FESTIVALER 2018 29. JANUAR - 4. FEBRUAR ANNONSEBILAG
BAROKKFEST 2017 - S. 2 (ANNONSEBILAG)
Artemisia Gentileschi (1593-1653) ble utsatt for overgrep av sin malelærer. Året etter maler hun "Judith halshugger Holofernes", et brutalt drap hvor blodet bokstavelig talt spruter.
I en tid da kvinner ble betraktet som mannens eiendom, og knapt kunne bevege seg fritt, sprengte hun seg gjennom “glasstaket”, og ble en ettertraktet maler i sin samtid. Kvinner hadde på denne tiden ikke adgang til akademier og verksteder. Hun var datter av maleren Orazio Gentileschi, så det å gå i lære hos sin far var nærmest den eneste veien inn i kunsten. Hun hadde stor suksess mens hun levde, og malte på oppdrag fra fyrster og kongehus. Men da kunsthistorien skulle skrives, ble hun utelatt og glemt. Nå blir hun løftet fram som et feminist-ikon og som en av barokkens mest interessante malere.
Artemisia bryter alle normer for hva en kvinne kan gjøre, når hun gir seg i kast med den mest krevende - og mest anerkjente sjangeren innen maleri: store episke bilder med dramatiske, gammeltestamentlige scener. Artemisia var definitivt ikke en kunstner som bare var ute etter å behage. Ingvild Kjær Tofte, maler, kunsthistoriker og kunstformidler KUNSTHISTORIENS HELTINNER Sellanraa 30. januar, 18.00
BAROKKFEST 2017 - S. 3 (ANNONSEBILAG)
LYSGLIMT I VINTERMØRKET Festivalene Barokkfest og SPOR vokser år for år. Ballet åpner mandag 29. januar med en storstilt konsert i Frimurerlogen og avsluttes samme sted søndagen etter med et av de mest ettertraktede ensemblene innen klassisk musikk. I dagene imellom kryr det av små og store høydepunkt for musikkelskerne, for dem som liker å øse fra litteraturens endeløse skattekister eller for den som bare vil drømme seg bort. Fra Middelhavet til Carnegie Hall Artistene kommer fra hele Europa. Vi får oppleve den helt spesielle polske kirkesangen, spansk barokkmusikk med cubanske røtter, for ikke å glemme en av de virkelig store operastjernene akkurat nå: Ann Hallenberg. Vi er særlig stolte over å kunne presentere ensemblet L’Arpeggiata. Med sin kunstneriske leder Christina Pluhar i spissen er det et av de heteste navnene på verdensscenene. De kommer til Trondheim med et av sine populære program hvor de følger barokkmusikken rundt Middelhavet. Gjør deg klar til en spektakulær konsert! Pompeii og andre hemmeligheter Fra andre siden av jordkloden kommer Estelle Lazer. Hun er arkeologen som skjønte hvordan menneskene i Pompeii levde ved å studere noe som nesten alle hadde glemt å se på: skjelettene. Lazer holder SPORs
årlige hovedforedrag, ”The Breakspear Lecture”. Men SPOR byr også på mer hjemlige oppdagelser med fokus på litteraturen som ble skrevet i Norge og i Trondheim på 1700-tallet, da latin var et vel så vanlig språk å skrive på som norsk. Veien er ikke lang til Harry Potters magiske univers hvor tryllestavene svinges til latinske trylleformler. Potter-oversetter Torstein Bugge Høverstad og filmkritiker Inger Merete Hobbelstad gjør et dypdykk i forholdet mellom bok og film. Triumf? Hovedtemaet ”triumf” er like gammelt som det er dagsaktuelt. En triumf er en følelse av seier og ordet går helt tilbake til antikken. Triumfene i antikkens Roma var store opptog hvor den hjemvendte krigsherren ble feiret. Det var anledningene for byggingen av triumfbuene som opp gjennom århundrene har dukket opp i det ene riket etter det andre som ville legge verden under seg og forme imperium. Svenske Ida Östenberg tar oss med til den romerske triumfens overdådige verden. Men i enhver triumf er det noen som lider et nederlag. Den utrolige kvinnelige barokkmaleren Artemisia Gentileschi ble selv offer for overgrep. Men i motsetning til historiens mange stumme kvinnelige ofre, lot hun kunsten tale sitt eget øredøvende språk. Ingvild Kjær Tofte, kunstmaler, men også en glimrende kunstformidler, deler den
spennende historien om en av kunsthistoriens mest fascinerende kvinnelige malere. Händelopera Og endelig setter Barokkfest opp en full Händel-opera! Triumf-motivet har gitt materiale til et av hans mesterverk: Il trionfo del Tempo e del Disinganno. Her blir triumfen moralsk. Tiden og Desillusjonen seirer over Skjønnheten og Nytelsen. Moralen er enkel: skjønnhet varer ikke evig. Velkommen til festival! Martin Wåhlberg & Thea Selliaas Thorsen
MED SCHÜTZ FØR BACH Den norske sangeren Marianne-Beate Kielland var godt kjent for Trondheimspublikummet allerede før hun gjorde lysende internasjonal karriere. Til dette helt spesielle prosjektet kommer hun tilbake med en av de utallige internasjonale musikerne hun har møtt på scener rundt omkring i verden. Den spanske mannlige sangeren Carlos Mena og Marianne-Beate Kielland har stemmer som nærmer seg hverandre. Sammen gir det et lydbilde som bare må oppleves. De har valgt å fremføre det vakre repertoaret av komponistene som virket i tiden før Bach. Hvis du ikke har hørt musikk av Schütz før, er dette en anledning du ikke bør la gå fra deg. Dette blir en juvel av en konsert.
MESTERMØTE: BACHS FORLØPERE I VÅR FRUE KIRKE Vår Frue kirke 30. januar, 19.30
BILLETTER OG FESTIVALPASS Billetter til konsertene under SPOR og Barokkfest kjøpes lettest fra festivalenes eget nettsted barokkfest.no. Festivalene benytter billettsystemet Hoopla. Billetter til alle konserter kan kjøpes i Besøkssenteret ved Nidarosdomen i Besøkssenterets åpningstid. Forhåndssalg av billetter til litteraturarrangementene i SPORprogrammet har utelukkende forhåndssalg på nett på festivalenes hjemmeside: barokkfest.no og på hoopla.no. Det er billettsalg i døra før alle konserter og litteraturarrangement. Festivalpass som kjøpes på internett må byttes inn mot laminert kort. Dette kan gjøres ved alle arrangementssteder. Passet gir adgang til alle konserter og litteraturarrangement.
FULLSTENDIG FESTIVALPROGRAM FINNER DU PÅ NEST SISTE SIDE.
TO FESTIVALER SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur, er en egen litteraturfestival etablert av Barokkfest. Fra og med 2015 arrangeres de to søsterfestivalene samtidig, og med overlappende tematikk. Kunstnerisk leder for SPOR er forfatter, oversetter og førsteamanuensis i klassiske fag ved NTNU, Thea Selliaas Thorsen. Leder for festivalen Barokkfest er Martin Wåhlberg.
Festivalavis for Barokkfest tidligmusikkfestival og SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur. www.barokkfest.no Utgiver: Martin Wåhlberg Utgitt av: Senter for tidligmusikk Sats og layout: EventYR AS Alle tekster av redaksjonen: Ingrid Gausemel Remøy Martin Wåhlberg
Thea Selliaas Thorsen Erik Skanke Høsøien Barokkfest / Senter for tidligmusikk har besøksadresse: Olavskvartalet Kjøpmannsgate 48 7010 Trondheim Postadresse: Postboks 545 7405 Trondheim
BAROKKFEST 2018 - S. 4 (ANNONSEBILAG)
The Breakspear Lecture holdes hvert år av en verdensledende forsker innen humaniora for å feire grunnleggelsen av akademiske institusjoner i Norge på 1100-tallet av den britiske kardinalen Nicholas Breakspear.
GIR LIV TIL KROPPENE FRA POMPEII Hun har viet hele karrieren til to tusen år gamle skjellett fra Pompeii og ekspedisjonsrester i Antarktis. Estelle Lazer fra Australia holder årets Breakspear Lecture. Da hun var student i Sydney måtte hun lære håndverket av rettspatologen på likhuset, for det fantes ingen kurs i forensisk arkeologi ved universitetet i Sydney. Nå har hun selv bidratt til å fornye arkeologien. Arkeologiens restemat Allerede i 1748 startet det utgravninger i Pompeii, den romerske byen som ble fullstendig dekket av lava år 79 etter Kristus. Funnet av Pompeii er fortsatt
unikt den dag i dag, for byen er som en forseglet tidskapsel. Her kan man se hvordan romerne virkelig levde for to tusen år siden. Likevel var det ikke menneskenes liv, men de verdifulle gjenstandene som fanget de første arkeologenes interesse. Pompeii var så full av kunstverk at man ikke brydde seg særlig om alle skjelettene man fant. Arkeologen Estelle Lazer fra Australia er dermed en av de første som har gjort ordentlige vitenskapelige studier av disse beinrestene. De hadde, utrolig nok, blitt tatt vare på fra 1700-tallet for å brukes som teaterrekvisitter ved besøk av særlig berømte monarker. På 1800-tallet var det raseforskerne som fattet interesse for disse to tusen år gamle europeiske hodeskallene. Ellers fikk de stort sett ligge i fred. Mennesket har ikke forandret seg Helt til Estelle Lazer begynte å studere dem nærmest
ÅPNINGSKONSERTEN
ved en tilfeldighet. Da hun begynte måtte hun undersøke dem der de lå, innestengt i en bygning i store hauger av hodeskaller og andre bein. Hennes studier har gitt et vell av ny kunnskap, om sykdommer, om livssyklusen, om levealder og mye mer. Hun har blant annet kunne vise at det er minimale forskjeller mellom menneskene som levde i dette området og dem som lever her i dag.
virkelige undersøkelser av faktiske mennesker fra skjebnedagen da naturkatastrofen inntraff. Men sine arbeider i Antarktis har hun funnet nye måter å gjøre arkeologiske utgravninger på ved hjelp av iskjerneprøver og motorsager! The Breakspear Lecture 2018 byr på en unik blanding av teknologi, medisin og historie!
Ny teknologi Men kanskje viktigst, fra et akademisk perspektiv, er at hun har utviklet arkeologien som vitenskap. Lenge hadde hun nemlig ikke tilgang til de mest spennende beinrestene. De var gjemt inne i avstøpninger fra 1800-tallet, da man skjønte at hulrommene etter menneskene i lavaen kunne fylles med gips. Gjennom sine første tre tiår med studier av enkeltbein fra Pompeii hadde hun drømt om dette: nemlig hele skjelett. Ved hjelp av CT-scanning og ny programvare har hun de siste årene, for aller første gang, greid å gjøre
THE BREAKSPEAR LECTURE Katedralskolen, Festsalen 3. februar, 16.00
ANTIKKENS DRAMA PÅ NORSK
29. JANUAR, 19.30
1. FEBRUAR, 17.00
For åpningskonserten har den lysende barokkfiolinisten Patrick Cohën-Akenine satt sammen et publikumsfrieri av et program med alt hva barokkmusikken har å by på av følelser og dramatikk! Her står Rameau, Frankrikes svar på Bach, i sentrum, med noen av de mest dramatiske utdragene fra hans operaer.
Plotene i de fleste moderne filmsuksesser kan, nesten uten unntak, føres tilbake til det antikke teatrets to hovedgenre: komedien og tragedien. Snart foreligger endelig to av antikkens teaterstykker i norsk oversettelse, komedien Svigermoren og tragedien Hekabe. Det blir både humor og bloddryppende alvor når gjendikterne Iris Aasen Brecke og Robert Emil Berge forteller om antikkens dramatradisjon!
BAROKKFEST 2018 - S. 5 (ANNONSEBILAG)
CHRISTINAS MAGISKE MEDISIN Verdensberømte L’Arpeggiata endelig til Trondheim! De har satt fyr på publikum i de største konsertsalene verden over. For avslutningen av Barokkfest 2018 er det et av de heteste navnene innen klassisk musikk som entrer scenen i Frimurerlogen med en forestilling av de sjeldne. For å avslutte Barokkfest 2018 har festivalen hatt mulighet til å plukke fra øverste hylle. L’Arpeggiata er ensemblet som mer enn noe annet har tatt det klassiske konsertpublikumet med storm de siste årene. Medrivende En konsert med l’Arpeggiata kan ikke beskrives. Det
må oppleves. Ensemblet byr på et publikumsfrieri av en annen verden og trollbinder tilhørerne på en måte man knapt har sett maken til. Musikken er medrivende, fremførelsen er leken. Her skal det mye til å for å sitte stille i stolen. En konsert med l’Arpeggiata er rett og slett en fest. Musikerne er hver og én blant de beste. Sammen byr de på en spilleglede man skal lete lenge etter og som har gitt l’Arpeggiata en utrolig suksess verden over. Dette er klassisk musikk på sitt ypperste, og med en måte å fremføre musikken på som gjør det hele til så mye mer enn en vanlig konsert. En reise langs Middelhavet L’Arpeggiata, med sin kunstneriske leder Christina Pluhar, kommer til Trondheim med et av sine populære program: Mediterraneo, ”Middelhav”. Her byr de på en reise i Middelhavets musikk med musikkformen tarantellaen som en gjennomgående
KIRKEKLANGEN FRA ØST I NIDAROSDOMEN 31. JANUAR, 19.30 Krakow-Rorantistene viderefører eldgamle tradisjoner for kirkesang i det katolske ØstEuropa. Allerede på 1500-tallet, under kongen Sigismund “den eldre”, utviklet Polen en helt egen stil for kirkemusikk der sangen stod i fokus. Krakow-Rorantistene viderefører denne tradisjonen i dag, med et knippe av de fremte polske mannlige sangerne, under ledelse av en av Polens musikk-nestorer, Stanislaw Galonski. Hva passer vel bedre enn Nidarosdomen for å gjenskape denne opplevelsen av sakral østeuropeisk klang?
rød tråd. Tarantellaen er en dans som etter sigende skulle helbrede bitt fra tarantella-edderkoppen. Skadene skulle manes ut av kroppen med dans og musikk. Dette resulterte i noe av den mest fengende musikken fra 1600-tallet. Man finner tarantellamusikk fra mange områder rundt Middelhavet, fra tidligere Jugoslavia i øst til Spania i vest. Til Trondheim har l’Arpeggiata med seg den italienske danseren Anna Dego og den fantastiske italienske sangeren Vinzenco Capezzuto. Fargerikt Christina Pluhar og l’Arpeggiata har på mange måter også revolusjonert lydbildet innen klassisk musikk. Ensemblet har løftet frem i rampelyset en rekke instrumenter som var vanlige på 1600-tallet tallet ved å sette sammen program hvor sjeldne gitar og strengeinstrumentene utgjør selve kjernen i ensemblet. Kombinert med noen av de absolutt
fremste utøverne har dette resultert i et helt spesielt, glitrende og samtidig utrolig fengende og rytmisk lydbilde på konserter og CD-innspillinger, hvor instrumenter som harpe, psalterion, teorber og gitarer gir et fargerikt akkompagnement til sangerne og andre solister. Det er bare å glede seg til en sjelden konsertopplevelse i Frimurerlogen!
L’ARPEGGIATA: MEDITERRANEO Frimurerlogen 4. februar, 20.00
FORTRYLLENDE ELLER FORBANNELSE? FRA BOK TIL FILM 2. FEBRUAR, 18.00 Bøkene engasjerer den ene generasjonen etter den andre og filmene likeså. Men hva skjer egentlig i overgangen fra bok til film? Torstein Bugge Høverstad, oversetter av blant annet Tolkiens Ringenes Herre, J. K. Rowlings Harry Potter og Philip Pullmans Det gylne Kompasset og litteratur- og film-anmelder i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad har et bedre utgangspunkt enn kanskje noen her til lands for å diskutere et spørsmål som alle har en mening om!
BAROKKFEST 2018 - S. 6 (ANNONSEBILAG)
KUNSTHISTORIENS HELTINNER FUEGO AL MUNDO – I FYR OG FLAMME 2. FEBRUAR,19.30
Det er den unge fremadstormende cubanske gambisten Lixsania Fernández som står i spissen for denne konserten hvor barokkens pulserende spanske rytmer møter vokalmusikken fra samme land. Med sin latin-amerikanske bakgrunn bringer Fernández en egen nerve til den spanske barokkmusikken, en type musikk som hentet mye av sine rytmer nettopp fra det nyoppdagede Latin-Amerika.
30. JANUAR, 18.00 Det er kanskje et av de aller mest urovekkende triumf-motivene i kunsthistorien: den jødiske heltinnen Judith som halshugger fienden Holofernes. Noen av de mest berømte versjonene finner vi hos barokkmaleren Artemisia Gentileschi. Hun fremstilte dette samme motivet om igjen og om igjen, og det knyttes gjerne til hennes egen opplevelse av en voldtekt. Hva slags triumf er det vi egentlig ser i Gentileschis Judith som blodig kutter hodet av Holofernes? Ingvild Kjær Tofte, kunstner, kunsthistoriker og kunstformidler, i samtale med Thea Selliaas Thorsen.
BAROKKFEST 2018 - S. 7 (ANNONSEBILAG)
OPERA AV HÄNDEL Il trionfo del Tempo e del Disinganno Liker du Händels Messias? Da er dette konserten for deg! Det er Trondheim Symfoniorkesters eget barokkorkester, TSO Tidlig og dirigent Paul Agnew som står for denne fremførelsen av et av Händels hovedverker. Tidens triumf Händel regnes som en av de viktigste operakomponistene og Il trionfo del Tempo e del Disinganno er blant hans tidlige store verker skrevet i Italia, sammen med for eksempel det energiske kirkemusikkverket Dixit Dominus. Operaen ble til under de få årene Händel selv hadde anledning til å bo og virke i Italia. Med tittelen Il trionfo del Tempo e del Disinganno, ”Tidens og Desillusjonens triumf”, forteller operaen historien om en konkurranse mellom Skjønnheten, Nytelsen, Tiden og Desillusjonen. Det er altså et moralsk anliggende som ligger til grunn for handlingen her, og det er også det moralske budskapet som gir verket dets åndelige dimensjon. Budskapet er imidlertid like hardt som det er nedslående: du er kanskje ung, vakker og bekymringsløs, men akt deg, det kommer ikke til å vare! Alderdom og død vil komme ubønnhørlig. Med dette utgangspunktet skrev Händel musikken til det som skulle bli et av hans vakreste og oftest fremførte verker. Händelopera For Händel- og operaelskere er dette et must. Vi finner her alle ingrediensene i en herlig Händel-opera: sterke følelser, kjærlighet, men først og fremst utrolig mye vakker musikk, fra de elleville utbruddene til de sarteste melodiene. Det er også i nettopp denne operaen vi finner flere av Händels berømte stykker, de
DEN ROMERSKE TRIUMFEN 1. FEBRUAR, 18.00
Møt Ida Östenberg, historiker ved universitetene i Göteborg og i Uppsala og en prisbelønnet samfunnsdebattant. Hun er forfatter av boken Staging the World på Oxford University Press og er en internasjonalt ledende ekspert på offentlig propaganda under Romerriket. Romas krigsherrer lot seg feire med såkalte triumfer, det vil si voldsomme opptog da de vendte hjem. Hvordan så det ut? Og hva betydde alt sammen? Östenberg gir oss fascinerende svar.
som har gått ned i ettertiden som noen av de oftest spilte sangene innen klassisk musikk. Det gjelder for eksempel den nydelige melodien Lascia ch’io pianga, som Händel brukte igjen og igjen i senere komposisjoner, men som her opptrer for første gang med en annen tekst. Men det gjelder også den fengende solo-arien Un pensiero nemico di pace, kanskje en av Händels mest energiske arier. Mesterdirigenten Når Barokkfest først skulle sette opp en Händelopera, falt valget naturlig på Il trionfo del Tempo e del Disinganno, som på mange måter markerer startskuddet for Händels karriere. Den kunstneriske ledelsen har blitt betrodd Paul Agnew. Agnew dirigerer barokkopera over hele Europa og er en av de to hoved-dirigentene for det verdensberømte franske barokkorkesteret Les Arts Florissants. Med engelsk nøyaktighet og fransk eleganse i sine tolkninger byr Agnew på den samme foreningen av sør-europeisk temperament og britisk raffinement som er så typisk for Händels musikk, hvor det følelsesladede italienske brytes mot det britiske lynnet. Som Händel som reiste nordover til London, kommer Agnew nordover til TSO Tidligs egne musikere på historiske instrumenter.
HÄNDELOPERA: IL TRIONFO DEL TEMPO E DEL DISINGANNO Erkebispegården, Øysteinsalen 3. februar, 19.00
MESTERMØTE: BACHS FORLØPERE 30. JANUAR, 19.30
Sangerne Marianne-Beate Kielland (fra Norge, bildet) og Carlos Mena (fra Spania) går her sammen med den franske organisten Jean-Luc Hô. Vi kan love en konsert av de sjeldne med dette trekløveret på podiet. Sammen vil de vise oss musikken av komponistene som inspirerte Bach, med Heinrich Schütz i spissen. Schütz’ vokalmusikk er kanskje noe av den vakreste barokkmusikken som er skrevet.
BAROKKFEST 2018 - S. 8 (ANNONSEBILAG)
FYLLER DOMEN MED KLANGEN FRA ØST-EUROPA Krakow-Rorantistenes mektige mannsstemmer forvalter en eldgammel tradisjon fra en av Øst-Europas vakreste byer. De viderefører en sang-tradisjon av de helt sjeldne. Onsdag 31. januar får vi oppleve dem i Nidarosdomen. Krakow-Rorantistene De ble opprettet på midten av 1500-tallet for å
gi kongen i det katolske Polen daglig musikk i kirken. Tradisjonen har siden levd opp gjennom århundrene og utviklet seg til en av de mest særegne og karakteristiske sang-tradisjonene i ØstEuropa. Dagens Krakow-Rorantister forvalter denne eldgamle tradisjonen ved å fremføre musikken som ble skrevet nettopp for dette ensemblet opp gjennom århundrene. Krakows kirkerom Det er musikken fra denne tradisjonen som nå bringes til Norge for første gang under Barokkfest.
I BEGYNNELSEN VAR ORGELET 3. FEBRUAR, 22.00 Den franske organisten og cembalisten JeanLuc Hô gjorde inntrykk under fjorårets konsert “Immortal Bach”. Han regnes som en av de fremste i sin generasjon. Nå kommer han tilbake til Barokkfest for å gi en full konsert på Wagnerorgelet i serien I begynnelsen var orgelet. For Jean-Luc Hô er forholdet til instrumentet noe av det viktigste og det historiske orgelet i Nidarosdomen er et han setter særlig høyt.
Musikken er skrevet for å synges i de vakre historiske kirkerommene i Krakow, som katedralen på bildet over. Hvilket sted kunne vel passe bedre her i Norden enn i Nidarosdomen, med sine tusen år lange tradisjoner? Akkurat som mannskorsangerne fra Moskva, som har gjestet Nidarosdomen flere ganger med sin helt egne klang, får vi her høre sangerne fra Krakow, som, på samme måte, bærer videre en tradisjon som får historien til å stå stille. I spissen for Krakow-Rorantistene og deres gjenfødsel i moderne tid står en bauta i polsk musikkliv. Dirigenten Stanislaw Galonski regnes
som en av de virkelige nestorene i sitt hjemland og sammen med noen av de aller fremste mannssangerne i Polen har han gjenskapt denne helt spesielle tradisjonen fra Krakow.
KRAKOW-RORANTISTENE: KIRKEKLANGEN FRA ØST Nidarosdomen 31. januar, 19.30
Å LEVE MED SHAKESPEARE 2. FEBRUAR, 12.00 Inger Merete Hobbelstad gjør seg stadig mer bemerket innen norsk kulturjournalistikk som litteratur- og filmanmelder og som kulturkommentator i Dagbladet og i andre medier. I tillegg har hun skrevet den sterkt engasjerende mursteinen ”Å leve med Shakespeare”. Her lar Hobbelstad oss titte inn i Shakespeares fascinerende univers - med hennes øyne.
BAROKKFEST 2018 - S. 9 (ANNONSEBILAG)
Alle Hollywoodfilmenes svigermor Det er til antikkens tragedie og komedie man må gå for å finne filmplotenes innerste triks. Nå kan de leses på norsk. Den romerske komedien fra tiden før Kristi fødsel kan virke underlig og fremmed, men det er her vi finner de egentlige prinsippene vi ser hver dag i filmer og TV-serier. Ur-plot Hvorfor slutter alltid Hollywood-komedier i lykkelig kjærlighet? Hvorfor jakter thrillernes helter på et mysterium som må oppklares? Mange svar finner man i antikkens storstilte teatertradisjon, hvor både tragedier og komedier ligger til grunn for vår egen tids underholdning.
CAESARS TRIUMFER For et dypdykk i årets festivaltema kommer en av verdens fremste spesialister på Romerrikets propagandakultur.
Vi kan alle oppleve våre triumfer. Hvem har ikke hørt om en triumfbue? Men hva er en triumf, sånn egentlig? Hun er forfatter av boken Staging the World på Oxford University Press. Ida Östenberg har mer enn noen annen fordypet seg i triumfenes historie. Hun har villet forstå hvordan romerne iscenesatte seg selv i en verden som har påvirket vår egen kultur mye mer enn man tror. Da Kong Haakon lot seg hylle på Karl Johan i 1945, eller da Kennedy ble skutt, var det ikke
tilfeldig at de opptrådte nettopp i åpne praktfulle kjøretøy. Det er ikke uten grunn at vi feirer vår norske selvstendighet 17. mai med å gå i tog. En triumf er nemlig ikke bare en ”strålende seier”. Ordet kommer fra Romerrikets storhetstid hvor en triumf var et overdådig opptog etter at en seirende krigsherre hadde vendt hjem, akkurat som Kong Haakon etter okkupasjonen. De romerske triumfene var spektakulære og må ha vært prangende syn. Stående i en vogn trukket av hvite hester og ikledd en strålende festdrakt kjørte
krigsherren i et opptog gjennom hele byen og frem til hovedplassen Kapitol hvor det ble gjort en ofring. Ida Östenberg forsker på Romernes bykultur, på ritualer, identitet, krig og dødsforestillinger og er en lysende formidler av antikkens kultur i vår tid.
DEN ROMERSKE TRIUMFEN Litteraturhuset, Kulturtorget 1. februar, 18.00
Svigermor I det store oversetterprosjektet Kanon på Gyldendal forlag, hvor hele den antikke litteraturen oversettes til moderne norsk, slås det i år på stortromma for antikkens teater. Gjendikterne Iris Aasen Brecke og Robert Emil Berge, begge stipendiater ved klassiske fag ved NTNU, har oversatt komedien Svigermora og tragedien Hekabe, om trojanerdronningens formidable hevn.
ANTIKKENS DRAMA PÅ NORSK Litteraturhuset, Kulturtorget 1. februar, 17.00 Før samtalen iscenesettes en scene fra et gresk drama med stipendiater fra Institutt for historiske studier ved NTNU i regi av regissør og stipendiat Robert Emil Berge for å gi et inntrykk av hvordan dette teateret kan oppleves i dag. Gratis adgang!
MESTERVERK FRA TRONDHEIM FREM I LYSET
28. JANUAR, 11.00
Visste du at Trondheims plass i Norges litteraturhistorie er mye større enn det som vanligvis kommer frem og at noen av de viktigste verkene ble skrevet på latin? Masterstudent i klassiske fag ved NTNU, Øyvind Aak, har nettopp vendt hjem fra ett års studier ved King’s College London. Han forteller om verket Fata Nidrosiana, eller ”Trondheims skjebne”. Dette eposet ble skrevet av på 1700-tallet av Hans Skanke, en tidligere elev, så rektor ved Trondheim Katedralskole og forteller om Trondheims historie på vers.
Nyslåtte prisvinnere av Adresseavisens LivUllmannpris, Nidarosdomens jentekor, stiller her sammen med musikere fra orkesteret Trondheim Barokk for å fremføre en messe i den sammenhengen som messene ble skrevet for å spilles i, nemlig i selve gudstjenesten. Verket er Missa St. Aloysii, en vakker messe komponert for lyse stemmer og egentlig skrevet for fremføring på den såkalte barnedagen, altså kirkefesten for De uskyldige barn i Betlehem, til minne om da alle guttebarn i Betlehem ble drept av kong Herodes den Store for å eliminere jødenes konge.
3. FEBRUAR, 13.00
HAYDNMESSE
BAROKKFEST 2018 - S. 10 (ANNONSEBILAG)
BAROKKDRONNINGEN Hun har steget langsomt, men ubønnhørlig. Svenske Ann Hallenberg er i ferd med å innta barokkverdenens operatrone.
HÄNDELOPERA: IL TRIONFO DEL TEMPO
NORGES FØRSTE FLORA
3. FEBRUAR, 19.00
3. FEBRUAR, 13.00
Operaen Il trionfo del Tempo e del Disinganno er et av Händels mest berømte verker. Vi får her servert operaen på et sølvfat med Trondheim Symfoniorkesters eget barokkorkester, TSO Tidlig ledet av dirigenten Paul Agnew, til vanlig en av de kunstneriske lederne for det verdensberømte franske barokkorkesteret Les Arts Florissants. Visste du at det er i Il trionfo del Tempo man finner noen av Händels aller mest berømte stykker, for eksempel ”Lascia ch’io pianga” (”la meg gråte”), kanskje et av de aller mest berømte klassiske musikkstykkene?
Under tittelen ”Norsk litteratur på latin” møter vi noen av de mange verkene som ble skrevet og utgitt på latin i Norge opp gjennom historien. Dette gjelder blant annet Norges første flora, gitt ut av Johan Ernst Gunnerus i 1766 og 1776, med beskrivelser av mange kjente norske planter, som for eksempel bregnen (bildet). Nå er det endelig oversatt til norsk av Einar Weidemann, mangeårig latinlærer ved Trondheim Katedralskole. Verket stilles ut på Trondheim Katedralskole under SPOR.
BAROKKFEST 2018 - S. 11 (ANNONSEBILAG)
Når det svenske magasinet for opera og klassisk musikk Opus skulle oppsummere Ann Hallenbergs karriere fant de bare ett ord: barockdrottningen! Nordisk sjarm Hvis du ikke har hørt om henne, har du med stor sannsynlighet hørt henne. Svenske Ann Hallenberg er en av de absolutt største operasolistene på den internasjonale barokkscenen akkurat nå. Har du lyttet til musikk av Händel eller Vivaldi på radio eller CD i det siste? Da er sjansene store for at det er nettopp Hallenbergs smidige og forførende stemme du har opplevd. Hallenberg har lenge figurert blant de mest ettertraktede sangerne for dette repertoaret. De største dirigentene knives om å booke henne til sine produksjoner. Listen over innspillinger begynner å bli lang og navnet Hallenberg dukker opp på mang en prestisjefull CD-produksjon. I Frimurerlogen Under Barokkfest får du høre Hallenberg i hennes kanskje beste format: storslagen solo-konsert med orkester. Det har blitt en tradisjon under Barokkfest at en av verdens fremste barokkoperastjerner blir viet en egen kveld i Frimurerlogen med orkester. Etter Ian Bostridge, Karina Gauvin og Sonia Prina, har turen nå kommet til Nordens egen ubestridte operadiva som opptrer i samme divisjon, om ikke høyere: selveste Ann Hallenberg. I Farinellis fotspor Det er ikke bare den utrolige stemmen, men også hennes repertoarvalg som har bidratt til virkelig å løfte Ann Hallenberg på den øverste tronen. Hennes helt spesielle kvaliteter gir henne nemlig mulighet til å glitre i noe av det mest krevende og akrobatiske repertoaret som finnes: stykkene som ble skrevet spesielt for de sagnomsuste italienske kastratsangerne. Kastratene herjet som kjent operascenene over hele Europa på 1700-tallet med sin utrolige stemmeprakt, og den som var den mest ettertraktede av dem alle var selvsagt Farinelli. Ann Hallenberg har vært en av dem som har stått i spissen for gjenoppdagelsen av dette halsbrekkende repertoaret i moderne tid. Hun har vært den foretrukne sangeren hos den franske dirigenten Christophe Rousset i nettopp dette repertoaret. Rousset, som for øvrig gjestet Barokkfest i 2016, er også mannen bak lydsporene til filmsuksessen Farinelli. Perler Med seg til Trondheim har Hallenberg et knippe av sine absolutte publikumsfavoritter. Det blir selvsagt arier av Händel og Vivaldi, men også av Porpora, komponisten som mer enn noen annen er knyttet til karrieren til kastraten Farinelli og som skrev stykker spesielt for ham. Hallenberg opptrer med orkesteret Trondheim Barokk ledet av den britiske dirigenten Steven Devine, kjent blant annet som dirigent for Londonorkesteret Orchestra of the Age of Enlightenment.
BAROKKDRONNINGEN: ANN HALLENBERG Frimurerlogen 1. februar, 19.30
THE BREAKSPEARE LECTURE: GJENSKAPER 2000 ÅR GAMLE LIV 3. FEBRUAR, 16.00
Årets Breakspear Lecture henter inn Dr. Estelle Lazer fra Universitetet i Sydney, den første som har fått lov til å ta røntgen og skanne gipsavstøpningene fra Pompeii. Disse ble laget på 1800-tallet ved å helle gips inn i hulrommene som var igjen etter menneskene som ble dekket av lava under Vesuvs vulkanutbrudd i 79 e.Kr. Med nye metoder har Lazer gjort banebrytende funn av menneskelige levninger inne i gipsavstøpningene, som kan fortelle helt nye historier om våre forfedre.
L’ARPEGGIATA: LANGS MIDDELHAVETS VEIER 4. FEBRUAR, 20.00 Christina Pluhars musikalske univers springer ut fra et ønske om å gjøre barokkmusikken levende ved å forene de aller ypperste utøverne og musikkens røtter i den italienske folkemusikken. L’Arpeggiata har vært et av de heteste navnene på de klassiske musikkscenene siden Christina Pluhar etablerte ensemblet på begynnelsen av 2000-tallet. Programmet som spilles i Trondheim tar publikum med på en reise langs Middelhavets strender. Her kan man lene seg tilbake og nyte den forførende musikken av havets bølger fra Albania i øst til Spania i vest.
BAROKKFEST 2018 - S. 12 (ANNONSEBILAG)
NORGES FØRSTE FLORA PÅ NORSK Norges første flora ble gitt ut i Trondheim i 1766 og 1776. Forfatteren var Johan Ernst Gunnerus (1718–73), sterkt inspirert og støttet av den samtidig Carl von Linné som beundret Gunnerus’ arbeid. Det sier ikke så lite, for svenske Linné var som kjent den fremste naturhistorikeren i sin samtid. Nå er det første bindet endelig oversatt til norsk av Einar Weidemann, mangeårig latinlærer ved Trondheim Katedralskole. Gunnerus var den første som rapporterte mange arter som vokser i Norge. I anledning SPOR stilles en eksklusiv originalutgave av Gunnerus Flora ut på Trondheim Katedralskole, på utlån fra Gunnerusbiblioteket.
NORSK LITTERATUR PÅ LATIN Katedralskolen, Festsalen 3. februar, 13.00
SKJULTE SKATTER FREM I LYSET Trondheim var en litterær metropol i Norden fra middelalderen og helt fram til 1800-tallet. Masterstudent Øyvind Aak oversetter et av de glemte verkene.
Fata Nidrosiana er skrevet på latin, er det da norsk litteratur? Absolutt! En god del av den tidligste norske litteraturen er jo nettopp på latin! Språket ble i litteraturen lenge brukt side om side med norrønt og norrøn litteratur regner vi vel for en del av norsk litteratur?
Hans Skanke er forfatteren av verket du skriver om, hvem var han? Kanskje ikke så kjent for de fleste. Det var han som fant Aslak Bolts bibel [en av Norges aller eldste bøker, red.anm.] i veggen i Nidarosdomen. Hans Skanke var en Trondhjemmer som var prest, forfatter og rektor ved katedralskolen på begynnelsen av 1700-tallet. Han er mindre kjent for verket Fata Nidrosiana, eller resten av hans utallige dikt, både på dansk og latin.
Trondheim er temaet for Fata Nidrosiana, verket Hans Skanke skrev; hva lærer man om byen i denne teksten? Her får man høre om et utvalg av hendelser helt fra Trondheims grunnleggelse til brannen i 1708. Man får høre om Olav Tryggvasson, Kong Sverre og slaget ved Kalvskinnet, om byggingen av Nidarosdomen og om alle brannene. Man får også en kort beretning om Olav den hellige, som slett ikke var noen helt hos protestantiske Skanke.
SUKKER OG SLAVERI – HISTORIEN OM SLAVEHANDEL OG VÅRT LAND 31. JANUAR, 18.00
Sukker. Så søtt, så farlig – og så fullt av fæl historie. Forfatteren og kritikeren Fartein Horgar tar oss med til tiden da sukker- og slavehandelen blomstret i romanene Paradisets elendige (2016) og I slaktermåneden (2017), som blant annet er lagt til Dansk-norske Vestindia. Midt i Trondheim står sukkerhuset som et monument over de lange forgreningene denne handelen hadde. Trondheims- og 1700-talls-ekspert Ida Bull samtaler med Fartein Horgar om denne fascinerende og urovekkende historien som er mye nærmere oss enn vi ofte liker å tro.
Du har studert i London med Dr. Victoria Moul, en internasjonalt stigende stjerne og pioner innen såkalt nylatin, hvordan var det? Det var en oppvekker! Tenk at mesteparten av bevarte verker på latin ble skrevet etter antikken! Og så må det jo nevnes at det å være i London med de ressursene og det fagmiljøet som eksisterer der var fantastisk. Du har vært med å jobbe med forretningsutvikling i VIPPS som intern for DNB, hvorfor gidder du å begrave deg i latin? Det er et godt spørsmål. Ved siden av at jeg naturligvis synes latin er morsomt å jobbe med, så er det jo et fag som byr på enorme utfordringer og som kanskje bidrar til at man ”lærer å lære” i større grad enn noen andre fag. Dessuten er det jo evig kunnskap, noe jeg kan få glede av og bruk for
resten av livet. Er Hans Skankes Fata Nidrosiana noe du kan anbefale til andre? Alle som er glad i Trondheim vil synes det er morsomt å lese Fata Nidrosiana. Ingen var mer stolt av Nidaros enn det Hans Skanke var.
NORSK LITTERATUR PÅ LATIN Katedralskolen, Festsalen 3. februar, 13.00
FAMILIEDAG PÅ RINGVE 4. FEBRUAR - FAMILIEDAG Barokkfest inviterer til familiedag på Ringve Museum. I forestillingen lytt til lutt får man både høre og se små og store luttinstrumenter. Jørgen Skogmo og Erik Skanke Høsøien presenterer musikk som ble spilt for konger og dronninger på de store slottene i Europa. Blant instrumentene vi får presentert finner vi renessanselutt, teorbe, barokkgitar og wienergitar. Forestillingen passer best for barn mellom 6 og 12 år.
BAROKKFEST 2018 - S. 13 (ANNONSEBILAG)
FESTÅPNING Høydepunktene står i kø under Barokkfests åpningskonsert.
Festivalen starter med en feiring av musikkens triumf i et program fylt til bredden av herligheter. Operaperler For åpningen av festivalen har Barokkfest gleden av å by på et eksklusivt program, skreddersydd for festivalen og spesielt utviklet av dirigenten Patrick Cohën-Akenine for denne konserten. CohënAkenine har gått til kildene og plukket ut noen av de aller mest forlokkende lekkerbiskene fra barokkens operarepertoar. Vi får møte de sterkeste og mest dramatiske operaheltene, de som vekker de mest voldsomme følelsene og som innbyr til den vakreste musikken.
og lekre danser, store soloer og ”demonenes” melodier. I sentrum står de sterkeste kvinneskikkelsene fra den gresk-romerske mytologien, og musikken som skildrer dem: Fedra, fra myten om Fedra, og Skylla, det kvinnelige sjømonsteret, kjent fra Homers Odysseen. For å skildre disse skjebnene kommer ingen ringere enn Marianne-Beate Kielland. Hun
Marianne-Beate Kielland Cohën-Akénine har tatt utgangspunkt i et rikholdige repertoar av barokkopera. Vi får rungende overturer
har markert seg som en av de mest suksessrike norske sangerne på dette området de siste årene med stadige opptredener med ledende dirigenter på de fleste kontinenter. Nordic Baroque Orchestra På podiet står Barokkfests eget festivalorkester: Nordic Baroque Orchestra. Mange vil huske orkesteret fra avslutningen av fjorårets Barokkfest hvor orkesteret leverte en heidundrende versjon av Händels Music for the Royal Fireworks med italienske Enrico Onofri ved roret. Mens Onofri
regnes som den aller største fiolinisten for italiensk barokkmusikk, er Patrick Cohën-Akenine uten tvil den mest ettertraktede for fransk barokkmusikk og barokkopera. Med et kobbel av topptrente sultne musikere, et repertoar fullt av temperament og følelser og Marianne-Beate Kielland på podiet kan vi love en forrykende åpning av festivalen.
ÅPNINGSKONSERT I FRIMURERLOGEN Frimurerlogen 29. januar, 19.30
FARINELLIS AMBASSADØR BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND 4. FEBRUAR - FAMILIEDAG
”Bukkene bruse på badeland – Igjen” Det er duket for et herlig gjensyn med en barnebok som på mange måter er blitt en skikkelig klassiker når Bjørn Fredrik Rørvik leser og dramatiserer fra sin kjente og kjære Bukkene bruse-bok til glede for gamle og nye lesere.
1. FEBRUAR, 19.30
Operastjernen Ann Hallenberg har særlig markert seg med repertoaret som var knyttet til en av barokkens største sangere, kastraten Farinelli. Det er med dette dramatiske og følelsesladede, men også utrolig krevende repertoaret hun har blitt hyllet som en av de aller ypperste. Hallenberg kommer til Trondheim med musikk av Händel og Vivaldi, men også av Porpora, en av komponistene som skrev musikk spesielt for kastratsangeren Farinelli.
BAROKKFEST 2018 - S. 14 (ANNONSEBILAG)
EVENTYRLIG ELLER NERDETE? Tolkiens sønn har kritisert filmene om Ringenes Herre fordi han mener de ikke gjengir farens univers på en god måte. Hvordan skal vi forholde oss til klassikerne? Fra Harry Potter til Ringenes Herre Det er snakk om den aller største filmsuksessen på 2000-tallet og det er noen av de mest populære bøkene på 1900 og 2000-tallet. Det som fra Tolkiens side var ment som et litterært univers har, ifølge sønnen, blitt redusert til røverfilmer for ungdommer. Men hvordan er forholdet mellom bok og film? Kan en film egentlig gjengi en roman? Torstein Bugge Høverstad har oversatt både Ringenes Herre,
bøkene om Harry Potter og også Philip Pullman, for eksempel Det gylne kompasset, og han er kjent som oppleseren av Harry Potter i lydbøker. Få i Norge kjenner Tolkiens og Rowlings magiske universer bedre enn ham. Inger Merete Hobbelstad er en av våre viktigste film- og bokkritikere. Sammen diskuterer de et tema som angår alle som interesserer seg for film og litteratur. Møte med Shakespeare Hobbelstad er også ved SPOR for å snakke om sin egen bok, Å leve med Shakespeare. Hun omtaler seg selv som Shakespeare-nerd, og sier i intervjuer at hun tar seg selv i å gjengi lange passasjer på fester eller nachspiel. Men for Hobbelstad handler imidlertid forholdet til Shakespeare om noe mer. Hennes bok
DIRIGERER IL TRIONFO
om Shakespeare er like mye en kommentar til vår egen tid som en presentasjon av Shakespeare. Hun tar utgangspunkt i hva hun selv har opplevd, om umulig kjærlighet eller følelsen av utilstrekkelighet. Målsetningen er å fortelle om sitt eget forhold til Shakespeare slik at forfatterskapet kan åpnes for flere. Både det at Shakespeare skrev teatertekster og at språket virker så fjernt fra oss gjør lett at tekstene kan virke fremmede. Hobbelstad ønsker å vise hvor utrolig relevant hans forfatterskap er ved å bryte ned noen av disse barrierene. For under tekstene ligger det følelser vi alle har opplevd: sjalusi, vanskelig kjærlighet, men også utrolig mye lidenskap. Hobbelstad tar utgangspunkt i noe helt fundamentalt når hun viser hvordan vi faktisk kan kjenne oss igjen i karakterene i litteraturen
og hvordan det å lese kan gjøre noe med oss selv.
FRA BOK TIL FILM, OG TILBAKE? Litteraturhuset, Kulturtorget 2. februar, 18.00 Å LEVE MED SHAKESPEARE NTNU, Dragvoll 2. februar, 12.00
ELSKEREN JULIUS CAESAR
3. FEBRUAR, 19.00
1. FEBRUAR, 12.00
Han er briten som gjorde franskmann av seg. Paul Agnew var en sentral sanger innen tidligmusikk i England da han ble tatt opp i det franske vokalensemblet og orkesteret Les Arts Florissants i Paris. En dag ble han bedt om å dirigere orkesteret, for dirigenten var bortreist. Siden har han etablert seg som ensembleleder med stor suksess. I fjor dirigerte han en av de store konsertene under Barokkfest. I 2018 dirigerer han operaen Il Trionfo del Tempo e del Disinganno av Händel.
Caesar er kanskje den som er mest kjent for triumfer i klassisk forstand. Etter å ha erobret Gallia, kastet loddet og krysset Rubicon ble han eneveldig diktator i Roma. Mindre kjent er han som elsker. Men han fikk ord på seg for å være ”alle menns kvinne og alle kvinners mann”, han fikk barn med selveste Cleopatra og skal ha fått etterkommere i Gallia. Ida Östenberg samtaler med kunstnerisk leder for festivalen og ekspert på romersk kjærlighet, Thea Selliaas Thorsen.
BAROKKFEST 2017 - S. 15 (ANNONSEBILAG)
FESTIVALPROGRAM FOR FULLSTENDIG PROGRAM, SE BAROKKFEST.NO
MANDAG, 29. JANUAR
STORSTILT ÅPNINGSKONSERT I FRIMURERLOGEN
Patrick Cohën-Akenine Marianne Beate Kielland Nordic Baroque Orchestra
19.30
Frimurerlogen
TIRSDAG, 30. JANUAR
KUNSTHISTORIENS HELTINNER
Ingrid Kjær Tofte Thea Selliaas Thorsen
18.00
Sellanraa
MESTERMØTE: BACHS FORLØPERE
Marianne Beate Kielland Carlos Mena Jean-Luc Hô
19.30
Vår Frue kirke
SUKKER OG SLAVERI – FAKTA OG FIKSJON OM VÅR SLAVEHANDEL
Fartein Horgar og Ida Bull
18.00
Sellanraa
KRAKOW-RORANTISTENE: KIRKEKLANGEN FRA ØST
The Royal Rorantists
19.30
Nidarosdomen
ELSKEREN JULIUS CAESAR
Ida Östenberg Thea Selliaas Thorsen
12.00
NTNU Dragvoll, Café Sito
ANTIKKENS DRAMA PÅ NORSK
Robert Emil Berge Iris Brecke Thea Selliaas Thorsen
17.00
Litteraturhuset, Kulturtorget
DEN ROMERSKE TRIUMFEN
Ida Östenberg
18.00
Litteraturhuset, Kulturtorget
BAROKKDRONNINGEN
Ann Hallenberg Steven Devine Trondheim Barokk
19.30
Frimurerlogen
Å LEVE MED SHAKESPEARE
Inger Merete Hobbelstad
12.00
NTNU Dragvoll, Café Sito
FRA BOK TIL FILM, OG TILBAKE?
Inger Merete Hobbelstad Torstein Bugge Høverstad
18.00
Litteraturhuset, Kulturtorget
FUEGO AL MUNDO – I FYR OG FLAMME!
Recondita Harmonia Lixsania Fernández
19.30
Frimurerlogen
LATIN AFTER ANTIQUITY
Victoria Moul
11.00
Katedralskolen, Festsalen
NORSK LITTERATUR PÅ LATIN
Øyvind Aak Rune Blakstad Einar Weidemann
13.00
Katedralskolen, Festsalen
THE BREAKSPEAR LECTURE
Estelle Lazer
16.00
Katedralskolen, Festsalen
HÄNDELOPERA: IL TRIONFO DEL TEMPO
TSO Tidlig Paul Agnew
19.00
Erkebispegården, Øysteinsalen
I BEGYNNELSEN VAR ORGELET
Jean-Luc Hô
22.00
Nidarosdomen
Bjørn F. Rørvik
11.00 14.00
Ringve Museum
ONSDAG, 31. JANUAR
TORSDAG, 1. FEBRUAR
FREDAG, 2. FEBRUAR
LØRDAG, 3. FEBRUAR
SØNDAG, 4. FEBRUAR
FAMILIEDAG PÅ RINGVE: »» BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND »» LYTT TIL LUTT! »» MM.
Erik Skanke Høsøien & Jørgen Skogmo
NYE HELTER FRA GRESK OG ROMERSK MYTOLOGI
Peter Astrup Sundt
14.30
Trondheim Folkebibliotek
L’ARPEGGIATA, MEDITERRANEO
L’Arpeggiata
20.00
Frimurerlogen
MUSIKEREN FRA HAVANNA Mange kjenner musikken fra filmsuksessen Alle årets dager. Fyrrige Lixsania Fernández vekker den vakre gambemusikken til live. Veien kan virke lang fra Cubas sagnomsuste gater til Europas konsertsaler, men for Lixsania Fernández er det dette som har vært hennes livshistorie. Stjernemusikeren har en bakgrunn utenom det vanlige.
forunderlige halvbroren til celloen, og instrumentet gikk etter hvert av moten. Med sin spesielle utforming er det heller ikke på noen måte det enkleste instrumentet å gi seg i kast med. Likevel har det en fortryllende klang for utøveren som greier å knekke koden. Hvem hadde trodd at det var på dette instrumentet Cuba skulle fostre opp en lysende instrumentalist? Lixsania Fernández hører til en ny generasjon musikere fra Latin-Amerika, og også fra Cuba, som har fått muligheter som ikke var åpne tidligere.
Havanna Det er ikke noe vanlig klassisk instrument. ”Viola da gamba” fra 1600- og 1700-tallet var den litt
Fra Cuba til Europa Den europeiske barokkmusikken, musikken fra 1600-tallet og 1700-tallet, ble eksportert i stor stil til
Sør-Amerika av misjonærene fra Spania. Med seg tilbake brakte de latin-amerikanske impulser med fengende rytmer. Det er først nå det virkelig kommer en generasjon musikere fra Latin-Amerika som selv behersker instrumentene og musikken fra denne tiden og som kan gjenoppta sin egen kulturarv. Her stiller Lixsania Fernández i første rekke. Instrumentet gambe lærte hun til å begynne med i Havanna, men turen gikk etter hvert til Europa hvor hun raskt ble oppdaget.
Trondheim kommer hun med sitt eget ensemble, Recondita armonia, oppkalt etter en annen klassiker, en romanse fra operaen Tosca av Puccini.
Suksess Siden har det bare gått én vei: oppover. Med base i Spania spiller hun med de beste orkestrene, og hun har også gjort en glitrende solokarriere. Til
FUEGO AL MUNDO – I FYR OG FLAMME! Frimurerlogen 2. februar, 19.30
Lidenskap For, som hos Puccini, er det lidenskapen som står i fokus hos Lixsania Fernández. Med sin cubanske bakgrunn vekker hun til live den kraften som kjennetegnet musikken fra 1600-tallets Spania og Frankrike i sin egen samtid.
VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:
DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB, TRONDHEIM KATEDRALSKOLE, FORENINGEN FOR KLASSISKE RESSURSER I SKOLEN, NIDAROS DOMKIRKE OG VÅR FRUE MENIGHET, NIDAROS PILEGRIMSGÅRD, TRONDHEIM BAROKK, TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE, GUNNERUSBIBLIOTEKET.