129189M_Lyttende ped
21-01-10
07:00
Side 12
KAPITTEL 1
Fra kjedsomhet til lyst
J
eg sitter og snakker med Filip. Han er fem år og veldig interessert i saltvannsfisker. Han forklarer, svært utførlig, hvorfor fiskene i Stillehavet ikke kan svømme rundt i vannet utenfor Möja, der familien hans har sommerhus. Jeg blir dypt imponert over kunnskapene hans.
etikk og demokrati i hverdagen. Som pedagoger har vi ansvar for å la barna være delaktige og få påvirke sin egen hverdag. Jeg tror ikke at det finnes noen snarveier. Det handler om å bli oppriktig nysgjerrig og bevisst lytte til det barn gjør og tenker i hverdagen. Det handler om å vinne tilbake «hørestyrken».
JEG: Så mye du vet! Hvor har du lært alt dette? FILIP: Du må bare ha god hørestyrke, skjønner du! JEG: Hørestyrke, hva er det? FILIP: Jo, du må hele tiden høre på hva alle snakker om, du må høre nøye etter. Det er bare sånn du kan få god hørestyrke.
Filip forstår verdien av å lytte for å lære å forstå omverdenen. Jeg blir stadig overrasket over hvor flinke barn er til å lytte. Barn lytter nøye, med både øyne og ører. Men hvordan lytter vi voksne til barna? Vi tenker nok at vi som pedagoger alltid har lyttet nøye til barn. Ja visst, har vi lyttet, men spørsmålet er hvordan. Hva gjør egentlig vi voksne når vi samtaler med barn? Mitt inntrykk er at vi som oftest er mer opptatt av å formidle det vi selv kan og vet, enn av å lytte til barnas tanker. Hvis dette stemmer, har vi nok mistet noe av «hørestyrken». Jeg er overbevist om at pedagoger må ha god hørestyrke for å kunne skape en barnehage og en skole som bygger på demokratisk tenkning. Vi må lytte nøye til barna for å kunne gi både dem og oss muligheten til å reflektere sammen rundt 12
Å tilpasse seg metoder Jeg har nok alltid søkt «den rette måten» å arbeide i barnehage på. Jeg har prøvd å følge ulike metoder. Tross mine anstrengelser for å innrette meg etter alle de ulike modellene ble det aldri slik som beskrevet i bøkene. Metodene jeg forsøkte, stemte liksom aldri overens med min egen hverdag. Kanskje det var nettopp at jeg prøvde å tilpasse både meg og barna som gjorde at jeg mistet store deler av hørestyrken min? Jeg glemte å lytte og å ta utgangspunkt i barnet som stod rett fremfor meg. Jeg ville så gjerne, men jeg maktet ikke å sette ord på tankene mine. Hvilket syn hadde jeg egentlig på kunnskap og barn? Selvsagt hadde jeg tanker om barn og hvordan barn lærer, men jeg hadde ingen bevissthet rundt disse tankene. Vi diskuterte aldri verdispørsmål, og derfor var det også umulig for oss å møtes til felles etiske refleksjoner rundt det pedagogiske arbeidet vårt. Etter mange års forsøk på å tilpasse meg et tradisjonelt mønster som jeg trodde var riktig,
