KULTUR
Fascinerende historietime om byens vann Hvem skulle tro at Trondheims vann- og avløpshistorie var så engasjerende? Museumsforlaget og historikerekteparet Merete Røskaft og Per Østby har utgitt en praktbok om kritisk infrastruktur som vi alle bruker mange ganger daglig. TEKST: Kenneth Stoltz
Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Men det har ikke alltid vært slik. Trondheims vann- og avløpssystem ligger i sin natur lite synlig for de fleste, gravd ned og gjemt bort flere meter under bakken. Ting vi tar som en selvfølge – et rent og velsmakende drikkevann som ikke gjør oss syke, og avløp der vi kan kvitte oss med kroppens og arbeidslivets avfallsstoffer – kan det være verd å reflektere litt over. 179 LITER I dag tar vi vann og avløp og gode sanitære forhold for gitt, både for private, det offentlige og næringslivet. Ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening er det private vannforbruket 179 liter per person i Norge – per dag. Men hvordan har tilgangen på drikkevann og infrastrukturene for å kvitte oss med avføring og andre uhumskheter egentlig formet byen vår? Svaret gis i boken Byens vann som ble utgitt i november 2021. Midtpunkt har invitert forfatterne Merete Røskaft og Per Østby til en prat om boka på Kafé Streif i Pilgrimsgården en solrik junidag. Her råder den rene idyll ved bredden av Nidelva, byens viktigste historiske åre for ferdsel og ... for avløp! Det skal vi snart komme tilbake til.
22 MIDTPUNKT
RØR OG KULTUR - Vi begynte våren 2018, da vi fikk skriveoppdraget fra Trondheim kommune, smiler forfatterekteparet Merete Røskaft og Per Østby. Begge er historikere; Per virker som professor emeritus ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, mens Merete arbeider til daglig som seniorrådgiver i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Oppgaven var å skrive om vannverkets historie og om de skjulte strukturene vi ikke ser. Å synliggjøre det viktige samfunnsoppdraget til etaten for et bredere publikum. Røskaft har tatt for seg spennet mellom arkeologi og historie, mens ektemannen har konsentrert seg om teknologihistorien, og i særlig grad den nyere tid. - Etter hvert som prosessen skred fram ble det en «kamp» om hvor mye rør og hvor mye kultur boken skulle inneholde, humrer Røskaft og Østby, som understreker at de har fått mye og god hjelp underveis – ikke minst fra oppdragsgiveren. VANN MOT BRANN Historien om Trondheims drikkevann går tilbake til tiden da de førstebosetterne etablerte seg nær Skipakrok. Den gang som nå var imidlertid brakkvannet i Nidelva udrikkelig. Innbyggerne måtte trolig nøye seg med
regnvann, brønnvann av tvilsom kvalitet og øl. Kanskje også ispedd litt melk og surmelk. Ilavassdraget ble tatt i bruk relativt tidlig for å sikre rent vann, men avstanden gjorde vannet tungt å transportere for de som ikke eide trekkdyr og kjerre. - Det ble utarbeidet konkrete planer rundt et vannverk i Ila allerede tidlig på 1700-tallet. Men det var ikke før i 1776 at det ble vedtatt å bygge en inntaksdam i Stein-
