Transportkriminalitet:
Utvidet tilbakeholdsrett mot utenlandske regelbrytere Myndighetene erkjenner at de sliter med å drive inn bøter fra ikke-nordiske transportforetak som bryter loven i Norge. Derfor innfører de nå en lovendring som sikrer Vegvesenet muligheten til å holde tilbake kjøretøy dersom de mistenker at sanksjonene ikke vil bli gjort opp på annen måte. 0
STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no
– NLF er glad for at dette endelig kommer på plass. Vi har i mange år påpekt at useriøse utenlandske aktører fritt har kunnet spekulere i lovbrudd uten særlig risiko for straff. Nå blir dette forhåpentlig mye vanskeligere, sier NLF-direktør Geir A. Mo. Samferdselsminister Knut Arild Hareide understreker at dette er et viktig tiltak både for å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten, samt sørge for likebehandling og rettferdig konkurranse mellom aktørene i transportnæringen. – Inndriving av bøter på tvers av landegrensene kan være utfordrende, særlig utenfor de nordiske landene. Derfor vil muligheten til å holde tilbake et kjøretøy bidra til å sikre at bøter faktisk betales. Det finnes i dag ingen mulighet for politi og Statens vegvesen til å kunne holde tilbake kjøretøy for å sikre at sanksjoner ilagt for brudd på yrkestransportloven, faktisk betales. Vegtrafikkloven har riktignok en bestemmelse om tilbakeholdsrett, men etter en avgjørelse i EU-domstolen i 2015 ble Norge nødt til å endre praksis slik at de mulighetene som lå i tilbakeholdsretten ble betydelig svekket. – I realiteten får vi en mer presis bestemmelse som er i tråd med gjeldende EU-rett, som har slått fast at tilbakehold av kjøretøy må være proporsjonalt med overtredelsen, forklarer Vegvesenets av-
32
NLF-MAGASINET 2020 • NR 7
delingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel.
Innrettet mot utenlandske aktører
Regjeringens forslag innebærer at det skal bli mulig å holde tilbake et kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller overtredelsesgebyr ilagt for brudd på denne loven med forskrifter, blant annet for brudd på kabotasjereglene. – Norske aktører vil merke lite til denne ordningen, da gebyr som ilegges norske førere og foretak kreves inn av Statens innkrevingssentral. Det nye lovforslaget
vil i all hovedsak gjelde utenlandske aktører og det vil gjelde i situasjoner der vi anser det som sannsynlig at gebyret vi har ilagt ikke vil bli betalt, sier Wigdel. Kjøretøyet skal bare kunne holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av sanksjoner ilagt for regelverksbrudd. Der det er andre muligheter til å sikre at kravet senere kan inndrives, vil ikke kjøretøyet holdes tilbake. Tilbakeholdsretten gjelder videre bare kjøretøyet,
NYE VIRKEMIDLER: Vegvesenets avdelingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel, er fornøyd med at de nå kan holde tilbake utenlandske kjøretøy for å sikre betaling av sanksjoner. Foto: Torstein Paulsen, Statens vegvesen
