Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Senere i kapittelet finner du en oversikt over hvilke oppgaver virksomheten har ved planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomhetens aktiviteter.
Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes, til enhver tid er forsvarlige. Virksomheten må også sikre at tiltakene fungerer og er tilstrekke lige. Det er i stor grad sammenfall mellom forsvarlig virksomhetsstyring og kravene til internkontroll. For å sikre forsvarlig drift må virksomheten selv føre kontroll med at den opptrer i samsvar med krav i lover og forskrifter. Dette er en kontinuerlig prosess som krever at virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Styringssystemet Den som har det overordnede ansvaret for virksom heten, har også det overordnede ansvaret for styringssystemet. I kommunen er det administrasjonssjefen som har dette ansvaret. Selv om det overordnede ansvaret er lagt til administrasjonssjefen, må også andre i virksomheten sørge for at kravene i styringssystemet følges. I praksis vil gjennomføringen av oppgavene i styringssystemet ofte være delegert til lederen i den aktuelle virksomheten.
Kvalitetsforbedring er en prosess som skal lede til målbare forbedringer. Det handler om å identifisere svikt eller forbedringsområder i virksomheten, teste ut mulige løsninger og iverksette de tiltakene som viser seg å være effektive.
Virksomheten må sørge for å ha løsninger som gir god kvalitet i tjenestene, reduserer sannsynligheten for svikt og begrenser skadevirkninger. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller annen ny fagkunnskap som virksomheten må ta stilling til og vurdere hvordan skal implementeres. Virksomheten må også arbeide systematisk med å avdekke sitasjoner der det har oppstått eller kan oppstå svikt, mangler eller uønskede hendelser, for så å iverksette tiltak for å forebygge at de samme situasjonene oppstår igjen.
Pasient- og brukersikkerhet handler om hvordan virksomheten jobber for å verne pasienter og brukere mot å bli påført skade eller utsatt for risiko for skade når de mottar helse- og omsorgstjenester, eller når de mangler slike tjenester.
Erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende skal tas i bruk i forbedringsarbeidet. Medvirkning fra pasienter, brukere og pårørende har en egenverdi og en terapeutisk verdi og er derfor et virkemiddel du som leder skal bruke aktivt for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Deres samlede kunnskap og erfaring er gull verdt i forbedringsarbeid! Medvirkning er også en individuell rettighet for den enkelte. Pasienter og brukere har en lovfestet rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere pasienter og brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud (Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999, § 3-1). Medvirkning innebærer at pasienten eller brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.
Alle som yter kommunale helse- og omsorgstjenester, skal etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 sørge for at virksomheten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og bruker sikkerhet. Hvordan virksomheten skal jobbe med dette, er beskrevet i forskrift om ledelse og kvalitets forbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016). For å sikre forsvarlige tjenester skal virksomheten etter forskriften ha et system der aktivitetene i virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i tråd med kravene i lovgivningen. Dette kalles et styringssystem og innebærer at virksomheten har en prosedyre i arbeidet. Prosedyren skal benyttes til å styre etter, slik at virksomheten oppfyller sine lovpålagte plikter (Molven, 2019).
TEMAHEFTE
Temahefte Ledelse i demensomsorgen A4_2021.indd 15
15
LEDELSE I DEMENSOMSORGEN
13.10.2021 12:10
