befinner seg i «rød sone», sier Skjevik.

Fra 1000 til 42 Dette mener Skjevik nå kan gjøres enklere: - Vår løsning har digital sensor som

vil lyse rødt hvis det er behov for inspeksjon av gjengene. Den er utviklet slik at alle gjengetyper innenfor én og samme rørdimensjonen klassifiseres under samme kategori og protektoren vil kunne brukes på alle gjengetyper innenfor den respektive rørdimensjonen, sier Skjevik. Dette betyr at antallet ulike protektorer vil kunne reduseres fra 1000 til 42. Tiden det tar å ta av en protektor vil reduseres fra 40-60 sekunder til 2-4 sekunder, og lyser det grønt er det ikke behov for inspeksjon i det hele tatt. Utviklingen av det digitaliserte systemet er gjort sammen med lokale Norbit. − Videre vil robotisering med avtaking og montering av protektorer fjerne personer som i dag arbeider i «rød sone» på boredekk. Det gir en HMS-forbedring, sier Skjevik.

Et bidrag for en grønnere industri - Den største miljøfordelen ligger like-

vel i at protektoren kan produseres av 100 prosent resirkulert plast og bli brukt og gjenbrukt til den når en status der vi sender den til materialgjenvinning for å produsere høykvalitetresirkulerte råvarer som vil bli benyttet til å produsere nye protektorer eller andre produkter som vi jobber med i Bewi Energy. Overskudd av råstoff vil bli benyttet til å øke andelen av resirkulert plast i vårt store utvalg av produkter i Bewi-gruppen, sier Skjevik. - Vi skal ikke redde verden med dette, men dette er et lite bidrag fra oss. Vi kan i alle fall bidra til å gjøre olje- og gassindustrien litt grønnere og redusere avtrykket noe, sier Skjevik.

Kostbar satsing Utviklingen fra idé til produkt har kostet. - Vi har investert 132 millioner kroner så langt, men vi er sikre på at det er verdt det. Patentet passer til cirka 50

ulike gjengesnitt, og det vil redusere logistikken kraftig. Produksjonen vil bli hele 75 prosent mer effektiv. Bewi Energy skal lede vei for det grønne skiftet ved å legge til rette for den sirkulære økonomien. For oss handler det om å lage og tilby produkter som optimaliserer verdikjeden og eliminerer avfall, sier Skjevik. Bewi Energy samarbeider nå med flere større aktører som gjennomfører piloter. - Dette produktet er godt mottatt av sluttbrukerne i havet, det varmer mitt gamle borehjerte. De samme tilbake meldingene har vi også fått fra de steder hvor vi nå er i sluttfasen av piloteringen i det store utland. Det bevitner at produktene både virker og gjør nytten som var tenkt i utgangspunktet, sier Skjevik.

WYSIWYG ALO - fremtidens arbeidsplass

Med Lager11 som nærmeste nabo

alo åpner opp innvendig og gir lys til alle som skal ha sin arbeidshverdag i bygget. Fleksibiliteten gjør at vi sammen kan skape drømmearbeidsplassen for de ansatte og som virksomheten stolt vil kunne vise frem til sine kunder og samarbeidspartnere. Og husk: Kjeldsberg bygger akkurat som prospektet. What you see is what you get. Les mer på sluppen.no

OPERA TRØNDELAG PRESENTERER EMMERICH KÀLMÀN

FÅ BILLETTER IL LI P R . FO R E ST

ANTI

BAC

Gjennomføres i henhold til gjeldende

ILLUSTRASJON: ANNE SPETS / DESIGN: FONNFJELL REKLAMEBYRÅ AS

SMITTEVERNSREGLER

22. 24. 25. 27. 28. og 30. APRIL 2021 Billetter: www.kimenkulturhus.no | 74 83 39 40

www.operatrondelag.no

d l

Trøndersk gårdsturisme forbereder seg på nok en hjemmesommer Haugum gård i Klæbu bygde låven om til selskapslokale. Nå drømmer søstrene Bina Mari og Karen om å sette opp hytter i skogen. ANN IREN BÆVRE Adresseavisen

De var tre søsken som vokste opp på samme gård. Broren tok over hjemgården Forset Øvre i Klæbu, mens Bina Mari Haugum (32) overtok Haugum gård som også har vært i familiens eie. Hun flyttet inn i trønderlåna sammen med ektemannen Arve Kristian som-

meren 2016. I dag har de fulle dager med tre barn i barnehagealder, det er bygd kårhus til svigerforeldrene og låven på 200 kvadratmeter er totalforvandlet til selskapslokale med plass til 80 gjester. De har også gjort om den gamle smia til et sted for mindre selskaper. – Da jeg hadde permisjon med den

mellomste i 2017 startet vi å pusse opp låven. Vi gjorde mye selv, det ble lange dager og mye mer jobb enn vi hadde trodd. Læringskurven var bratt, sier Bina Mari. Forvandlingen fra en gammel låve til et moderne selskapslokale, men hvor den gamle tømmerkassen fortsatt er sjarmerende synlig, kostet rundt tre millioner kroner. Dette

Mye har skjedd på Haugum gård de siste årene. Det er bygd ny kårbolig og den røde låven har blitt til et selskapslokale med plass til 80 gjester.

finansierte de selv. Heldigvis ble restaureringen en suksess.

Magisk ferieland – Vi har ikke markedsført låven, men ryktet fra fornøyde gjester har spredd seg. 2020 skulle virkelig bli året vårt. Det skjedde jo ikke på grunn av koronaen, blant annet ble flere bryllup av-

Haugum gård har utstyret som trengs, når de får besøk av bedrifter som skal ha møter.

Bina Mari Haugum (t.v.) og søsteren Karen Haugum ser mange muligheter for Haugum gård. Nå håper de å tilby hytteovernatting i skogen.

Bina Mari og Karen Haugum rydder opp etter et bryllup som nylig ble arrangert i den gamle smia.

Søstrene Bina Mari Haugum og Karen Haugum kan tilby lokaler for firma, bryllup og andre fester i låven som er totalforvandlet. Foto: MORTEN ANTONSEN

Trenger du ikke en stor låve til festen, så kan Haugum gård tilby smia.

lyst. Høsten ble derimot bra, siden vi har stor plass til bedrifter som må passe på å holde avstand. Julebordsesongen ble dessverre så godt som avlyst, sier Bina Mari. Haugum gård omsatte for rundt 550 000 kroner på Låven det første året. – Å doble omsetningen var målet i 2020, sier Bina Mari. Nå drømmer Bina Mari videre, sammen med lillesøster Karen (25). – Vi har merket oss at mange som er gjester på gården savner å kunne overnatte. Samtidig håper vi flere nå har oppdaget hvor magisk sted Norge er å feriere i. Rett ved siden av gården har vi tusen mål med skog. Det er bratt opp, men så er det utsikt både til Vassfjellet og Trondheimsfjorden, sier Karen. Der oppe i skogen ser de for seg å kunne sette opp hytter. Enkle, men samtidig luksuriøse. Et hus med så å si bare glassvegger til aktiviteter. – Hytter, aktiviteter og naturopplevelser, sier Bina Mari om prosjektet de foreløpig kaller «Veien til Saga». Haugum gård har allerede mottatt 150 000 fra Innovasjon Norge til et for-

prosjekt. Nå skal de se hva som er mulig, blant annet sammen med en arkitekt, men aller først skal de på studieturer. For å se andre plasser som ligner, som Øyna kulturlandskapshotell i Inderøy, Naustet på Stokkøya og Juvet landskapshotell i Valldal. – Håpet er å ha et tilbud klart sommeren 2022, sier Bina Mari som har sagt opp jobben som sykepleier for å satse for fullt på gårdsturisme. Karen studerer fysioterapi i Trondheim. – Vi håper å sette opp en større hytte til storfamilien eller vennegjengen, og også noen mindre minimalistiske hytter. Men nå skal vi gjøre undersøkelser og finne ut hvilket konsept som er best. Det vi i alle fall er ganske så sikre på er at Klæbu trenger et overnattingstilbud, sier søstrene.

Nødvendig omstilling Ifølge Aud Herbjørg Kvalvik, finansrådgiver i Innovasjon Norge Trøndelag, var det mange bedrifter innen reiseliv som i fjor mottok penger. – For reiseliv har Innovasjon Norge fått ekstraordinære virkemidler som innebærer låneordning og tilskudd-

sordning for pakkereisearrangør, omstillingstilskudd reiseliv og kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold. I tillegg til dette er det økte rammer på mange andre eksisterende virkemidler som også har kommet reiselivet til gode. Innovasjon Norge har sett en økning i bevilgninger til mat og reiseliv, fra 74,9 millioner kroner i 2019 til 120,5 millioner i 2020. Altså en økning på 60 prosent. For ordningen omstillingstilskudd til reiseliv bevilget Innovasjon Norge Trøndelag 13,6 millioner til trønderske bedrifter, sier Kvalvik. Innovasjon Norge Trøndelag har nettopp levert sin årsmelding for 2020, og der heter det blant annet om reiselivsnæringen: «De fleste piler pekte oppover ved starten på 2020». Men så vises det til at med koronaen ble særlig opplevelsesnæringene hardt rammet. Da ble det viktig å bidra: «Innovasjon Norge fikk påfyll på eksisterende virkemidler, utvida muligheter for avdragsfritak og flere nye tiltakspakker. Summen av tiltak og støttemuligheter i og utenfor Innovasjon Norge, har vært svært viktig for

overlevelse for mange aktører innen næringen. (...) Innovasjon Norge har brukt de største ressursene på å hjelpe bedrifter i krise. Forbruk av virkemidler har aldri vært større enn året vi har lagt bak oss.»

Badehotell og glamping Haugum gård er ikke alene om å satse videre med lokalturisme, i et år hvor det nok igjen blir hjemmesommer for mange trøndere. Mange har snudd seg rundt og tenkt nytt. Et eksempel er Saga på Inderøy som livnærte seg på kurs med internasjonalt anerkjente fotografer. Da koronaen satte en stopper for kursene, satte de ut en flytebrygge og ble et badehotell. Det ble en såpass stor suksess at de fortsetter som badehotell, og etablerer også en luksussauna til sommeren. Husfrua gårdshotell, også det på Inderøy, var så fullbooket i fjor sommer, at de foran årets hjemmesommer setter opp luksustelt til såkalt clamping. Clamping eksisterer allerede på Verdal, hvor glassigloen Trones Eye var fullbooket i fjor sommer. n

ANNONSØRINNHOLD FRA TRONDHEIM SYMFONIORKESTER & OPERA

Digital suksess for Trondheim Symfoniorkester & Opera Det har vært et innholdsrikt år for Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO) til tross for en krevende tid med pandemi. De har lyktes stort med digitale konserter og har servert et bredt repertoar for sitt publikum.

Det viktigste samfunnsmandatet til TSO har vært å gi kultur til hele spekteret av den trønderske befolkningen. Siden koronapandemien kom til Norge, har TSO måtte tenke nytt for å kunne nå ut til publikum. Løsningen ble digitale konserter – og det ble en suksess. – Vi skjønte fort at vi måtte stupe inn i den digitale verdenen når pandemien kom for fullt. Vårt oppdrag var å gi en dæsj av normalitet og en pust i bakken til publikum der de beﬁnner seg. Vi er fornøyde med resultatet og hvordan vi har håndtert situasjonen, forteller Anne Kathrine Slungård, som begynte som direktør i TSO akkurat idet Norge ble stengt ned i fjor. TSO er en musikkorganisasjon med høye ambisjoner, og de har store planer om å få større internasjonal oppmerksomhet. En av de som skal bidra med dette, er den amerikanske dirigenten James Gaﬃgan, som har inngått et to-års samarbeid som 1. gjestedirigent for TSO.

Et orkester for alle

Det er nok lett å forbinde TSO med musikk av klassiske komponister og operastykker, men sannheten er at de er mye mer enn det. Organisasjonen består av til sammen 112 ansatte, hvorav 90 profesjonelle musikere og sangere som holder konserter for hele bredden i befolkningen, fra barnehager og skoler - til det voksne publikum.

TSO er opptatt av å ha et variert konsertrepertoar som skal treﬀe enhver smak. – De siste årene har vi hatt stor suksess med konserter basert på

TSO gjennomførte i høst en stor omdømmeundersøkelse i Midt-Norge. Resultatet viser at TSO har et godt omdømme og en solid posisjon som kulturinstitusjon i Trøndelag. – Det er hyggelig å se at vårt publikum er svært tilfreds med oss og opplever at TSO leverer et variert program på et høyt kunstnerisk nivå, sier Slungård.

Satser digitalt og «glo-local»

Selv om TSO er heldige som har fått lov til å ha 200 publikummere i Olavshallens store sal, har de i tillegg valgt å sende utvalgte konserter digitalt direkte hjem til de tusen hjem. – Det har kommet mye positivt ut av å strømme konsertene våre. Ikke bare får vi et større publikum enn det vi hadde hatt plass til i Olavshallen, men vi når også ut til mennesker som vanligvis ikke hadde dratt på en fysisk konsert hos oss, sier Slungård fornøyd. TSO gjorde salen større enn noen

Direktør Anne Kathrine Slungård er stolt over det TSO har fått til.

ﬁlm- og «gaming»-musikk som har tiltrukket det unge publikum. For litt siden hadde vi også familieforestillingen «Den magiske 7. symfonien». Sammen med RAA produksjoner skapte TSO en forestilling spekket med scenograﬁ, ark som snør, musikere som danser og lys som beveger seg for å gi publikum en visuell konsertopplevelse i tillegg til musikken. Det er viktig for oss å utforske nye måter å gi musikkopplevelser på, forteller Slungård.

gang da de sammen med samarbeidspartner Adresseavisen inviterte til en digital nyttårskonsert i januar. – Det ble en braksuksess! Vi fikk et publikumstall som tilsvarer to fulle tribuner på Lerkendal Stadion, og vi er veldig fornøyde med det. Vi kommer definitivt til å fortsette med å strømme konsertene våre når pandemien er over, sier Slungård. Nå ser Slungård og TSO frem til et spennende gjestesamarbeid med dirigent James Gaffigan. Han skal være TSOs 1. gjestedirigent de kommende sesongene. – Vi jobber etter prinsippet «glolocal». Det betyr at vi skal ha en tydelig lokal tilstedeværelse og bidra med å utvikle kultur i regionen vår, samtidig som vi har høye ambisjoner om å hevde oss internasjonalt. Gaffigan er en anerkjent og dyktig dirigent som viser stor tiltro til oss som Symfoniorkester, og jeg er sikker på at samarbeidet vil bære frukter, sier Slungård fornøyd.

– Byen og orkesteret imponerer

En pandemi byr på utfordringer for profesjonelle utøvere i musikkbransjen, men for dirigent James Gaﬃgan, som bor i Oslo sammen med sønnen og sin norske kone, har pandemien også åpnet for nye samarbeid i Norge. Gaﬃgan har lang fartstid i bransjen og har ledet orkestre og operakompanier i hele Europa, Nord-Amerika og Asia.

James Gaﬃgan har inngått et to-års samarbeid som 1. gjestedirigent forTSO. Foto: Ole Wuttudal

Til daglig jobber han som sjefdirigent for Luzerner Sinfonieorchester i Sveits, og som 1. gjestedirigent i Nederland Radio Philharmonic Orchestra. I Oslo er han på oppdrag for Oslo-Filharmonien, men i mars kommer han til Trondheim for å jobbe for TSO. – Jeg har virkelig lagt min elsk på Trondheim, og jeg ser på det som en ære å få gjeste Trondheim Symfoniorkester de kommende sesongene, forteller Gaffigan. I løpet av oppholdet i Norge har han fått flere forespørsler om samarbeid fra norske symfoniorkestre, men han var ikke i tvil om hvem han ønsket et samarbeid med etter at han var i Trondheim da kona var på oppdrag som fiolinist for TSO. – Trondheim er en flott by med en spennende historie. Innbyggerne gjorde et godt inntrykk på meg og naturen rundt ikke minst. Jeg fikk umiddelbart kjemi med TSO, og ble mektig imponert over hvor dyktige de er, sier han.

– En skjult perle

Gaﬃgan har ledet mange store symfoniorkestre og operakompanier i verden, men selv er han like interessert i mindre symfoniorkestre. – Jeg synes det er viktig å fremheve gode symfoniorkestre som ikke har en like stor annerkjennelse. TSO er et godt eksempel, og jeg vil si de er en skjult perle i det norske musikkuniverset på grunn av sitt høye nivå,

forteller dirigenten. Det er flere ting ved TSO som vekker begeistring hos Gaffigan: – TSO har et mangfold av musikere som gjør orkesteret ekstra interessant. De har en balanse mellom unge talenter og erfarne musikere som sammen jobber hardt for å oppnå dybde, variasjon og en høyst krevende musikalitet. Det er imponerende å se, sier Gaffigan.

tusjonene får betalt, noe han mener er et problem for mindre symfoniorkestre som ønsker å satse høyt. – TSO gjør en riktig jobb ved å rekruttere unge musikere, som ikke bare kan bidra med sitt friske blod og talent, men som gjør orkesteret mer attraktivt for andre musikere - og ikke minst for det unge publikum.

Den bereiste dirigenten mener det ikke er store forskjeller på kvaliteten i de anerkjente symfoniorkestrene, og mindre orkestre. Den største forskjellen er hvor godt de ulike musikkinsti-

Gaﬃgans første gjesteopptreden vil skje allerede i begynnelsen av mars med to operakonserter, og den 25. mars holder han konsert med symfoniorkesteret og solist Lise Davidsen.

Skal gi et bredt konsertrepertoar

– Jeg gleder meg stort til disse konsertene. Det blir spennende å bli enda bedre kjent med musikerne. Og det er en stor ære å få jobbe med en av Norges største sopran-stjerner, som Lise Davidsen. Han ser også frem til å samarbeide med TSOs sjefsdirigent Han-Na Chang. – Han-Na Chang er eksepsjonelt dyktig i sitt felt, og sammen vil vi sørge for å gi publikum et bredt konsertrepertoar. Et av målene til Gaﬃgan er å få vist frem TSO til internasjonale musikere som forhåpentligvis vil føre til ﬂere spennende gjestesamarbeid. Han ønsker å trekke internasjonale dirigenter, musikere og publikummere til Trondheim slik at de selv får oppleve det TSO har å gi. Men i første omgang ser han frem til å bli enda bedre kjent med trønderne: – Inntrykket mitt er at trønderne er et ekte og jordnært folkeslag, og at når de først velger å bruke tid på byens symfoniorkester, er det fordi de virkelig interesserer seg for det. Jeg gleder meg til å møte det trønderske publikummet, sier dirigenten.

En av TSOs unge musikere, Aaron Olguin, under Nyttårskonserten i januar. Foto: Ole Wuttudal

ANNONSØRINNHOLD FRA TRONDHEIM SYMFONIORKESTER & OPERA

– Vi måtte lage båten mens vi rodde, sier teknisk koordinator Tore Kjellman. er som kameramann, sammen med Gunhild Rikstad som er fagleder formidling. Bak hjelper avdelingssjef Ingegerd Eggen til. Foto: TOR OLE REE

Koronaen åpnet de digitale museumsdørene Da Norge stengte ned 13. mars i 2020, ble de ansatte kastet ut på dypt vann. TOR OLE REE Innherred

– Vi måtte lage båten mens vi rodde, beskriver Tore Kjellman, teknisk koordinator ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Ledelser og ansatte måtte erkjenne at den digitale kompetansen for å komme ut med et alternativt til skoler og publikum var begrenset. Avdelingssjef på Stiklestad Ingegerd Eggen og fagleder formidling Gunhild Rikstad ved SNK forteller om et helt spesielt år. – Hvis noen hadde kommet til oss i januar 2020 og sagt at vi i desember skulle få nasjonal oppmerksomhet for digital satsing hadde vi fått oss en god latter.

Prisnominert Før jul kunne de dele nyheten om at SNK kan bli tildelt en fagpris av Norsk publikumsutvikling. SNK er nominert for sin samlede digitale satsing på Egge Museum, Nils Aas Kunstverksted, Stiklestad Nasjonale kultursenter, Levanger Fotomuseum og Stjørdal Museum Værnes. – Vi er stolte over å bli nominert NPU-prisen 2020. Det er en stor ære og ikke minst en stor inspirasjon til å

videreutvikle vårt digitale arbeid, sier Gunhild Rikstad. Å kunne beherske digital formidling var noe SNK lenge hadde ønsket. – Vi har sett på det digitale som noe stort og overveldende, kostbart og litt skummelt. Vi har også vært bekymret for at det digitale skulle ta bort noe av kvaliteten ved museene, at noe ville gå tapt i den personlige formidlingen, sier Rikstad.

Brå omstilling Ingegerd Eggen forteller om en brå omstilling for ett år siden. – For oss ble koronaen en skikkelig døråpner inn i den digitale verden. Før landet ble stengt ned hadde vi det kjempetravelt. Vi skulle ut på turneer og mange skoleklasser var på besøk, nå hadde vi ingen fysiske gjester. Stiklestad Nasjonale Kultursenters viktigste oppgave er formidlingen av olavsarven – historien om Olav Haraldsson, senere kalt Olav den hellige, som falt i slaget på Stiklestad i 1030. – En av våre formidlere kom opp med ideen til «Dagens 1030» som vi kunne livestreame på Facebook ved hjelp av telefon. Til å begynne med planla vi å gjøre dette hver dag, og få med flest ansatte, også håndverkere.

Odin Liakleiv har hatt rollen som Sigvard i et nyprodusert digitalt formidlingstilbud for Den kulturelle skolesekken. Alle ungdomsskoler i landet kan om de ønsker ta del i «Mitt valg? – tusen år med dilemma». Foto: CAMERAT AS

Dette ble svært krevende, så vi endte med tre sendinger i uka.

Gikk på direkten En uke etter nedstengningen kunne SNK-ansatt Arnstein Indahl invitere publikum inn i det katolske kapellet på Stiklestad. I 12 minutter holdt han det gående på direkten. Responsen og tilbakemeldingene var veldig gode, og de ansatte forsto at de var inne på riktig retning. Instagram ble også brukt til å daglig formidle dagens historie. Parallelt med det som skjedde på Stiklestad, var det også aktiviteter på de andre museene. På Nils Aas Kunstverksted var de fra første dag, 13. mars 2020, ut med formidlingstilbud på Instagram. Til sammen ble det 40 episoder dagens verksted-idé som var rettet mot unger. I tillegg hadde de åtte digitale omvisninger i utstillingen om Nils Aas.

Digital kulturskolesekk En stor utfordring var Den kulturelle skolesekken. Utgangspunktet her er skoleklasser som kommer på besøk i flere timer. Tre nabokommuner meldte tilbake at de kunne betale for kortversjoner, levert digitalt til skolebruk i hjemmene.

– På en måned bearbeidet vi flere timers tilbud av den kulturelle skolesekken ned til 15 minutters filmer. Vi fikk omdisponert penger til kjøp av teknisk utstyr. Den første filmen var laget på Egge Museum, «Vasshjulets magi». Tilbakemeldingene fra skolene var veldig gode, forteller Gunhild Rikstad. Trøndelag fylkeskommune lyste i mai ut midler til digitale produksjoner til Den kulturelle skolesekken. Med penger herfra fikk SNK mulighetene til å produsere også helt nye tilbud. Resultatet ble «Mitt valg? – tusen år med dilemma». Dette er et tilbud som rettes mot ungdomsskolen. I den første filmen møter elevene ungdommen Sigvard som lever i 1880. Han står overfor et vanskelig valg, skal han ta over gården eller ta utdanning. Etter at filmen er vist, skal elevene være Sigvarts venn og gi han gode råd. Produksjonen stilte høyere teknisk krav enn det SNK selv kunne innfri, så de innledet et samarbeidet med produksjonsselskapet Camerat i Steinkjer. Verdalsøra ungdomsskole og Inderøy videregående skole ble med i dette arbeidet. «Mitt valg» er nå sendt ut til 2000 elever i Trøndelag og er meldt inn til Den kulturelle skolesekken i alle fylker.

Lenger ut med debatten Sommersesongen 2020 ble også snudd på hodet. Spelet kunne ikke settes opp, mens Olsokdagene ble gjennomført. Alle foredrag og samtaler i Talerstolen Stiklestad ble for første gang streamet. Ingegerd Eggen og Gunhild Rikstad synes det er vanskelig å si hvordan det digitale Stiklestad ser ut i 2030. Vi skal lage en ny hovedutstilling og ønsker å grave oss ned til slagsletten. Dette åpner opp for digitale muligheter i formidlingen. Men samtidig er det helt sikkert at også den personlige, levende formidlingen fortsatt vil stå sterkt her på Stiklestad. n

28. JULI – 3. AUGUST

Det blir festival! Konserter, Vestfrontmøtet, Olavsmarkedet – og mye mer!

Følg oss på olavsfest.no og facebook.com/olavsfest Meld deg på nyhetsbrev for å holde deg oppdatert.

WWW.OLAVSFEST.NO

Bli en av oss.

I Elman er vi utrolig stolte over alle våre engasjerte og dyk ge medarbeidere som innehar bred kunnskap og spisskompetanse innenfor elektrofaget. Det betyr på ingen måte at vi er utlærte – vi er all d på jakt e er nye spennende medarbeidere. Sjekk ut våre ledige s llinger eller lever en åpen søknad.

Les mer på elman.no/jobb

Trivelig, engasjert og profesjonell

RØRVIK NAMSOS BRØNNØYSUND STEINKJER LEKSVIK VERDAL LEVANGER STJØRDAL TRONDHEIM

Mediehuset Innherred Foto: Ole Kirknes

Jobb hos Elman?