NYTT MEDLEM: OLE WIIG
Aksjonistarkitekten Arkitekt Ole Wiig har ledet prestisjetunge prosjekter på både Slottet og Stortinget i Oslo. Men han brenner like mye for bomiljøene på Svartlamon og Ilsvikøra. TEKST: Jan-Are Hansen
- Trondheim trenger en overordnet strategiplan for byutvikling. Og den må være forståelig for byens innbyggere, ikke bare byråkrater og folk som sitter i rådhuset. Det lages hele tiden arealplaner og delplaner, men det blir for stykkevis og delt. Politikerne i byen må komme seg ned fra de politiske taburettene sine, og legge til rette for en helhetlig og kvalitetsrik byutvikling inspirert av byens store byplanleggere – Cicignon og Dahl, veksler arkitekt Wiig på innpust og utpust. Det er ingen tvil om at engasjementet til den utflyttede trønderen er ektefølt. Han har nå meldt seg inn i Næringsforeningen som "aksjonistmedlem", som han sier det. Å si at man dermed får en uhyre kunnskapsrik ressurs i byutviklingsdebatten med på laget, er ikke en overdrivelse. EN AKTIV STEMME Wiig er født og oppvokst i Trondheim. Etter at han var ferdig med arkitektutdannelsen på blant annet Harvard University, var han i 1979 en av grunnleggerne av arkitektfirmaet NSW i Oslo der han er faglig leder. Selv om han i dag kaller hovedstaden hjemme, så er han voldsomt opptatt av byutviklingen i Trondheim. Det har han vært i mange tiår. - Du har meldt deg inn i Næringsforeningen som aksjonistmedlem. Det må du forklare. Wiig ler godt. - For meg handler det rett og slett om engasjement. Jeg har lyst til å bidra i diskusjonen om hvordan Trondheim skal vokse framover, sier arkitektnestoren til Midtpunkt.
28 MIDTPUNKT
For å forme framtiden må man forstå fortiden, heter det gjerne. Og Wiig er ingen skårunge når det gjelder aksjonisme. Han var på barrikadene for Svartlamon sammen med Kim Småge, Håkon Gullvåg, Håkon Bleken og flere andre da den lille bydelen stod for fall på 1990-tallet. Store deler av Bakklandet ble foreslått sanert for å gi plass til en ny innfartsveg til Trondheim på 1970-tallet. Wiig og NSW ble engasjert til å utforme utviklingsplanen for Bakklandet etter at kampen om bevaring var vunnet. Da kommunen ønsket å rive bebyggelsen på Ilsvikøra var han en svært aktiv motstemme. - Trondheim hadde blitt mye fattigere dersom denne måten å tenke byutvikling på hadde vunnet gjennom. Aksjonisme er å tenke i store helhetlige perspektiver. Å se verdien av å bevare slike selvgrodde enklaver av bebyggelse, understreker han. Gjennom årene har han skrevet over 50 kronikker og innlegg i Adressa, primært om byutvikling, og i 2016 ble han også tildelt Byutviklingsprisen i Trondheim av Trondhjem Byes Vel. GRENSEN PÅ GRENSEN TIL RIVING Den siste tiden har han engasjert seg sterkt i debatten rundt bebyggelsen på Grensen og omegn. NTNU har lenge ønsket å rive trehusbebyggelsen i forbindelse med sine campusplaner. Disse planene er foreløpig satt på vent. Framtiden til den lille trehusbydelen er per i dag imidlertid svært usikker. - NTNU har helt bevisst latt bydelen fra
1860 forfalle i mange år for å rettferdiggjøre riving, sier Wiig. Han mener iveren etter å rive er tankegods fra 1970-tallet da mye av Trondheims trehusbebyggelse ble jevnet med jorden. - Helt hodeløst. Det går an å både bevare og utvikle. Det ene utelukker ikke det andre. Ta Thingvallagården, eller Kråkeslottet som det ofte kalles – det har blitt en perle i Høyskoleveien. - Du og NSW var involvert i det renovasjonsprosjektet? - Det stemmer. Vi kjenner prosessene og renoveringen av bygget fra innsiden. Vi lærte mye. Det lar seg gjøre dersom det er vilje, fastslår han. MIDTBYEN IKKE GÅTT UT PÅ DATO Wiig, som også var sentral i byggingen av Realfagbygget, mener NTNU i langt større grad må rette blikket inn mot Midtbyen og Kalvskinnet når de planlegger nytt campus. Det gjelder spesielt en samling av de skapende og kunstneriske fagene i et KAMD-senter (kunst, arkitektur, design og musikk). "Hvorfor tenke så smått for et stort universitet? (...) Hvor lenge skal vi sitte på sidelinjen og registrere denne negative byutviklingen, og hvor lenge skal vi være vitne til at Midtbyen taper både aktivitet og liv, mens universitetet bør være den beste og viktigste drivkraft til å stoppe denne negative trenden?» skrev Wiig i en kronikk i Adressa for en tid tilbake. - Du har ikke endret mening? - Nei. Midtbyen har ikke gått ut på dato, men vi må ta den tilbake. Vi snakker om
