GJESTEARTIKKEL: HJERNEHELSE
Store utfordringer fra hjernen framover Hjernen er kroppens viktigste organ. Med hjernen styrer vi livene våre. Funker den ikke, er vi ute av spill. Hjernen er den mest kompliserte strukturen i hele universet. Dette fantastiske verktøyet har vi i hodene våre! Av Magne W. Fredriksen, styreleder i Hjernerådet og generalsekretær i MS-forbundet
Hjernen er gåtefull. Hjerneforskningen går framover med stormskritt, men området som er hjernen og nervesystemet, er enormt stort og komplekst. Vår kunnskap om hjernen har hvite felt og store hull. Hjernen er det organet i kroppen vi vet minst om – også i 2021. Det meste er uoppdaget. Hjernen kan bli syk Manglende kunnskap er utfordrende når hjernen og nervesystemet får sykdommer og skader. Hjernens lidelser er både nevrologiske og psykiske. Psykisk helse sitter nemlig i hjernen. Dette må vi snakke mye mer om, så folk kan få bedre psykisk helsehjelp. Hjernerådet arbeider for at våre politikere skal gi samme oppmerksomhet til hjernens sykdommer som til annen sykdom. Slik er det ikke i dag. Målet er at de som er rammet av sykdommer, skader eller funksjonsforstyrrelser i hjernen, skal få like god hjelp som andre. Pasientene med hjernelidelser trenger et helsetilbud der man vet mer om årsaker til problemene for å kunne gi bedre hjelp. 1,6 millioner nordmenn En av tre får en hjernelidelse. Det er mer enn 30 prosent av befolkningen eller 1 600 000 nordmenn. Sykdomsbyrden knyttet til hjernelidelser er 26 prosent, 14 prosent for nevrologiske lidelser og 12 prosent for psykiatriske lidelser. Til sammenlikning har kreftsykdommer 16 prosent av sykdomsbyrden i Norge, muskel-skjelett 12 prosent og hjerte-kar 10 prosent.
16
Sykdomsbyrde er et statistisk tall (DALY) som kombinerer dødelighet og sykelighet. Disse tallene er fra professor emeritus Lars Jacob Stovner ved NTNU. I mange år har han arbeidet med de norske tallene som hvert år sendes til Global Burden of Disease (GBD) i Seattle. GBD har kartlagt hva folk dør av, og hva de lider av. Initiativet til GBD ble tatt for 30 år siden av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken. De ville finne ut hvor byrdene var størst, og hvor de derfor burde satse støtten. Først i verden Hjernerådet har fått regjeringen til å lage en hjernehelsestrategi for å takle hjernelidelser bedre. Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) kom i desember 2017. Strategien er Norges og Europas første. Den kjente canadiske nevrologi-professoren Vladimir Hachinski sier at den er verdens første. Fire av Hjernerådets medlemmer tok initiativet for å få en hjerneplan og fikk med seg Hjernerådet som organisasjon. Saken ble løftet i fagmiljøer. Gjennom Hjernerådet lobbet brukere og fagfolk sammen overfor Stortinget og regjeringen. Stortingets helse- og omsorgskomité skrev høsten 2015 en enstemmig merknad i statsbudsjettet der de ba regjeringen vurdere behovet for en hjerneplan. Statusrapport for hjernehelsen kom i februar 2017 og avslørte at Hjernerådet hadde rett, det sto ikke bra til med hjernehelsen i Norge. Dermed laget regjeringen
