TEMA: ATRIEFLIMMER
Ole fikk hjerneslag som følge av atrieflimmer Ole Bele (76) fra Blystadlia i Rælingen er en av de som ikke visste han hadde atrie flimmer, men som fikk erfare hva flimmer kan føre til: I 2015 fikk han hjerneslag. Av Tommy Skar (tekst) og Martin Steen (foto)
Ole var ikke ukjent med hjertesykdommer før han fikk påvist atrieflimmer. Han hadde tidligere hatt hjerte infarkt, og i 2001 ble han bypass-operert. Han er engasjert i LHL og LHL Hjerneslag. 76-åringen er leder i LHL Rælingen og Enebakk. Fram til landsmøtet i oktober var han sentralstyreleder i LHL.
Men tilbake til hvordan Ole oppdaget sitt atrieflimmer. Brått en dag i 2015 traff slaget. Han satt i godstolen.
Men som mange andre uansett diagnose; man vet en god del, men man oppsøker ikke lege, eller tester seg før man må.
– Plutselig kom en forferdelig lyd i høyreøret. Den var helt uutholdelig. Jeg begynte å sprelle med armer og bein, minnes han, og priser seg lykkelig over kona, Wenche Brit, sin reaksjon. Hun skjønte at noe var galt og ringte 113. Ambulansen var der i løpet av 11 minutter. På sykehuset ble det konkludert med hjerneinfarkt, med atrieflimmer som bakenforliggende årsak.
– Jeg visste jo at atrieflimmer kunne være en risiko, men jeg tenkte ikke så mye på det. Man går ikke og kjenner på pulsen hver dag, sier han.
Ole ble raskt diagnostisert, fikk effektiv behandling og han fikk god rehabilitering og oppfølging. I dag er han i god form.
Senere har Ole vært opptatt av at å ha bedre kjennskap til sin egen puls faktisk er en god investering. Han og andre tillitsvalgte har bidratt til å fronte LHL-kampanjen «Kjenn pulsen».
Men 76-åringen har en oppfordring: – Ikke undervurder atrieflimmer. Følg med på pulsen din, og snakk med legen om du har mistanke, sier den erfarne LHL-eren.
For lite hjelp til barn med funksjonsnedsettelser
Høring om lovendring på sykehjemsplassering
Familier som har stort behov for hjelp, må bruke mye tid og krefter på å skaffe den selv, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Uoversiktlig informasjon og lite veiledning kan føre til at noen familier ikke får den hjelpen de trenger. Riksrevisjonens undersøkelse viser at disse familiene må forholde seg til mange aktører for å få den informasjonen og veiledningen de trenger. Det er vanskelig for dem å orientere seg om de ulike ordningene, og foreldrene opplever at de får lite hjelp til å finne fram på tvers av fragmenterte tjenester
Etter engasjement fra blant andre LHL Hjerneslag har Stortinget, etter forslag fra Frp og SV, tidligere gjort flere vedtak om at barn og unge voksne ikke skal plasseres på sykehjem mot sin vilje. Likevel var det fire i alderen 0-17 år og 76 i alderen 18-49 år på sykehjem i 2020. I gruppe én var to plassert mot sin vilje og i gruppe to var 15 plassert mot sin vilje. Stortingsrepresentant Marian Hussein (SV) har i skriftlig spørsmål spurt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om hva regjeringen gjør for å sikre gjennomføring av stortings vedtaket. - Oppfølging av anmodningsvedtaket krever en lovendring. Departementet er i gang med å utarbeide et høringsnotat som vil bli sendt ut på alminnelig høring om kort tid, opplyser statsråden.
38
