5 minute read
Hei, alle elever i 10. klasse!
Målet med samfunnsfag er at du skal skaffe deg viktige kunnskaper, forstå mer av verden og ønske å være en aktiv medborger. Men hva betyr det?
Statsborgerskap handler om rettigheter vi har til å oppholde oss i et land, mens medborgerskap er mye mer. Medborgerskap er følelse av tilhørighet. Å delta aktivt i samfunnet der du lever, og kunne føle deg som et fullverdig samfunnsmedlem. Når du bruker ytringsfriheten og stemmeretten din, er du en aktiv medborger og bidrar til at demokratiet fungerer.
Også på andre måter deltar du i samfunnet og påvirker andre mennesker: på skolen, i vennegjengen, gjennom sosiale medier, i familien og etter hvert på jobben.
Dere som går i 10. klasse har allerede opplevd mye vanskelig: pandemi, krig i Europa, en voksende klimakrise. Da er det lett å føle at det ikke nytter å påvirke, lett å bli redd, frustrert eller å ikke bry seg. Men framtidens løsninger trenger definitivt unge, kreative hoder og bankende, engasjerte hjerter.
Dessuten må vi huske: Ingen kan gjøre alt. Alle kan gjøre noe.
Det handler også om livsmestring. Når vi føler oss trygge på oss selv og våre egne valg, er det lettere å heve stemmen sin. Å føle egenverdi og engasjement, gir mening i livet – og med livet. Derfor er medborgerskap også viktig for vår psykiske helse.
Jeg råder deg til å bruke samfunnsfagsboka aktivt. Bruk tekstene, bildene og refleksjonsspørsmålene. Det aller viktigste er at du leter etter hva du selv mener. At du finner «din stemme».
For å finne ut hva du egentlig mener, er diskusjon viktig. Når vi møter motstand, må vi tenke smartere. Så, kjør debatt i klasserommet! Med respekt. Lytt. Og lær. Og ta din plass. Jeg ønsker dere et varmt og godt «uenighetsfellesskap».
Trude Ringheim, Samfunnsfagslærer og lærebokas konsulent
Samfunnsfag 10 Lærerens bok har vurdering for læring som gjennomgående bakteppe, i tillegg til en videreføring av læringsstrategier fra 8. trinn og elevmedvirkning fra 9. trinn.
Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som skal ha som formål å fremme læring. Også den pålagte egenvurderingen på alle trinn i grunnskolen og VGS er en del av underveisvurderingen.
Vurdering for læring bygger på fire prinsipper:
• Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
• Elevene får tilbakemeldinger fra deg. Tilbakemeldingene skal fortelle elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres.
• Elevene får råd av deg om hvordan de kan forbedre seg.
• Elevene er involvert i sitt eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere arbeidet sitt og utviklingen sin. Det er flere studier som viser at lærerens vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Samspillet mellom elev og lærer, og det at vurderingen er en kontinuerlig og integrert del av undervisningen, har vist seg å ha størst innvirkning på elevenes prestasjoner. Summativ vurdering er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som dokumenterer måloppnåelse og mestringsnivå etter endt utdanningsløp.
For at elever skal lære, må de være aktive deltakere, og de må ha en aktiv rolle i alle aspekter av egen læring. Vurdering for læring blir derfor uløselig knyttet til elevmedvirkning og læringsstrategier. Vurdering for læring innebærer • bevisstgjøring av læringsmålene • klargjøring av elevenes kompetanse • informasjon og samtale om – og veiledning i – hva eleven kan gjøre for å redusere gapet mellom nåværende prestasjon og læringsmål
Kilde: Utdanningsdirektoratet
KAPITTEL 1
Formål:
Bli bevisste på hva det vil si å tenke kritisk, og hvorfor det er viktig å tenke kritisk. Utvikle etisk bevissthet og derigjennom god dømmekraft.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Demokratiforståelse og deltakelse
Tverrfaglig tema:
Demokrati og medborgerskap
KAPITTEL 2
Formål:
Innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre. Elevene skal utvikle forståelse, respekt og toleranse for mangfold og andres verdier og livsvalg, og undre seg over hva et godt liv kan være.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Identitetsutvikling og fellesskap
Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring
KAPITTEL 3
Formål:
Forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn. Analysere hvordan makt og maktrelasjoner har virket og virker inn på ulike forhold i samfunnet.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
Demokratiforståelse og deltakelse
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
KAPITTEL 4
Formål:
Forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn. Analysere hvordan makt og maktrelasjoner har virket og virker inn på ulike forhold i samfunnet.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
Demokratiforståelse og sammenhenger
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
Kapittel 5
Formål:
Reflektere over hvordan verden i dag har utviklet seg etter andre verdenskrig, og over hvordan kampen om innflytelse og makt har endret seg.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Demokratiforståelse og sammenhenger Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
KAPITTEL 6
Formål:
Reflektere over hvordan ekstremisme og terror påvirker samfunn og menneskene i samfunnet. Forstå årsakene til at noen begår ekstreme handlinger. Drøfte hvordan identitetsutvikling og fellesskap spiller en rolle i arbeidet mot ekstremisme og terror.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Demokratiforståelse og deltakelse
Identitetsutvikling og fellesskap
Tverrfaglig tema:
Demokrati og medborgerskap
KAPITTEL
Formål:
7
Forstå og reflektere over sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft. Forstå sammenhengene mellom natur og samfunn, og hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Reflektere over og drøfte dilemmaer knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på individ- og samfunnsnivå har betydning.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Bærekraftig samfunn
Tverrfaglig tema:
Bærekraftig utvikling
Kapittel 8
Formål:
Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser. De skal tenke kritisk, innta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap.
Kjerneelementer:
Undring og utforskning
Bærekraftig samfunn
Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
Demokratiforståelse og deltakelse
Tverrfaglige temaer:
Bærekraftig utvikling
Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring
Kompetansemål
Eleven skal kunne
• bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er.
• vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.
• drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk.
• utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett.
• utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten.
Læringsmål
Dette kapittelet skal gjøre elevene i stand til å kunne
• reflektere over og drøfte hva begrepet kritisk tenkning innebærer.
• reflektere over og drøfte hvordan kritisk tenkning utvikles og hvorfor det er viktig for demokratiet og for enkeltmennesker.
• gjenkjenne hva som er sikre og usikre kilder.
• reflektere over hvordan teknologi kan påvirke hva vi oppfatter som sikker informasjon.
• gjenkjenne og bruke begreper som ekkokammer, algoritmer og filterbobler og kunne reflektere over og drøfte hvilke krav disse stiller til kritisk tenkning.
• diskutere saklig og bruke språket til å gi uttrykk for egne tanker og meninger samtidig som man har respekt for andres meninger og tanker.
• skille mellom fakta, meninger og fordommer, og reflektere over og drøfte hvordan de selv bruker fakta, meninger og fordommer.
• reflektere over og drøfte hvordan kritisk tenkning kan endre samfunnet.
• reflektere over og drøfte hvordan kritisk tenkning kan lede til gode livsvalg.
KAPITTEL 1
Av Solbjørg Øvretveit
