Issuu

ÅRSPLAN 2026-2029

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Planens hensikt Leangen Kulturbarnehage SA Fysisk miljø Visjon og mål Pedagogisk plattform Våre pro lområder Estetiske fag Matglede Fysisk aktivitet Språk Arbeidsmåter og metoder Trygghetssirkelen Årshjul Overganger Progresjon Samarbeid Helse, miljø og sikkerhet Vurderingsarbeid Dokumentasjon Barnehageårene 2026-2029 Utviklingsprosjektet Kontaktinformasjon

3 4 5 6 7 9 11 18 19 20 21 22 24 25 27 28 30 31 32 33 34 36 37 42

Årsplanen med vedlegg ligger på vår hjemmeside. Detaljeplaner og nødvendig tilleggsinformasjon gjøres tilgjengelig for foreldrene i kommunikasjonsplattformen KidPlan.

Planens hensikt • Årsplanen bygger på Lov om barnehager 2025 og lovforskriften Rammeplan for barnehager (2017), heretter omtalt som RP. • Årsplanen er et viktig arbeidsredskap for personalet som bidrar til at virksomheten styres i en bevisst retning, og at målsetninger i RP og barnehagelov nås. • I tillegg til årsplanen, utarbeider personalet en egen arbeidsplan knyttet til vårt utviklingsprosjekt. Den er utformet med konkrete og detaljerte mål og metoder for progressivt arbeid fremover. • Årsplanen skal gi verdifull informasjon til foreldre og andre interessenter om vår virksomhet, hvordan den er organisert og hvilke rammefaktorer, verdier og ideer som ligger til grunn for det pedagogiske tilbudet. Den skal også vise et progressivt arbeid som sørger for at barna i løpet av sitt barnehageliv får det tilbudet som er beskrevet i RP. • Årsplanen utarbeides som følge av samarbeid i personalgruppen, foreldrene og samarbeidsutvalget (SU), og godkjennes av styret. På bakgrunn av kunnskap om og erfaring med barn, gjøres evaluerings- og vurderingsarbeid. Dette danner grunnlag for alle våre planer.

Leangen Kulturbarnehage SA • • • • • • • • •

Leangen Kulturbarnehage er et samvirkeforetak og reguleres av vedtekter basert på Lov om samvirke og Lov om barnehager. Det er foreldrene som til en hver tid har barn i barnehagen som er eiere og dermed har forpliktelser beskrevet i vedtektene. Øverste organ er Årsmøtet som består av alle foreldrene. Årsmøtet velger et styre, og styret ansetter daglig leder. Daglig leder har ansvar for det administrative og pedagogiske ved virksomheten. Vi har 2 avdelinger, 5 barnegrupper og et godt team bestående av 17 ansatte med forskjellig kompetansefelt, kjønn og alder. Hver avdeling har en pedagogisk leder. Hver barnegruppe har minst en pedagog og fagarbeidere eller assistenter. Vi har spesialpedagog og kokk i teamet. For ytterligere informasjon om personalet, se hjemmesiden vår www.leangenkulturbarnehage.no. Barnehagen er medlem av Private barnehagers landsforbund (PBL).

Spretten (24 barn)

Paletten (38 barn)

Grønn

Blå

Gul

Oransje

Rød

1-åringer

2-åringer

3-åringer

4-åringer

5-åringer

Fysisk miljø

• •

Vi har klatresenteret Grip, og klatreskogen Høyt og Lavt i vårt nærmiljø, men vi har også klatrevegg inne i

•

Avd. Spretten for 1-2-åringer og avd. Paletten for 3-5-åringer, har ere leke- og aktivitetsrom med tilpassede leker og annet materiell. Rommene inspirerer innenfor spesielle fagområder, ref. RP sine 7 fagområder. Rommene kalles Teateret, Atelieret, Sanserommet, Forsker-kroken, Allrommet, Bygger`n, Klossen, Kjøkkenet og Minihjemmet. I tillegg er det god plass for lek og utforsking i begge avdelingenes exiareal. Lekeplassen ute innbyr til variert og allsidig lek og fysisk aktivitet. Den har variert underlag, og er godt beplantet med trær, prydbusker og spiselige vekster. Lekeapparater, utescene, gapahuk og en stor grillhytte er også på lekeplassen. Utenfor barnehagens gjerder er Leangen idrettsanlegg med fotballbaner, skøytebaner, aktivitetshaller og friarealer godt egnet til fysisk utfoldelse. Det er også en opparbeidet tursti rett utenfor barnehagens gjerder med retning både mot skog og fjære.

•

Visjon og mål • Leangen Kulturbarnehage har en helhetlig betraktning av barnet i en sosial og kulturell sammenheng. Vi er bevisst vår kulturhistorie, og ønsker å bidra i utviklingen av fremtidig kultur. Det handler om normer, verdier og holdninger samt åndelige og materielle virksomheter. Kulturformidling og kulturutvikling gjennom musikk, drama og forming er viktig for oss, og vi anser fysisk aktivitet og matglede som viktige helsefremmende elementer i barns hverdag . • I barnehagens logo står vår visjon. Vi skal bidra til at barna her får EN GOD START PÅ LIVET. Det innebærer at hele personalet har god kunnskap om barn, og at vi har et felles verdisett i en god felles pedagogisk plattform. At vi har ulike kompetansefelt ser vi på som en ressurs i fellesskapet, og sammen sikrer vi barna et godt utviklings- og aktivitetstilbud. • Hovedmål: Alltid til det beste for barn. • Delmål: Vi skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. Vi skal arbeide for at alle får en positiv og sterk selvfølelse. • Hver dag skal alle få: – oppleve omsorg, trygghet og føle tilhørighet. – bli sett, hørt og bli møtt med anerkjennelse for den de er. – oppleve gleden av å leke. – oppleve vennskap. – bli stimulert i sin lærelyst og utforskertrang. • Leangen Kulturbarnehage er en lærende organisasjon. Vi er utviklingsvillig, holder oss faglig oppdatert og sørger for tilstrekkelig kompetanse i personalgruppen.

Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse, mat og helse

Rammeplanens 7 fagområder

Nærmiljø og samfunn

Etikk, religion og loso

Natur, miljø og teknologi

Kunst kultur og kreativitet

•

I forskriften til barnehageloven (RP) som kunnskapsdepartementet sist reviderte i 2017 er det sterke føringer for hva en barnehage skal være og hva personell i barnehager skal gjøre. I LK har personalet hatt utviklingsprosjekter knyttet til tekstene i RP. Vi har god kjennskap til innholdet og vet å omsette dette i praksis. Våre rom er optimalisert og oppgradert for bedre leke- og læringsmiljø i henhold til RP og kravene tilknyttet de 7 fagområder der. Personalet sørger for at rommene oppfyller sin hensikt. RP kan i sin helhet leses på https://www.udir.no/rammeplan.

•

Pedagogisk plattform vårt felles grunnsyn Syn på barn •

•

• •

Hvert barn er unikt med sin bakgrunn, sitt utseende, sine egenskaper, sine evner, sine tanker, sine følelser, sin personlighet og sine erfaringer. Alle skal bli møtt i sin mangfoldighet. Alle barn er kompetent, med medfødte evner som må få muligheten til å utvikle seg i relasjon med oss og i det miljøet vi skaper. Barn utvikles og dannes både som enkeltindivid og samfunnsmenneske. Barn er nysgjerrige, undrende og utforskende, og trenger støtte og oppmuntring i det. Personalet skal bidra til at verdier og normer blir synliggjort og re ektert over.

Syn på barndom • •

Barndommen har egenverdi. Barndommen er her og nå, og er ikke bare en forberedelse til ungdom- og voksenlivet. En del av livet som skal gi alle barn muligheter til å utvikle vennskap og og få leke. Der de skal få opplevelser og erfaringer som gir dem tro på seg selv som betydningsfull i et fellesskap.

Syn på omsorg • • •

Alle har behov for trygghet, føle tilknytning, tilhørighet og å oppleve trivsel. Personalet skal sørge for at barna får dekket sine grunnleggende behov som mat, søvn, hygiene og profesjonell kjærlighet. Personalet skal bidra til at barna mestrer hverdagen. Gjennom støtte, oppmuntring og tilpassede utfordringer hjelper vi barna med å utvikle selvtillit, ferdigheter og god selvfølelse.

Syn på følelser • • •

Alle slags følelser skal få komme til uttrykk. Det er viktig å kunne oppdage, håndtere og bli kjent med egne og andres følelser. Dette er utdypet i avsnitt om trygghetssirkelen (side 24-25).

Syn på medvirkning • • • •

Barnas uttrykk, interesser og meninger er betydningsfulle og skal bli sett og hørt, og de skal påvirke barnehagens innhold og aktiviteter. Barna skal få erfare at de har inn ytelse på egen hverdag. Barna skal få høre at beslutning tas på bakgrunn av deres innspill. Å lytte til andre barns meninger og oppdage at disse anses som verdifulle, gir tro på at meningsytringer er verd noe og at det lønner seg å uttrykke seg. Økt mangfold og individualisering gir behov for demokratiforståelse. Gjennom lek og aktiviteter skal barna lære om det og legge grunnlag for å respektere forskjellighet. Personalet skal vise positive holdninger til å leve sammen i fellesskap. Personalet skal i sine daglige samspill med barna vise et ønske om å forstå hva barna vil og har behov for. På bakgrunn av personalets observasjoner av hva barna er opptatt av, skal det legges planer for videre innhold i barnehagen både på kort og lang sikt.

•

Syn på lek Lekens egenverdi Lek har egenverdi i barns liv. Leken er her og nå, ikke først og fremst et middel for læring. Barnet eier leken. Å gi seg hen og koble ut alt annet er befriende deilig. Lek er frivillig, lystbetont, indremotivert og spontan. Den skapes underveis uten formål. Lek gir glede, humor, spenning og opplevelse av fellesskap. I lek kan det som oppleves vanskelig bearbeides. Leken er en viktig beskyttelsesfaktor i barns liv.

• • • • • •

Vår rolle som lekkloke voksne • • • • •

Lekklokhet handler om å møte barns lek med respekt, nysgjerrighet og faglig bevissthet. Vi legger til rette miljøet for å støtte barnas lek. Vi veksler bevisst mellom ulike roller som observatører, tilretteleggere, inspiratorer, veiledere og deltakere på barnas premisser. Vi gir barna tid og rom til sammenhengende lek, og er varsomme med unødvendige avbrudd. Vi forstår, støtter og ivaretar barns lek gjennom faglig re eksjon over egen praksis.

Syn på personalet

• • •

•

Vi ser personalet som barnehagens viktigste ressurs. Personalet har god og kompletterende kompetanse, erfaring og kunnskap om barn, og gir barna gode og varierte opplevelser. Vi tror at kvalitet i barnehagen skapes gjennom et profesjonsfellesskap der ansatte lærer, re ekterer og utviklinger seg sammen. Personalet møter barn, foreldre og kolleger med respekt, interesse og omsorg, og arbeider for å skape trygge, inkluderende og meningsfulle fellesskap. Personalet ønsker å bidra til et arbeidsmiljø som gir rom for initaitv, engasjement, humor, kreativitet og faglig utvikling. Personalet ønsker å inspirere og gi impulser til lek eller aktivitet, og anvender sine improvisasjonsblikk. Personalet er bevisste sitt ansvar som kulturformidlere og kulturutviklere. Som profesjonsutøvere forstår vi vårt ansvar som rollemodeller og den de nisjonsmakt vi har.

• •

Syn på læring

• •

•

• • • • • •

•

Lek og læring er universelt og etter seg naturlig inn i hverandre i barnehagehverdagen. Personalet bruker lekbaserte aktiviteter som metode for læring og lager gode læringssituasjoner med utgangspunkt i barnas interesser. Det fysiske rommene i barnehagen er utformet med gode impulser for læring. Gjennom all lek og aktivitet i barnehagen lærer barnet selv om det ikke er tilsiktet. Hvis man fokuserer på lek, så skjer det læring, men hvis man fokuserer på læring, kan det gå på bekostning av tid og rom til lek. Læring er en aktiv prosess. Man lærer gjerne fordi man har lyst, men det man lærer eller erfarer kan også være negativt eller vondt. Det er derfor viktig at personalet er observante og nær, også når de ikke er deltagende i aktiviteten eller leken. Kunnskap fester seg i større grad når ere sanser er i sving i læringssituasjonen. Kunnskap beriker livet og leken for barnet. Personalet skal tenke på den læring de går aktivt inn for å gi som inspirasjon og introduksjon for videre undring. Utforsking og fordypning kan enten skje videre med personalet eller alene i egen lek. Barn er vitebegjærlig og har lærelyst, og i barnehagen skal dette stimuleres. Undring er begynnelsen på større innsikt. Utfordringer som er tilpasset barnets evner og forutsetninger gir mestringsfølelse og positiv utvikling. Personalet skal undre seg med barna, men også lære dem noe om kunnskapskilder og vise at det er gøy med kunnskap. Barna lærer hele tiden i møte med verden, andre mennesker og seg selv. Erfaringsbasert kunnskap inngår i 14 danningsprosessen. fl

•

Syn på danning • • • •

•

Danning er det du sitter igjen med når du har glemt hva du har lært. Kunnskap som har formet deg. Det som har blitt ditt fundament av holdninger og verdier. Danning er en livslang prosess som skjer i møte med verden. Hvem og hva barnet møter og har en relasjon til, har derfor stor betydning i dets danningsprosess. Personalet skal være gode rollemodeller. Barna gjør det vi gjør og ikke nødvendigvis det vi sier de skal gjøre. Barna møter verden med nysgjerrighet, de undrer seg og forsøker å skape mening. Dette fører til kunnskap og erkjennelse. Personal med gode holdninger som møter barnet i sin undring, anerkjenner og verdsetter barnets deltagelse i egen danningsprosess. I danningsprosessen skal personalet bidra til at barnet utvikler kritisk tenkning og etisk vurderingsevne. En del av dette er å utvikle seg som modig, selvstendig og etter hvert ansvarlig deltager i det demokratiske fellesskap. Barn som utvikler en sterk positiv selvfølelse og troen på seg selv, vil kunne yte motstand, utvikle handlingskompetanse og bidra til endringer. Det krever et personale som vet når ros, støtte, utfordring og veiledning trengs, og som lar hvert enkelt barn oppleve at deres meninger betyr noe.

Våre pro lområder Drama, musikk, forming, matglede og fysisk aktivitet Vi mener at barnet best kan begripe gjennom å gripe. Vi ønsker å legge til rette for ersanselige erfaringer i leken, læringen og danningsprosessene. Pro lområdene skal oppleves i hverdagen og personalet skal gå aktivt inn for å bruke fagene knyttet til pro lområdene både som metode og for sin egenverdi. Dette gjøres i en kontekst som fremmer sosial kompetanse. Vi beriker altså hverdagen i barnehagen gjennom • De estetiske fagene drama, musikk og forming. • Fysisk aktivitet og matglede.

Drama

Matglede

Fysisk aktivitet

Musikk

Forming

Estetiske fag Drama, Musikk, forming De estetiske uttrykksformene er mangfoldige og sanselige og kan ses på som et språk for både følelser og intellekt. Det er et erkjennelsens språk, og når vi skaper skapes vi. Gjennom de estetiske fagområdene kan vi sammen utforske det som ikke så lett lar seg fange i ord. Glede i kreativitet, nysgjerrighet, undring, spontanitet og evne til improvisasjon er her viktige momenter for personalet. Å skape og oppleve sammen bidrar til samhørighet i et positivt sosialt fellesskap. Dette får vi til ved blant annet: • Initiere, improvisere og anvende fagene hver dag. • Ha bevissthet og kunnskap om musikkens momenter som lyd, tone, klang, rytme, tempo og melodi. • Legg til rette for bruk av ulike materialer og redskaper til forming, og vise mulige teknikker. • La barna oppleve og ta del i ulike former for drama og teater som blant annet gur- og bordteater, dukketeater, skyggeteater og skuespill. • Å legge til rette for barnas egne uttrykk og støtte deres kreative prosesser. • Dramaforløp der noen i personalet tar hjelpetrengende roller og barna blir hjelpere og problemløsere. En tverrfaglig arbeidsmetode hvor ere av rammeplanens fagområder kan opptre samtidig. • Møte kunst og kulturelle uttrykk av voksne kunstformidlere som evner å åpne kunsten sammen med barna, skape undring og muligheter til å bli berørt. • Følge barnas fokus og interesser, og så gripe mulighetene for estetiske opplevelser i hverdagen. • Bevisste og pedagogisk begrunnede valg av materialer og utforming av rom.

Matglede • • • • • •

•

Måltid skal gi barna nok og riktig næring, og det skal være hyggelig. Barna skal få innsikt i hva et godt kosthold er og hva kroppen vår trenger. Vi har ansatt kokk som bidrar med sin kunnskap og erfaring. Barna får all mat og drikke i barnehagen. Frokost, lunsj og fruktmåltid. Barna skal få kjennskap til menneskets samspill med naturen og hvor maten vi spiser kommer fra. Vi har kjøkkenhage, bærbusker, frukttrær, grønnsakskasser og bikuber. Kokk og øvrig personale følger en veiledende arbeidsplan, ”Fra jord til bord”. Barna får lære om mat og råvarer. De deltar i kompostering, dyrking, høsting, foredling, matlaging, baking og birøkting.

Fysisk aktivitet • • •

• •

•

Kroppsbevissthet og kroppsbeherskelse er i voldsom utvikling i barneårene, og krever støttende voksne med sunne verdier og holdninger til fysisk god helse. Vi gir barna varierte aktivitetsmuligheter som spenner seg fra store grovmotoriske til nmotoriske aktiviteter. Balanse mellom motivasjon, støtte og utfordring med utgangspunkt i barnas forutsetninger, bidrar til gode mestringsopplevelser. Våre ukentlige turer har alltid en fysisk utfordring. Skog og fjære tilbyr ulike underlag og ulike muligheter for fysisk aktivitet. Personalet tar gjerne med taubane, akebrett, spikkekniver m.m. Personalet oppsøker også idrettshallene, skøyte- og fotballbanene i Leangen Idrettsanlegg. Vi ønsker å skape positiv bevissthet om hva kroppen trenger og hvordan den fungerer. Vi arbeider for barns selvstendighet slik at de får positive erfaringer med å klarer ting selv. Vi gjør dem oppmerksomme på hverandre og viser glede over egen og andres mestring. Det synliggjør at man blir bedre av å øve. Vi oppfordre barna til å vise hverandre hvordan man kan gjøre det. Å lære å lære bort er nyttig både for den som gir og den som tar i mot. 21

•

Språk Mennesket er grunnleggende sosial, og for å mestre samspill med andre er vi avhengig av å utvikle våre kommunikative evner. Vi forstår språk som alt som formidler et budskap. Vi skal støtte og tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn i barnehagen. Metoder: • Daglige samtaler og samspill med barn er vår viktigste metode for god språkutvikling. Å bli møtt med interesse og forståelse er avgjørende for at barn nner verdi i å uttrykke seg. • Barna skal møtes slik at de opplever seg verdifulle, med rett til egne meninger, følelser og tanker. • Personalet anerkjenner kroppsspråkets kraft og vier oppmerksomhet til nonverbale uttrykk. • Personalet er bevisst på språklig bekreftelse, benevning og utviding i samspill med barna. • Personalet skal strebe etter å oppfatte og bekrefte barns uttrykk og samtidig sette ord på deres inntrykk og opplevelser. • Det fysiske miljøet skal stimulere til bruk av verbalspråk og kjennskap til skriftspråk. • Personalet skal være bevisste som språklige forbilder.Vi skal bidra til et rikt språk både når det gjelder kroppsspråk, ordforråd og uttale. • Ulike språk og dialekter kan berike språkferdighetene ved å utvikle evne til å fange opp nyanser og lyder. • Vi benytter metoden ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) for å gi barn mulighet til å uttrykke seg gjennom andre måter enn talespråket. Bilder brukes som støtte i kommunikasjon, og tematavler billedgjør hverdagssituasjoner i dagsrytme, lek, følelser og aktiviteter.

De springer ut fra vårt pedagogiske grunnsyn og kommer til uttrykk i det daglige samspillet med barna. Planarbeid og re eksjon • Vi har systematisk plan- og evalueringsarbeid ut fra lovtekster og forskrifter for barnehagedrift. • Ukentlige re eksjonsmøter setter vår praksis under lupen og gjør oss bevisste på egne handlinger. • Vi har årlige utviklingsprosjekter for å heve personalets kompetanse, erfaring og kunnskap. Temaprosjekter og fordypning • Temaprosjekter med morsomme og spennende aktiviteter tilpasset barnas interesser og utviklingsnivå, har vi ere ganger i året. • Prosjektene gir mulighet til fordypning, ny kunnskap og impulser til egen aktivitet. • De gir ulike erfaringer med bruk av inne- og uterom, rekvisita og lekemateriell. Psykososialt miljø • Vi har utarbeidet planen "En god start på livet" som synliggjør hvordan vi arbeider for et godt psykososialt miljø. • Planen viser hvordan vi progressivt bidrar til barnas utvikling av selvbevissthet og sosial kompetanse. • Planen ligger i sin helhet på barnehagens hjemmeside. Natur og kultur • Alle gruppene har faste turdager der de oppsøker ulike kulturlandskap, bymiljø, natur, eller kulturelle opplevelser som teater, konserter og utstillinger. • Familiearrangementer synliggjør hva barna får oppleve i barnehagen. Vi har blant annet kulturfestival, matfestival, adventsstund og julearrangement.

Relasjon og trygghet • Primærkontaktordning sikrer tett oppfølging av hvert enkelt barn og dets familie. • Vi støtter oss til trygghetssirkelen (COS) som metode for å forstå barnas utforsknings- og tilknytningsbehov. 23 • Vi anbefaler også alle foreldre å lese boken "Se barnet innenfra" (Øiestad m. .2013).

Arbeidsmåter og metoder

Trygghetssirkelen som fundament for et godt psykososialt miljø Med utgangspunkt i boka «Se barnet innenfra» (2013, Guro Øiestad, Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson) har vi satt oss godt inn i hvordan man på best mulig måte møter barns følelser, og hvordan de best kan støttes for en positiv utvikling. At hver enkelt i personalgruppen er klar over personlig bakgrunn og egenskaper, er også en forutsetning for a gjøre et godt arbeid med barna. Trygghetssirkelen kan enkelt skjematisk fremstilles slik:

Barn er født med tilknytningsbehov og utforskertrang. Disse to behovene er avhengig av hverandre. For å kunne utforske, må barn kjenne seg trygge og under beskyttelse, og de må oppleve en viss ro inni seg for klare å være nysgjerrig på verden. Under sin nysgjerrige adferd vil barnet ha behov for nærhet og tilknytning, og det er her foreldre og personalet i barnehagen vil ha en viktig rolle i form av å være «den trygge basen» de beveger seg ut i fra. Samtidig skal vi voksne være den «sikre havn» å komme tilbake til ved behov. Vi snakker om barnets trygge base for utforskning og læring oppe i sirkelen, og barnets sikre havn for omsorg nede i sirkelen. De voksnes oppgave er å være større, sterkere, klokere og gode slik at de kan vurdere når det er mulig å følge barnets behov og når de må ta tak og sette grenser. For å vite hvordan vi kan imøtekomme barnas behov, er det avgjørende at vi forstår hvor på sirkelen barnet be nner seg i den gitte situasjonen.

STØRRE: Det innebærer ikke bare det å være fysisk større, men å ha evne til å ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen. Når barn opplever at vi er større på denne måten vil det bidra til trygghet.

STERKERE: Det er godt å bli båret og kjenne at seg beskyttet av noen som er sterkere. Men dette punktet handler like mye om å være sterkere følelsesmessig. Fordi nervesignaler hos barn ikke er ferdig utviklet, og fordi barn forstår mindre av seg selv og verden, blir de lettere stresset, redde, sinte og forvirrede. Om vi voksne skal kunne hjelpe barnet med å organisere følelsene sine, må vi være sterkere følelsesmessig enn barna. Dette kan virke selvsagt, men likevel møter vi alle av og til situasjoner hvor vi ikke greier dette. Barna merker at vi blir svake og kjenner seg umiddelbart utrygge.

KLOKERE: Barn trenger voksne som kan forstå verden rundt dem, og som kan gi barnet utvidede forklaringer på hva som skjer rundt dem og inne i dem på en annen måte enn de selv klarer (den fysiske, sosiale og den følelsesmessige verden). Å være klokere sammen med barnet handler også om å klare å balansere det å være større og sterkere og samtidig beholde godheten. Det handler med andre ord å å klare å sette grenser og si nei, ta tak i situasjoner, men uten å fremstå skremmende, kald og hard, eller krenkende ovenfor barnet.

GOD: Barna skal oppleve at de voksne er gode og snille. Når en voksen mister godheten kan de virke skremmende på barna. En sint og skremmende voksen kan få barn til å høre etter der og da, men det vil ikke bidra til en trygg samarbeidsvilje i barnet. I tillegg fører frykt og anstrengthet til at selve evnen til samarbeid svekkes. Vår godhet styrker barnets selvfølelse og verdighet og bidrar til at de lettere hører på oss.

Årshjul HØST August – Oktober Oppstart, relasjoner og nærmiljø Kjerneaktiviteter: • • • • •

Oppstart og tilvenning Trygghet og tilhørighet i relasjoner Ukentlige turdager i nærmiljø og natur Høsting fra kjøkkenhage og naturen rundt oss FN-dagen: Markering av mangfold og representerte nasjoner

Arrangementer: Matfestival

VINTER November – Februar Eventyr, dramatikk og vinteropplevelser Kjerneaktiviteter: • • • • • •

Drama, teater og eventyrfortellinger Advent med ro, hygge og juleverksted Forming med snø og is Sanselige opplevelser med kulde og vinteraktiviteter Halvårs-evaluering og ståstedsanalyse (januar) Samisk kultur og Samefolkets nasjonaldag (februar)

Arrangementer: Adventsstund og julearrangement

VÅR

SOMMER

Mars – Mai

Juni – Juli

Vekst, liv og kulturelle uttrykk

Fellesskap, overganger og sommerliv

Kjerneaktiviteter:

• • • • •

• • • •

Påsketradisjoner og re eksjon Naturen våkner: Vårtegn og forberedelse av kjøkkenhage Kropp, mangfold og respekt for forskjellighet Nasjonaldag og tilhørighet til Norge Kulturelle opplevelser og estetiske uttrykk

Arrangementer: Markering av 17. mai, og kulturfestival

Trygghet og trivsel på tvers av avdelinger og barnegrupper Forberedelse av overganger (småbarn til storbarn, barnehage til skole) Utendørs lek og opplevelser i fjære og skog Spontanitet og meningsfylt innhold i ferietiden

Arrangementer: Lavvoleir, skapoverrekkelse, førskoletur og avslutning for skolestarterne.

Overganger Trygghet er et grunnleggende behov, og en kan vanskelig se for seg en kreativ og spennende barnehagehverdag uten trygghet som fundament. Å skape trygghet er en kontinuerlig prosess, og er i etableringsfasen ekstra viktig. I Leangen Kulturbarnehage arbeider personalet aktivt for å skape en trygg relasjon til barna preget av forutsigbarhet, tilknytning og omsorg. Oppmerksomme blikk, og vår fysiske og psykiske tilgjengelighet er avgjørende i dette arbeidet.

Oppstart i barnehagen «Bli-kjent-tre » så snart opptaket av nye barn er ferdig. Vi ønsker at foreldre og barn skal bli kjent med barnehagens fysiske miljø, de ansatte og de familiene de skal være i gruppe med i god tid før barnehagelivet starter. Vi forsøker å få til minst 3 tre . Nyforeldremøte i juni: Formell presentasjon av barnehagen, årsplan, våre tanker om oppstart, sikkerhetsrutiner og annen nyttig informasjon. Primærkontakten har et utvidet ansvar for oppstarten og oppfølging av barnet og foreldrene. Barnets behov og rutiner blir imøtekommet. Oppstartsamtaler med foreldrene har som mål å bli bedre kjent med foreldre og barnet samt evaluere oppstart.

• • • • •

Overgang fra småbarn - til storbarnsavdeling Både barn og foreldre skal få tid og rom til å bli kjent med personalet og barna på storbarn i forkant av overgangen. Det inviteres til foreldremøte. Før sommeren har vi felles aktiviteter på tvers av avdelingene. Både lunsj og ulike aktiviteter foregår oftere på storbarnsavdelingen. I sermoniell skapoverrekkelse får over ytterne sitt eget skap høytidelig overgitt fra førskolebarna. Den viktige markeringen bidrar til et tidlig eierforhold til avdelingen. Overgangssamtaler mellom personalet, og oppstartsamtaler med foreldrene.

• • • •

Overgang barnehage – skole Etter ere år i Leangen Kulturbarnehage har barna et stort mangfold av opplevelser, erfaringer, kunnskap og ferdigheter. Også det siste året i barnehagen skal oppleves morsomt og meningsfylt, og på hjemmesiden kan man nne en egen plan for førskolegruppa. Noe av det vi legger vekt på er: • • • • • • •

•

Språk og sosial kompetanse. Vennskap og inkludering. Økt selvstendighet og ansvarlighet i hverdagen, både sosialt og rent praktisk. Positiv selvfølelse gjennom opplevelse av mestring, utvikling, samspill og anerkjennelse fra andre. Skolebesøk bidrar til å gjøre det ukjente litt mer kjent. Det øves på å lytte og selv snakke mens andre lytter. Skolebesøk i samarbeid med skolene (jmf. plan for Trondheim kommune) Høytidelig 3-retters måltid med taler, deling av billedminner og overrekkelse av permer/ bøker med minner fra barnas barnehageliv, markerer slutten på barnehageårene. Aktiviteter eksklusivt for førskolegruppa blir vektlagt.

Progresjon I Leangen Kulturbarnehage vil barna oppleve naturlig progresjon ved at innsikt i barnas interesser, forutsetninger og behov sammen med målsetninger i RP, danner grunnlaget for daglig samspill, spontane og planlagte aktiviteter. Mål: I løpet av sin tid i barnehagen skal barna ha opplevelser, erfaringer, lærdom og gode minner knyttet til alle målsetninger i RP.

• • • •

•

Vårt arbeid er progressivt fordi personalet kontinuerlig tilpasser fokus i arbeidet til det enkelte barnets forutsetninger, evner og interesser. Fokus i arbeidet følger dermed barnas utvikling og nye pedagogiske muligheter gripes etter hvert som de åpnes opp. Dette er ikke bare knyttet til læring, men til opplevelser av omsorg, lek, danning og medvirkning. Alt vi gjør bygger på det vi har gjort tidligere. Planlagte aktiviteter, daglig samspill og lek, har utspring fra kontinuerlige evalueringer og re eksjonsarbeid. For å vite hvor vi skal må vi kjenne til barnets ståsted. Personalet utvikler ukeplaner og planer for fagfokus, som alle bygger på denne tankegangen. For å sikre dette arbeidet har hver jevnaldringsgruppe sine ansvarlige pedagoger og assistenter. Hver avdeling har også en pedagogisk leder. Personalet skal ha god kompetanse innenfor omsorg, lek, læring og danning, og fremme dette på best mulig måte. Personalets kjennskap og forståelse for innholdet i RP gjør at de er i stand til å sette intensjonene i den ut i praksis. Tema som hvert år går igjen i alle grupper med forskjellig tilnærming er nedfelt i vår plan «En god start på livet». Det handler om selvbevissthet, god selvfølelse, om egne og andres behov og vennskap. Barna skal få kroppsbevissthet og kunnskap for å beskytte seg selv og bidra til at andre har det bra. De eldste barna skal kunne oppdage tegn på mobbing og vite hvordan de kan handle for å hjelpe. Denne planen er å nne på vår hjemmeside.

•

Samarbeid Trondheim kommune • •

Utvikling og kvalitetssikring av barnehagesektoren. Samordnet opptak for barnehageplass.

Barnehagelaget og BFT •

Hjelper oss å hjelpe barnet og dets foreldre ved behov.

Aktuelle barneskoler Dronning Mauds Minne Høgskole •

•

For god overgang mellom barnehage og skole.

Studenter i praksis bidrar til faglig oppdatering og til et bevisst og kyndig personale, både for de som jobber her og for de som utdanner seg. Økt erfaring og kompetanse i veiledning er en verdifull ressurs innad i personalgruppa og i foreldresamarbeidet. 1.klasse-studenter er hos oss i oktober og januar, 2.klasse-studenter i mars og april og 3.klassestudenter i november og desember.

Foreldresamarbeid • •

Se egen plan på vår hjemmeside. Minimum en foreldresamtale i året.

Helse, miljø og sikkerhet Det skal være trygt og godt å gå i barnehagen. Personalet har kunnskap om HMS. De jobber forebyggende og er øvet i håndtering av uønskede situasjoner. • Hele personalet, vikarer og studenter tar Sikkerhetskortet hvert år. Det er et digitalt kurs med sluttest. • Personalet gjennomfører jevnlig kurs i førstehjelp, brannvern og i livredning i vann. • Personalet risikovurderer det fysiske miljø og aktiviteter. • Brannvernuke i uke 38. • Vi har beredskapsgruppe og egen beredskapsplan. Vi gjør vurderinger av trusselbildet til LK. • Vi bruker PBL HMS og PBL Mentor som digitalt hjelperedskap. • Livsmot, livsglede og god helse skal bygges med god omsorg, godt kosthold, tilstrekkelig hvile og fysisk aktivitet ute og inne. Personalet bidrar også til at barn oppdras til en god selvfølelse med respekt for andre og utvikler sosial kompetanse. • Plan og prosedyrer for et godt psykososialt miljø der forebygging og håndtering av mobbing inngår. Plan

Vurdering

Refleksjon

Praksis

Dokumentasjon

Vurderingsarbeid Ulike typer vurderingsarbeid foregår i en kontinuerlig prosess mellom planlegging og praksis. Det nnes også hjelpeverktøy utarbeidet av andre som vi benytter oss av. • Ukentlige re eksjonsmøter med personalet. • Egne utviklingsprosjekt hvert år. Vi lærer av egen praksis og bygger på med kunnskap og kompetanse for å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. • Utdanningsdirektoratets (Udir) kompetansetorg benyttes for faglig oppdatering og godt utarbeidede hjelpeverktøy for profesjonell praksis. • Foreldreundersøkelser, både nasjonale og lokale • Arbeidsmiljøundersøkelse • Vurderingsarbeid ut fra årsplan hvert halvår • Observasjon og vurdering av barnets ståsted som grunnlag for individuell oppfølging og progresjon i planarbeid og praksis.

Dokumentasjon Personalet dokumenterer det pedagogiske arbeidet og synliggjør innholdet i barnehagen både som grunnlag for vurdering og videre planlegging, og for at interessenter som foreldre og tilsynsmyndigheter skal få innblikk i virksomheten. • Pedagogisk dokumentasjon. Praksisfortellinger knyttet til fag eller lovtekst. • Prosessdokumentasjon med bilder og tekst. • Enkeltstående bilder eller lm av hendelser, lek og aktiviteter som grunnlag for samtaler med barna eller foreldrene. • Infoskjermer i garderobene viser bilder fra barnas dager i barnehagen • Dokumentasjon fra prosjekt, turer og arrangementer legges ut på vår sikre kommunikasjonsplattform KidPlan. • Varslinger i KidPlan kan gi øyeblikksbilder av barna og deres lek og aktivitet til foreldrene. • Virksomheten vises frem på alle årlige familiearrangement.

God dokumentasjon stimulerer hukommelsen og språkutviklingen, og det gir inspirasjon til lek og aktivitet.

God pedagogisk dokumentasjon beskriver mål og aktivitet. Den synliggjør prosesser og progresjon i personalets arbeid med barns utvikling.

Både mens vi lager dokumentasjon, og etterpå, skjer det en refleksjonsprosess over det tilbud barna i barnehagen vår får. Her er et eksempel fra kulturfestivalen vår. Der vises barnas spor etter aktiviteter, og vår billedlige beskrivelse og skriftlige dokumentasjon og av prosessen.

Barnehageårene 2026-2029 Med fortiden inn i fremtiden Vi går inn i en ny periode av vårt langsiktige utviklingsarbeid med et ønske om å fordype oss ytterligere i det som er kjernen i barnehagens virksomhet: barns lek. Med erfaringene fra tidligere prosjekt tar vi med oss en styrket forståelse for hvordan estetiske opplevelser, skapende prosesser og felles erfaringer beriker barnas hverdag. Vi har sett hvordan dette gir næring til lek, relasjoner og tilhørighet, og hvordan det styrker både individ og fellesskap. Samtidig har dette arbeidet ført oss nærmere et nytt og sentralt begrep: lekklokhet. Inspirert av blant annet Trude Anette Brendeland og hennes beskrivelser i boken Lekelyst, ønsker vi å undersøke hva det innebærer å være en lekklok barnehage, og ikke minst hva det krever av oss som profesjonsutøvere.

Utviklingsprosjektet Lekkloke ansatte i en lekklok barnehage Hvorfor lek? Vi ønsker å arbeide med lek fordi leken har en egenverdi i barns liv. Leken gir barn mulighet til å uttrykke seg, utforske, skape mening og være deltagende på egne premisser. Samtidig har leken stor betydning for barns utvikling, livsmestring og psykiske helse. Charlotte Lunde, barnepsykiater og lege, beskriver lek som en viktig beskyttelsesfaktor i barns liv. Gjennom lek bearbeider barn opplevelser, utvikler relasjoner, regulerer følelser og styrker sin evne til mestring og sosial deltagelse. Når barn får tid, rom og støtte til sammenhengende lek, styrkes deres trivsel, trygghet og mulighet til å utvikle seg i samspill med andre. Vi ønsker derfor å utvikle en praksis der leken får en tydelig plass i barnehagens hverdag, og hvor personalet arbeider bevisst med å forstå, støtte og ivareta barns lek.

Lekklokhet Kunstfagene og leken springer ut fra den samme menneskelige drivkraften: behovet for å uttrykke, utforske, skape og være i samspill med andre. Gjennom musikk, drama, forming og estetiske erfaringer får barna bruke kroppen, fantasien og sansene i møte med verden. Trude Anette Brendeland beskriver hvordan åpne materialer, sanselige miljøer og rom for improvisasjon kan vekke lekelyst og kreativitet hos barn. Lek og kunstfag gir rom for frihet, medvirkning og skaperglede, hvor barnet ikke er opptatt av å prestere riktig, men av å erfare, uttrykke og delta. I dette perspektivet blir kunstfagene ikke bare aktiviteter i barnehagen, men en naturlig del av barnets lekende væremåte. Lekklokhet handler ikke bare om å gjøre mer, men om å forstå mer. Det handler om å møte barns lek med respekt, nysgjerrighet og faglig bevissthet. I dette ligger en erkjennelse av at lek har en egenverdi, og at den ikke først og fremst er et middel for læring, men en grunnleggende livsform for barnet. 39

Gjennom dette utviklingsprosjektet ønsker vi ikke først og fremst å endre praksis, men å utvikle en felles forståelse med tydelig teoretisk forankring. Vi skal undersøke hva vi allerede gjør som fremmer lek, og hva som kan virke begrensende, ofte uten at vi er bevisst det. Vi skal se nærmere på våre strukturer, planer og rutiner, og stille spørsmål ved hvordan disse påvirker barnas mulighet for sammenhengende lek. Samtidig skal vi undersøke personalets rolle i møte med barns lek. Vi skal re ektere over hvordan vi opptrer som observatører, tilretteleggere, veiledere og deltakere i leken, og hvordan våre handlinger, valg og prioriteringer påvirker barnas mulighet til fordypning, medvirkning og lek over tid.

Hovedmål Personalet skal utvikle en lekklok praksis som støtter, fremmer og ivaretar barns lek. Dette utviklingsprosjektet forutsetter en personalgruppe som aktivt undersøker egen praksis og deltar i faglige re eksjoner over tid. Målet er ikke raske endringer, men en gradvis utvikling av en felles og bevisst praksis. Gjennom systematisk arbeid med lekklokhet skal vi styrke vår evne til å forstå, støtte og ivareta barns lek i hverdagen. Dette krever tydelige voksne, felles faglig kunnskap og en praksis der handlinger bygger på observasjon og re eksjon. Arbeidet forplikter hele personalgruppen og skal prege barnehagens praksis i det daglige arbeidet med barna.

Progressivt arbeid over tre år Utviklingsprosjektet strekker seg over tre år, med en tydelig progresjon fra forståelse til praksis til varig kultur. Vi ønsker å bygge en solid faglig grunnmur før vi gjør endringer i praksis, slik at nye handlinger springer ut av felles forståelse. Målet er ikke raske omlegginger, men en gradvis utvikling der alle i personalgruppen får tid til å forstå begrepene vi arbeider med. Personalet har også utformet en egen arbeidsplan som gir oss et konkret forløp og tydelige arbeidsmåter gjennom prosjektet.

Fra forståelse til varig praksis I begynnelsen av prosjektet er fokuset på å forstå leken. Vi må utvikle et felles språk for lek og lekklokhet før vi kan arbeide bevisst med egen praksis. Dette gjør vi gjennom systematisk observasjon og re eksjon, der vi arbeider med bøkene Se barnet innenfra og Lekelyst, bruker lm som re eksjonsverktøy og deler praksisfortellinger fra avdelingene. Vi skal bli bevisste på hvordan vi veksler mellom å være observatør, tilrettelegger, deltaker og veileder, og kartlegge egne styrker og utfordringer i møte med barns lek. Vi arbeider også med inntoning på lek, slik at vi styrker vår evne til å være tilstede og deltagende på barnas premisser. Dette arbeidet krever tid, og vi må være trygge i forståelsen før vi går videre. Når vi har bygget en felles faglig plattform, går vi over i en fase der vi videreutvikler og njusterer vår praksis. Vi retter særlig oppmerksomheten mot bevisst rollebruk i møte med barns lek og samspill. Gjennom observasjon og re eksjon arbeider vi med å oppdage når barn trenger støtte, hvordan vi kan følge barns initiativ, og hvordan vi kan bidra til at ere barn inkluderes i lek uten å overta eller styre leken. I prosjektets siste fase handler arbeidet om å gjøre lekklokhet til en varig del av barnehagens kultur. Vi går kritisk gjennom strukturer og rutiner: Gir dagsrytmen rom for sammenhengende lek? Hvordan sikrer vi lekens plass i årsplan og periodemål? Vi involverer foreldrene aktivt, utvikler dokumentasjonsformer som synliggjør lek, og evaluerer hele prosjektet. Målet er at lekklokhet skal bli en naturlig del av vår profesjonsutøvelse.

Kontaktinformasjon Leangen Kulturbarnehage Peder Østlunds vei 1, 7045 Trondheim E-post: post@leangenkulturbarnehage.no Hjemmeside: www.leangenkulturbarnehage.no Daglig leder Wenche Tingstad Telefon 9543616 E-post: wenche@leangenkulturbarnehage.no Avdeling Spretten (1-3år) Telefon: 95424207 Avdeling Paletten (3-5år) Telefon: 95976234