Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlag for læring hele livet. Det krever at lærerne følger elevenes utvikling tett og gir dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå.
LK20, pkt. 2.4
Forord
For at elevene skal få en så god lesestart og oppnå en så god leseutvikling som mulig de første skoleårene, må vi planlegge og tilpasse leseundervisningen til de elevene vi enhver tid har i klassen. Denne boka tar for seg noen sentrale deler av skolens helhetlige og samlede tiltak for å hindre unødvendige lese- og skrivevansker hos elevene.
Elevene vil møte på skolen med sine spesielle ressurser, forutsetninger og utfordringer, hver og en. Boka kan imidlertid også mer enn gjerne leses av lærere som underviser på høyere trinn dersom de har elever som strever med lesing.
Kapittel 1 gir en oversikt over lesingens deler og avgjørende utviklingsfaser, fra å forstå bokstavenes funksjon til å oppnå sikker og fleksibel lesing av en aktuell tekst. Målet er at elevene etter hvert skal mestre fagenes lesekrav og, ikke minst, kunne glede seg over å lese i en god bok.
Kapittel 2 beskriver så grunnleggende prinsipper for hvordan leseundervisningen best skal gjennomføres, med forankring i leseteori og skolens læringsteoretiske plattform.
En del av dette omfatter også en praksis som ivaretar og bygger videre på iveren og lærelysten elevene hadde første skoledag, den gleden de har over å lære og å mestre nye ferdigheter. Kapitlene 3 – 6 tar for seg hver sin leseutviklingsfase og hvordan elevene best kan undervises innenfor hver av dem. Noen elever begynner tidlig og utvikler seg i full fart, mens andre begynner senere og trenger mer tid. Noen lærer å lese med lett støtte fra miljøet, mens andre trenger mer systematisk og tilrettelagt undervisning av læreren sin. Selv om disse fire kapitlene bygger på hverandre og de to første kapitlene og derfor også må leses i den rekkefølgen, må de i praksis måtte brukes på tvers, i takt med elevenes varierende utvikling. Elevtilpasset leseundervisning går ut på å følge elevenes utvikling mer enn aktuelt trinn eller et ferdig leseprogram.
Eksemplene på undervisningsopplegg viser hvordan slike kan lages og inspirere til å utvikle enda bedre og mer elevtilpassede opplegg. Dere kjenner elevene deres aller best. Lykke til med lesing av denne boka og det gode arbeidet dere gjør i skolen!
Vigdis Refsahl
Innhold
Kapittel 1
Å mestre lesing 6
Avkoding 8
Fonologisk ordavkoding 8
Ortografisk ordavkoding 9
Kontrollert og fleksibel lesing 10
Leseforståelse 10
Lesestrategier 11
Leseutvikling 12
Tilpasset tekstnivå 14
Lesemotivasjon 15
Kapittel 2
Å undervise i lesing 18
Helhet og balanse 19
Elevenes læring 20
Å mediere strategier 21
Metoder i leseundervisning 22
Høytlesing 23
Felles lesing 23
Veiledet lesing 24
Selvstendig lesing 24
Å bruke bildene 25
En lesemetodisk ramme 25
Helhetslesing 26
Notater fra planlegging 27
Lesestasjoner og helhetslesing 28
Å lære på en god måte 28
Å bli glad i å lese 29
Kapittel 3
På vei mot fonologisk avkoding 32
Språklig bevissthet 33
Språkleker i praksis 36
Intuitiv språklek 37
Bevisstgjørende språkleker 37
Språklige ferdigheter 38
Å koble bokstav til lyd – med lærerstøtte 38
Å skrive seg til lesing 40
Å skrive seg til lesing – med lærerstøtte 42
Å lese med lærerstøtte 43
Tre eksempler 43
Kapittel 4
På vei mot sikker avkoding 52
Å lese alle bokstavlydene 53
Silhuetter 55
Gitter 57
Litt praktisk 58
Å lese stavelsene 58
Stavelsesdeling 60
Puslehistorie med stavelser 61
Valg av tekster 62
Tre eksempler 62
Kapittel 5
På vei mot ortografisk avkoding 74
av ikke-lydrette ord 76
for ordanalyse 77 Sammensatte ord 78
Å lese endelsene 79
Kapittel 6
På vei mot god og fleksibel lesing 86
Å lese setninger med flyt 87
Elevsamarbeid om setninger 88
Setningspuslespill 89
Tilpasninger 96
Veien videre 97
Litteratur 100
Forfatteromtale 103
5 Innhold
Analyse
Arbeidsark
1 Å mestre lesing
Elevene skal lære å lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.
LK20, læreplan i norsk
Lesing består av to hovedområder som veves sammen i en god og balansert prosess. Disse er ordavkoding og leseforståelse. Avkoding innebærer å kunne lese ord og setninger riktig uten måtte anstrenge seg for å få det til, mens leseforståelsen krever en aktiv søken etter mening.
Disse to områdene innen lesing krever hver sine ferdigheter og hver sin undervisning, samtidig som de hele tiden også må virke sammen (Gough mfl., 1986). Når det kommer til avkodingsdelen, blir undervisningen bedre dersom elevene samtidig kan søke mening i det som står skrevet: Hva står det her? God forståelsesundervisning forutsetter at elevene har kontroll på avkodingen. I denne boka får avkodingsundervisningen størst plass, gjennom kapitlene 3–6, men ikke uten at det hele dreier seg om å oppnå et
2 Å undervise i lesing
Barn og unge er nysgjerrige og ønsker å oppdage og skape. I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang.
LK20, pkt. 1.4
Helhet og balanse
Med helhetlig leseopplæring menes en leseopplæring der alle delene av det å lese er ivaretatt. Det har vært vanlig å skille mellom den første og den andre leseopplæringen i den betydning at den første leseopplæringen omfatter avkodingsundervisning, mens den andre tar seg av leseforståelse og lesing i fag. Dette er til dels riktig, men må nyanseres noe. Det er forskjell på å lære en elev på 1. trinn fonologisk avkoding og en eldre elev opp til å bruke kildekritikk og lignende. Det som imidlertid kreves i begge tilfeller, er at elevene oppnår en god balanse mellom avkoding og forståelse, og at det bare er én av delene som byr på utfordringer når de skal undervises i lesing.
6 På vei mot god og fleksibel lesing
Utviklinga av lesedugleik i matematikk handler om å finne og bruke informasjon i stadig meir komplekse tekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.
LK20, læreplan i matematikk
Å lese setninger med flyt
Skal man kunne lese setninger og avsnitt med flyt, kreves det at ordene – de aller fleste av dem – avkodes på et ortografisk nivå, både raskt og sikkert. Når det kommer til å hente ut og tolke innhold i en sammenhengende tekst, er det imidlertid like mye god lesing av setningene som gjelder. Også setningene må avkodes, med sine små og store deler og strukturer. Lesingen vil ha en god prosodi når ord som hører sammen i et setningsledd, flyter sammen, og når det er naturlige pauser ved komma og punktum m.m. Dette betyr ikke at elevene ikke har både lest og tolket setninger fram til dette lesenivået, det har de.
Forfatteromtale
Vigdis Refsahl er tidligere seniorrådgiver i Statped sørøst. Hun er utdannet cand.paed. med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgiving og har arbeidet i skolen, PPT og Statped, med dysleksi som sitt arbeidsfelt. Refsahl har bred erfaring med både individrettede og systemrettede arbeidsoppgaver i skoler og kommuner, for å styrke leseopplæringen på alle områder, fra 1. trinn til videregående skole og voksenopplæring.
Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4507-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsillustrasjon: Dibustock / Shutterstock
Illustrasjoner i materien: Shutterstock: (s. 7, 17, 23, 33, 40, 53, 69, 75, 87)
Dibustock, (s. 39) Milos Muller, OlegRi, Lvivjanochka Photo, (s. 65) Sunnydream
Sats: Vatori
Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
