MN24-magasinet – 21. oktober 2025

– Underlig at ikke flere vil bli dette

Utenfor de store byene er det særlig hard kamp om arbeidskraft. Nordmøre er ekstra sårbar og sliter med svakt omdømme. Side 68-72

Øivind Sporsheim

Dagligvare: Konge på hvert et hjørne

Brukthandel: Håver inn på sko og klær

Gründer: Makser boligens verdi før salg

Transport: Farlig gods på kronglete veier

Innhold:

Tok fagbrev som 52-åring

Etter 25 år i sportsbransjen valgte Bjørn Ståle å ta fagbrev. Nå er han én av ni nordmenn med denne utdanningen. Side 90

Slik når de unge

De yngste kundenes kjøpekraft overrasket søstrene Aagard. Side 39-41

– Ikke i mål

Fylket planla klimakutt til ukjent kostnad. Så langt har utslippene økt. Side 84-85

«Kredittgjeld er normalisert»

Ihne Marie Johnsen skriver om å lære økonomi på den harde måten. Hun så seg nødt til å slette Klarna Side 12

Flere på sjøen

Kundetallene peker opp - og ett skrog pekte ned. Hurtibåt-selskapene fikk flere utfordringer i fjor. Side 4

Annerledeslandet Norge

Selv med rentekuttet nylig, er Norge i en helt annen virkelighet enn våre nærmeste naboer.

Riksbanken i Sverige satte i slutten av september ned renta med 0,25 prosentpoeng, til 1,75 prosent. Det skjer for å gi ytterligere støtte til økonomien, ifølge en pressemelding. Dette er litt lavere enn hva den europeiske sentralbanken har av renter.

Da Norges Bank nylig foretak det samme grept, stanset styringsrenta på 4,0 prosent - mer enn det dobbelte i prosenttall av hva den er i Sverige.

Før vi uffer oss for mye over den høye renta i Norge, skal vi huske på at veldig lav rente også kan være uttrykk for at et lands økonomi sliter i motbakke.

Vi husker alle de lave rentene under covid, som jo var satt slik for at den nasjonale økonomien ikke skulle stanse opp.

Slik er det også i Sverige. At renta er betydelig lavere enn i Norge, skyldes vesentlige forskjeller i den økonomiske utviklingen. Den svenske økonomien har vært nede i en bølgedal, og styringsrenten har siden mai 2024 blitt kuttet fra en topp på 4 prosent.

I Norge går det så meget bedre.

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Sverige lå på 8,7 prosent i august, ifølge Statistiska centralbyrån. 267 000 personer var uten jobb i Finland i august. Det er en økning på hele 53 000 fra måneden før og betyr at ledigheten er på 10,2 prosent.

Begge land ligger med det på rundt dobbelt så høy arbeidsledighet som her hjemme, selv om det nok går an å argumentere med at oljerike Norge har råd til ulike arbeisdmarkedstiltak, og kan ha flere på sykmelding og uføretrygd.

Sånn sett «skjuler» Norge den reelle arbeidsledigheten.

Bare få dager før det siste rentekuttet la den svenske regjeringen frem statsbudsjettet for 2026, der de har annonsert reformer for 80 milliarder svenske kroner, og skattekutt for 30 milliarder kroner. Alt dette skal samlet sett få fart på økonomien hos søta bror.

Et litt tabloid spørsmål er da: Vil vi ha høy rente og lav arbeidsledighet eller økonomisk nedgang og lavere rente?

Vi får vente og se.

I annerledeslandet Norge.

ATLE BERSVENDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR, MN24

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen. Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom følgende mediehus:

Adresseavisen

Avisa Sør-Trøndelag

Bladet

Brønnøysunds Avis

Fosna-Folket

Frøya.no

• Hitra-Frøya

• Innherred OPP

• Steinkjer24

Klæbuposten

• Stjørdals-Nytt

• Trønderbladet

partners.no

Trygghet og erfaring – nøkkelen til eksklusive boligsalg

Når verdifulle hjem skal skifte eier, handler det om mer enn kvadratmeter og utsikt.

Det handler om trygghet, erfaring – og evnen til å koble riktig kjøper med riktig selger, med presisjon og innsikt.

Hos Nylander &Partners er det kombinasjonen av metodisk arbeid, lokalkunnskap og over 85 års erfaring som utgjør forskjellen. Våre meglere har solide nettverk, inngående markedskunnskap og en personlig tilnærming – og jobber tett med kundene for å skape verdi der det virkelig teller.

&-tegnet i vår logo er en av våre viktigste merkevaremarkører. Den symboliserer forbindelsen mellom mennesker – mellom kjøper og selger, mellom megler og kunde. Den står for tillit, samspill og resultater som merkes.

Har du en eiendom som betyr mye for deg?

Da kan den bety mye for andre også.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Skann QR-koden og les mer om hvordan vi har fått en ledende posisjon i det øvre sjiktet av boligmarkedet i Trondheim.

Bilde 1: Tobias Botnevik (til venstre), Tobias Norhaugen og Synne Heggholmen er vernepliktige på Ørlandet. De liker hurtigbåten, men synes billettene koster for mye.

Bilde 2: Karine Rosvoll (17) går skole på Frøya og er ofte i Trondheim. «Jeg er redd for sjøen, men det går greit,» sier hun.

Bilde 3: Nettet er ikke

stabilt hele veien til Kristiansund. Stig Tangen ramler inn og ut av Teams-møter..

Disse rutene vokser mest

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Til tross for noen utfordringer med tekonologien, så tar stadig flere hurtigbåten langs Trøndelagog Mørekysten.

Hurtigbåtene til AtB fikk sju prosent flere passasjerer fra 2023 til 2024. Samtidig ble nye fartøy forsinket og elektrifiseringen skjøvet ut i tid.

Den mest populære ruten - både i fjor og så langt i år - er mellom Trondheim og Kristiansund. På båten treffer MN24 flere vernepliktige fra Ørlandet, deriblant Tobias Botnevik.

Gikk for langt ned

– Det går litt penger til billettene, med tanke på hva vi får av militæret, sier han, og legger til at hurtigbåt likevel er bedre enn buss.

– Hurtigbåt fungerer bra for meg. Det går an å jobbe på båten, men jeg sliter litt med nettet, forteller Stig Tangen. Han jobber i Equinor og drar til Kristiansund når det trengs.

Ved nyttår startet de nye sjøkontraktene.

Planen var en mer moderne og miljøvennlig flåte. Ikke alle leveranser kom som ventet.

I Vanvikan skapte nybåten «MS Mjølner» problemer da den viste seg å gå dypere enn planlagt. Resultatet ble krevende anløp og midlertidige løsninger.

Vinge under vann

En ny og mer robust katamaran ble satt inn på sambandet Namsos–Rørvik–Leka –spesielt konstruert for å tåle vær og bølger over Folda. Det ble også planlagt større fartøy til Dyrøy–Mausund–Sula, men brann på et av fartøyene førte til endringer.

Samtidig ble innfasingen av elektriske båter utsatt. Norled, som drifter tre av rutene, måtte skyve på planene, både for fartøy og ladeteknologi.

Økningen i passasjertall har fortsatt. I fjorårets første åtte måneder tok benyttet cirka 383 000 passasjerer hurtigbåten. Antallet var 4000 høyere under samme periode i år.

Trøndelag fylkeskommune har fått tilsagn på 175 millioner kroner fra Miljødirektoratet for å teste ut fremtidens hurtigbåt. Prosjektet skal først teste ut en hydrofoil («vinge» under vann) som reduserer energiforbruket på en hurtigbåt som allerede er i drift.

Passasjertall

800 Trondheim-Kristiansund

2024: 166 257

2025: 163 490

Endring: -2 767

Endring %: -1,70 %

805 Trondheim-Brekstad

2024: 64 119

2025: 64 183

Endring: 64

Endring %: 0,10 %

810 Trondheim-Vanvikan

2024: 104 450

2025: 107 111

Endring: 2 661

Endring %: 2,50 %

820 Dyrøy-Øyrekka

2024: 28 840

2025: 29 824

Endring: 984

Endring %: 3,40 %

830 SandviksbergetSetervika/Skjærvøy* 2024: 5 927

2025: 6 493

Endring: 566

Endring %: 9,50 %

980 Namsos-Rørvik-Leka

2024: 13 334

2025: 15 706

Endring: 2 372

Endring %: 17,80 %

Sum 2024: 382 927

2025: 386 807

Endring: 3 880

Endring %: 1,00 %

INTRODUSERER HELT NYE

LANSERINGSTILBUD!

Velg mellom;

Lån med 0,- innskudd | f.t 4.890,- pr. mnd. eller vinterhjul

7 ÅRS GARANTI

MG IM6 setter en ny standard for SUV. Med mulighet for opptil 555 km rekkevidde (WLTP), 665 liters bagasjerom og komfort i toppklassen.

Veiledende kundepris levert Moss gjelder MG IM6 100 RWD, md. Beløp periode 1 i 3 år 4871, md. Beløp 2 i 7 år 5551, bilpris 489900, Egenkapital 0, Etab.tinglysningsgeb- 4995, md. Terminggeb. 95, lånebeløp inkl. etabl. -/tinglysningsgeb. 494895, o/10 år, flytende nom. Kampanjerente i 3 år 2,99%, deretter Flytende nom. Produktrente i 7 år f.t 6,99%, Eff.rente f.t. 5,54%, konstnad 151750, totalt 541650.Både kampanje- og produktrente er flytende og følger normal renteutvikling i hele låneperioden, og vil aldri bli lavere enn 0,05 %.Renten kan endres ved utbet. tidsp., hvis det har vært renteendringer mellom søknadstidsp. og utbet. tidsp. Lån fra DNB som tar pant i bilen som sikkerhet. Lokale lev. kostnad kan tilkomme. Tilbudet gjelder t.o.m. 31.12.2025/ begrenset antall. Bildene som er vist her er kun for illustrerende formål, og kan avvike fra modellens standardspesifikasjoner. Med forbehold om skrive- og trykkfeil.

TRONDHEIM: Travbaneveien 5, tlf. 73 89 30 20.

STEINKJER: Molovegen 10, tlf. 40 00 09 59

Foreldrenes gamle kiosk ble bygd om til butikk. Bunnpris Brunsvika er én av fire butikker som drives av Øivind Sporsheim.

Trønderne som erobret

Nordmøre

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

I denne byen (nei, det er ikke Trondheim) er Bunnpris større enn både Kiwi, Rema og Extra.

Tilfeldigheter og mye reising har gjort at den Trondheim-baserte kjeden har større dominans på Nordmøre enn i Trondheim. – Det er noe med trøndersk og nordmørsk lynne som passer godt sammen. Vi kalles reservetrøndere, forteller Øyvind Gjøen Sporsheim muntert.

Minst i Norge - størst i én by Han driver fire av Bunnpris’ ni butikker i Kristiansund - en by med rett under 25 000 innbyggere og hurtigbåtforbindelse til kysten nordover mot Trondheim.

Bunnpris har 15 prosent markedsandel i Møre og Romsdal og cirka åtte prosent i gamle Sør-Trøndelag. I Kristiansund har de over 30 prosent, og er størst.

Tallene er oppgitt av kjeden selv.

Nasjonalt er Bunnpris minst. Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Joker) har en markedsandel på 43,5 prosent. Coop har 29,2 prosent, Rema har 23,9 prosent, og

Bunnpris har 3,3 prosent.

Grei og oversiktelig

Fra 1968 drev Sporsheims foreldre kiosk i Brunsvika, et par kilometer nord for Kristiansund sentrum.

– Jeg så potensial i plasseringen, og sjekket først om Rema og Rimi var interesserte i å utvikle den med meg. Det var de forså vidt, men så kom Trond Lykke og tente virkelig på å bygge ut, forteller Sporsheim.

Trond Lykke (1946 - 2020) var en norsk kjøpmann. Han arvet handelsfirmaet I. K. Lykke, som ble dannet i 1830 av Ivar Knutsen Lykke, og etablerte i 1981 lavpriskjeden Bunnpris.

Det skriver Store Norske Leksikon.

– Bunnpris virket som en grei og oversiktlig kjede, og Trond brettet virkelig opp ermene, minnes Sporsheim.

Det første året gikk butikken hans 900 000

kroner i minus. Da ringte Lykke og kom med noen trøstende ord.

– Han sa dette var helt normalt i starten. Han fikk rett. Omsetningen har økt hvert år i Brunsvika, sier Sporsheim.

Han mener Bunnpris har et lite rigid system og kort vei til toppledelsen.

– De har sine krav, men det er ikke noe kontrollregime, legger han til. Sporsheim er franchisetaker og eier butikkene han driver.

– Halvparten av fortjenesten går til Trondheim. Jeg kunne godt tenkt meg at det var mindre, men vilkårene er greie. Det har vært friere fra andre kjeder, men å hoppe over har ikke fristet, legger han til.

Ser ingen forskjell

Christian Lykke overtok Bunnpris etter sin far i 2005. Han mener kjedens nordmørske dominans har sammensatte årsaker - den fremste av disse er Sporsheim selv.

– Takket være Øyvind var vi allerede sterke i området. Med tilvekst fra ICAsystemet og god drift, er Kristiansund nå den byen i Norge hvor Bunnpris står sterkest. For oss, som driver det som på landsbasis er en liten kjede, er det en inspirasjon å se hva gjengen på Nordmøre har fått til, forteller Lykke. Til et spørsmål

om båndene mellom Trøndelag og Nordmøre, svarer han:

kartlegging som Konkurransetilsynet omtalte i fjor. Den viste blant annet at

gjennom I K Lykke Drift AS. Selskapet hadde 700 millioner kroner i inntekter i

Sjefen med to av sine ansatte: Yardanos Tewelde

og

i både tradisjonelle og moderne uttrykk,

Fysiske butikker har sin sjarm. Annie Hornslien foretrekker å henge opp klærne hun skal selge, i stedet for å gå via Tise eller Finn.

Pengene renner inn: – Solgte for 4000 kroner første dag

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

– Hele konseptet er sykt kult, mener Annie Hornslien om de «nye» butikkene for videresalg av brukte klær.

Tre par støvletter, en del jakker, kjoler og gensere gikk med en gang.

– Jeg solgte for 4000 kroner første dag, forteller Hornslien fornøyd.

Hun har solgt unna en del klær i forbindelse med flytting fra Trondheim, og brukte butikken 2nd Hand på Lade Arena.

Hun leier en stand med stativ og hylle inne i butikklokalet. Der henger hun opp klærne så interesserte kan prøve. De betaler i kassen og butikken refunderer selger. Kirrpis har samme konsept.

– Stand på 2nd er en veldig grei måte å gjøre det på. Det er enklere enn å selge et og et plagg over Finn eller Tise. Her er det også ansatte som holder orden, forteller Hornslien.

Hornslien legger ut Tiktok-videoer fra bruktbutikker flere steder i Norge. Hennes favoritt i Trondheim er Fretex Arkivet, som

hun mener «har litt høye priser», men er stor og fin nok til å bruke flere timer i.

– Lett å gjøre bomkjøp Hornslien har prøvd å selge klær gjennom Tise, men synes det var «litt herk» kommunikasjon på appen, og mer arbeid med å sende varene.

Ebay har mer tro på Tise. I september ble det kjent at de kjøper norske, digitale markedsplassen.

Solveig Klaussen er sjef for 2nd på Lade, og er fornøyd med driften. I fjor omsatte de for 4,1 millioner kroner. Drifta gikk 3000 kroner i pluss.

– Konseptet har mange fordeler. Kunder kan prøve om klærne passer. Spesielt for dameklær er at smal ikke alltid smal. Det er lett å gjøre bomkjøp på nettet. Man slipper også postgang og å avtale møter. Selger slipper å svare på spørsmål fra kjøper, forteller hun.

Regnes ikke med Tall fra SSB gir en indikasjon på hvordan det går med tradisjonelle, fysiske bruktbutikker som Uff og Fretex.

De ferskeste tallene er fra 2023. Den gangen hadde Norge 558 slike butikker.

Disse omsatte for 957 millioner kroner. Økningen fra 2020 er betydelig. Da var antallet butikker 426 og omsetningen 588 millioner kroner.

Men økningen kan være mye høyere. 2nd Hand og konkurrenten Kirppis er registrert som «formidlingstjenester tilknyttet detaljhandel med bredt vareutvalg» Ettersom butikkene selv ikke eier varene som omsettes i dem, regner ikke SSB dem som bruktbutikker. Brukom er heller ikke med i statistikken.

Langt flere damer

Det er heller ikke noe altomfattende enkelttall for brukthandel på nett. Ser vi på Finns egen undersøkelse for i år, har 81 prosent av oss på en eller annen måte kjøpt brukte ting det siste året.

Andelen som har kjøpt brukte klær økte fra 45 prosent i 2019 til 59 prosent i fjor (inkludert både fysiske butikker og netthandel).

For kvinner økte andelen fra 58 til 70 prosent i tidsrommet, for menn steg den fra 38 til 47 prosent. Kvinner i aldersgruppen 30 til 49 år er de ivrigste kjøperne. Tallene er fra Brukerøndersøkelsen utført av Finn for årene 2024 og 2025.

Sammen om en fremtid her

Studentersamfundet i Trondheim

Torsdag 6. november, 12.00 – 18.00

Se program og sikre deg plass nå.

Igjen inviterer vi næringslivet, gründere, investorer, akademia og andre engasjerte til årets Næringsdrivkonferanse i Trondheim.

Vi byr på innsikt, innovasjon og nettverksbygging, som skal bidra til å styrke regionens utvikling.

For hvordan bygger vi egentlig en fremtid her – i Trøndelag, midt i landet?

På scenen står Emilie Stordalen, May-Britt Moser, Yamal Wolasmal og Øystein Pettersen og mange andre.

Ekte byliv – midt mellom fjorden og bryggerekka

På tomta mellom Nye Trondheim S og politistasjonen vokser det frem et nytt nabolag som binder Brattøra og Midtbyen tettere sammen. Her møtes bolig, handel og kollektiv for ekte byliv. StasjonsKvartalet blir Trondheims mest sentrale boligprosjekt med 235 leiligheter, kvalitet i alle ledd og utsikten er det få som kan matche.

Byutvikling med røtter i Trondheim Arkitekt Aroa Álvarez Reina i Sweco Architects beskriver prosjektet som et møte mellom tradisjon og modernitet, der Trondheimspaletten spiller hovedrollen. Vi har hentet inspirasjon fra byens historiske farger og brygge rekka som speiler seg i Nidelva. Paletten består av varme toner av rødt, gult og grønt, slik integreres prosjektet naturlig i byens uttrykk. Hvert bygg har sin egen karakter, men helheten henger sømløst sammen med byen rundt. De ærverdige bryggene langs elva har inspirert både volum, materialbruk og fargesetting. Samtidig er prosjektet forankret i de historiske aksene fra Nidaros domen til Munkholmen, med åpne siktlinjer som inviterer til liv og tilhørighet. Arkitekturen skal legge til rette for møter mellom mennesker og byr på en utsikt få kan matche.

Postkort-utsikt

Landskapsarkitekt Amra Vehabovic beskriver «amfitrappen» som hjertet i prosjektet, et nytt byrom med postkortutsikt mot Midtbyen og bryggerekka og ulike nivå som inviterer til å stoppe opp, ta en kaffe, se på folk og kjenne bypulsen. Mellom byggene skapes grønne soner for aktivitet og rekreasjon, mens lune fellesarealer og takterrasser gir rom for både fellesskap og privatliv.

Et nabolag for alle livsstiler

StasjonsKvartalet handler om mer enn arkitektur og beliggenhet, det handler om å skape et nabolag med liv, trygghet og tilstedeværelse. Et sted som gir deg nærheten til alt du trenger, og samtidig følelsen av å være hjemme.

Prosjektmegler Tonje Følstad i DNB Eiendom tror StasjonsKvartalet vil tiltrekke seg et bredt spekter av kjøpere. Dette blir et prosjekt for både den urbane livsnyteren, den aktive, pendleren og den reiseglade, forteller hun, og legger til at beliggenheten er ganske unik. Her kan du rusle ned på brygga for en padletur, jogge langs Brattøra via Skansen og Hjertepromenaden – eller ta toget til hytta eller flyplassen, bare et trappetrinn unna.

På gateplan skaper en stemningsfull arcade et levende byrom med et nytt bydelssenter, der du finner en stor og moderne dagligvarebutikk sammen med flere spennende nisjebutikker. StasjonsKvartalet handler om frihet, fleksibilitet og å bo et sted som gir energi i hverdagen.

Morgenbad året rundt

Med enkel tilgang til sjøen kan du starte dagen i slippersene og rusle ned til Brattørabassenget for en dukkert ved Sjøbadet, eller nyte varmen i den flytende

badstuen i Stu. Her finner du tilbud året rundt for badstueentusiaster som trives best med et forfriskende avbrekk i hverdagen.

Ekte bokvalitet og rom for personlighet Inne i leilighetene fortsetter følelsen av kvalitet i alle ledd og i hver detalj. Planløsningene er smarte og fleksible, og du kan velge mellom tre kostnadsfrie interiørkonsepter København, Milano og Berlin, utviklet i samarbeid med HTH. Kjøkkenene kombinerer funksjon og design med hvitevarer fra Miele, mens enstavs eikeparkett, store vindusflater og 260 cm takhøyde gir rommene et luftig og eksklusivt preg. En rød tråd av kvalitet går igjen i hele prosjektet, fra det påkostede inngangspartiet og korridorer med hotellfølelse til de lune uterommene og takterrassene med panoramautsikt mot byen og fjorden. Her smelter sjø, butikker, kafeer, kultur og rekreasjon sammen, alt du trenger finner du rett utenfor døren, og byen blir din egen bakgård.

Vil du vite mer om prosjektet?

Scann QR-koden og meld din interesse!

Trondheim tar godt imot StasjonsKvartalet!

Interessen er stor, og prosjektet har allerede blitt en suksess.

Når du ser hva som venter her, forstår du begeistringen for StasjonsKvartalet, et urban og helt unikt prosjekt midt i Trondheim.

Her lever du bylivet til fulle, fra morgenkaffen på en solfylt fortausrestaurant til kvelder med teater, konserter og gode middager. Lås deg inn hjemme, ta heisen opp til takterrassen og nyt utsikten over byen, Nidarosdomen og fjorden idet kveldssolen synker bak Fosenalpene.

Dette er en mulighet du ikke vil gå glipp av.

Meld interesse i dag og sikre deg din nye bolig før det er for sent!

Ekte byliv for deg som vil leve livet i byen

stasjonskvartalet.no

«Bak

den rosa, søte logoen skjuler det seg et system som frister til gjeld og verforbruk»

TEKST:

IHNE MARIE JOHNSEN

FOTO: PRIVAT

Vi lever i en tid der alt er tilgjengelig med et tastetrykk. Med tjenester som blant annet Klarna kan man kjøpe nesten hva man vil og betale senere.

med ADHD eller andre utfordringer med økonomistyring. For mennesker med ADHD kan slike tjenester være direkte skadelige. ADHD handler ikke bare om å være uoppmerksom, det påvirker evnen til å planlegge, holde oversikt og styre impulser. Når hjernen vår hele tiden søker belønning og stimuli, kan det å kjøpe noe nytt føles ut som en enkel måte å få dopamin på.

På overflaten virker det ufarlig og til og med praktisk. Men bak den rosa søte logoen skjuler det seg et system som frister mange inn i gjeld og overforbruk.

For noen kan disse tjenestene være en enkel måte å få kontroll over betalinger på, men for altfor mange, og spesielt kanskje unge, blir det en vei inn mot økonomiske problemer.

Jeg skriver dette fordi jeg selv har kjent på konsekvensene. Jeg har ADHD, og impulskontroll er noe jeg hele tiden må jobbe med.

Da jeg først oppdaget Klarna føltes det som en frihet å kunne handle på nett uten å måtte betale med en gang. Jeg kunne bestille ting jeg egentlig ikke hadde råd til og slapp å tenke på betalingene.

Klarna ble en slags venn som ga meg «frihet» men som egentlig ga meg det stikk motsatte. For når lønningsdag kom var det ikke spesielt gøy å måtte betale 5000 kroner inn på Klarna. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg mistet oversikten.

Klarna har blitt store i betalingsbransjen, og er mestre i markedsføring. Det er ikke snakk om gjeld eller kreditt, men det vinkles heller til «betal senere» og «del opp betalingen». Ordene er pakket inn i en vennlig tone. På den måten blir det lett å glemme at dette faktisk er et kredittlån.

Klarna har også blitt så integrert i nettbutikkene at det ofte er standard valget når du skal betale. Mange unge vokser opp med Klarna som en selvfølge, uten å tenke over at de faktisk tar opp et kortsiktig lån hver gang de trykker på betal senere. Jeg mener dette er et stort problem. Vi vet at gjelden blant unge øker, og små kredittkjøp er ofte starten på en vond spiral. Når regningene begynner å hope seg opp, er det lett å miste oversikten, spesielt for oss

Det var ikke før det sto 7000 kroner ubetalt på klarna ved lønning at jeg skjønte at slik kan jeg ikke ha det. Den skammen jeg kjente på etter å ha måttet spørre min mor om hjelp til å betale regningen, var nok til at jeg bestemte meg for å endre tankesettet mitt rundt penger og slette Klarna for godt. Men i ettertid ser jeg at problemet ikke bare lå hos meg, det lå også hos Klarna.

For mange unge er det å ha kredittgjeld også blitt normalisert. «Alle» har litt gjeld, «alle» deler opp betalingen. Det er ikke lenger bare boliglån, det er småkjøp, klær og til og med matvarer.

Når det å leve på kreditt blir en slags standard, er det ikke rart at flere havner i økonomiske problemer.

Jeg måtte lære det på den harde måten. Etter flere år med dårlige pengevaner og små kredittlån, tok jeg grep. Jeg begynte å budsjettere, kutte ned på kredittkjøp, og jeg slettet Klarna. Det føltes som å rive av et plaster egentlig, ubehagelig i starten, men helt nødvendig. For meg handler økonomisk trygghet ikke bare om penger, men om mental helse. Når du hele tiden har regninger hengende over deg, er det vanskelig å finne roen.

Samtidig mener jeg at ansvaret ikke bare burde legges på enkeltpersoner. Tjenester som Klarna har et enormt ansvar for å ikke utnytte folks svakheter. Det bør være strengere regulering av hvordan kreditt markedsføres, spesielt til unge voksne. Når det er lettere å få kreditt via en app enn det er å få et lån i banken, er noe fundamentalt galt.

Kommentarer fra Klarna Den svenske betalingstjenesten er tilbudt samtidig imøtegåelse på alle påstander i dette leserinnlegget. De ønsket ikke å komme med egne kommentarer, men oppfordret MN24 til å ta med følgende fakta om dem:

Omtrent 60 % av den voksne norske befolkningen bruker Klarna.

• Klarna håndterer millioner av kjøp fra norske kunder hver måned. 96 prosent av disse betales enten direkte eller innen 30 dager med rentefri faktura. Over 99,5 prosent av alle kjøp med Klarna betales før det påløper inkassogebyr.

• Omtrent 13 prosent av Klarnas norske kunder er mellom 18 og 25 år. Klarna ser tilsvarende gode betalere også i denne aldersgruppen. Mer enn 99 prosent av alle kjøp fra unge voksne betales før saken går til inkasso.

Fakta: Kredittkjøp i Norge Nordmenns samlede, usikrede gjeld (forbruksgjeld) utgjør totalt 175,2 milliarder kroner. 3 470 123 personer har usikret gjeld. Tall er publisert av Norsk Gjeldsinformasjon i september.

Norges Bank opplyser at i fjor ble én av fire netthandler gjort opp med faktura, mens én av tre ble betalt med mobilbetaling. I snitt brukte nordmenn betalingskort 572 ganger i 2024. Tall publisert 4.06.2025.

Forbrukertilsynet viser til finansavtaleloven der «betalingsut settelse» (f.eks. «kjøp nå, betal senere»/faktura) inngår i definisjonen av kredittavtale, med tilhørende regelkrav for kreditt markedsføring. Veileder publisert 11.12.2024.

• I Kredinor Innsikt 3/2025 (Norstatundersøkelse) svarer 44 % av 18–29-åringer at de ikke klarer en uforutsett utgift på 10 000 kr. Publisert august 2025.

Faktalisten om kredittkjøp er laget av kunstig intelligens og gjennomgått av journalister.

Interjakt i Kristiansund gikk konkurs ved årsskiftet. Nå begynner konkurstallene å stabilisere seg.

Konkurser Q3 2024

Trøndelag: 79

Møre og Romsdal: 47

Nordland: 37

Innlandet: 51

Konkurser Q3 2025

Trøndelag 75

Møre og Romsdal: 34

Nordland: 27

Innlandet: 43

Konkurs - skylder på manglende parkering

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

– De verste toppene er tatt, melder kredittselskap.

Etter en lengre periode med mange konkurser og store svingninger peker pilene nå riktig vei.

Det skriver Creditsafe i en pressemelding. Kredittselskapet viser til at september ble en måned med færre konkurser enn samme måned i fjor, hvis vi ser på hele landet.

For noen kommer rentekutt og økt kjøpekraft for sent.

Parkeringsplassene ble tatt

Interjakt i Kristiansund gikk konkurs i januar. Ifølge bostyrers rapport lå tre forhold bak oppbudet:

Dyrtid, generell prisøkning og høyere rente gav folk mindre penger å handle for.

Etter at Campus Kristiansund åpnet ble det færre parkeringsplasser i området. Dette skal ha ført til at kundene uteble. Interjaktkjeden - som selskapet var tilsluttet - la også ned i januar. Dette gjorde driften mer krevende.

Bostyrer retter ingen kritikk mot styret.

– Det synes å være forhold utenfor selskapets rådighet som er årsak til konkursen og at særlig utfordringen med manglende parkering til kundene tiltok, skriver bostyrer Johan M. Teiseth.

MN24 har ikke lyktes med å få en kommentar fra Interjakts daglige leder.

Riktig vei

Totalt gikk 833 norske selskap konkurs i løpet av årets tredje kvartal, en nedgang på 2 prosent fra samme periode i fjor.

Den samme prosentvise nedgangen ser vi for året så langt.

– Forskjellen på to prosent er kanskje ikke så stor, men det positive er at utviklingen i stor grad drives av en betydelig nedgang i de tradisjonelle konkursbransjene, kommenter daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Innhenting

Næringslivet ser ut til å ha blitt mer robust i både Trøndelag og alle nabofylker det siste året. Sammenligner vi tall for tredje kvartal i fjor (Q3) med 2025, ser vi færre konkurser i både Trøndelag, Nordland, Innlandet og Møre og Romsdal.

Fjærestad tror tallene stabiliserer seg på det som må annses som et normalt nivå. – For en stund tilbake gikk vi det norske næringslivet gjennom en turbulent periode med mye usikkerhet og en kraftig økning i konkurser.

Særlig innen bransjer som bygg- og anlegg, og servering. Den gang snakket vi om at markedet gjorde en innhenting, etter unormalt lave etter pandemien, utdyper han gjennom pressemeldingen.

Optimist

Bygg- og anlegg sto for 23 prosent av alle norske konkurser i tredje kvartal. Også det er en nedgang fra samme periode i fjor, da 25 prosent av alle konkurser kom i denne sektoren.

Servering (- 2 prosent) og detaljhandel (- 6 prosent) hadde en noe svakere nedgang i september, men også disse bransjene kan glede seg over et godt tredje kvartal, med en samlet konkurs-nedgang på henholdsvis 12 og 14 prosent.

Fjærestad er positiv til veien videre. – Det kan virke som om vi har kommet litt over det største sjokket, skriver han, og antar den gode trenden fortsetter.

Større næringseiendom med utviklingspotensial på Hitra

Tomteareal: 47 130 m²

Ca. 41 daa er regulert til industri/lagerformål med inntil 80 % utnyttelsesgrad. Eksisterende bygningsmasse ca. 950 m² BTA, med tillegg av en plasthall på ca. 480 m² BTA. Det kan oppføres bygg for lett industri, kontor, lager, kaianlegg, slipp, kran m.m. innenfor det regulerte området.

Beliggenhet: Eiendommen ligger sentralt ved hovedskipsleia mellom Trondheim og Kristiansund, med enkel adkomst fra Fylkesvei 701 (Lakseveien). Ca. 800 meter unna ligger Hitra Kysthavn, eid av Trondheim Havn IKS, med fasiliteter for både Ro/Ro og Lo/Lo, samt kjøle- og fryselager.

Dagens bruk: Merdproduksjon, notservice, verksted og lager. Tilbakeleie: Selger ønsker primært å leie tilbake deler av eiendommen g�ennom en langsiktig leieavtale. Mer info i salgsprospektet.

Ta kontakt med megler for oversendelse av salgsprospekt / avtale om visning.

Prisantydning: NOK 35 mill. + omk.

Adresse: Kalvøyveien 13, 7246 Sandstad

Formål: Produksjon/ lager/ industri

Påstående bygg: Ca. 950 m² kombinasjonsbygg og ca. 480 m² plasthall

Byggeår: 1989/ 2010

Joar Kjeldseth Rådgiver Transaksjon/ REV M 995 93 378 joar.kjeldseth@norion.no

– Renta har vært høy, men oppgjørene våre har fulgt etter, sier Returasjåfør Egil. Han har god tro på neste års lønnsoppgjør.

Tror på lønnsfest for «alle» neste år

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

De første spådommene er inne: 2026 ligger an til å bli nok et år hvor lønningene stiger mer enn prisene.

– Jeg er rimelig fornøyd med de siste oppgjørene. Renta har vært høy, men oppgjørene våre har fulgt etter, sier Graneggen. 59-åringen har kjørt for kommunalt eide Retura siden 2022. Før det var han åtte år i Trondheim Renholdsverk.

– Å jobbe i det offentlige har sine fordeler. Arbeidsplasser i privat sektor er mindre sikre. Jeg sover godt om nattene, forteller Graneggen, og legger til at han er godt fornøyd med både arbeidsgiver og eier.

Flere får mer Kalenderen viser fortsatt 2025, men noen analyser peker mot et godt oppgjør også for neste års arbeidstakere.

Både SSB og Norges Bank tror neste års lønnsvekst blir på rundt fire prosent, mens prisveksten (KPI) ventes ned til om lag 2,2 prosent.

Differansen kalles reallønnsvekstenhvor mye kjøpekraften øker. I dette tilfellet får de fleste arbeidstakere mer igjen for pengene.

– Lønnsveksten i frontfaget (industrien)

legger rammen for lønnsveksten i resten av økonomien, i alle fall de andre forhandlingsområdene. Det vil gi høy kostnadsvekst i alle næringer – og høyere prisvekst i Norge, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom SB 1 Markets til MN24.

Han tror lønnsveksten må betydelig ned om prisveksten skal komme ned til to prosent over tid. Trolig må veksten ned til tre prosent, men det er fortsatt høyt i historisk sammenheng.

Oljepenger

Norsk økonomi har så langt i år vært i klar oppgang. De neste årene vil høyere reallønn, lavere renter og økt offentlig etterspørsel løfte den økonomiske aktiviteten. Det skriver Statistisk Sentralbyrå (SSB) i en artikkel fra september.

Og nettopp høy rente, er noe sjåfør Graneggen har merket.

– Sjåfør er ikke verdens best betalte jobb, men jeg har tilpasset meg, forteller han.

Veksten i reallønn vil gradvid reduseres til drøyt én prosent i 2028, ifølge SSB. Til sammenlikning har den i snit vokst med knape 0,3 prosent de siste ti årene.

– Det går godt i norsk økonomi. Husholdningene har fått økt kjøpekraft, og inntektsøkningen vil fortsette de neste årene. I tillegg har staten fått økt kjøpekraft på grunn av den enorme økningen i oljefondet, skriver Thomas von Brasch, forskningsleder i SSB.

Bedre enn ventet

Årets reallønnsvekst ventes å bli rundt 1,9 prosent. Det er litt over anslaget som lå til grunn for oppgjøret tidligere i år. – Klar oppgang i norsk økonomi og overraskende høy lønnsvekst gjør at vi kun venter ett rentekutt til i år og to til neste år. Styringsrenta kommer da ned til 3,5 prosent mot slutten av 2026, fortsetter von Brasch.

SSB tror inflasjonen faller videre fra tre prosent i år til rundt 2,5 prosent i 2027 og 2028.

God hjelp i lav rente

Norges Bank mener mye av det sammefortsatt mer lønn til folk flest, men ikke like mye økning som i år.

– Til neste år venter vi at lønnsveksten avtar til 4,2 prosent, men at reallønnsveksten øker noe som følge av lavere prisvekst, skriver de i septemberutgaven av Pengepolitisk Rapport.

De antar høyere produktivitet åpner for at bedriftene betaler sine ansatte mer. Etterhvert vil ikke lønna øke like mye, men lavere rente ventes å gjøre landingen mykere.

Sjeføkonom Andreassen understreker at det er usikkert hvor raskt prisveksten synker.

– Norges Bank har grunn til å være urolig, legger han til.

Folk som hjelper folk

Hos BDO i Trondheim kombinerer vi lokalkunnskap med globale ressurser for å gi deg solid og pålitelig service. Uansett hva din bedrift trenger, så står våre lokale eksperter klare til å bistå. Som Trøndelags største rådgivning- og revisjonsselskap er dine mål viktige for oss, og vi opptatt av å være en god partner for alle våre kunder.

Besøk oss i våre nye lokaler i Kobbes gate 2, eller www.bdo.no.

Model Y-biler i produksjon i Tyskland.

Mens salget av Tesla går bra i Norge, har det gått ned i flere europeiske land.

Hans biler er årets mest populære i Trøndelag

TEKST:

ATLE BERSVENDSEN, MN24

FOTO: POOL / REUTERS

Det er ingen Tesla-skam

å spore blant trønderne.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at Tesla er det mest dominerende bilmerket i Trøndelag, i løpet av årets ni første måneder. Med 1610 nyregistrerte biler i Trøndelag så langt i år, viser Elon Musk at selv om han er omstridt rent personlig, så treffer bilen hans en nerve blant kundene i både Trøndelag og Norge. Tesla har 15,7 prosent markedsandel i Trøndelag så langt i år.

Antallet nye Teslaer gikk opp med nesten 27 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, da bråket om Elon Musk, Doge og påståtte nazihilsener knapt var i gang i USA. Høy markedsandel For året så langt ligger Teslas markedsandel - som klart toppes av Model Y – på drøyt 19 prosent i hele Norge. Også i Trøndelag er Model Y, som ble fornyet for ikke lenge siden, bilen som virkelig slår an i den harde konkurransen om nybilkundene. Av 1610

nye Teslaer, er 1418 av modellen Model Y. Så langt i år er det registrert 113 325 nye personbiler i Norge, og det er 23,5 prosent flere enn på samme tid i 2024. Hele 95 prosent av alle nye personbiler hittil i år, er elektriske. Selv om andelen ikke er like ekstrem i Trøndelag, så er det 88,4 prosent elbilandel i Trøndelag også, noe som er ti prosentpoeng over samme periode i 2024. Rene bensinbiler er det kun solgt 44 av i Trøndelag i hele 2025.

- Fortsetter dagens fart i nybilsalget ut året, så ligger vi godt an til å nå OFVs prognose på rundt 140 000 – 150 000 nye personbiler i 2025. Det betyr at vi igjen nærmer oss et «normalnivå»

GEIR STOKKE

Lysning i økonomien

Stokke peker på at lysning i økonomien kombinert med atskillige kampanjer med prisgunstige tilbud, trekker folk til bilbutikkene.

- Mange ser muligheten til å realisere sitt ønske om ny bil. Alt som bidrar til en nyere, bedre og tryggere bilpark er noe vi som samfunn bør glede oss over.

For vi har i gjennomsnitt en gammel bilpark, og det er ikke bra for noen, sier Stokke til ofv.no.

Vi kjøper dine gull- og sølvvarer. Smykker, bestikk, medaljer, mynter og sedler etc.

Kontant betaling eller penger på konto senest neste dag.

Åpningstider: Mandag til fredag: 10.00-17.00

Lørdag: 11.00 - 15.00

Dronningens gt. 46, 7012 Trondheim

Tlf. 900 27 188 www.riibe.no. e-mail: mynt@riibe.no

Boligstylerne Oda og Stine har en metode som de tror gir mer interesse på visning.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

– Når man blir eldre er det lett å komme i komfortsonen, mener 25 år gamle Oda.

Under en hyttetur med familien bestemte søstrene Oda og Stine Broholm Sæther seg for å gjøre noe med drømmen om egen bedrift.

Stine var i permisjon med en ettåring. Begge hadde andre jobber.

– Det perfekte tidspunktet kommer aldri. Vi landet på at dette bare må gjøres. Ingen kom til å gjøre det for oss, forteller Oda.

– Da vi begynte å profilere firmaet på Instagram med bilder av oss selv, var jeg redd for hva andre ville mene, sier 28 år gamle Stine.

– Som eldre blir man mer resistent mot forandring, sier den tre år yngre søsteren. Søstrene begynte å profilere Broholm Styling i april. Eiendomsmeglere de allerede kjente booket dem til å gjøre boliger fine før salg.

Flere overlever

Nye, norske foretak har stått støtt gjennom de siste års uroligheter.

I 2023 var 47,8 prosent av foretakene som ble etablert i 2018 fortsatt aktive etter fem år, litt opp fra 46,4 prosent i 2018.

Aksjeselskap, som Broholm Styling, hadde klart høyere fem-års overlevelsesgrad (55 prosent) enn enkeltpersonforetak og andre selskapsformer (henholdsvis 37 og 29 prosent) i 2023.

Det skriver SSB i en ny artikkel om å overleve i næringslivet.

–

Dette kan henge sammen med at det er gratis og svært enkelt å starte et enkeltpersonforetak, mens et aksjeselskap krever noe mer. En god del enkeltpersonforetak kan derfor være mer hobby-preget eller startet for å dekke kortsiktige behov, skriver SSBs seksjonssjef Erik Fjærli.

Noen næringer (informasjon og kommunikasjon; overnatting og servering; varehandel) har hatt økende overlevelse. Transport og lagring har hatt nedgang.

Pushet av foreldrene

Søstrene kjente på panikken da de registrerte firmaet. I startfasen har de fått hjelp

Soverommet tømmes for nips. Oda henger opp sine egne klær.

av familien til å bære møbler og passe barn.

De har ennå ikke tatt ut lønn. – Vi startet AS for å skille selskapets økonomi fra vår private, men banken krever ofte personlig kausjon, sier Oda.

– Det er mer personlig risiko enn vi trodde på forhånd. Samtidig får vi verdier i bil og inventar, og det går rundt så lenge vi leverer. Oppdragene kommer, forsikrer søsteren.

I sommer investerte de i varebil.

Foreldrene våre var bekymret for at vi skulle kjøre med henger når vinteren kom. Det var faktisk de som pushet oss, sier Stine.

Damene investerte gradvis. Først fikk de oppdrag. Så begynte de å fylle et minilager med møbler og interiør.

Bijobb

MN24 møter gründerne i en leilighet på Møllenberg etter visning. De pakker ned interiør, puter og noen av Odas egne, nøytralt fargede klær.

Hvor mye jobb er det å style en bolig?

– Mange timer planlegging, frakt, bæring, montering—ofte også supplering av møbler. Det er mye arbeidstid. Man må

Oda sier der som nyutdannet er vanskelig å finne jobb innen markedsføring. Hun kombinerte sin utdanning med søsterens interesse for bolig og interiør.

prise både praktisk arbeid og forberedelser. Det blir mye kveldsjobbing ettersom vi også har andre jobber ved siden av, svarer Stine. På dagtid er hun kjøkkendesigner. Ida er økonomikonsulent.

Færre og større elementer Søstrene mener at god styling gir bedre bilder og flere klikk på annonsen.

– Flere kan se for seg å faktisk bo i boligen. Det kan gi flere på visning og kanskje et ekstra bud – i hvert fall mål om å nå prisantydning. Vi vil jo at folk skal makse verdien på boligen, sier Stine.

Oppdragene kommer gjennom meglere, og direkte fra boligere som har funnet det nye firmaet gjennom sosiale medier.

– Hva er det folk oftest feiler på når de prøver selv?

– De har for mange ting framme. Mye

småstæsj og møbler som gjør rommene urolige og rotete, svarer Oda.

– Vi tar ofte ut stoler og bord for bedre romfølelse. På bilder forsvinner effekten av mange småting. Vi prioriterer færre, men større elementer—mer «volum» —for å gi den hotellfølelsen vi jakter, forklarer storesøsteren.

– Hotellfølelse?

– Ja, profesjonelt planlagt, rolig. Alle liker seg på hotell. Hjemme hos folk er det ofte sterke farger, personlige bilder og ting som betyr mye for eier. Til visning vil vi nøytralisere inntrykket så flest mulig kan se for seg å bo der. Familiebilder anbefaler vi å ta ned, svarer Stine.

– Selv om eieren elsker boligen, vil ikke en kjøper ha samme følelsesmessige bånd, sier Oda.

Moody

Inne på leilighetens soverom har de to stylistene redd på med egne dyner og puter.

– Poenget er at det skal se ryddig, harmonisk og innbydende ut. Nøytrale farger. Jeg tenker alle synes dette er fint, selv om ikke alle ville hatt det slik hjemme hos seg. Gjerne to like nattbordslamper eller vaser

for symmetri, forklarer Stine. Stilvalget er nøytralt—beige, hvitt, brunt og litt grønt fra planter. Mot høst går de for litt mørkere og mer «moody», med farger i blomster.

– Vi styler litt etter sesong. Tomme skap får innhold, så det blir luftig, ikke nakent og kaldt, fortsetter hun.

Ro i sjelen

Markedsføringen gjøres med nullbudsjett, bortsett fra det de betaler for verktøy til bilderedigering. Oda vil gjøre mest mulig selv.

– Vi ville se hvor langt vi kom med organisk rekkevidde og lave kostnader. Det har åpenbart funket når folk tar kontakt. Og det er gøy, konstaterer hun.

– Hvordan ser det ut hjemme hos dere?

– Jeg har småbarn. Da forsvinner stuebordet en periode, og store vaser må vike. Det er «herlig kaos». Det vises kanskje ikke at jeg er boligstylist slik som boligen ser ut nå, svarer Stine.

– For meg som ikke har barn, står alt som oftest på den plassen det skal. Kanskje litt usunt opptatt av at alt skal stå på sin plass, men det gir meg ro i sjelen når boligen er strøken og fin, sier lillesøsteren.

Rekruttering handler om erfaring

Vi finner dem som får mennesker og virksomheter til å lykkes.

Hjertaker Aaberg AS består av erfarne rådgivere med solid erfaring fra norsk næringsliv. Vi bistår med rekruttering av toppledere, mellomledere og fagspesialister til privat og offentlig sektor.

Med over 40 år i bransjen, god metodeforståelse og et bredt nettverk hjelper vi virksomheter i hele Trøndelag og nasjonalt med å finne de riktige menneskene til riktig sted.

Skal du styrke laget?

Ta kontakt for en uforpliktende prat. Vi bistår både privat og offentlig sektor – små og store bedrifter.

Kontaktinfo:

hjertakeraaberg.no

Trond Sandvik – 950 55 233

Per Inge Hjertaker – 917 29 682

Andreas Aaberg – 957 52 815

Trondheim – Tromsø – Drammen – Bergen – Kristiansand – Oslo

40 år med endring gjennom riktig rekruttering

Bilde 1: Tidligere skattejurist Bjørn Weider-Krog forklarer underslag ved hjelp av falske fakturaer. En enkel metode blir gjort komplisert for å vanskeliggjøre jakten på pengene.

Bilde 2: – Vi må være villige til å betale mer for byggeprosjekter for å få seriøsitet, sier Bjørn Weider-Krog.

Bilde 3: Siv Fanavoll leder a-krimsenteret i Trøndelag. Senteret har ikke noe samlet tall for hvor mange domfellelser arbeidet deres har ført til.

Slik ser svindel ut

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Norges innsats mot kriminalitet i arbeidslivet gir få målbare resultater og domfellelser.

Svak innsats og manglende resultater er tidligere skattejurist Bjørn Weider-Krogs oppsummering av Norges arbeid mot kriminalitet i arbeidslivet.

Han holdt i september foredraget «Skatteetatens innsats er svak og koster samfunnet millioner av kroner hvert år» på et seminar i Trondheim.

– Jeg har samarbeidet med de danske skattemyndighetene i mange år. Det er nedslående å tenke på at Norge for 10–15 år siden lå et godt stykke foran Danmark i bekjempelsen av hverdagslig økonomisk kriminalitet, sier han, og mener situasjonen i dag er motsatt.

Enkle løsninger

Etter en stor skatteskandale i 2015, satset danskene hardt på å faktisk kontrollere selskap.

– De etablerte egne, stabile fagmiljøer som arbeider spesifikt med fiktiv fakturering og slikt, og lot dem jobbe i fred over tid – uten gjennomtrekk, og med tydelig lederstøtte, forteller Weider-Krog.

Han mener danskene er mye flinkere til å kontrollere skatteoppgjør, om fakturaer er reelle, og om alle inntekter er oppgitt.

– I Norge har man prioritert lettere virkemidler som forebygging, og dermed kuttet i ressursene. Den danske direktøren har sagt at det eneste virkemiddelet de bruker, er kontroll – ingenting annet virker, forteller han.

Savner resultat

Han beskylder norske myndigheter for å gå etter stråpersoner - menn og kvinner som er formelle eiere av lyssky selskaper, men ikke har særlig mye å gjøre med driften.

– Når man ansvarliggjør en person uten ressurser, som knapt snakker norsk, for omsetning i millionklassen, har man truffet feil, sier Weider-Krog.

A-krimsentrene er et samarbeid mellom NAV, politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Sentrene skal hente inn informasjon og kontrollere virksomheter.

– Jeg jobbet ved siden av dem i ti år og er fortsatt usikker på hva de gjør. Resultatene er fraværende, sier Weider-Krog.

– Har vi et alternativ til dagens sentre?

– Ja. Små fagmiljø etter dansk mønster. Det forutsetter at man faktisk gjenkjenner modus når man ser det, og da trenger man erfarne folk, svarer han.

Har ikke tall

A-krimsentrene utgav i fjor en felles

årsrapport. I den erkjenner de at det er lite dokumentasjon på effekten deres.

– Vi i a-krimsenteret i Trøndelag gjør en god jobb med de ressursene og føringene vi har. Samtidig skjønner jeg poengene, sier Siv Fanavoll om juristens påstander. Fanavoll leder det lokale senteret. Hun mener det er krevende å tallfeste egen effekt.

– Vi er små miljø med mange oppgaver: kontroll, avdekking, forebygging, veiledning, tipsbehandling og kunnskapsarbeid. I Trøndelag er vi nå 17 personer. Det kan høres mye ut, men fordelt på alle oppgaver og et stort geografisk område blir det knapt. I tillegg får hver etat egne føringer, forklarer hun.

– Teller dere domfellelser og inndratte midler som følger av senterets arbeid?

– Vi prøver å holde oversikt, men hovedtallene ligger i hver enkelt etat. Vi har ikke et felles saks- eller føringssystem, så oppfølgingen ligger hos etatene, svarer hun.

For lett å starte

Senteret tar ifølge Fanavoll inn en del penger, men arbeidet gir «få domfellelser». Sentrenes årsrapport tallfester ikke hvor som har blitt dømt som følge av aktiviteten deres.

– Jeg opplever at NAV-saker oftere går gjennom hos politiet enn skattesaker. Skattesaker kan ta lengre tid, eller det kan være at det anmeldes i mindre grad fordi

man nøyer seg med skattekrav og tilleggsskatt, forteller hun.

Fanavoll mener senteret burde vært en egen, juridisk enhet i stedet for et samarbeid. Da ville de ansatte hatt likere hjemler og verktøy. Hun mener også det burde være vanskeligere for folk uten reell kompetanse å starte virksomheter.

Skandale-henleggelse

Vidar Sagmyr leder Byggebransjens Uropatrulje, et statsstøttet samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som jobber for et seriøst arbeidsliv.

Han er enig i at for få blir dømt.

– Dette mener jeg i stor grad skyldes politiets manglende prioritering av arbeidslivskriminalitet, sier Sagmyr og nevner henleggelsen av saken mot Francis Hay som eksempel.

Polske ansatte var hevdet å ha jobbet underbetalt og ulovlig mye for den trønderske milliardæren. Adresseavisen omtalte i 2023 etterforskningen. En inspektør i Arbeidstilsynet kalte henleggelsen en skandale. Politiet mente ingenting straffbart hadde skjedd.

– Der hadde etatene og A-krimsenteret lagt ned et solid stykke arbeid som burde vært prøvd for

retten, sier Sagmyr.

Han tror samarbeidet mellom a-krimsentrene, uropatruljen og andre organisasjoner hindrer mer kriminalitet.

– Dette er en jobb myndighetene ikke klarer alene, mener Sagmyr.

Kom ikke lengre

Det norske fellesskapet taper sju milliarder kroner i året på at inntekt og formue skjules i utlandet og unndras skatt (tall fra 2023). Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke kontrollerer dette bedre.

Weider-Krog jobber ikke lenger i Skatteetaten. Han gav nylig ut boken «Arbeidslivskriminalitet i et skatterettslig perspektiv».

– Hvorfor sluttet du i Skatteetaten?

– Jeg hadde gjort det samme veldig lenge. I dagens struktur kommer man ikke lenger i dette arbeidet. Jeg hadde ikke spesielt mye mer å tilby. Hvis man ville tenke nytt om arbeidsformen, kunne jeg vurdert å komme tilbake. Nå ser jeg liten vits i å sitte der uten å komme videre, svarer han.

Behov for lager eller frakt?

Vi har ledig kapasitet Julebord

Ta med gjengen på jobben og kom til Storlien for et skikkelig julebord med overnatting. God mat, koselig stemning og en fjelltur over grensen – hva mer kan man ønske seg?

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Flere i jobb - og mindre å

Hannah kom raskt i ny jobb, men tror ikke de hyggelige tallene viser hele bildet.

Ledighetstallene synker videre. Samtidig falt tilgangen på nye stillinger med 21 prosent fra i fjor.

– Jeg tror tallene er kunstig lave, sier

Hannah Skarsvåg, avdelingsleder ved Dromedar Bakke Bru. Skarsvåg kom til jobben i august etter en kort periode som ledig. Hun jobbet hos Bare Blåbær før kafeen på Solsiden gikk konkurs. Hannah har en bachelorgrad i materialteknologi. Hun sier flere studievenner flytter fra Trondheim i stedet for å gå ledige i sin gamle studieby - og dermed bli en del av de

lokale NAV-tallene. Som kafésjef har hun fått søknader fra de fleste aldersgrupper. – Jeg tror det er mange ledige, sier hun.

Tallene spriker

Studentenes bidrag til statistikken er vanskelig å beregne fordi ikke alle bytter folkeregistrert adresse mens de studerer. Det sier direktør for NAV Trøndelag, Torbjørn Aas.

– Hvor stor tro har du på at Navs tall viser reell ledighet?

– Nav sine tall er presise på det de måler, som er registrerte arbeidssøkere. Men det er ikke alle arbeidsledige som registrerer seg hos Nav, kanskje spesielt unge uten dagpengerettigheter, svarer han. SSB publiserer også tall på arbeidsledighet. De baserer seg på spørreundersøkelser og fanger opp ledige som ikke har meldt seg til NAV. SSB har ikke publisert ledighetstall for Trøndelag i år. De siste nasjonale SSB-tallene viser 4,7 prosent arbeidsledige i august - langt over NAVs 2,1 prosent.

Stort spenn mellom kommuner Ledigheten svinger gjennom året. Typisk står flest uten arbeid om sommeren og etter årsskiftet. Dette har blant annet sammen-

heng med at studenter avslutter utdanning og melder seg som arbeidssøkere. Ved utgangen av september var 4 641 personer registrert som helt ledige i Trøndelag – 1,8 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 1 865 delvis ledige (0,7 prosent) og 704 på arbeidsmarkedstiltak (0,3). Det er store forskjeller internt i fylket. Trondheim ligger på 1,9 prosent helt ledige, mens Meråker er oppe på 3,2 og Heim på 2,8. Statistikken for små steder er mer sårbar - enkeltkonkurser og tilfeldigheter kan drive tallene mye opp eller ned.

Færre jobber å søke på

Tilgangen på nye stillinger ser ut til å bli dårligere. I september ble det registrert 3 197 ledige stillinger i Trøndelag, 21 prosent færre enn i fjor justert for antall virkedager. I september ble det registrert 3 197 ledige stillinger. Helse, pleie og omsorg har flest utlysninger (666), men dette er 27 prosent færre enn i fjor. Butikk- og salgsarbeid har nest flest med 499 stillinger – en økning på 20 prosent. Samtidig har bygg og anlegg (-41 prosent) og industriarbeid (-38 prosent) hatt betydelig nedgang i antall utlyste stillinger. De fleste utlyste stillinger i september var i Trondheim, med 1 903 jobber.

– Ledigheten svinger gjennom året. Typisk står flest uten arbeid om sommeren og etter årsskiftet. Dette har blant annet sammenheng med at studenter avslutter utdanning og melder seg som arbeidssøkere.

27 år gamle Marta Jakobsen gikk fra butikk til butikk med jobbsøknadene sine

Marta fikk sjansen - ble værende

Både 27 år gamle Marta og sjefen hennes mener personlig oppmøte er en god måte å få jobb på, men NAVs tall peker på at mer rekruttering skjer digitalt.

Arti Læll er inne i årets beste måned.

Marta Jakobsen kom inn som ekstrahjelp til forrige halloween. Hun endte med fast jobb ved kostyme- og effektbutikken i Midtbyen.

– Jeg flyttet til Trondheim for å få jobb. Fordi jeg hadde blått hår passet jeg ikke inn hos alle butikker, så det ble ikke så lett, minnes hun.

Trenger folk Jakobsen ville levere en jobbsøknad til Arti Læll og måtte forsøke flere ganger før hun endelig traff på sjefen.

– Hånd og ansikt er alltid det beste. Jeg fikk jobben på grunn av energien min, sier hun fornøyd.

Butikkens eier Wenche Johansen er enig i at personlig oppmøte er det beste. Arti Læll har tidligere oppfordret jobbsøkere til å komme innom, i stedet for å sende dokumenter elektronisk.

Johansen ønsker seg kreative og lekne personer - kvaliteter som ikke er så enkle å vise fram på et papir.

– Jeg har et mål om at alle som kommer inn som ekstrahjelp kan fortsette. Her har vi veldig lite turnover og får inn mye bra ungdom, sier Johansen, og legger til at hun leter etter flere hender til halloween.

Finner flere gjennom annonser Cirka en tredjedel av ledige stillinger blir ikke lyst ut offentlig.

NAVs bedriftsundersøkelse for 2024 viser at knapt 68 prosent av spurte virksomheter brukte en offentlig kanal ved forrige rekruttering.

De mest brukte offentlige kanalene er egen hjemmeside, stillingsdatabaser og sosiale medier.

Ni prosent av virksomhetene svarte at den forrige personen som ble ansatt hadde tatt kontakt selv - og altså ikke kom gjennom aktiv rekruttering.

Dette er en nedgang fra elleve prosent i 2019. Eget nettverk og annonser i trykte medier resulterte også i færre ansettelser. Sosiale medier og andre nettaviser ser ut til å ha blitt mer brukt.

Yngre jobber mindre Johansen har eid og drevet butikker i et kvart århundre.

– Antallet søknader som har kommet inn, er omtrent likt. Her får vi inn mange unge, fra 16 år og opp, forteller hun, og lister opp ønskede egenskaper:

– De som vil jobbe her, må ha forståelse for den menneskelige biten. Man må være flink både med kunder og andre ansatte. Mange vil gjerne jobbe i kassa, men det er også mye annet arbeid som må gjøres - rydding og bretting av klær. Orden, oppførsel og oppmøte er det viktigste.

Respekterer man kollegene og deres tid? Vi ser etter folk som utviser sunn fornuft, sier hun.

Unge kombinerer oftere jobb og utdanning, men de aller yngste legger inn stadig færre timer. De over 25 år jobber mer.

Fakta: Utlyste stillinger

• Blant bedrifter med minst 50 ansatte lyste 88 prosent ut offentlig. For de med færre enn ti ansatte var andelen 38 prosent. Virksomheter i privat sektor ka selv velge om de vil lyse ut offentlig. Innen jordbruk, skogbruk og fiske og bygge- og anleggsvirksom het oppgir henholdsvis 35 og 38 prosent at de brukte en offentlig rekrutteringskanal ved siste ansettelse.

• Innen disse næringene er det ifølge vanligst å benytte eget nettverk for å rekruttere arbeidskraft

• Andelen virksomheter som beny tter seg av offentlige rekrutter ingskanaler har gått opp i alle næringer mellom 2021 og 2024.

Tallene er fra NAVs bedrifts undersøkelse for 2024. Undersøkelsen for 2025 har ikke tils varende statistikk.

• Ifølge 2025-rapporten opplever 1 av 5 virksomheter rekruttering sproblemer, hovedsakelig grunnet for få kvalifiserte søkere.

Andelen virksomheter som forventer økt bemanning er 11 prosent. Det er optimisme i deler av industrien og innen IT, og det er også en tydelig bedring i syssel settingsforventningene innen bygge – og anleggsbransjen.

TRONDHEIMS BESTE GAVEKORT!

Vis at du setter ekstra pris på dine medarbeidere og samarbeidspartnere, og gi dem friheten til å velge gaven selv med Midtbykortet.

250 BRUKERSTEDER - 3 ÅRS GYLDIGHET

Les mer og bestill på midtbyen.no/midtbykortet

Bilde 1: Britannia opplevde kraftig pågang både i sommer og under Åge-konsertene.

Bilde 2: Arild Sjødin, hotelldirektør hos Britannia.

Bilde 3: Daglig leder hos Trondheim Management og Visit Trondheim, Kirsten Schultz.

Bilde 4: Hotelldirektør

Tone Enerstvedt Hansen hos Radisson Blu Royal Garden tror oppgraderingen av hotellet har gitt utslag.

Bilde 5: Hotelldirektør

Merete Imbsen sier at det merkes godt når Ågekonsertene sto på.

Kraftig økning:

TEKST: KAROLINE ULVNES, ADRESSEAVISEN

FOTO: CHRISTINE SCHEFTE / HÅVARD HAUGSETH JENSEN / MORTEN ANTONSEN / SCANDIC

- Det var helt smekkfullt

Hotellbransjen ser en kraftig økning i 2025. Spesielt september skiller seg ut fra normalen.

–

Det har skjedd mye fantastisk året her, ikke minst i denne gata med Pomo og Nye

Hjorten Teater. Så toppet det seg med tre dager med Åge-konserter, sier hotelldirektør Arild Sjødin hos Britannia.

Han sier at ski-VM var som en pangstart på året, og at det har gått slag i slag siden. – Vi har hatt noen veldig gode måneder i sommer. Ikke bare på overnatting, men også på spaet og restaurantene. Vi har gjort justeringer på flere av konseptene våre for å gjøre Britannia mer åpent for folket, sier han.

Amerikanske gjester

I juli ble vi alle overrasket over den plutselige tropevarmen som kom til Trondheim, og varte i ukevis. Det førte også til enda mer pågang hos Britannia.

– Det var gjester fra andre hotell i Trondheim som kom til oss fordi de ville ha et godt temperert rom, sier han.

Blant de utenlandske gjestene på Britannia utgjør amerikanerne en betydelig gruppe. I juli bodde for eksempel rockebandet Guns N’ Roses på hotellet under sitt Trondheim-besøk.

– Amerikanske gjester har ofte høye forventninger til komfort og opplevelser, og vi opplever at de finner det hos oss, sier Sjødin.

Stor økning

Det var rekordmange overnattingsdøgn på norske hotell i august. Daglig leder hos Trondheim Management og

Visit Trondheim, Kirsten Schultz, sier at hotell-året så langt i Trondheim har vært svært godt.

– I 2025 har vi hatt en økning på 18 prosent når det kommer til gjennomsnittspris per hotellrom. Dekningsgraden på hotellrom ligger på 69 prosent, sier hun.

Hun har også hentet ut tall for sommeren (mai-august) isolert sett. Da lå snittprisen for et hotellrom på 1046 kroner.

Skiller seg ut Dekningsgraden da var på hele 75 prosent.

I Stavanger var den 71 prosent i samme tidsrom, og i Bergen var den 88 prosent.

– Flere gjestedøgn betyr flere folk i byen og det er hovedmålet vårt. Da drypper det på næringslivet innen servering, handel, kultur og opplevelser. Uten tvil har de store arrangementene, konsertene, festivalene og nye kulturattraksjoner som Pomo og Nye Hjorten Teater bidratt til disse tallene samt et godt konferansemarked, sier Schultz.

En måned som også skiller seg ut er september. Kanskje var det på grunn av Åges tredagers på Lerkendal, men da lå dekningsgraden på hotellrom på hele 78 prosent.

Det vil enkelt si at 78 prosent av alle hotellrom i Trondheim var opptatte. Snittprisen i september måned ligger på 1248 kroner, som er høyt over årssnittet.

– Smekkfullt

I september var det 75 000 besøkende da Åge fylte Lerkendal tre dager på rad.

– Det var helt utrolig. Byen bare kokte. Folk var happy, og vi var heldige med været. Det kunne ikke blitt bedre. Den helga går inn i historiebøkene, sier Sjødin. Han tror at det er viktig å vise fram at Trondheim kan ha store arrangementer og konserter.

– Hotellet var helt smekkfullt. Men det er bare artig når det koker. Det er det vi lever for, sier han.

– «All time high»

Tone Enerstvedt Hansen, hotelldirektør hos Radisson Blu Royal Garden, sier at hotellet

så langt har hatt et veldig godt år. – Vi har hatt vesentlig høyere omsetning enn i fjor. Vi sikter mot nok et toppår og «all time high»-omsetning, sier hun. Hun sier at mange av deres gjester la både ferie- og weekendturen til Trondheim da det plutselig ble tropevarme i midten av juli.

– Dette førte til økt etterspørsel og høyt belegg, sier hun.

I 2024 åpnet de dørene igjen etter å ha brukt 100 millioner kroner på oppussing. Hansen tror at både dette og beliggenheten midt i byen gjør de attraktive.

– Kombinasjonen av ulike tilbud og arrangementer gjennom sommeren, gjør at rommene fylles opp, sier hun.

Stoppet innom

Også hos Scandic Solsiden har det vært høy aktivitet i år.

– Året startet med et pang da VM på ski satte fart på overnattingsbehovet. Siden har byen vært vertskap for en rekke profilerte artister som har trukket publikum og fylt hotellrommene, sier hotelldirektør Merete Imbsen. Hun sier også at det gode været i juli ga mer trøkk på hotellet:

– Det førte til at mange valgte MidtNorge som feriedestinasjon, eller stoppet innom på vei mellom sør og nord. For oss i hotellbransjen har det vært både hektisk og gøy – det er inspirerende når det virkelig koker, sier hun. Også Åge-konsertene ga de en boost på slutten av sommer-sesongen. – Når Åge inntar scenen med tre storslåtte konserter, merkes det godt i hotellkorridorene. Det gir et ekstra trykk og masse liv, sier hun.

Rekord

I august var det 5,5 millioner overnattinger på hoteller, campingplasser, hyttegrenser og vandrerhjem på landsbasis. Det er ny rekord, skriver NTB. Det var utenlandske gjeter som sto for økningen. De fleste av disse er tyskere. Deretter fulgte nederlendere, svensker og italienere.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Sentrale boliger med parkeringsplass er mest etterspurt. Det forteller Heidi Jacobsen Kjensjord, daglig leder i Utleiemegleren Trondheim Øst.

Så mye billigere er sørsiden enn Midtbyen

Trondheims leiemarked er hetest i øst og sentrum.

Trondheim har, i motsetning til øvrige storbyer, et velfungerende leiemarked hvor tilbud og etterspørsel er i balanse. Det skriver Utleiemegleren i en pressemelding.

– Det er ikke mangel på boliger for leie i vårt område, men vi ser at boliger med høyere standard er mer etterspurt. Mange som har leid ut i flere år kan godt prioritere en oppussing av sine objekter, slik at de får en høyere standard og en mer attraktiv bolig, sier Heidi Jacobsen Kjensjord, daglig leder i Utleiemegleren Trondheim Øst.

Billigere på sørsiden Hun legger til:

– Det er størst etterspørsel etter to- og treroms leiligheter på østsiden av byen og

i Midtbyen. Gjerne de med høy standard, nyere byggeår og med mye inkludert i husleien slik at det ikke er flere ekstrakostnader tilknyttet å leie boligen. Spesielt boligene tilknyttet egen parkeringsplass eller gode parkeringsmuligheter er etterspurt.

Kjensjord mener gode kollektivtilbud forklarer hvorfor noen områder er mer etterspurt enn andre. – Eksempelvis er en to- og treroms leilighet i Midtbyen i snitt priset til 12 900 og 16 300 kroner, mens tilsvarende boliger utenfor bykjernen, som for eksempel på Heimdal har en gjennomsnittlig leiepris på 11 800 og 16 000 kroner, forteller Kjensjord Hun viser til tall fra Utleiemeglerens vel 1300 leieforhold i Trondheim.

Dyrere å kjøpe Leieprisen for alle boligtyper i Utleie-

megleren sin portefølje i Trondheim økte med 4,6 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Hybel.no har egne tall for hva det koster å leie i landets storbyer. De ferskeste tallene deres for Trondheim er på nivå med Utleiemeglerens priser:

• 2-roms: ca. 13 100 – 13 700 i september/oktober.

• 3-roms: ca. 16 100 – 16 800 i september/oktober.

Leie følger ofte prisene på nye og brukte boliger. Hittil i år har boligprisene i Trondheim steget med 4,4 prosent. Det er svakere enn i Stavanger (opp 14,0 prosent), Bergen (opp 9,6 prosent), men sterkere enn i Oslo (opp 3,9 prosent), ifølge Eiendom Norge.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Nå teller de månedene. Innen april må Svein Rune Torsteinson og Wenche Malvik ha tømt lokalet.

Opphørssalg etter 43 år: – Trist

Snart er det slutt for enda en butikk i Ravnkloa.

– Kundene våre synes nedleggingen er trist. De har likt å kunne gått direkte til fagfolk, sier Svein Rune Torsteinson.

Han er daglig leder for og største eier av Gullgalleriet. Gullsmedbutikken med verksted har opphørssalg og flytter ut før leiekontrakten utløper 1. april.

– Jeg er pensjonist. Wenche, min kollega og medeier gjennom 30 år, flytter til Malvik og skal drive designarbeid der. En annen kollega etablerer seg på Støren, forklarer han.

I pluss

Forretningen ble startet som Gråmølna Gullverksted i 1982. Senere flyttet den til Innherredsveien, og dro i 2012 til Ravnkloa.

– Er drifta lønnsom?

– Ja, vi legger ned etter vårt beste år. Og parkering er heller ikke noe problem. Vi har parkeringsplass like utenfor, svarer han.

I fjor solgte Gullgalleriet for 4,8 millioner kroner. Drifta gikk hele 1,2 millioner kroner i pluss før skatt.

Handler andre steder

Nabobutikken – Simen Petersen Sko – gikk konkurs i mars 2023. Et år tidligere ble fiskehandelen lagt ned.

Midtbyen har blitt mindre populært som handelssted de siste årene. I handlet 17 prosent av spurte trondhjemmere i Midtbyen ukentlig. Det er ned fra 29 prosent to år tidligere og 31 prosent i 2017.

Tallene er fra Midtbyregnskapet, en årlig tilstandsrapport for Midtbyen i Trondheim. Kommunen og næringsforeningen er blant

leverandørene av data. Parkeringsmulighetene er den mest nevnte årsaken til at folk handler andre steder.

Bedre utdanning

Gullgalleriets drivere håpet at yngre krefter ville komme inn og overta. Det har ikke skjedd.

– Hvorfor lyktes dere ikke med å finne noen til å overta?

– Ja, det kan du si. Vi mener utdanningen innen gullsmedfaget må forbedres. Faget har blitt større og modernisert. Det må være bedre for byen om det som har vært driftet i 43 år kunne ha fortsatt.

Å starte på nytt er en lang vei å gå, svarer Torsteinson.

TEKST: LARS SØRNES, BLADET

FOTO: A-KRIMSENTERET

Hun synes deler av bransjen er useriøs:

– Du bør være kritisk

Dette må du tenke på før du leverer kjøretøyet ditt for dekkskifte.

A-krimsenteret i Trøndelag minner alle som skal bruke en dekkskifteleverandør, om at slike virksomheter skal ha formell godkjenning for å drive lovlig.

– Alle som leverer tjenester som dekkskifte, dekklagring, manuell bilvask og annen bilpleie skal ha godkjenning fra Arbeidstilsynet, sier senterleder Siv Fanavoll i en pressemelding.

– Vær kritisk Hun mener deler av bilbransjen som

driver med manuell bilvask og annen bilpleie, dekkskift og dekklagring, er preget av useriøsitet.

–

Derfor er det viktig at du bruker godkjente virksomheter. Du bør også være kritisk om prisen virker for lav og du bør betale med kort og få kvittering, uttaler Fanavoll.

Forbrukere kan selv se og følge med på oversikten til Arbeidstilsynet over hvilke virksomheter som er godkjente. Alle godkjente virksomheter får et godkjenningsbevis.

Om a-krimsenteret i Trøndelag Tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og Nav. • Andre offentlige kontrolletater blir koblet

på i enkeltsaker ved behov. A-krimsenteret skal arbeide med formålet å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Trøndelag fylke. Senteret er lokalisert i Trondheim. Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

• A-krimsenteret i Trøndelag er et av totalt åtte a-krimsenter på landsbasis.

De øvrige a-krimsentrene er etablert i Kristiansand, Alta, Bodø, Oslo, Bergen, Stavanger og Tønsberg. I tillegg er det fire formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Troms, Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.

Siv Fanavoll er senterleder ved a-krimsenteret i Trøndelag.

Dette skal være godt synlig for kundene både i virksomhetens lokaler og på nettsider og andre digitale plattformer der tjenestene tilbys, skriver a-krimsenteret i pressemeldingen.

– Vi kommer til å gjennomføre kontroller med dekkskifte i høst. Da er godkjenning en av tingene vi kontrollerer. I tillegg ser vi på blant annet arbeidsavtaler, eventuelle arbeidstillatelser, om ansatte mottar stønader fra Nav og samtidig er i jobb.

Vi sjekker også personallistene, og hvilke rutiner de har på kontantomsetning og føring av regnskap, sier Fanavoll.

Arbeidslivskriminalitet

A-krimsenteret kommer til å oppsøke dekkskiftevirksomheter som ikke har godkjenning, men kontrollerer også virksomheter som allerede er godkjent.

– Som forbruker kan du bidra direkte i kampen mot arbeidslivskriminalitet ved å kjøpe tjenester av en godkjent virksomhet, sier Fanavoll.

MARKEDSFROKOST

Ønsker du å vite mer om fremtidens rekruttering?

Vi inviterer til et inspirerende frokostmøte hvor vi setter søkelyset på hvordan rekrutteringen er i endring, og hvordan du kan ta i bruk nye verktøy og metoder for å lykkes bedre med rekruttering i fremtiden.

Du vil få en gjennomgang i jobbundersøkelsen og vi skal snakke om hvordan du kan bruke KI i rekrutteringssammenheng. I tillegg kommer

The Assessment Company og skal snakke om «People lab».

Vi byr på frokost, kaffe og en morgen full av inspirasjon.

For påmelding skann QR-kode, eller se Adresseavisenmarked.no/arrangement

Har du spørsmål? Ta kontakt med nina.lorvik@adresseavisen.no

Dato: 11. desember

Tid: 08.30 – 10.00

Sted: Adressahuset

Gro Anett Sundstrøm Partner

The Assessment Company

Arnt C. Wolden

Utviklingsdirektør Adresseavisen

Lone Holm Blaasvær Consulting manager

The Assessment Company

Sigbjørn Hemmingsen

Analytiker Adresseavisen

Emil Fjeldberg Elshaug, Ann Harriet Antonsen og Vidar Garnvik.

Vibeke Knutshaug, Emil Fjeldberg Elshaug, Ann Harriet Antonsen, Heidi Garnvik, Vidar Garnvik og Kristin Furunes Strømskag.

Endelig nådd målet:

– Kunnskap gjør oss rikere

TEKST:

IDA JI ANDERSSON , FRØYA

FOTO:

IDA JI ANDERSSON / PRIVAT

Ett nytt vendepunkt for Garnvik. Nå håper de flere bedrifter gjør det samme.

–

Stor dag i dag! Etter et år med målrettet arbeid mot sertifisering er vi endelig i mål, forteller Ann Harriet Antonsen i Garnvik. Røyklaksen til Garnvik har vunnet flere priser de siste årene og nå kan man finne den den lokalproduserte sjømaten rundt

om i hele Norge. Mandag var også ordfører Kristin Furunes Strømskag på besøk for å overrekke beviset på at bedriften nå er et Miljøfyrtårn.

Stått på

Miljøfyrtårn er en nasjonal og europeisk anerkjent sertifisering som hjelper virksomheter å jobbe systematisk med bærekraft og miljø gjennom konkrete krav og tiltak innen energi, avfall, transport og arbeidsmiljø.

– Som en mellomstor bedrift ser vi det å bidra i samfunnet som et viktig ledd, og vi

ønsker å være et forbilde for andre bedrifter som vurderer å ta samme steg. Det å ha en næringshage på Frøya med så mye kunnskap gjør oss virkelig rikere, sier Antonsen.

Garnvik har fått økonomiske midler fra SpareBank 1 Midt-Norge og Antonsen har fått veiledning av Vibeke Knutshaug fra Blått kompetansesenter.

– Vibeke var min konsulent og geleidet meg fint gjennom prosessen med de ulike verktøyene Miljøfyrtårn tilbyr. Dette var en hyggelig markering av en viktig milepæl for oss, forteller Antonsen.

Tine

TEKST: HANNA SOLLIGÅRD

ADRESSEAVISEN

FOTO: THERESE ALICE SANNE, ADRESSEAVISEN

Gjennom sosiale medier blir de som venner for kundene sine.

Og hva er hemmeligheten?

– Vi tar med folk inn i hverdagen vår – og da blir det på en måte noe annet enn reklame. De blir kjent med oss, forteller Julie Aagaard (31) Hun er den midterste av tre søstre som alle har hver sin andel i familiebedriftene Aagaard og Bag. Sammen med Tine Aagaard (34) og Ida Aagaard (27) er de femtegenerasjons drivere av den trondheimsbaserte familiebedriften.

- Jakten på Trondheims beste bolle. Sosiale medier er kjernen i butikkenes markedsføring, der kundene blir kjent med både produktene og de ansatte. Julie, som har hovedansvaret for butikkenes sosiale medier, forteller hvor viktig det er at ting ikke oppleves som reklame.

– Via Snapchat og Tiktok kan vi ta med kundene på blant annet innkjøp og hverdagen i butikken. Slik får de være med på

å bestemme hvilke varer vi skal ha, og hva som skjer «behind the scenes».

Hun forteller også at de videoene som går aller best, er de mest spontane og minst planlagte. Gjerne innhold som ikke direkte handler om produktene.

Dette kan være alt fra dansevideoer til tips om ulike restauranter og kafeer, «day in my life» eller jakten på Trondheims beste bolle.

Ulik plattform = ulikt innhold

Julie forklarer at på Instagram er bildene ofte mer profesjonelle og oppstilte, tatt med ordentlig kamera og gjerne brukt i nettbutikken. Innholdet på Tiktok beskrives som «midt imellom» – både planlagt eller spontant.

På Snapchat legges det mest spontane og hverdagslige innholdet ut: alt fra hva de spiser til lunsj, til møter eller reiser til utlandet.

Til og med intervjuet med Adresseavisen ble delt med følgerne.

Eller «vennene», som det heter på Snapchat. Disse vennene chatter også med Bag-jentene.

Til sammen driver familien seks butikker i Trondheim. De ulike butikkene har ulikt fokus når det kommer til pris, aldersgruppe og kjønn.

– Vi prøver å svare alle som sender oss en melding, sier Julie. Populariteten på sosiale medier har også fått uvanlige konsekvenser for søstrene: – Når vi har vært i Oslo eller på moteuken i København, hører vi ofte visking og tisking: «Er ikke det søstrene fra Bag?», forteller Julie.

Hun sier at både de og andre ansatte som er med i videoene stadig blir gjenkjent, og at yngre kunder spør om å ta bilde med dem.

– Vil at folk skal snu en prislapp de har råd til – Kundegruppen vår strekker seg fra 13 til 93, forteller den eldste av de tre søstrene. Internt snakker de om at de retter seg inn mot en mental alder på 20–50. Likevel blir kundene stadig yngre – noe Tiktok har mye av æren for. Selv forklarer de at ønsker å ligge i et mellomsjikt, der varene ikke blir altfor dyre.

– Vi vil at folk skal snu prislappen og se en pris de faktisk har råd til, ikke noe de må spare i mange måneder for å kjøpe, forklarer Tine.

Bilde 1: Hverdagen i butikken deler de nesten daglig med sine 74 000 følgere.

Bilde 2: «Bag-charms» har blitt et «must» for alle som kjøper ny veske på butikken, spesielt de yngste kundene.

90 – talls klassikeren

– For åtte år siden, hvis vi hadde 50 stykker på lager, tenkte vi: herregud, vi har mye på lager. Nå er 200 vesker i én farge en bitte liten levering – de kan nesten bli utsolgt på én dag. Det er snakk om en av varene søstrene selger mest av: 90-tallsklassikeren fra Longchamp.

Mye takket være sosiale medier har veskens popularitet skutt i været globalt de siste årene. Ifølge Fashionnetwork.com rapporterte Longchamp en global vekst på 44 prosent i 2023. I fjor opplevde de en økning på 20 prosent fra året før.

Vesken har vært spesielt populær i Asia, med Kina som det største voksende markedet med 84 prosent vekst i 2023, og Sør-Korea med 93 prosent i 2024. Aagaard-søstrene forteller at de selv har merket veskens popularitet når de har reist i Asia.

Tar på seg «skylden»

– Vi har nok vært med på å gi Longchamp den hypen i Norge. Vi har brukt ekstremt mye energi på det.

Det er nemlig ikke lov å markedsføre

veskene direkte på Instagram, forteller søstrene. Det franske merket vil ha full kontroll over hvordan vesken blir fremstilt. På Tiktok derimot finnes det ingen begrensninger. Mye av Longchamp-innholdet har derfor «boostet» plattformene til butikken – også internasjonalt. – Vi får flere henvendelser fra utlandet fra folk som vil at vi skal sende til dem, men vi har bare rettigheter til å selge i Norge.

Designervesker til 13-åringer?

Selv om vesken kjøpes av kunder i alle aldre, er det tydelig at populariteten er størst blant ungdommer og unge voksne. På ungdoms- og videregående skoler i Trondheim er det ikke få av dem å se i skolegården. Dette bekrefter Aagaardsøstrene. Søstrene forteller at de til tider blir overrasket over hvor kjøpekraftige mange av de yngre kundene er. De ser også mange foreldre som kjøper veskene, spesielt rundt jul, skolestart og konfirmasjoner. Butikken har nylig ansatt en ungdom under 18 år til å markedsføre produktene

deres på Tiktok. Julie forklarer at hensikten med dette er å gi kundene inspirasjon de kan kjenne seg igjen i. Hun peker på at det for ungdom ofte er mer realistisk å sammenligne seg med jevnaldrende enn med voksne.

– Er deres markedsføring rettet mot barn?

– Nei. En liten andel av vår markedsføring er rettet mot ungdom men, ikke barn. Markedsføringen vår rettet mot ungdom fokuserer på inspirasjon, sier søstrene.

– Hvordan forholder dere dere til risikoen for å skape kjøpepress blant så unge kunder?

– Vi prøver å oppfordre og støtte foreldre som sier at ungene må spare før de kan kjøpe veske. Vi fikk heller ikke alt «gratis» da vi var unge, selv om foreldrene våre drev butikk, forklarer Tine.

De erkjenner at dette er et tema de diskuterer seg imellom, men mener at det først og fremst er foreldrene som må sette grenser.

– Det er foreldrenes ansvar hva 13åringene ser på Tiktok, og hva de får lov til å kjøpe, sier Tine.

– Å være partner i Kolstad Håndball handler om å investere for å skape verdier for både bedriftens ansatte og samarbeidspartnere.

Markedssjef Vegard Selven

BLI EN DEL AV VÅRT

PARTNERNETTVERK

Å være partner i Kolstad Håndball gir trønderske bedrifter en unik mulighet til å knytte sterke relasjoner i et profesjonelt og engasjerende bedriftsnettverk.

Klubbens partnernettverk, består nå av 90 bedrifter med en bred variasjon av bransjer og størrelse. Gjennom månedlige arrangementer som bl.a. frokostmøter og nettverkskvelder, får partnere muligheten til å bygge relasjoner på tvers av bransjer, noe som gir nye forretningsmuligheter og økt synlighet.

Alle er hjertelig velkommen til oss og vi tilbyr et miljø hvor samarbeid og nettverksbygging står i fokus. I tillegg gir det å være partner med en håndballklubb som er i toppen av Norsk liga og deltar i Champions League, en ekstra dimensjon som øker engasjementet og gir felles opplevelser man får dele sammen.

Vegard Selven

Markedssjef vegard.selven@kolstad-handball.no

Den årlige partnerundersøkelsen viser at 100 % av partnerne vil anbefale nettverket videre og tilfredshets-scoren på 87 indikerer at det er høy verdi i å være en del av dette fellesskapet. Vi vet at deltakelse i et godt bedriftsnettverk er en verdifull investering og i Kolstad Håndball er vi opptatt av å skape en inkluderende atmosfære der alle føler seg ivaretatt.

Kolstad Håndball vil si tusen takk til alle våre fantastiske Kolstadpartnere som er med oss på reisen. Samtidig ønsker vi også hjertelig velkommen til alle nye bedrifter som kan tenke seg å bli med å knytte sterke relasjoner med oss og bedriftene i vårt nettverk.

Er din bedrift interessert i en prat om en potensiell partneravtale med Kolstad håndball?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Markus Jønland

Salg og Partneransvarlig markus.jonland@kolstad-handball.no

TEKST: NORA SINGSAAS, FRØYA

FOTO:

NORA SINGSAAS, FRØYA

Tar grep i møte med nedgangsperioden:

– Stoler på at folk oppfører seg

Anna håper dette vil hjelpe butikken når omsetningen går nedover.

På Coop Prix Dyrøy er de i full gang med endringene som kommer neste onsdag.

Da blir nemlig butikken døgnåpen og den første av sitt slag på Frøya. – Det blir en annerledes hverdag, forteller butikksjef, Anna Johannesson.

Nye åpningstider

Da Frøya.no stikker innom fredag morgen er det fullt liv i butikken på Dyrøya.

Mange kunder er allerede innom butikken rett over klokken 08.00 på morgenen. – Vi begynte først med installering av kameraer over hele butikken i fjor. Vi har jobbet lenge mot dette, forteller Johannesson.

Fra og med onsdag 8. oktober kan kundene som stikker innom Coop Prix Dyrøy nemlig stikke innom selv etter Johannesson og resten av bemanningen har dratt.

Butikken vil være bemannet fra 10.00–18.00 mandag - torsdag og 10.00-20.00 på fredager.

Men med Coop Key-appen skal man kunne scanne en QR-kode utenfor butikken for så å gå inn og handle de timene på døgnet da butikken ikke er bemannet.

– Man må logge seg inn med BankID på appen for å bruke den, så da har vi full kontroll på aktiviteten inne på butikken når vi ikke er der, som er en trygghet, fortsetter Johannesson.

– Mer tilgjengelig

Driftssjef i Coop Nordvest, Hanne Langås sier at med hybridløsningen Coop Prix Dyrøy får nå vil være det beste fra to verdener.

– Trygghet og service når butikken er bemannet, kombinert med friheten til å handle akkurat når det passer, forklarer Langås.

Langås mener at for små butikker som har hatt utfordringer med lønnsomhet, gjør teknologien det mulig å holde dørene åpne og være et reelt tilbud til lokalsamfunnet Johannesson sier at dette er en av grunnene til at de gjør det.

– For eksempel, hjemmetjenesten kjører rundt her når vi kanskje ikke har åpent, og da er det fint at vi gir dem sjansen til å handle når de har tid til det. Butikken vil bli mer tilgjengelig for alle, sier hun.

Hele døgnet

Videre sier Johannesson at på sommeren går det veldig bra med butikken, men at de merker at det ikke er like mange innom når de ser på omsetningen på vinterhalvåret.

– Vi håper at dette kan være med på å øke omsetningen, at folk kan stikke innom

når de har behov for det.

Den lavere omsetningen på vinteren håper de ikke vil bli like lav med denne ordningen.

På tross av dette sier Johannesson at hun ser frem til å kunne slutte tidligere på dagene.

– Jeg kjører i 25 minutter for å komme meg hjem etter jobb, så det blir fint å kunne slutte tidligere for å ha litt mer tid hjemme også, smiler hun.

– Vi gleder oss til å kunne være tilgjengelige for dere hele døgnet - og samtidig fortsette å være her i hverdagen, med smil og god service.

– Spennende

Nå som det går mot vinter vil det også bli mer uvær som kan forårsake strømbrudd.

– Har dere tenkt noe på hvordan denne løsningen blir når det blir strømbrudd her?

– Det kan bli spennende. Vi har hatt en del strømbrudd her tidligere, så det vil nok gå bra, ler Johannesson.

Hun legger til at hun som svensk er godt kjent med «svenske tilstander», men at her på Frøya er det ikke sånn.

– Her stoler vi på hverandre. Jeg stoler på at folk oppfører seg som de vanligvis ville gjort om butikken var bemannet. Onsdag 8. oktober vil butikken åpne klokken 10.00, og da vil det også være åpning av døgnåpningsordningen med varaordfører Ole Morten Sørvig.

På tide å spikre årets julebord?

Vi inviterer deg til tidenes helaften! Nyt ribbe, pinnekjøtt og lutefisk, og opplev legendariske Torstein Flakne, Frode Alnæs og Terje Tysland på scenen.

Les mer og book nå

ANNONSØRINNHOLD FRA GULLHØNA

Historisk høye gullpriser: Sitter du på verdier du ikke vet om?

De fleste av oss har gamle smykker, mynter eller sedler liggende hjemme – og mange aner ikke hvor verdifulle disse gjenstandene faktisk kan være. Hos Gullhøna hjelper de deg med å oppdage de skjulte skattene.

Gullhøna kjøper og selger gull, sølv, mynter og små antikviteter – og har hjulpet mange kunder i Trøndelag med å oppdage verdien i det de trodde var gammelt rot. Smykker, mynter og annet som har samlet støv i skuffer

og bokser, har vist seg å være verdt store summer. Pengene får du utbetalt samme dag.

– Vi vet at det finnes mye verdifullt der ute. Hver eneste uke ser vi kunder gå ut dørene overrasket og glade, etter å ha fått betaling for det de hadde med seg, forteller eierne Alina og Torbjørn Aune.

GODE PRISER OG GOD TIMING

Ekteparet åpnet den første Gullhøna-butikken i 2020. Siden den gang har interessen vokst kraftig. I dag har Gullhøna fire avdelinger i Trøndelag: Trondheim sentrum, Heimdal, Stjørdal og Steinkjer. Du kan også besøke nettbutikken deres gullhona.no.

– Stadig flere ønsker å kjøpe, selge eller bare

prate litt. Og med dagens høye gull- og sølvpriser er det mange som velger å selge nå, sier paret.

Hvorfor er gull- og sølvprisene så høye? Ifølge Alina og Torbjørn skyldes det flere faktorer: verdensøkonomiske uroligheter, økt etterspørsel etter metaller i industrien og trangere økonomi.

– Det er vanskelig å spå fremtiden, men én ting vet vi sikkert: Det er ingen grunn til å vente med å komme innom oss, sier de.

IKKE SORTER HJEMME – DET KAN KOSTE DEG DYRT

Har du gamle smykker eller mynter etter besteforeldre liggende? Da har Alina og Torbjørn ett

klart råd: Ikke sorter selv før du kommer innom.

– Mange forsøker å skille ut det de tror er verdifullt, men vi finner nesten alltid skatter i den haugen de hadde tenkt å kaste. Uten fagkunnskap er det nemlig vanskelig å vite hva som har verdi, sier Torbjørn.

Alina legger til at både stempler, opprinnelse og små detaljer kan utgjøre store forskjeller – og det gjelder både smykker, mynter og sedler. I tillegg spiller sjeldenhet, eventuelle pregefeil og serienumre en stor rolle.

For å sikre nøyaktige vurderinger, bruker Gullhøna avansert teknologi, blant annet røntgenmaskiner som analyserer metallinnhold.

– Analysemaskinene hjelper oss å oppdage

høyere karat enn det som er oppgitt. Det gjør at vi tør å kjøpe ting vi ellers hadde vært usikre på, noe som igjen betyr at kundene får bedre betalt, forklarer Torbjørn.

EN NY SJANSE FOR GAMLE SMYKKER

Alt Gullhøna kjøper inn blir nøye vurdert. Gjenstander med designmessig verdi legges ut for salg i butikken i Fjordgata 46 i Trondheim og på nettbutikken – særlig nordisk smykkedesign fra 1950-tallet og fremover.

Du finner blant annet vakre smykker i sølv og emaljert sølv, i tillegg til et mindre utvalg gullsmykker. Anerkjente merkenavn som David-Andersen, Tone Vigeland, Gustav Gaudernack, Henrik Møller, Juhls, Georg

Jensen, Lapponia, Salovaara, Filigran og Anna-Greta Eker vil ofte være å se.

– Hos oss finner du smykker med sjel og design som skiller seg ut – som ikke finnes i vanlige gullsmedbutikker. Alt er selvsagt renset, pusset og klart til bruk, sier Alina entusiastisk.

Mange av smykkene som kommer inn hos Gullhøna får altså nytt liv, og kanskje er det nettopp dine gamle skatter som venter på å bli gjenoppdaget? Enten du vil selge, kjøpe eller bare er nysgjerrig på hva du har, ønsker Torbjørn og Alina deg velkommen innom for en hyggelig prat.

Bilde 1: Rune Eidem viser

Marlene Hekkelstrand, Frida Grøttheim, Victoria Nydahl og Annie Oredalen hvordan man sveiser plast.

Bilde 2: Petter Heide (18) trives som lærling hos Rolf Pettersen og Akva Group.

Akva Group starter rekrutteringsarbeidet tidlig

TEKST:

HILDEGUNN NIELSEN

HANSSEN , BRØNNØYSUNDS AVIS

FOTO: HILDEGUNN NIELSEN HANSSEN , BRØNNØYSUNDS AVIS

Akva Group ønsker å sikre seg fremtidig arbeidskraft ved å presentere seg for avgangselevene på Vik skole.

Tiendeklasse på Vik skole var invitert til produksjonslokalene til Akva Group Land Based på Berg tirsdag formiddag. Her ble de kastet rett ut i praktiske oppgaver. Marlene Hekkelstrand og Victoria Nydahl var blant elevene som fikk en innføring i plastsveising.

– Den var tung å holde, men det var gøy.

Det var artig å se at det ble sveiset så fort, sier Victoria. Hun fikk ros av Rune Eidem, som demonstrerte teknikken.

– Jeg visste ingenting om Akva Group før vi kom hit, det eneste jeg visste var at de sveiset plast, men ikke hvordan det ble gjort.

– Hva synes dere om at de inviterer dere hit på besøk?

– Jeg synes det er bra at de får oss hit slik at vi unge vet at det også er muligheter for ulike jobber på en liten plass, sier Marlene Hekkelstrand.

Rekrutteringsarena

Dette er akkurat hva daglig leder Arnt-Magne Vollan ønsker å oppnå.

– Vi har nettopp hatt flere rekrutteringsprosesser, og vi ser helt klart verdien av å tiltrekke oss lokalt forankret arbeidskraft.

Det er en del av vår strategi å legge til rette for lokal rekruttering. Derfor får vi inn elever allerede i 10. klasse for å opplyse om hvilke lokale muligheter som finnes, sier Vollan.

Akva Group Land Based Sømna har hatt en økt aktivitet den siste tiden og har hatt flere runder med rekruttering i ulike stillinger. I dag har de cirka 50 ansatte, og størst er Cermaq-prosjektet på Sørøya i Finnmark hvor Sømna-bedriften har

høy aktivitet.

– Vi har også andre prosjekter som vi er på vei inn i og etter planen vil den høye aktiviteten fortsette, sier Vollan.

Det var lenge en utfordring at oppdrettsselskaper ventet med å investere på grunn av usikkerhet knyttet til grunnrenteskatten, men dette er ifølge Vollan i ferd med å snu.

– Vi ser tendensen til at investeringene har begynt igjen , og nå vil vi ha veldig høy aktivitet frem til jul. Samtidig jobber vi med tilbudsprosesser som vi har pågående nå. Det ser ut som om vi sannsynligvis kommer til å lande disse utpå nyåret. Da vil vi fortsatt ha høy aktivitet neste år også, sier Vollan.

– Hvilken kompetanse er det dere etterspør?

– Vi har alle kategorier. Det elevene prøver på her, er hånd-sveis. Vi er også en godkjent lærebedrift og vi har tradisjon for å ta inn lærling i dette faget. Det er veldig mange fagretninger her som er i aktivitet hos oss innen yrkesfagutdanning og høyere utdanning, sier Arnt-Magne Vollan.

Ulik kompetanse

Etter praktisk undervisning fikk elevene komme inn på møterommet for en mer teoretisk innføring i hva de ansatte jobber med i bedriften.

Her fikk de også hilse på lærlingen Petter Heide (18) fra Vega som skal ta fagbrev som fagoperatør i plastfaget.

– Jeg trives veldig godt her, sier Heide. En annen som først tok teknikk og industrifag (TIF) på videregående er Rolf Olav Pettersen. Han er nå avdelingsleder i bedriften og har i tillegg til fagbrev innen industrifag, også master i økonomi og ledelse.

– Det å gå på TIF er et godt utgangspunkt. Du kan velge å ta en lederposisjon som jeg har gjort, eller du kan jobbe i produksjon eller design. Det er en veldig

lur linje å gå, oppfordret Pettersen. Torstein Graven er opprinnelig utdannet sykepleier og har jobbet i mange år som dette. Nå har han ansvar for reisemontørene og serviceoppdrag i bedriften. – Våre montører jobber ute i hele verden. De fleste montørene har praktisk bakgrunn og jobber 12 dager på og har 16 dager fri. Det er totalt 150 folk som jobber på anlegget på Sørøya, og de kommer fra alle land. Derfor er det en god idé å lære seg engelsk, mener Graven. Yuliia Yakhnii fra Ukraina bor i Sømna. Hun snakker flytende norsk og har en bachelorgrad i økonomi og management fra hjemlandet.

– Jeg har jobbet her i sju måneder nå. Jeg er kjempeglad for at jeg har fått meg full stilling som prosjektadministrator, sier Yakhnii.

Britt Eli Haugen er HR-ansvarlig i bedriften og sørget for at de ansatte fikk presentere seg kort for elevene. Selv viste hun en video om Akva Group som i løpet av vel to minutter introduserte konsernet. – Vi er ett av få selskap på Helgeland som er børsnotert, og i 2023 omsatte vi for 3,4 milliarder kroner. Vi har 1.500 ansatte i konsernet og vi har kontor i elleve land. Vi bygger oppdrettsanlegg på land og vi har mer enn 35 års fartstid i Sømna gjennom Plastsveis, som det het tidligere, sier Haugen før hun fortsatte å forklare dimensjonen av hva de driver med.

– I Kina finnes verdens største oppdrettsanlegg på land, og der er det deler produsert i Sømna, sier Haugen og får umiddelbart øyenbrynene til 15-åringene til å løfte seg. Hun er helt klar på hva som er målsettingen med denne dagen.

– Vi vil vise dere at vi er en kunnskapsbedrift med høyt utdannede folk som jobber her. Om dere reiser ut etter skolen, så vil vi vise dere at vi har fine og gode arbeidsplasser som dere kan reise hjem til, sier Britt Eli Haugen.

Velkommen til oss

Er du i tvil om ‘hvor skapet skal stå’? Da kontakter du oss! Som kunde hos Berge Interiør tilbyr vi deg personlig veiledning, og et bredt og kvalitetsorientert produktutvalg. Vi starter med hjemmebesøk og kjører kreative prosesser i tett samarbeid med kunden. Vi skreddersyr en løsning for deg!

Vi jobber gjerne med hele ditt prosjekt og bistår med alt fra belysning, tapeter, gulvteppet, møblering, solskjerming og tekstiler.

Sjekk gjerne nettsiden vår bergeinterior.no. Her finner du, blant annet; flere inspirerende kundehistorier og referanser.

TEKST: IDA JI ANDERSSON, FRØYA

FOTO: IDA JI ANDERSSON, FRØYA

Tilbudet

har vært etterspurt - nå følger de trenden:

– En god investering

Denne måneden lanserte

Hotell Frøya et nytt tilbud for besøkende og lokalsamfunnet.

– Det har tatt litt tid, men nå kan folk booke seg inn, forteller Aina Ervik markedsansvarlig på Hotell Frøya.

Etter flere henvendelser har hotellet lansert sin egen badstue, som ligger til kai nedenfor Guri Kunna videregående.

– Vi håper både gjester og lokalbefolkningen vil benytte seg av den, sier Ervik.

Etterspurt

Hotell Frøya har ikke hatt noe lignende tidligere og følte det var noe som manglet her.

– Vi har hatt en del etterspørsel på spa og velvære, og vi tenkte at en flytende badstue kunne være en god investering.

I tillegg er det mangel på helårstilbud, forteller Ervik.

De har leid båtplass til badstuen av

Frøya kommune og er spent på hvordan den blir tatt imot.

– Vi må prøve oss litt frem, men vi håper at vi etter hvert kan ha åpne dager. Tilbudet passer for alle som vil hoppe i sjøen og komme inn i varmen etterpå. Det passer bra nå som det blir litt kaldere, sier Ervik.

Interessen for isbading har blant annet vokst, noe som Ervik har lagt merke til.

– Ja, noen spør om det er iskulp her, så isbading har blitt litt trendy. Vi må følge med og lytte til gjestene for å fortsette å være aktuell.

Konkurranse

Nå som gladnyheten er ute og badstuen står klar til bruk, mangler det bare en ting.

– Vi har en konkurranse for å finne et navn til badstuen. Den som kommer opp med det beste navnet kan vinne en time i badstuen, forteller Ervik.

De har allerede fått inn mange forslag, men konkurransen er ikke over.

– Vi trekker en vinner på søndag, så det blir spennende å se hva vi lander på, avslutter hun.

TEKST:

ØYVIND BROSTRØM,

AVISA SØR-TRØNDELAG

FOTO:

ØYVIND BROSTRØM,

AVISA SØR-TRØNDELAG

– Mange ringer oss

2. april i år ble selskapet

O&K Utomhusanlegg AS stiftet av Odin Withbro Eggan (21) og Kasper Skjenald Hansen (22). Siden har de fakturert for nesten 600 000 kroner.

Med moms (25 prosent) utgjør summen 750 000 kroner.

– Vi er veldig fornøyde med hvordan det har gått, sier kameratene et lite halvår etter oppstarten.

ST skrev om dem etter at de hadde investert i bil, tilhenger og utstyr. Da var bedriftens første jobb unnagjort: Opp-

grusing av en gårdsplass på en privat adresse på Orkanger.

Siden har Odin og Kasper ukentlig hatt ett-to oppdrag på ettermiddag, kveld eller helg. Til daglig jobber begge fulltid, Odin som rørlegger hos Caverion og Kasper som maskinfører hos Mælen Maskin.

– Vi gjør dette mest for hobby, sier de.

– Skal dere ansette folk?

– Vi har ingen planer om det. Drømmen er kanskje å drive noe eget en gang i framtida, men det gjenstår å se. Og det er i så fall ingen hast.

Vi trives begge i hundre prosent jobb der vi er, påpeker kameratene, som vokste opp sammen i Råbygda i Orkland, og som eier halvparten hver i O&K Utomhusanlegg AS.

Ordreboka

Oppdragene varierer fra å kjøre vekk kvist for eldre damer på Orkanger til grusing av

gårdsplasser, legging av belegningsstein og små gravejobber.

– Mange ringer og lurer på om vi vil komme og se på prosjekter.

– Hvordan ser ordreboka ut nå?

– Vi har arbeid i flere uker framover. Både små gravejobber og diverse vaktmestertjenester; klipping av tre og rensking av takrenner. Det er mye forskjellig.

– Når har dere fri?

– Ikke mange dager i uka. Men vi trives med å jobbe. Det er kjedelig å kjede seg, ler de.

Mindre på vinter

Inntektene har stort sett gått til nye investeringer, med lite til lønn.

– Vi vil bygge opp firmaet. Vi har blant annet investert i en ny firehjulsdrevet plenklipper, en traktor og tilhenger (litt banklån i tillegg) med brøyte- og strøutstyr,

samt en del småelektrisk utstyr.

– Hva blir den neste investeringen?

– Vi håper å få kjøpt ei totonns gravemaskin etter hvert. Kanskje til neste sommer, for det er ikke noe graving på vinteren, sier de.

– Ja, hvordan blir det med oppdrag når vinteren kommer?

– Vi må prøve å få oppdrag da også, som for eksempel små brøytejobber. Men det er ikke i nærheten av samme aktivitet på vinter sammenlignet med sommer, forklarer de og konkluderer med følgende etter nesten seks måneders drift:

– Vi har kommet godt i gang!

Oppdragene de tar er geografisk hovedsakelig i Orkland og Skaun.

Kasper Skjenald Hansen (t.v.) og Odin Withbro Eggan har drevet egen bedrift på fritida i et halvår.

Drømmen er kanskje å drive noe eget en gang i framtida, men det gjenstår å se. Og det er i så fall ingen hast.

11 flotte flermannsboligtomter for salg. Form fremtidens boligområde på Frøya.

Hammarberget er et spennende boligområde med attraktiv beliggenhet på Frøya – perfekt for deg som ønsker å utvikle moderne boliger i et voksende og ettertraktet marked. Området byr på sjøutsikt, gode solforhold og nærhet til både natur og sentrum, noe som gjør det svært attraktivt for framtidige boligkjøpere. Tomtefeltet ligger på Hamarvika på Frøya. Kort vei til butikk, skole, bhg og kommunesenter på Sistranda. Det er gang- og sykkelvei hele veien. Her ligger alt til rette for solide investeringer og utviklingsprosjekter med høy etterspørsel. Hammarberget representerer en sjelden mulighet til å bygge boliger som kombinerer moderne komfort med kystens unike livsstil.

Thomo Eiendomsutvikling AS +47 994 21 875 hammarbergetboligfelt@gmail.com

Les mer på finn.no

Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Trollfjord» til kai i Brønnøysund. Det har seilt i Hurtigruten Svalbardlinjen, som velger Åfjord istedenfor Brønnøysund i 2026.

– 2025 har vært et veldig bra år med det som blir 43 cruiseanløp totalt. Cruiserederiene planlegger to-tre år fremover tid, og i 2026 er det meldt elleve anløp, mens i 2027 har vi fått meldt inn 17 anløp,

SØLVI KRISTOFFERSEN, HAVNESJEF

Hurtigruten dropper Brønnøysund i Svalbardlinjen

TEKST: FRANK BJORTJØNNLI, BRØNNØYSUND AVIS

FOTO: SIMON ALDRA

Cruisetrafikken i Brønnøysund vil reduseres de neste årene, med færre anløp enn før.

I 2025 har det vært stor cruisetrafikk med over 40 anløp så langt i år. De neste årene ser ikke like bra ut for Brønnøy havn.

Hurtigrutens Svalbard-linjen, som har anløpt Brønnøysund med MS Trollfjord på sørgående, bytter ut Brønnøysund med Bessaker i Åfjord i Trøndelag fra og med 2026. Svalbardlinjen seiler Bergen – Svalbard T/R.

– 2025 har vært et veldig bra år med det som blir 43 cruiseanløp totalt. Cruiserederiene planlegger to-tre år fremover tid, og i 2026 er det meldt elleve anløp, mens i 2027 har vi fått meldt inn 17 anløp, forteller

havnesjef Sølvi Kristoffersen. Mange faste cruiseturister kan være grunnen for nedgangen.

– Det er ingen hemmelighet at mange cruiseturister er gjengangere, og derfor må rederiene sørge for nye anløp for å kunne tilby friske opplevelser og nye severdigheter. Derfor må vi sammen med turistnæringen selge oss selv inn til nye rederier, forteller Kristoffersen.

TEKST:

JØRGEN HAUG, INNHERRED

FOTO: PRIVAT

Manifesterte økt satsing på lokal mat og drikke

Levanger fotballklubb har signert Trøndersk Matmanifest. Med det forplikter de seg til å satse på trønderske råvarer og råvareprodusenter.

Signeringen ble gjort på Moan i september.

Arrangementsansvarlig i LFK, Karianne Westerdahl Skreden, sier klubben ønsker å ta bevisste valg og bidra til å løfte fram lokale matprodusenter.

– For oss handler dette om mer enn bare matservering. Vi vil skape arrangementer

der trønderske råvarer står i sentrum. På den måten er LFK med på å bygge stolthet rundt regionens mat og drikkeprodusenter, sier hun.

Åtte løfter

Trøndersk Matmanifest består av åtte løfter som setter søkelys på ulike deler av matregionen. Matmanifestet skal være et aktivt verktøy som kan brukes til å oppfylle FNs bærekraftsmål for den enkelte organisasjonen og Trøndelag samlet.

– Manifestet gir oss en retning der samfunnsengasjement, bærekraft og fellesskap står sterkt, sier Skreden.

LFK ønsker å bidra til å vise fram mange av de lokale matprodusentene og den store bredden i trøndersk mat.

Dette arbeidet startet Skreden og klubben med allerede i fjor høst. Klubben

har allerede etablert partnerskap med blant andre Mikkelhaug, Frostachips og Berika.

Går foran

Det er Oi! Trøndersk Mat og Drikke som står bak Trøndersk Matmanifest. Daglig leder Brit Melting applauderer initiativet fra fotballklubben i Levanger.

– Gjennom å signere Trøndersk Matmanifest viser de et sterkt engasjement, og er en tydelig støttespiller for trønderske produsenter, sier hun i en pressemelding.

– De går foran, og vil inspirere flere til å følge etter, legger Melting til.

Kari Mette Elden er næringsutvikler i Verdal kommune. Hun jobber med prosjektet «Innherred som mat- og opplevelsesregion». Hun kaller signeringen en gladnyhet.

– Når klubben velger å servere lokal og

Manifestet gir oss en retning der samfunnsengasjement, bærekraft og fellesskap står sterkt

KARIANNE WESTERDAL SKREDEN

bærekraftig mat på sine kamper, blir det både en inspirasjon og en konkret handling som viser hvordan vi kan løfte fram Innherred som mat- og opplevelsesregion fram mot 2030, sier Elden i pressemeldinga.

Dette er de åtte løftene

1. Ta vare på natur, mennesker og dyr i matregionen

2. Jobbe helhetlig med matsystem

3. Trygge matsikkerheten

4. Sikre rekruttering og kunnskap

5. Dyrke mangfold og særpreg

6. Fremme matkultur og matidentitet

7. Skape måltidsglede i hele livsløpet

8. Bruke mat og drikke som attraksjon

Denne trioen møttes for å overvære og gjennomføre signeringen. Arrangementsansvarlig i LFK, Karianne Westerdahl Skreden (til venstre), prosjektleder i «Innherred som mat- og opplevelsesregion», Kari Mette Elden og daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Brit Melting.

Bilde 1: Wenche Aarsbog og Marius Sivertzen er stolt over anerkjennelsen bedriften har fått utdelt.

Bilde 2: Kritsada Molen (til venstre) og Adalat Sahle. Disse gutta jobber på kjøkkenet på Sabrura og holder stolt opp sjekken bedriften har blitt tildelt. Dette skal brukes på noe sosialt sammen med de ansatte.

Bilde 2: Wenche Aarsbog gikk fra 15 år i barnehage over til restaurantbransjen. Selv med mye jobb og lange dager har hun ikke angret på valget.

Gjorde snuoperasjon: - Nå har spisestedet fått flere priser

TEKST: KINE JOHNSEN, INNHERRED

FOTO: KINE JOHNSEN, INNHERRED

Da Marius Sivertzen og Wenche Aarsbog tok over Sabrura i Levanger for litt over to år siden, var det få som trodde det skulle gå. Nå har de bevist det motsatte og blitt hedret for innsatsen.

På en stor samling på Havet i Trondheim, der kjeder som Jordbærpikene, Big Bite, Kompis, Sanoi og Sabrura var representert fra hele landet, stakk Levangerrestauranten av med hele tre priser: Årets nykommer, årets superstjerne og prisen for årets omsetningsvekst.

– Det har vært et utrolig interessant år. Og det er teamet som fortjener dette. Jeg er jo bare klovnen som er med, sier daglig leder Marius Sivertzen med et smil.

De mottok ikke bare heder og ære, men også 10.000 kroner i gavekort, i tillegg til 15.000 kroner som de vil bruke på teamet for å finne på noe ekstra.

– Vi har jobbet målrettet mot dette. Anerkjennelse er det vi jobber for hver dag.

Uten det hadde vi ikke klart å stå i det, sier han.

Sabrura Levanger ved Alti Magneten har nå vært i drift under deres ledelse i to år og en måned. Men starten var alt annet enn enkel.

– Vi satt her i juni for to år siden og så på buffeten, menyen, de ansatte og ikke minst ratingen på Google. Vi tenkte bare «Det her går ikke, det er ikke sjans i havet for å redde dette», forteller Marius.

Han ler litt når han forteller at det likevel ble alvor:

– Etter en måned tvang hun meg til å signere kontrakten, sier han og ser bort på Wenche Aarsbog med et lurt smil. Hun er medeier og samboer til Sivertzen.

– Da var det bare å starte, legger han til.

Hjertet av restauranten

Duoen forteller at de startet med hjertet av restauranten, nemlig buffeten.

– Vi startet med kvalitet og mat. Deretter fokuserte vi på kundeservice og jobbet skulder til skulder med de ansatte for å lære dem service og salg. Det har vi fortsatt med hele veien, sier Marius.

Lange dager

For Wenche, som har 15 års bakgrunn fra barnehage, ble restauranten et stort karriereskifte.

– Jeg har virkelig snudd helt, ler hun og fortsetter:

– Men jeg trives svært godt. Marius har jobbet i restaurantbransjen siden 1994 og har fagbrev som både kokk og servitør. Han har også drevet flere steder tidligere. Han var imidlertid spent framtiden da han signerte kontrakten på Levanger.

– Jeg gikk fra fast jobb til dette. Da jeg signerte kontrakten fikk jeg beskjed om at det ikke var sikkert jeg hadde jobb om to

uker, sier han.

– Hva tenkte du da?

– «Hva dumt har jeg gjort nå?» husker jeg at jeg tenkte. Samtidig vet jeg at dette er en bransje som jeg kan, sier han.

– Det var bare å jobbe enda raskere, sier Wenche med et smil.

Duoen bor på Stjørdal og pendler inn til Levanger hver dag. Det blir mange timer både på jobb og hjemme.

– Men vi har valgt dette selv. Vi ønsket å ta en snuoperasjon på bedriften og trives med det, sier Marius.

Stor omsetningsvekst

Og snuoperasjon har de virkelig fått til. I fjor hadde Sabrura Levanger den største omsetningsveksten i hele kjeden i Norge.

– Det er ganske gjevt å få slike priser ut av alle restaurantene, sier Wenche.

Jobben de har lagt ned har ikke gått ubemerket hen hos kundene.

– Mange sa de aldri skulle sette sin fot på Sabrura igjen. Det mener vi at vi har fått snudd. På den snuoperasjonen har vi fått tilbake mange av gjestene, sier hun.

De tror en viktig grunn til det er at de ansatte trives på jobb.

– Gjestene merker at de ansatte har det bra. De er ute og snakker med folk og det hjelper veldig, sier Wenche. For Sivertzen og Aarsbog handler driften mer enn bare sushi og business. Der handler om å skape opplevelse og et sted folk faktisk vil tilbake til.

– Vi må være synlige. Det er viktig for å lykkes. Nå har vi fått bekreftelse at alt arbeidet har vært verdt det, sier Sivertzen.

TEKST:

ØYVIND BROSTRØM,

AVISA SØR-TRØNDELAG

FOTO:

ØYVIND BROSTRØM,

AVISA SØR-TRØNDELAG

Selger flere og flere slike telefoner:

– Det har blitt en trend

Det har blitt mer populært å styre unna smarttelefoner. Det merker de også på Elkjøp i Levanger.

På Elkjøp i Levanger får de ikke bestilt opp nok tastetelefoner, fordi hovedlageret er tomt.

–

Det har blitt en trend, sier Martin Clüwer Slåtsve, som er leder på teknologiavdelingen i butikken på Alti Magneten.

Flere og flere styrer unna smarttelefonen. Forrige uke skrev Innherred om foreldre ved Frol barneskole som har bestemt seg for å holde smarttelefonene

JULEBORD

SCANDIC

unna barna frem til ungdomsskolen. På fritiden så vel som i skoletiden.

Nå vil de heller gi barna tastetelefoner, slik at det fremdeles er mulig å holde kontakt med familie og venner samtidig som barna ikke skal bli helt oppslukte av det digitale.

Har fått nok av sosiale medier NRK skrev nylig om at telefonforhandlere merker en økt etterspørsel etter såkalte «dumme» telefoner.

Slåtsve har fremdeles noen få tastetelefoner inne i butikken. Men de ryker unna.

– Det er flere som spør etter det. Både foreldre som handler barnas første telefon, unge voksne og eldre, sier Slåtsve.

Det virker som om flere har bestemt seg for at ungene ikke trenger en smarttelefon

Velkommen til årets mest fantastiske julebord i Stjørdal med Wallmans On Tour. I år blir Hell Congress Hall forvandlet til det ugjenkjennelige og vi tar dere med på en reise der sang, dans og masse humor, kombinert med en fantastisk 3-retters julemiddag - gjør årets julebord til en uforglemmelig opplevelse! Underholdningen er det Wallmans som står for.

Dere får oppleve noen av Skandinavias beste showartister som til daglig opptrer på Wallmans Salonger i Stockholm, København og Oslo. Dette passer perfekt som firmaets julebord, for vennegjengen, «syklubben», «tippelaget».... kort sagt noe for alle. Erfaringsvis går billettene raskt unna, så vi anbefaler å bestille nå for å være sikret plass på årets happening.

Pris pr. person kr. 1.690,- Prisen inkluderer 3-retters julemiddag, Wallmans fantastiske show og vår DJ som holder det gående ut i de små timer! Det hele starter kl. 19.00.

med en gang, forteller han. 28-åringen synes det er interessant at mange på hans alder nå har fått nok av sosiale medier.

– Mange vil ha det slik vi hadde det selv når vi var barn, sier Slåtsve.

Personlig opplever han at det er et sosialt press blant de unge på hvilke telefonmodeller man har.

– Det samsvarer ikke alltid med det man har behov for, sier han.

Klapptelefon og taster

Etterspørselen har vært stigende de siste tre eller fire årene, ifølge Slåtsve. Men det er spesielt merkbart i år. Elkjøp har derfor valgt å ta inn flere modeller av den gammeldagse mobiltypen. Kundene handler både klapptelefoner og den solide knapptelefon-typen.

Årets julegaver til ansatte, kunder og samarbeidspartnere!

Fantastiske produkter til hjemmet, reise, friluft og innen teknologi fra blant annet Øyo, Craft, Stanley, Devold, Cemo, Thermos, Sagaform, Orrefors og mange andre til gode priser!

Se vår julegavekatalog ved å scanne QR-koden:

For et komplett utvalg, se www.gosh-matra.no

MATRA har fokus på kvalitet, bærekraft og trygghet sammen med våre leverandører – med vekt på produktsikkerhet, åpenhetsloven og ISO-sertifisering.

Kontakt oss på 74 09 08 00 eller post@matra.no for gode tilbud til din bedrift.

– Går de så langt som å kjøpe gammeldagse fasttelefoner?

– Nei, vi er ikke helt der ennå. Vi er nok for avhengige av å være tilgjengelig «on the go». Jeg tror trenden handler om at man fremdeles skal være tilgjengelige, men at man skal ikke være over alt digitalt, sier Slåtsve. Flere kjøper en tastetelefon som de bruker i tillegg til smarttelefonen sin, erfarer avdelingslederen.

– De har begge deler, men legger vekk smarttelefonen når de vil ha en pause, sier Slåtsve.

– Kjenner du på det selv? – Ja, til og med jeg som er kjempeglad i teknologi. Noen ganger er det godt å legge det vekk, sier han.

Bilde 1: Laila Østgård Nessemo lager betongpynt.

Bilde 2: Kulene til Laila Østgård Nessemo lyser opp høstmørket.

Bilde 2: Ingenting av det Laila Østgård Nessemo lager kommer fra en oppskrift. - Det er mange som sier at de vil ha en «sånn en». Da må jeg bare si at de ikke kommer til å bli helt like, for jeg lager det ut ifra hodet mitt.

Hun la ut et bilde på Facebook: – Det eksploderte

TEKST:

KAREN INGEBORG MOE, INNHERRED

FOTO:

KAREN INGEBORG MOE, INNHERRED / PRIVAT

Betongkulene til Laila Østgård Nessemo lyser opp hele landet.

Det var ganske tilfeldig at Laila Østgård Nessemo begynte å lage lyskulene som har fått stor oppmerksomhet.

Etter flere år med støping, begynte hun å spekulere i hva hun kunne gjøre med sementen som ble til overs.

Eksploderte – Ideen bare kom til meg. «Kanskje jeg skal prøve det?». Jeg hadde noen ballonger liggende, så begynte jeg å tvinne og legge lyslenker inni. Og sånn ble de til, sier Laila.

Betongkunstneren la ut bilde av de to lyskulene hun lagde på Facebook.

– Det eksploderte, sier hun.

Kunder i hele landet

Det var i 2019 Laila begynte å lage lyskuler. Mennesker fra hele landet ønsker å kjøpe kulene Laila lager.

– Folk fra Finnmark og ned til Sørlandet. Jeg får mange meldinger. Jeg tror de liker at kulene tåler både regn og snø, sier betongkunstneren.

Lyskulelagingen begynte for seks år siden, men hun har drevet med betong lengre enn det.

– Jeg så et rabarbrafat hos naboen som jeg syns var så fint. Etter det bestemte jeg meg for å prøve å lage et selv. Det var i 2012.

Nesten 10.000 følgere

Senere begynte hun å legge ut bilder av det hun laget på Facebooksiden sin, Betongpynt.

Nå har Lailas facebookside nesten 10.000 følgere, noe Laila selv syns er ganske utrolig.

– Kjempeartig. Akkurat nå har jeg ei lang bestillingsliste. Også reiser jeg litt rundt på utstillinger og da blir det som regel alltid utsolgt.

Fylte varebilen

Laila forteller om ei påskeutstilling som fant sted på Felleskjøpet i Verdal for noen år siden.

– Det kom et par fra som hadde kjørt i flere timer for å handle betongpynt. De fylte varebilen, sier hun.

Betongkunstneren innrømmer at hun er lettrørt.

– Ja, da ble jeg litt rørt. Det er jo så hyggelig at de har så lyst på det jeg lager

at de kommer til Felleskjøpet på Verdal, humrer hun.

Laila kommer fra Sul, og bor i Vuku. Det er i morens garasje i Vuku sentrum at kunsten lages.

Det tar mye tid, og er ganske klassete å lage betongpynten. Spesielt lyskulene.

– Ballongene sprekker, og da får jeg dusjer av sement. Så det er ikke så glamorøst, ler Laila.

Høstmenneske

Når det begynner å bli mørkt ute trives Laila.

– Jeg har alltid vært et høstmenneske. Det å tenne lys og ikke minst å gå i høstklær. Drikke vin, sier hun fort og ler.

Hun er også glad i vinter og førjulstid.

– Vi har hytte i Huså, så vi tilbringer mye tid der, sier hun.

Betongpynten hennes er pynt som tåler all slags vær og som kan stå både ute og inne. Sulingen sier hun ikke bryr seg så mye om hva som trender innen interiør, og hun lager det hun synes er fint selv. Men hun poengterer at hun er glad i gule lys framfor vite, og at taklampa aldri får stå på hjemme.

Det enkle er ofte bra nok

I region Midt-Norge har vi 1421 medarbeidere. Menneskene er vår viktigste ressurs.

Vi samarbeider med i deres arbeid med å styrke ungdoms robusthet og mentale helse.

Frida Larsson (23) har fått med seg rentekuttet.

«Men man må også kunne betale når renta stiger,» sier hun.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24 /

Litt flere unge trøndere kjøper sin første bolig. Innenfor Trondheim skiller bydelene lag.

Banksalen i Sparebank1 har aldri før vært så full. I hvert fall ikke etter hva regionbanksjef Marte Mølnvik kan huske. I septembers siste dag klemte personer seg inn i den 102 år gamle spisesalen midt i Trondheim. Flertallet var studenter som kom for å få med seg Sparebank1s miniseminar Ung boligdrøm.

Lite utvalg – Dette var veldig lærerikt. Vi hadde ingenting om bolig

på videregående. Det er alt for dårlig at vi fikk nynorsk i stedet for renter og bsu, sier Louise Garberg. Visninger, budrunder og finansiering var blant kveldens tema. Louise håper hun får kjøpt sin første bolig innen tre år, men synes det lokale utvalget er lite.

Litt tregere

Noen tall hinter om at markedet vil bli tøffere for unge boligkjøpere, kanskje med Trondheim som et litt roligere unntak. I Trøndelags største by steg boligprisene med 4,4 prosent i årets ni første måneder. Nasjonalt er veksten på hele 6,7 prosent.

Gjennomsnittlig salgstid i Trondheim sist måned var 48 dager. Det er tregere enn landet for øvrig som hadde et snitt på 46 dager.

Ett sted ble billigere

Trondheim er ikke det enkleste markedet for unge uten hjelp fra foreldrene, mener Anna Marthe Kleven.

– Lengre unna sentrum er det enklere, sier 22-åringen, og legger til at mye av innholdet på seminaret var kjent fra før.

Trondheims østside har steget mye i pris - opp 4,2 prosent fra andre kvartal 2024 til samme periode i år. Ingen trønderske områder steg mer, men Levanger og Verdal

samlet hadde lik utvikling. Steinkjer var eneste kommune som sank (ned 2,5 prosent).

Pris og tegninger

– De fineste stedene å bo som ung er på Lade, mener 26 år gamle Emilie Økvik.

Hun og venninnen Helene Rødal (27) sier de lærte mye under seminaret.

– For meg var det nytt at man kan få hundre prosent finansiering, sier Helene, som har fått med seg at Norges Bank satte ned styringsrenta to ganger i år. Etter seminaret spurte deltakerne om alt fra renter til aktuelle boligprosjekter.

Flere vi har snakket med savner dette som pensum på skolen, sier Mølnvik.

Bilde 2: Hvis markedet er på hennes side, er Louise Garberg boligeier om to - tre år. 20-åringen har nettopp fått et lynkurs i boligkjøp - og reagerer på hvor lite skolene lærer bort om temaet.

– Når de vurderer kjøp, så er de typisk opptatt av pris og plantegninger. For dem er det et steg i riktig retning å komme hit, sier eiendomsmeglerfullmektig Tara Fagerstad.

Ingen synlig effekt

Trondheims boligmarked har vært velfungerende over tid, forteller regionbanksjef Mølnvik.

– Det er balanse mellom de som ønsker

å selge og de som ønsker å kjøpe, sier hun, og legger til:

– Rentekuttet og lavere krav til egenkapital har ikke hatt en markant effekt på liggetid og antall budrunder. Hvordan banken beregner inntekt, fellesgjeld og forskjellen på ulike boligtyper er andre ting hun sier ungdommene lurer på.

– Flere opplyser at mye av det vi har snakket om er veldig opplysende, og savner dette som pensum fra skolen, sier Mølnvik.

Start uka fargerikt!

Færre nye boliger

Framtidens boligmarked kan rammes av få igangsatte boliger. Færre norske boliger ble påbegynt i fjor enn året før.

Nedgangen er kraftigere i Trondheim (–35,6 prosent) enn nasjonalt (–18 prosent fra 2023). Dette skyldes mange igangsatte studentboliger i forfjor.

Nasjonalt ble fjoråret et 30-års bunnår for igangsettelser. Trondheim gjorde det bare marginalt bedre.

Vi leverer sunn energi - når du og dine kollegaer trenger det

Når du abonnerer på Jobbfrukt, støtter du mer enn et sunt kosthold. Du bidrar til et samfunn som verdsetter mangfold, mestring og inkludering.

i

Sted | Vekst i prosent

Levanger og Verdal: 4,2

Namsos og Nærøysund: 2,2

Orkland og Melhus: 2,0

Steinkjer: -2,5

Stjørdal og Malvik: 3,8

Trondheim: Heimdal: 1,3

Trondheim: Lerkendal: 2,4

Trondheim: Midtbyen: 3,3

Trondheim: Østbyen: 4,2

Distriktene i Trøndelag: 3,3

Marte Mølnvik er regionbanksjef for SpareBank1 SMN.

Overhalla Betongbygg er i vekst og ser etter flere flinke folk til ulike roller. Enten du er erfaren eller nysgjerrig på noe nytt, kan dette være starten på noe solid. Sjekk ut stillingene via QR-koden, og bli med og bygg det neste kapittelet i en trøndersk suksesshistorie.

www.overhallabetongbygg.no

Sjefen sier Oss-Nor prøver å hjelpe elever inn i videre utdanning.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24 / KNN

– Jeg tenker på alle nordmenn som ikke jobber – det er synd at de ikke er i stand til å bistå der vi trenger dem, sier sjefen for industribedriften Oss-Nor.

Offshore-næringen skaper arbeidsplasser langs Mørekysten, men å fylle stillingene er ikke alltid enkelt.

Stein Arne Schnell leder Oss-Nor, en servicebedrift som leverer og reparerer maskiner. Kundelisten deres består av oljeog gasselskaper. I fjor omsatte konsernet for 187 millioner kroner.

– Det er ofte vanskelig å få tak i spesiali-

serte fagarbeidere. Det føles ikke helt ålreit å måtte importere dem fra Sentral-Europa, sier Schnell og gir MN24 en omvisning i Kristiansund-bedriftens lokaler.

Erfaringene med utenlandske arbeidere er gode. –

De er kjempeflinke, men vi skulle gjerne sett at lokale folk ville jobbe i industrien, presiserer han.

Rekrutteringsproblemer

Tre av fire bedrifter på Nordmøre har ikke dekket sine behov for kompetanse. De beskylder hverandre for å «kannibalisere» arbeidskraft. Utdanningstilbud omtales som utilstrekkelig og omdømmet som svakt.

Dette kommer fram i rapporten «Kompetanse og rekruttering» fra Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN).

NAVs bedriftsundersøkelser viser samme trend. Nordmørske arbeidsgivere har litt større rekrutteringsproblemer enn ellers i

Andel bedrifter som ikke har fått rekruttert eller har rekruttert med lavere eller annen kompetanse

landet. I Trøndelag er tilgangen på arbeidskraft vesentlig bedre.

Problemene er ikke veldig mye større på Nordmøre enn i resten av landet, men mye tung industri gjør regionen ekstra sårbar.

Samtidig har rekrutteringen blitt enklere for bedrifter i Trondheim. Flere nordmørske bedrifter ønsker å hente flere lærlinger nord for fylkesgrensen.

Underlig

Oss-Nor fikk veldig få søkere med både utdanning og erfaring da de lette etter mekaniker og logistikk-koordinator. I KNNs rapport satte selskapet dette i sammenheng med mangelen på tekniske- og ingeniørstudier i Kristiansund. Til mekaniker-jobben var det få gode søkere og en del som var bosatt utenfor byen. Søkerne ønsket offshore rotasjon, noe selskapet ikke kunne tilby.

– Akkurat nå trenger vi mekanikere til vedlikehold av spesialisert oljeutstyr.

Skolene kunne reklamert mer for kompetanse som det faktisk er behov for, mener lærling Mathias Skoghus.

I tillegg trenger vi CNC-operatører – folk som styrer maskiner i produksjonen. Det er datastyrte dreiebenker og slikt, forklarer Schnell.

Er det vanskelig å få tak i CNC-folk?

– Ja, det er underlig at ikke flere ungdommer vil utdanne seg til CNC. Dette er godt betalte jobber, og det er arbeid du kan gjøre over hele verden, svarer han.

– Hva skjer når dere lyser ut stillinger?

–

Noen ganger får vi veldig mange søkere på enkelte fagområder. Da er det gjerne et godt utvalg og relativt lokale folk. Andre ganger er det nesten ingen som søker, og da må vi bruke rekrutteringsselskap, sier den daglige lederen.

Snakker om «feil» linjer

Noen lar seg lokke av lokal industri. CNCtekniker Marit Rødseth studerte fransk og religion, men syntes det var kjekkere å gjøre noe praktisk.

Derfor kom hun hjem til Kristiansund.

–

Det virker som om mange tror CNCtekniker er et ensformig yrke. De fleste yrker blir ensformige etter hvert. Det gjelder å ha gode kolleger, forteller hun

under en pause i arbeidet.

Oss-Nors lærling Mathis Skoghus sier han selv måtte finne ut hva CNC er for noe.

– Det er en mismtach mellom hva skolene snakker om og hva som trengs, mener han.

Rekrutteringsarena

Noen piler peker riktig vei for Oss-Nor. Videregående skoler får flere søkere til praktiske fag.

– Det er positivt at flere vil ta fagbrev. Mange som jobber hos oss har mer enn ett fagbrev, sier Schnell, og legger til at de har lyktes som lærebedrift - selv om de mister gode hoder til større arbeidsgivere.

– Hvorfor søker ikke flere seg til industrien?

– Det er vår skyld at vi ikke forteller godt nok om fordelene med å jobbe i industrien. Vi har folk som har jobbet her i over 30 år og fortsatt trives, svarer han.

Campus Kristiansund har både høgskole og fagskole.

– For mange i industrien har det vært en rekrutteringsarena for oljenæringen, forteller Schnell.

Hat-elsk

Campus Kristiansund tilbyr relevant utdanning for flere store, lokale bedriftermen studentene blir ikke alltid værende.

– Hvis jeg skulle ha bodd i Kristiansund, måtte hele familien flytte hit, sier den 23 år gamle sykepleierstudenten Sara Troøien til MN24.

Hun er fra Frøya og mener Trondheim er en for stor studieby. Kristiansund har mer til felles med hjemøya. Studievenninnen Tonje Vikan, også hun eksiltrønder, vil heller ikke bli på Nordmøre.

– Da måtte vi ha fått tilbake sykehuset. Jeg er fra Namsos. Der er det kort vei til alt, og jeg har familien min i nærheten, sier 20-åringen, og legger til:

– Man har et hat-elskforhold til Kristiansund. De som er født her, vil bli her.

Samarbeid med Campus Nordmøre har ifølge KNN-rapporten et ufortjent dårlig rykte:

«Det er grunn til å tro at Nordmøres tilsynelatende dårlige omdømme i stor grad handler om lav eller manglende kjennskap og kunnskap til regionen, og at enkeltfortellinger og enkelthendelser derfor får uforholdsmessig stor påvirkning på omdømmet til hele regionen.» Rapporten foreslår flere tiltak, som å legge til rette for at flere studenter skriver bachelor- og matseroppgaver i samarbeid med lokale bedrifter, samt felles markedsføring av regionen.

FAKTA : Arbeidsmarkedet på Nordmøre 77 prosent av virksomhetene som gav innspill til den nordmørske KNNrapporten melder om udekket kompetansebehov (18 prosent i stor grad, 59 prosent i noen grad).

• I Møre og Romsdal fylke oppga 23,5 prosent av bedriftene at de mislyktes i

å rekruttere rett kompetanse siste 3 måneder (2025). Nasjonalt var andelen 21 prosent.

I Møre og Romsdal er mangelen på arbeidskraft størst innen helse- og sosialtjeneste, bygge- og anleggsvirk somhet, industri og produksjon.

• Bedriftene peker på kamp om de samme hodene og språkbarrierer. Blant ønskede tiltak er å sikre jobb til tilflyttede arbeideres partnere, mer samarbeid om rekruttering, markedsføring og praksis-/ lærlingeplasser; flere desentraliserte studier.

• Utfordringer med bolig og barne hagedekning trekkes fram som hinder.

• I Møre og Romsdal er 1,8 prosent av arbeidsstyrken helt ledig. For hele landet

er andelen 2,2 prosent.

• Fylket hadde svakere folketallsvekst i 2024 (0,7 prosent) enn i 2022–2023; 16 av 26 kommuner hadde fødselsunderskudd. SSB venter 9,6 prosent befolkningsvekst i Trøndelag fram mot 2050 - nøyaktig tre ganger så mye som for Møre og Romsdal.

• Høy industriandel gjør ifølge SSB fylket mer konjunkturutsatt og forsterker etter spørselen etter fag- og teknisk arbeidskraft – som allerede er knapp.

KNN-rapportens data er hentet fra fem innspillsmøter med totalt 196 deltakere fordelt på offentlig og privat sektor.

Kilder: «Kompetanse og rekruttering» fra Kristiansund og Nordmøre Nærings forum (KNN), samt tall fra NAV og SSB.

Bilde 1: Fra venstre:

Daglig leder Kai Arne

Kristiansen i Nomek, Norbit-sjef Per Jørgen

Weisethaunet og Trym-eier Karl Johan Kopreitan i produksjonslokalene til Nomek.

Bilde 2: Sveinung Brobak (til høyre) og Stian

Spildrejorde lager spesialdesignede deler som brukes i andre bedrifters produkter.

– Kan bli et trøndersk industrieventyr

TEKST:

TERJE SVAAN, ADRESSEAVISEN

FOTO:

SISSEL LYNUM, ADRESSEAVISEN

Elektronikkbedriften

Norbit og Trymkonsernet danner en ny industribedrift. Ambisjonen er å produsere deler til industrier i hele Norden.

Administrerende direktør Per Jørgen

Weisethaunet i Norbit og Trym-eier Karl Johan Kopreitan håper på et trøndersk industrieventyr.

– Vi tror det kan bli et. Men det er litt sånn med eventyrene, at du ikke vet hvordan det ender når du begynner å fortelle dem, sier Kopreitan, og legger til:

– Vi er veldig fornøyde med å ha et fantastisk utgangspunkt.

Norbit og Trym som er store i hver sine bransjer, elektronikk og eiendomsutvikling, ønsker å skape det de kaller et kraftfullt maskineringssenter i Trøndelag. For å få til det, slår de sammen de to bedriftene Nomek på Ranheim og Aursund Maskinering på Heimdal.

Norbit har i flere år eid Aursund Maskinering, mens Trym nylig kjøpte Nomek fra gründerne Bjørn Kristiansen og Helge Ingve Volden. Begge er underleverandører som lager spesialdesignede komponenter til andre bedrifter i ulike materialer, som aluminium, stål og titan.

– Viktig å bli selvforsynt Nomek lager blant annet deler til elektronikkbransjen, forskning og utvikling og oljebransjen, samt motordeler, ventiler, maskiner og støpeverktøy. Selskapet har allerede Norbit som kunde.

Aursund Maskinering bruker store deler av kapasiteten sin på å produsere deler til Norbits sonarer, som kartlegger havbunnen.

Norbit-sjefen forteller at de synes det er viktig å bygge opp en underleverandørindustri i Trøndelag, i stedet for å få produ-

sert deler i for eksempel Kina. Norbit har derfor også kjøpt fabrikker i Selbu og Røros.

– Sånn som verden ser ut nå, er det ikke noen tvil om at det er behov for at man i Europa blir sjølforsynt i større grad på teknologi. Det er ikke nok at det sitter smarte hoder og utvikler teknologien. Du må ha kontroll på at du kan lage den òg, sier Weisethaunet.

Han viser blant annet til at israelske komponenter i de britiske fregattene Norge skal kjøpe, har skapt politisk bråk. – Det er viktig nå at vi blir selvforsynt på noe annet enn potet og kål også, sier Weisethaunet, som samtidig påpeker at han ikke vil degradere landbruket.

– Patriotisk

Trym eier 51 prosent og Norbit 49 prosent av det sammenslåtte selskapet, som skal hete Nomek. Kopreitan forteller at familien vil spre investeringene sine bredere og til en ny industri.

– Vi kan fordi vi har kapasitet, og vil fordi det er fornuftig å diversifisere litt. Å investere i trønderske virksomheter er i hvert fall for min, og jeg tror for Per Jørgens del, patriotisk på vegne av det vi kan i teigen vår, og for å kunne vise omverdenen at vi får til noe. Det er veldig inspirerende, sier Kopreitan.

Mekanisk industri et ikke ukjent for ham, etter at han i 20-årene drev sin egen mekaniske virksomhet i industribygda Leksvik, der han vokste opp.

– Jeg har alltid vært fascinert av at her får du inn en bolt eller ei plate, så dreier du og freser den, og så brukes den i produkter du leser om i blader eller aviser, sier Kopreitan.

– Ubegrensa ambisjoner Ambisjonene for det sammenslåtte Nomek er å bygge opp en større underleverandør innen mekanisk industri, som kan lage komponenter til ulike industrier i Norden. Norbit kjøpte i sin tid Aursund Maskinering for å utvikle bedriften videre som leverandør for dem, og som en stor kunde i Nomek ønsker de det samme.

– Vi så at det ble en god match med Trym, ved at man ønsker å satse og lage noe som er større og bærekraftig på sikt. Vi ønsker at virksomheten kan vokse, samtidig som Norbit fortsatt kan være en stor kunde, sier Weisethaunet.

Kopreitan tror ikke markedet blir noen begrensning i Norden.

– Vi har en klar og tydelig vekstambisjon også i omsetning, kundebredde og i geografisk utstrekning. Det sammenslåtte Nomek er altfor flinke til å spille bare på Lerkendal. Vi har på mange måter ubegrensa ambisjoner. Men ambisjonene vil alltid være litt begrensa av tilgangen på folk, sier Kopreitan.

Skal ansette flere

Til sammen har Nomek og Aursund Maskinering rundt 30 ansatte i dag. For å vokse vil de nå rekruttere flere.

Daglig leder Kai Arne Kristiansen i Nomek forteller at de tar inn lærlinger som går yrkesfag.

– Vi har tatt inn lærlinger og utdannet de flinke folka sjøl. På den måten har vi rekruttert inn flest folk her, sier Kristiansen.

Men han ønsker seg også jenter.

– Den aller største utfordringen er jenter. Når det først har blitt en vekst av jenter i et fag, så kommer det flere. Å få starta den kimen, er litt tungrodd. Men Nomek har hatt som mål hele tiden å få det til, sier Kristiansen.

Sjefen fortsetter

Han er sønn av Nomek-gründer Bjørn Kristiansen, og skal fortsette som daglig leder i det sammenslåtte Nomek.

Foreløpig skal produksjonen i det sammenslåtte selskapet foregå i de to lokalene de har i dag. Men med vekst må de ha større lokaler, og Kopreitan sier de da ser for seg å samlokalisere dem.

Han vil ikke fortelle hva Trym betaler for å kjøpe Nomek.

– Det er konfidensielt, sier han. Nomek ble etablert i 1992, mens Aursund Maskinering ble etablert i 2008.

Avfallsforbrenningsog fjernvarmeanlegget til Statkraft på Tiller er ett av anleggene som nå får nye eiere.

Kjøper trondheimsbedrift for 3,6 milliarder

TEKST: ATLE BERSVENDSEN, MN24

GUNNAR OKSTAD

ADRESSEAVISEN

FOTO: HÅVARD HAUGSETH

JENSEN, ADRESSEAVISEN

I fjor varslet Statkraft at selskapet ville selge

Statkraft Varme med fjernvarmeanlegget på

Tiller. Nå er kjøperne klare med milliarder.

Kjøperne av selskapet Statkraft Varme er et konsortium eid av det tyske børsnoterte investeringsselskapet Patrizia SE og Nordic Infrastructure AG (industrielt investeringsselskap). Begge er selskap med lang erfaring fra fjernvarme og eksisterende aktivitet i det nordiske fjernvarmemarkedet, opplyser Statkraft i en pressemelding tirsdag morgen.

Kjøpesummen er avtalt til 3,6 milliarder norske kroner.

Avtalen som nå er inngått skal gjøre at Statkraft konsentrerer virksomheten om færre teknologier, og prioriterer innsatsen til vannkraft, vindkraft, solenergi og batterier i utvalgte markeder, heter det videre i pressemeldingen.

Statkraft Varme har drevet med energigjenvinning og fjernvarme siden 1982. Virksomheten er i dag en betydelig aktør med 13 lokasjoner i Norge og Sverige, og leverer rundt 1,2 tWh (terrawattimer, red.anm.) energi årlig til mer enn 40 000 kunder.

Varslet salg

Statkraft varslet tidligere i år

land. De stopper arbeidet med nye havvindprosjekter og hydrogen, mens vann, sol og batteri skulle bli prioritert. Samtidig varslet de at det kunne bli aktuelt med nedbemanninger på grunn av usikkerhet og endringer i markedene. Ledelsen i Statkraft varslet i mai 2024 at det statlige kraftselskapet ønsker å selge virksomheten som driver fjernvarmeanlegg i Trondheim og et knippe andre steder i Norge og Sverige. Hele Statkraft Varme har forretningsadresse i Trondheim, og fjernevarmeanlegget på Tiller er en av deres største virksomheter.

Tidligere i år kom regnskapet for Statkraft Varme AS, som viste at omsetningen til selskapet var i overkant av 871 millioner kroner i 2024, ned 10 prosent fra 2023. Og for andre år på rad ble resultatet før skatt negativt. I 2024 var dette tallet cirka 125 millioner kroner i underskudd.

Alle ansatte i Statkraft Varme følger med i salget og beholder sine rettigheter, opplyser Statkraft i pressemeldingen.

– Statkraft har store planer for investering i norsk vannkraft og vindkraft, for å sikre lønnsom kraftproduksjon tilpasset fremtidens behov. Salget av fjernvarmevirksomheten bidrar med kapital til denne strategien, fortsetter konserndirektør Sætness i Statkraft.

Konkurransetilsynet må godkjenne – Vi i Patrizia tenker langsiktig og bygger bærekraftige virksomheter i tett samarbeid med selskaper og andre interessenter. Vårt

oppkjøp av Statkraft Varme gjenspeiler denne strategien. Vi ser et godt drevet selskap, og ved å integrere lokal ekspertise med vår globale plattform, har vi som mål å videreutvikle bærekraftige løsninger for å støtte en energiforsyning med lave klimautslipp sier Fredrik Næsse, direktør i Patrizia med ansvar for energiinvesteringer i Norden.

Næsse opplyser at Patrizia allerede har eierskap i, og driver flere selskaper i Norge innen varme og energjenvinning. Dette inkluderer Kvitebjørn Varme i Tromsø, Saren Energy Sarpsborg og Saren Energy Bio-El, fortsetter Fredrik Næsse. Salget er betinget av en godkjenning fra konkurransemyndighetene i Norge. Det er ventet at salget vil være gjennomført innen utgangen av året.

Dette er Statkraft og Statkraft Varme: Statkraft er et norsk energiselskap som eier og driver en stor mengde fornybare energianlegg, primært vannkraft, i både Norge og utlandet Statkraft eies 100% av den norske stat, med hovedkontor i Oslo, og har en historie som strekker seg tilbake til 1895

• Statkraft eier Statkraft Energi AS, som igjen eier Statkraft Varme AS

GOD GAMMELDAGS JULESTEMNING MED

JULEMARKED, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER!

Få fart på salget

Ditt kreative byrå på Innherred Bli synlig og få mer salg, uten å måtte ansette eller koordinere alt selv. Hos oss får du et kontaktpunkt med tilgang på et bredt fagmiljø som jobber for å hjelpe din bedrift – slik at du kan fokusere på driften.

Få en uforpliktende vurdering av hvordan du kan vokse smartmedia.no/mn24

Vi hjelper deg å få kontroll på tallene

– så du kan bruke kreftene på å utvikle og styrke næringslivet i regionen vår

Konkursspøkelset hoiet rundt dem, men:

TEKST: LINE HARBAK, FOSNA-FOLKET

FOTO:

PRIVAT / LINE HARBAK, FOSNA-FOLKET KRISTIN SLOTTERØY

Bilde 1: Anne-Britt Jensen selger både bakst og betjener tippinga.

Bilde 2: Bakerne på Stokkøy Bakeri, Genny Bernardi og Nicola Meola.

Bilde 3: Croissanter fra Stokkøy Bakeri klare for stekeovnen.

Etter en eksepsjonell hard vinter har de jobbet hardt for å berge skuta.

– Det er helt topp for oss, sier daglig leder i Stokkøy Bakeri, Ingrid Langklopp.

Hun snakker ikke om vinteren, men om flyttingen av Stokkøy Bakeri sitt utsalgssted fra Årnes handel til Parken kjøpesenter.

Det er kun et steinkast mellom de to stedene i Åfjord sentrum, men da Sport1 flyttet inn på Årnes Handel mistet bakeriet den lille innhuken de holdt til i.

–

Det har vært fint å være på Årnes Handel, men da jeg samtidig med dette fikk høre at blomsterbutikken på Parken skulle avvikles så jeg en mulighet, sier Langklopp.

Hun kontaktet daglig leder, Øyvind Ugedal, og i juni kunne man kjenne duften av fersk bakst fra første etasje i Parken. Åpningstidene lagt til helgene.

Egil og Anne-Britt Jensen har sluttet med blomster, men er fremdeles kommisjonærer for Norsk Tipping på samme sted. Anne-Britt jobber nå også litt i bakeriutsalget.

–

Jeg har veldig tro på Parken som utviklingsplass for oss. Vi har blant annet planer om å ha mer sunn mat man kan ta med seg i farten, sier Langklopp.

Stram økonomi

Stokkøy bakeri har hanket inn priser og lovord siden starten i 2016. Men med et begrenset salgsvolum i store deler av året må de være kreative og innovative for å holde seg flytende.

Gründer Ingrid Langklopp legger ikke skjul på at det er stramt økonomisk.

– Vi har hatt en eksepsjonell hard vinter og var tett på konkurs, sier hun.

Hun forklarer at det generelt er dødt om vinteren, mens det om sommeren er motsatt og at salget bare begrenses av hvor mye de klarer å produsere. Sommeren er sånn sett en buffer for vintersesongen.

Men da sommeren 2024 regnet bort sank omsetningen betraktelig. Samtidig var blant annet lønnskostnadene høye fordi sesongarbeiderne uansett måtte lønnes.

Bufferen forsvant.

–

Det har vært hardt arbeid fra oss alle for å redusere kostnader og forhandle om betalingsutsettelser for å klare forpliktelsene våre. Heldigvis er det mange som ønsker at vi skal bestå og ser verdien i å ha et håndverksbakeri. Jeg er svært takknemlig for det, sier Langklopp.

Fast leveranse til Hurtigruta

Sommeren 2025 har vært god, produksjonskapasitet var det eneste som begrenset salget. En ny og fast leveranse,

som gir forutsigbar inntekt er hurtigruteanløpene i Bessaker. Hurtigruta kjøper hele leveransen på forhånd.

I år har det vært ni slike anløp, og enda flere er planlagt til neste år. I tillegg selger de bakst hos Dalebro gård, Trøndersk matfestival og på Bondens marked i Trondheim.

– Det beste er å selge lokalt og å bruke meste mulig lokale ingredienser, sier Langklopp, og legger til:

Men om vi ikke får tak i det lokalt, kan det gjerne være italiensk.

Progressive år

Som de italienske bakerne, Genny Bernardi og Nicola Meola. De kom til Norge bare dager før landet stengte ned i 2020. Siden den gang har de kjøpt seg hus på Stokkøya og videreutviklet bakeriet.

Meola er sjefsbakeren. 34-åringen er inne i sitt tiende år som baker og vant til å stå opp før fuglene fiser for å trylle frem velduftende bakverk. Nå, i lavsesong, står han opp klokka fem for å dra på jobb, men om sommeren må han opp klokka tre på natta.

Han beskriver de siste fem årene som progressive: – Vi har utviklet bakeriet fra et produksjonskjøkken til et skikkelig håndverksbakeri. Favorittbakverket hans er italiensk

brioche, som de vant årets bakst- og kornprodukt med under Trøndersk matfestival i 2024. Bakerne brukte et år på å utvikle det ferdige produktet. Rett konsistens, rett temperatur og et hav av små detaljer finjusteres. Sånn jobber han med alt han baker.

– Alt gjøres med hånd og hjerte. Målet er at folk skal forstå at god kvalitet tar tid og har en pris. Å ta snarveier er å gi opp, sier bakeren.

Strekker seg mot perfeksjon Stokkøy bakeri vant pris under matfestivalen i år også. Denne gang i klassen bakst, med quiche med løk og ost. Meola synes ikke det er rart at de vinner.

– Det er ikke så mye konkurranse på høyt nivå. Det virker som mange er låst i et tradisjonelt system og ikke utfordrer seg selv. Jeg ønsker perfeksjon, og selv om det det er umulig er det det jeg strekker meg mot, sier han.

I løpet av årene som trøndersk øyboer har han ikke angret på at de tok sjansen og flyttet fra London, men han sier at det krevde tilpasning. – Man må tilpasse seg pulsen

på stedet man bor. Tankesettet er viktig når man er ny på en liten øy. Nøkkelen er å leve alene sammen med andre, sier Meola.

Ingrid Langklopp er full av lovord om bakerne sine:

– Fosen hadde vært et fattigere sted uten Genny og Nicola. De har økt livskvaliteten for mange av oss de siste fem årene, sier hun.

Fremtidspositiv

Langklopp har mange hatter i Stokkøy Bakeri As: hun er både eier, daglig leder, torgkone samt økonomi og administrasjon. Men hun tar ikke ut lønn, det får hun fra voksenjobben i utviklingsselskapet i Åfjord og oppdrag for staten som Merkur-konsulent.

Det er med andre ord en god del arbeidstimer som skal gjøres på fritida for å drive bakeriet.

Likevel, Langklopp er fremtidspositiv og har ingen planer om å slutte med bakeridrift.

– Jeg holder på med dette fordi jeg elsker bakeriet, bakerne og produktene.

Jeg tenker også at åfjordssamfunnet og Fosen blir fattigere uten et håndverksbakeri, sier hun.

Ledige butikklokaler i Hjorten Shopping, Hitra

Flotte arealer i 2. etg ledig i Hjorten Shopping, Hitra. Areal på 110-150 m2. Lokalene passer til butikk/handel, kontor, serveringslokale/kantine.

Kontakt: Tone Moum Drazkowski, tlf. 995 92 287 tone@senterkontoret.no

TEKST: NTB

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

Fra uke 30 i juli til uke 40 i oktober har den norske produksjonen bare dekket 85 prosent av bestillingene for storfe.

Nortura utelukker ikke import av julemat

Mangel på norsk kjøtt og egg de siste månedene gjør at Nortura ikke kan utelukke at deler av julematen må importeres i år.

Norsk egg- og kjøttråvare (NOEK) rapporterer om underdekning på det meste av norske matvarer innen kjøtt og egg, melder Nationen.

Fra uke 30 i juli til uke 40 i oktober har

den norske produksjonen bare dekket 85 prosent av bestillingene for storfe, 78 prosent for slaktegris, 58 prosent for lam og 87 prosent for egg.

Det er for tidlig å si noe om det blir nok norsk ribbe til jul, sier direktør Ole Nikolai Skulberg i NOEK til Nationen

– Men det er importkvoter som blir tilgjengelige i desember, sier han.

Han understreker at aktørene kan supplere med import i den grad det er nødvendig.

– I all hovedsak regner vi med at det er norsk ribbe som vil bli budt fram til norske forbrukere, sier Skulberg.

Samtidig understreker han at tallene

ikke er godt egnet til å si noe om hvor stor underdekningen er.

– Dekningsgrad er mer uttrykk for en teknisk fordeling av slakt og egg over forsyningsplikten. Det gir ikke nødvendigvis det beste bildet av den reelle markedsdekningen.

Man må se det faktiske behovet over noe mer tid, men slik markedet er nå er det behov for å supplere med import av både storfe og gris, sier Skulberg.

Det eneste unntaket er sauekjøtt, der etterspørselen har vært langt mindre enn tilgangen. Ferskvaredekningen på sauekjøtt har i snitt vært på 132 prosent de siste ukene.

Ensligtreff 28.-30. november

Julebordsweekend 5. - 7. desember

REGN MED OSS....

når det gjelder

• Verktøy og maskiner

• Motorsager og skogsredskaper

• Verneutstyr for skogsarbeid

• Park- og hagemaskiner

• Strømaggregater

• Vannpumper

• Høytrykksvaskere

• Varmeovner

• Båtmotorer og båtrekvisita

• Bildeler og bilrekvisita

• Bilkjemi og oljeprodukter

utvalget i vår nettbutikk

Bilde 1: Innherredsveien blir bygd med elektriske gravemaskiner. Fylket skriver mye om elektrifisering i sine klimarapporter, men vet foreløpig ikke hvor mye mer slike tiltak koster i kroner og øre.

Bilde 2: Klimatiltak handler ifølge Jonas Ali Ghanizadeh om konkurransekraft. «Hvis verden omstiller seg og vi ikke gjør det, blir vi akterutseilt», sier han.

Utslippene skulle ned. I stedet økte de: – Ikke i mål

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

RUNE PETTER NESS, ADRESSEAVISEN

Trøndelag er «svært langt unna» å nå mål om klimakutt, erkjenner fylkeskommunen.

Trøndelag skal være klimanøytralt innen 2030. Det har fylkeskommunen som mål.

Dette innebærer å kutte fylkets samlede utslipp med minst 50 prosent målt mot 2009-nivået.

Utviklingen har gått feil vei. Fra 2009 til 2023 økte utslippene med 4,8 prosent.

Mellom de to årene 2022 og 2023 sank utslippene riktignok 6,4 prosent, men nesten hele reduksjonen skyldes redusert drift og byggearbeid, ikke målrettede kutt.

«Dette gjør at Trøndelag fortsatt er svært langt unna å nå klimamålsetningen», står det i fylkeskommunens egen årsrapport.

Trenger mer fra staten – Jeg vil ikke overselge – vi er ikke helt i rute, forteller Jonas Ali Ghanizadeh (MDG).

Han leder hovedutvalget for beredskap, klima og natur i Trøndelag fylkeskommune. Tallene og målene han kommenterer gjelder hele Trøndelag fylke - inkludert all industri og kjøring.

– Men vi kan kutte betydelig, sier han, og legger til:

– Det finnes en rute med kjent teknologi, men fordi vi er tidlig ute, trenger vi en aktiv stat som hjelper med innfasingen.

Han tror fylkeskommunen kan gjøre store kutt i egen virksomhet. «Knekkpunktene» kommer, ifølge Ghanizadeh, når man bytter kontrakter til for eksempel buss- og båttilbud.

Ingen prislapp

Han er tydelig på at fylkeskommunen trenger mer penger fra staten for å dekke kostnadene.

– Har du noen tall? Hva vil det koste å fase inn nye busser, båter og maskiner?

– Vi har ikke et samlet tall. Det kommer saker om mobilitetsanbudene for Stor-Trondheim til fylkestinget i oktober; der kan det ligge tall.

Vi ser også til andre fylker som nylig har kjørt anbud – prisene har økt betydelig siden sist, svarer han.

Fylkeskommunens økonomi er allerede anstrengt. Fjorårets driftsoverskudd ble på knappe 2,2 prosent.

De største sektorene for klimagassutslipp i Trøndelag er industri/olje/gass, landbrukssektoren og veitrafikk. Disse tre sektorene står for tre fjerdedeler av de samlede utslippene.

Teknologi-tro

Siden 2009 har utslippene fra trøndersk industri økt med 82 prosent. Dette henger sammen med at i 2009 var det lav aktivitet på smelteverkene i etterkant av finanskrisen.

Store, trønderske industriaktører har faset inn renere teknologi, eller har slike planer. For eksempel jobber Elkem og Statkraft på Heimdal med å fange karbon.

– «Siste biten» koster, særlig for dem som går først. Når teknologien skaleres, blir den lettere å finansiere i ordinær drift, sier Ghanizadeh.

– Har teknologien kommet langt nok til å bidra innen 2030?

– Ja, sjansen er god. Det kan være «quick wins»: få tiltak på store punktutslipp som gir store, raske kutt når de fases inn, svarer han.

Trenger mer strøm Fylkeskommunen planlegger å få flere båter og busser over på strøm. Ghanizadeh tror det må produseres mer kraft lokalt. – Vind på land i allerede nedbygde områder er mindre inngripende.

Havvind og kjernekraft er dyre i starten, men prisen kan falle med erfaring og serieproduksjon. Kjernekraft bør vurderes seriøst, sier han.

En rapport som regjeringen selv bestilte, og fikk levert i februar, var kritisk mot flere av statens tiltak.

«Satsingen på havvind bør settes på pause. (...) Staten bør ikke støtte utbygging av samfunnsøkonomisk ulønnsom kraftproduksjon eller subsidiere økt kraftforbruk, og bør definitivt ikke støtte begge deler på en gang.»

For dårlig oversikt

Ghanizadeh mener at kjernekraft og havvind har noen likhetstrekk.

– Man må begynne å bygge, så kommer læringskurven. Spørsmålet er hvordan få ned kostnadene for dem som bygger neste gang. Samme logikk kan gjelde havvind, sier han.

Riksrevisjonen har konkludert med at myndighetene ikke har god nok oversikt over hvilke områder som er og vil bli ytterligere eksponert for klimaendringene, noe som medfører fare for at det bygges i utsatte områder.

Finans Norges klimarapport for 2023 viser at de siste ti årene har erstatninger etter klimarelaterte skader på bygning og innbo kostet mer enn 30 milliarder kroner.

Nei til sokkel-strøm Et klimaregnskap kan lages på flere måter.

Frp mener skogens karbonbinding bør regnes med. I så fall binder Trøndelag opp mer karbon enn fylket slipper ut.

– For Trøndelag er det avgjørende at staten sikrer pålitelig strømforsyning og stopper elektrifiseringen av sokkelen. I dag ønsker mange bedrifter i Trøndelag å bruke strøm til for eksempel transport og produksjon, men begrenset tilgang til kraft gjør dette vanskelig, sier Mari Alseth (Frp).

Hun sitter i fylkeskommunens hovedutvalg

for næring og industri.

Kjernepolitikk

– Frp har hele tiden vært motstander av elektrifisering av sokkelen, da dette vil redusere strømtilgangen i Trøndelag. Det er svært alvorlig når vi vet at Trøndelag er på vei mot et kraftunderskudd, fortsetter Alseth.

Etter at intervjuene i saken ble gjennomført, vedtok Equinor å droppe planlagt elektrifisering av

sokkelen utenfor Trøndelag.

– Vi ønsker en opprustning av vannkraftverkene i Trøndelag, og har arbeidet for at fylket skal bli et foregangsfylke for kjernekraft i Norge, legger hun til. MDG er også positive til kjernekraft. Ghanizadeh tror klimautfordringene kan løses.

– Det krever politisk vilje og at vi gjør nye ting –og ja, nye ting koster i starten. Men vi kan få det til, svarer han.

Godt arbeidsmiljø lønner seg

I over 30 år har HMS-tjenesten hjulpet bedrifter over hele Midt-Norge med å skape trygge og gode arbeidsplasser.

Vi tilbyr våre medlemsbedrifter et bredt spekter av tjenester innen HMS-arbeid. I tillegg gjennomfører vi jevnlig ulike kurs og opplæringsprogram.

• Skap sunne og trygge arbeidsforhold

• Bedre arbeidsmiljø med målrettet HMS-arbeid

• Alltid oppdatert på gjeldende lover og regler

Ta kontakt med oss for mer informasjon om hva vi kan bidra med i din bedrift og hvilke fordeler du har ved et medlemskap hos oss.

hms-tjenesten.no

Vi har egne lokalt ansatte på Frøya. Skann QR-koden og les mer om vårt samarbeid med Måsøval 

Planer om nytt kjøkken?

Vi leverer håndverk med tysk kvalitet og presisjon. Ta turen innom våre lokaler på Heimdal.

ROTPUNKT TRONDHEIM - TRØNDERKJØKKEN AS Søbstadveien 7, 7088 Heimdal | Mobil 911 73 777 | Tlf butikk 72 84 5000 | E-mail: ks@rotpunkt.no www.rotpunkt.no - DIN TOTALLEVERANDØR AV KJØKKEN, GARDEROBE OG BAD.

Kjører farlig gods på kronglete veier:

– Godt å ta en tur

på

E6 iblant

Heidi Grønflaten er ute i felten og leverer diesel til flere kunder.

Heidi Grønflaten jobber alene, men føler seg aldri ensom når hun er på veien for å levere drivstoff.

Nylig mottok Grønflaten sitt andre fagbrev da hun ble fagarbeider innen transport med spisskompetanse innen ADR. ADR er et internasjonalt regelverk som dekker frakt av farlig gods. Oppmøteplassen til fagarbeideren er Driv-stasjonen ved fylkesveg 715 ved Rødsjøen i Indre Fosen. Når Fosna-Folket

kommer hit, holder hun på å fylle diesel på privatbilen sin. Ruta har hun nylig mottatt av sjefen, Eivind Myklebust.

I dag skal hun kjøre uten henger. Den er allerede oppfylt, og det er nok drivstoff i tanken til de kundene som har bestilt.

Den første oppgaven blir å etterfylle en av drivstofftankene som er på Rødsjøen.

Endestasjonen er Trondheim der bilen skal fylles ved det regionale tankanlegget. Tanken til drivstoffbilen har adskilte rom. Denne dagen er det imidlertid bare diesel som skal fraktes.

– Vi kjører både bensin, farget diesel og blank diesel, sier Grønflaten.

Tidligere kjørte bedriften også parafin, men dette produktet har helt forsvunnet.

Miljøhensyn

Hvis tankbilsjåføren skulle være uheldig å søle under fylling, har de tiltak å sette inn

Da har de absorberingsmatta og absorberingssand som de kan legge på sølet.

Grønflaten varsler Myklebust som igjen gir følger opp og gir beskjed til kunden.

Tankbilsjåføren bruker hansker når det skal fylles, og arbeidsklærne er laget av flammehemmende materialer. At staværingen begynte med drivstoff, er ifølge henne sjøl litt tilfeldig.

– Da jeg jobbet som mekaniker, kjente jeg på at jeg heller ville kjøre. Så traff jeg Eivind, og han sa ja til å ta meg inn som lærling, sier fagarbeideren.

Da hun tok fagprøven nylig, snakket

TEKST: SNORRE BERG, FOSNA-FOLKET

FOTO: SNORRE BERG, FOSNA-FOLKET

Heidi Grønflaten ved dieseltanken til innkjøpslaget i Leksvik.

både sensorene og arbeidsgiver om at hun er flink til å framsnakke yrket.

– Ja, man må framsnakke det. Det er mangel på sjåfører. Vi trenger flere, og vi trenger mer damer, sier hun.

Favorittbilen

Grønflaten har fått sin egen lastevogn som hun har satt sitt eget personlige preg på.

Den har fått noen rosa lyslenker og litt diskré pynt.

Hun er til og med så interessert i lastebiler at hun har et favorittmerke.

Da fagbrevet var i boks, kvitterte

Myklebust med å gi henne en ny genser med emblem. På det står det Scania. Det er det Driv bruker. Favorittmerket hennes er tyske MAN. Det har hengt med siden hun arbeidet som tungbilmekaniker.

– Jeg syntes det var greie biler, sier hun.

Når vi legger ut på veien, møter vi andre lastevogner på jobb.

En hvit tankbil som kommer imot oss blinker med lysene, og Heidi blinker tilbake.

– Ja, det var en som kjører hos TrønderOil. Vi som kjører tankbiler, vi hilser som regel på hverandre når vi møtes langs veien, sier hun.

Fagmiljøet

Sjåførene sitter alene i bilen når de er ute

på oppdrag, men kjenner hverandre og har et fagmiljø. De fleste som kjører drivstoff, laster på samme plass

– Når vi treffes der, slår vi av en prat. Ellers prates vi kolleger i telefonen, sier tankbilsjåføren.

Hun har en vinter bak seg med kjøring på veiene på Fosen. Det har stort sett gått greit, men hun har opplevd å kjøre utfor. Ved en gård i Skaugdalen var det dårlig strødd fram til tanken. Det bar ut i geografien.

– Det var første gang noe sånt skjedde, så det var litt nervepirrende, sier hun.

Ved hjelp av en bilberger fra Rissa kom hun seg på veien igjen og kunne fortsette arbeidsdagen. Episoden gjorde ikke at hun ble nervøs for å kjøre på krevende fører.

Hun stortrives med tilværelsen når hun får ferdes rund med en arbeidsplass på hjul.

– Det beste er friheten du føler. Dette er kontorplassen min om dagene. Jeg får ikke bedre kontorutsikt enn det her, sier hun.

Høysesongene

Nok en lastebil hilser på med lysene. Det er en sjåfør fra Hubakk Transport i Sørfjord. Enda en yrkesfelle som hun har blitt kjent med på sine mange turer. Det er ikke bare etter veien og i fart de møtes.

– Vi er ganske mye ute av bilen når vi

leverer, sier hun.

Bønder er ei yrkesgruppe som er helt avhengige av drivstoff for å få gjort jobben sin.

Så skjer det at noen har det travelt og glemmer å bestille før det nesten er tomt. Da kan det bli tur på Heidi eller kollegene sjøl om det er helg eller kveld.

Hovedsakelig går det turer til andre steder på Fosen, men det blir noen avstikkere til Aure, Verdal eller Steinkjer. Hun møter på ymse veistandard når hun ferdes i utkantene.

– Da er det godt å ta seg en tur på E6-en en gang iblant, sier hun.

Overnatting

En sjelden gang krever kjøre- og hvilebestemmelsene at Grønflaten må overnatte i bilen. I hytta på bilen har hun ei grei køye som duger godt til å sove på.

Som tungbilmekaniker har hun kompetansen til å reparere bilen sjøl. Hun tar likevel kun det hun omtaler som småtteri. Herunder ligger omlegging av dekk på kjøretøyet. Ellers pleier de å ta service hos Scania i Trondheim.

Når det nærmer seg serviceintervallene, pleier bilen sjøl å si ifra.

– Jeg trenger egentlig ikke tenke på det, sier ADR-sjåføren.

Bjørn Ståle Eikrem (52) har 25 års fartstid innen sykkelfaget. Tidligere i år tok han fagbrevet som sykkelmekaniker.

– Det er artig og gir mestringsfølelse, sier han.

Tok fagbrevet som voksen:

– Det gir mestringsfølelse

TEKST: KINE JOHNSEN, INNHERRED

FOTO: KINE JOHNSEN, INNHERRED

Han er den første i

Trøndelag og nummer ni i hele Norge. Bjørn Ståle Eikrem (52) på

Intersport Magneten har nå tatt fagbrevet som sykkelmekaniker.

52-åringen har jobbet i sportsbransjen i hele 25 år, og begynte på Alti Magneten

1. april i år.

Tidligere var han et kjent ansikt på

Intersport Floan, som ble nedlagt i januar. Eikrem forteller at en vanlig arbeidsdag handler om ski, sykkel, verksted og hardvare, noe han trives godt med.

– Hvordan føles det å ta fagbrevet?

– Det er artig og gir mestringsfølelse. Jeg synes det er stas å vise at det går an å prøve, selv om man er godt voksen. Det er godt å få bekreftelse på det man driver med og få det på papiret, sier han og smiler.

Stor interesse

Sykkelinteressen stopper ikke på jobb. På fritiden er han aktiv i sykkelgruppa i Skogn, og driver også med friluftsliv, jakt og ski.

– Det beste med jobben er å få holde

på med det man liker, og møte fornøyde kunder, sier han.

– Kompetanse er etterspurt

Butikkleder Tore Utler er stolt av at Eikrem har gjennomført fagbrevet, som er helt nytt av året.

– Vi synes det er veldig bra. Fag og kompetanse er etterspurt, og vi er veldig glade for at han har gjennomført. Det sørger for at vi har den kompetansen vi trenger, sier Utler. Han peker på utviklingen i markedet gjør fagbrev enda mer aktuelt. – Med utviklingen innen el-sykler er det viktig å ha riktig kompetanse. Vi er stolte over å ha den første i Trøndelag med dette fagbrevet hos oss, smiler Utler.

Aktive ansatte og økt energi med 3Ts SPREK bedrift

3T tilbyr en rekke tilbud for å tilrettelegge for en mer aktiv livsstil blant ansatte, både på egen arbeidsplass og på ditt lokale 3T-senter.

SKREDDERSYDD BEDRIFTSTRENING

• Gruppetimer kun for din bedrift

• Aktive pauser på arbeidsplassen

• Mindre grupper med PT eller fysioterapeut

• Lavere pris med bedriftmedlemskap