Origo - om videnskab, skabelse og etik. Nr 114, oktober 2009

Page 23

Hva skal til for Ă„ bli omvendt til darwinismen? Av professor Peder A. Tyvand

Som evolusjonskritiker har jeg ofte fĂ„tt hĂžre at jeg er uimottagelig for argumenter. Jeg har bestemt meg, sier darwinistene. Ingenting gjĂžr inntrykk pĂ„ meg, for alt preller av. Uansett hva darwinistene holder fram av det de kaller gjennomprĂžvde forsĂžk, veldokumenterte funn, overveldende bevismateriale, vanntett argumentasjon. Ingenting av dette nĂ„r inn hos meg, i fĂžlge dem. Fordi jeg er forutinntatt i mitt syn pĂ„ saken. Dette slĂ„r darwinistene fast, og de tar for gitt at de blir trodd. De har jo maktens troverdighet. Dersom noe slikt finnes, da. Det er pussig at disse som anklager meg for ikke engang Ă„ holde muligheten Ă„pen for Ă„ tenke darwinistisk, ikke ser ut til Ă„ ha noen Ă„penhet selv. De tillater seg ikke Ă„ tvile pĂ„ darwinismen. I alle fall ikke Ă„penlyst, sĂ„ noen ser det. Hvem er da mest dogmatisk av oss? Jeg kan i det minste sette opp en del kriterier som mĂ„ oppfylles for at jeg skal bevege meg i darwinistisk retning. NĂ„ skal det riktignok mye til fĂžr jeg blir darwinist. Jeg stĂ„r veldig langt unna et darwinistisk syn per i dag. Men jeg er likevel Ă„pen for Ă„ bevege meg noen smĂ„ skritt i darwinistisk retning. Jeg stiller strenge, men ganske konkrete krav for at dette skal kunne skje. Her fĂžlger en liste pĂ„ tolv slike krav. Dersom alle disse 12 kravene kunne bli oppfylt, ville jeg gjĂžre et forsĂžk pĂ„ Ă„ bevege meg litt i darwinistisk retning. 1) Jeg krever en begrepsopprydding nĂ„r det gjelder ordet “evolusjon”. I dag er det begrepsforvirringen som hersker, og den ser ut til Ă„ vĂŠre tilsiktet fra darwinistisk hold. Ordet “evolusjon” brukes pĂ„ en forvirrende og flertydig mĂ„te. Det omfatter pĂ„ den ene side enhver endring av genfrekvenser innenfor en populasjon. PĂ„ den annen side betegner det samme ordet en pĂ„stĂ„tt avstamning fra lavere- til hĂžyerestĂ„ende vesener, uten avbrudd hele veien fra en urcelle til mennesket. Ordet “evolusjon” brukt om nĂ„tiden og ordet “evolusjon” brukt om fortiden er altsĂ„ to vesensforskjellige ting. Er ordet “evolusjon” egentlig et vitenskapelig ord? Et vitenskapelig ord skal ikke brukes til Ă„ tildekke realitetene, men til Ă„ ORIGO 114

avdekke dem. Darwinisters bruk av ordet evolusjon oppfyller ikke en minimumsstandard for vitenskapelig presisjon. Vitenskap er til for Ă„ presisere begreper, ikke for Ă„ tĂ„kelegge dem. 2) Jeg krever en begrepsopprydding nĂ„r det gjelder ordet “slektskap”. Per i dag brukes det pĂ„ to ulike mĂ„ter: FĂžrst om sĂ„kalt felles avstamning, som er en dogmatisk tro. Dernest om synlige og mĂ„lbare anatomiske og fysiologiske likhetsstrekk mellom nĂŠrstĂ„ende arter. Handler slektskap om likhet i nĂ„tiden, eller om avstamning i fortiden? Disse to tingene er vesensforskjellige, og ordet slektskap er ikke et vitenskapelig gangbart ord sĂ„ lenge det ikke tar hĂžyde for denne forskjellen. 3) Jeg krever edruelighet og konsekvent argumentasjon nĂ„r det gjelder mellomformer. Hele begrepet “mellomform” ser ut til Ă„ ta avstamningen fra urcelle til menneske for gitt. Er begrepet mellomform en forutsetning for fossilundersĂžkelser? Eller er det et resultat av at man har studert fossiler? Det er neppe noe resultat, altsĂ„ snarere en forutsetning. Hvilke mellomformer har man, og hva kan man slutte fra dem? Hvilke mellomformer mangler man, og hvilke krav mĂ„ man stille til framtidige funn nĂ„r det gjelder status som mellomform? Per i dag ser det ut som om man benekter behovet for nye mellomformer, samtidig som man nidkjĂŠrt hevder at mengder av funn som man tidligere har gjort, utgjĂžr mellomformer. Hvordan kan vi tro pĂ„ en slik inkonsekvent argumentasjon: Mellomformene var liksom noe vi trengte tidligere, men ikke nĂ„. Dersom man helt siden Darwins tid hadde benektet behovet for mellomformer pĂ„ samme mĂ„te som man gjĂžr i dag, kunne man aldri ha sagt at man hadde funnet noen. 4) Overgangen fra krypdyr til pattedyr mĂ„ tas tak i. Det eksisterer en enorm klĂžft mellom disse dyregruppene i dag. Pattedyr har pels og melkekjertler. Krypdyr har skjell og legger egg med unger som mĂ„ klare seg selv. Pattedyr er varmblodige, mens krypdyr er vekselvarme. Det virker ikke som om darwinistene tar disse store forskjellene mellom krypdyr

23


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Origo - om videnskab, skabelse og etik. Nr 114, oktober 2009 by biocosmos - Issuu