SAMFUNNSSTOFF
MAKTENS FORLOKKENDE UNDERGANG Det sies at for mye makt korrumperer. Stemmer det? Vi har undersøkt temaet.
Tekst Mats Vederhus
Vladimir Putin ble beskyldt for å utnytte sin stilling allerede før han ble president i Russland. I 1992, etter et år som leder av komiteen for utenlandske relasjoner for borgermester Anatolij Sobtsjak i St. Petersburg, ble han beskyldt for korrupsjon. Om det var et resultat av hans personlighet, eller et politisk system som siden Sovjetunionen hadde operert med smøring for å holde hjulene i gang, er vanskelig å vite sikkert. Enkelte trekk, som hans likegyldighet når det gjelder å nøytralisere politiske motstandere, kan spores helt tilbake til hans dager som spion for KGB i Øst-Tyskland. Men kan det tenkes at makt i seg selv korrumperer, uavhengig av hvem som blir gitt makt? For å finne ut av dette, har vi snakket med en professor i statsvitenskap, en psykolog og en filosof. Professor Øyvind Østerud ved Institutt for Statsvitenskap ved UiO, påpeker at den liberale tesen om makt er at «all makt korrumperer, og total makt korrumperer totalt.»
08 STOFF
– Dette var et argument for konstitusjonell maktfordeling, men i realiteten sterk sentralisering, sier Østerud. Og vi trenger ikke å reise langt for å finne eksempler på at makt korrumperer, om så i en betraktelig mildere form. Her hjemme har både Odd Roger Enoksen og Hadia Tajik måttet forlate statsrådpostene sine det siste året etter å ha misbrukt sine maktposisjoner. Stor avstand På tross av dette er Østerud klar på forskjellene. – Avstanden mellom Putin og norske politikere er stor. Psykologspesialist Pål Grøndahl peker på enkelte generelle mekanismer ved makt. Han mener mange ser seg blind av makt og føler seg usårbare. – Derav tas utrolig mange dumme avgjørelser. Og krenkbarhet og paranoiditet ved kritikk.
Maktrelasjoner gjennomsyrer enhver sosial situasjon, og hvor enn makten opptrer vil den ha potensiale til å korrumpere. Alt fra politikere som lar seg kjøpe av mektige forretningsinteresser (for eksempel i USA), til korrupte politimenn som tar imot bestikkelser fra organiserte kriminelle. En fellesnevner kan være problemer med å ta kritikk – et problem som kan øke parallelt med maktnivået. Ikke ukontroversielt Filosofen Lars Svendsen, som blant annet har skrevet boken Ondskapens filosofi, mener at det ikke er helt enkelt å svare på spørsmål om makt. – Det er nemlig ikke helt ukontroversielt hvordan man i det hele tatt skal definere makt. Men vi kan kanskje si at makt er evne til å sette ens vilje gjennom. Hvis man har makt, sier Svendsen, kan man få en person, en gruppe eller et land til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort.
MAI
