TEMA: DEMENS (GJESTEARTIKKEL)
Hjerneslag og demens Hva er sammenhengen mellom hjerneslag og demens, og kan man forebygge slag og senere demens? Av Bente Thommessen, dr.med, spesialist i nevrologi og overlege ved nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF
Hjernen er kroppens mest fantastiske og komplekse organ. Den styrer bevegelsene våre, og oppfatter og bearbeider sanseinntrykk. Hjernen bestemmer hvem vi er, våre tanker, følelser, intellekt og hukommelse. Gjennom hele livet skjer det endringer i hjernen. Når vi blir eldre så vil antall nerveceller og forbindelser mellom dem reduseres, blodgjennomstrømningen endres, og vår evne til blant annet fleksibilitet og psykomotorisk tempo påvirkes. Blant de vanligste sykdommene som ofte forekommer i eldre år er hjerneslag og demenssykdommer. Hvert år rammes rundt 12 000 personer av hjerneslag i Norge. Årsaken er en svikt i blodforsyningen til deler av hjernen. Konsekvensene av hjerneslag er svært ulike, avhengig av hvilke områder i hjernen som rammes, skadeomfanget, akutt behandlingen som gis og muligheten til rehabilitering. Nylige undersøkelser viser at omtrent halvparten av alle pasienter som har hatt slag får en eller annen form for kognitiv svikt på kort eller lang sikt. Det kan for eksempel dreie seg om påvirkning av hukommelse, rom-retningssans, evne til oppmerksomhet, språk, impulskontroll og personlighet. En del av pasientene kan ha milde symptomer som kan være vanskelig å avdekke, mens opptil 25 prosent utvikler en alvorlig kognitiv svikt i form av demenssykdom. Vaskulær demens Den vanligste formen for demens som oppstår etter et hjerneslag er såkalt vaskulær demens, som skyldes skade på grunn av endret blodsirkulasjon i hjernen. Men i tillegg ses også Alzheimers sykdom (gradvis degenerasjon av hjerneceller) og ikke minst
18
Bente Thommessen sammen med Ove Hellvik
blandingsformer som er betinget i både endring i blodsirkulasjonen og en degenerasjon av nerveceller. Kjente faktorer som påvirker risikoen for utvikling av demens etter slag er størrelsen og lokalisasjonen av hjerneslaget. Det er stor forskjell på om man har g jennomgått et lite kontra et stort og alvorlig slag. Videre har økende alder, redusert kognitiv funksjon før slaget og gjentatte hjerneslag betydning. Klassiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer slik som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerteflimmer, røyking, inaktivitet, overvekt eller stort alkoholforbruk øker risiko for vaskulær demens, men også for Alzheimers sykdom. Lang utdannelse mener man til en viss grad kan virke beskyttende mot demenssykdom.
